Skyt meg om jeg tar feil, men mener å huske at verdipapirer fra gamle selskaper som har blitt kjøpt opp fortsatt har verdi i det nye selskapet...

Sjekk ut om ferjeselskapet ble kjøpt opp eller har bytta navn.

Anyways, kan hende du kan registrere verdipapiret i nettbanken din... DNB f.eks.

https://www.dnb.no/vpskonto

Det finnes aksjebrev ute på markedet som også omfatter selskaper som fortsatt eksisterer eller har blitt kjøpt opp - aksjebrev som idag selges til brøkdelen av det de opprinnelig kostet - så dette kan nok ikke stemme; her er et tilfeldig eksempel. Dessuten har jeg inntrykk av at hvis eksempelvis et større selskap blir kjøpt opp, er småaksjonærene pent nødt til å innløse aksjene sine innen en gitt frist.

Når det gjelder verdipapiret det er snakk om her, er dette etter alt å dømme et aksjebrev, og prisen bestemmes ut fra interessen på samlermarkedet, som dessverre er temmelig sparsom hva denne type objekter angår - oversikten hos Skanfil kan kanskje gi et visst utgangspunkt.

For samleobjekter generelt gjelder regelen om tilbud og etterspørsel; er tilbudet tilstrekkelig stort og etterspørselen liten, blir prisen lav - er tilbudet lite, stiger prisen i takt med antall samlere. Og det som til syvende og sist avgjør hvor stort tilbudet blir, er folks evne til å verdsette gjenstanden der og da, hvilket vil si at om folk ser på noe som verdiløst tull og gjenstanden ender sine dager godt brukt i søppelkassen, er det godt mulig at den i ettertid vil stige betraktelig i verdi - eksempler på dette er det første amerikanske Supermann-bladet, de første norske Donald-bladene, eller uåpnede, klassiske leker.

Hvis folk derimot tror at noe er verdifullt og "alle" tar vare på det, blir tilbudet deretter - eksempler på dette er eldre norske minnemynter preget i større opplag; et usirkulert (ubrukt) eksemplar av 10-kronen fra 1964 laget til grunnlovsjubileet for 50 år siden har en katalogverdi på kr.175 i "Norges Mynter 2011" og selges til litt over en hundrelapp på QXL idag, mens en alminnelig 50-øre fra 1965 har en katalogverdi på kr.700 i samme katalog i usirkulert kvalitet. Årsaken til dette er at mens man tok vare på 10-kronen og puttet den i skuffer og skap uten å bruke den til å kjøpe melken med, har man bevart et stort antall ubrukte 10-kroner, mens 50-øren var det de færreste som så potensiale i den gang.

Det samme kan sies om jubileumsgjenstander "alle" kjøper, OL-pins, eller andre ting man nærmest får slengt etter seg i samlermarkedet idag, og aksjebrev er så vidt jeg vet et eksempel på en gjenstand de færreste kaster eller bruker flittig - derfor er aksjebrev som regel bevart i god kvalitet, tilbudet er stort nok til å dekke markedet, og prisen blir beklageligvis ikke all verden - men for sikkerhetens skyld kan man ta turen innom nærmeste mynt- eller brukthandel og spørre der.

Når man ser ting i etterpåklokskapens øyne: Dersom man hadde hatt en 50 øre til overs i 1948 - hvem ville vært så korka dum at vedkommende brukte pengene til å kjøpe et Donald-blad, og puttet det i bokhyllen uten å lese det? Jo, noen var heldigvis så dumme, og det er takket disse (sett med datidens øyne) idiotene at man idag har bevart noen få blader i mint kvalitet. Det samme kan man si om voksne mennesker som gjorde noe så latterlig som å begynne å samle frimerker i 1855, som tok vare på usirkulerte 50-ører i zink fra 1945, kjøpte tidlige Lego-sett uten å engang åpne dem, eller gjorde noe ingen andre fornuftige mennesker gjorde.

Idioten man lo av i gamle dager blir sett på som et fremtidsrettet geni idag. Men er det ikke slik det ofte er...?

Kanskje jeg var litt rask til å trekke slutninger med tanke på hvor mange aksjebrev som fortsatt er bevart, for det virker som om det er færre igjen enn jeg forestilte meg - selv om markedsprisen er lav i forhold til for eksempel mynter eller sedler, som på grunn av flere samlere og større etterspørsel har et helt annet prisnivå.

Uansett kalles det å samle aksjebrev scripofili, og hobbyen er representert i Norge av Norsk Selskap for Scripofili; for å sitere hjemmesiden deres:

Norsk Selskap for Scripofili ble stiftet i 1988, medlemmer av foreningen samler hovedsaklig på aksjebrev, men vi har også samlere av andre finanshistoriske dokumenter som fakturaer, poliser og obligasjoner.

Hobbyen er forholdsvis ny, den startet i Tyskland i 1973. På verdensbasis er det i dag flere titusener registrerte samlere, mens vi i Norge bare har 240 medlemmer. Aksjebrev produseres ikke lengre, for Verdipapirsentralen (VPS) har erstattet funksjonen til de ærverdige aksjebrevene. Mer enn 90 % av alle trykte aksjebrev er trolig borte, for noen selskap er samtlige aksjebrev blitt bevart, mens for andre er kanskje 20, 5 eller ingen aksjebrev igjen. Stadig dukker det opp aksjebrev fra selskap som vi ikke tidligere har sett.

Mange aksjebrev er laget av dyktige kunstnere og litorgrafer og det knytter seg ofte interessante historier til aksjebrevene, som gjenspeiler de økonomiske opp- og nedgangstider. NSFS har også en samling på mer enn 1.000 finanshistoriske bøker.

Med tanke på verdivurdering av aksjebrev er de også hjelpsomme:

Har du noe å selge?
Klubben foretar uforpliktende og kostnadsfri verdivurdering av dine objekter. Dette gjelder også for personer som ikke er medlemmer.
Så har du noen finanshistoriske dokumenter å selge så ta kontakt! Klikk her for detaljer.

Håper at dette kan være til hjelp.

Scripofili er for øvrig sikkert et fint samleområde der man kan bygge opp en interessant samling uten å måtte sulte ut sparegrisen, men likevel undres jeg på hva reaksjonen ville bli om man brukte det som sjekketriks: "Hei. Jeg er en praktiserende scripofil som nylig har kommet ut av skapet. Vil du bli med hjem og se samlingen min...?"

(Beklager at dette innlegget ble en smule rotete, men man har automatisk slått sammen to seperate innlegg uten at jeg har hatt mulighet til å redigere den siste delen.)