Hei. Har lest på forumet her i mange år uten og kommentere, lage en bruker eller noen form for kontakt. Ser her at mange har vært i like situasjoner som meg selv om historien min er unik, så har det gått bra med dere. Håpet mitt er at jeg en dag skal få tilbake det jeg har hatt og livet jeg har hatt. Jeg trenger en plass å skrive noe ned, men vil forbli anonym. Noen historier blir veldig personlige samtidig som jeg må skjule noen detaljer i fare for å bli avslørt.
Lang historie kort, jeg er en taper i midten av 20 årene som har vært på bunn i ca ett år. Har herjet rundt med rus de siste 6 årene til forskjellig grad. Det er enklere å si at jeg har prøvd stort sett alt bortsett fra heroin og andre injeksjoner enn å nevne alt jeg har prøvd. Jeg gikk fra å ha røykt 2 gang tidligere i mitt liv til å ha prøvd xanax, molly, LSD, sopp, DMT, ritalin, hasj, dabs, cola, speed, salvia, percs, steroider osv i løpet av 4 mnd når jeg flyttet til utlandet.
Jeg bodde og studerte på samme plass i mange år. Ting gikk jævlig bra. Hadde fet jobb, plugga grønt til gutta, fikk alle de fineste damene, penger var aldri et problem. Morningen startet alltid med bongen, før det var en 2 timers tur på gymmen hver dag. En normal uke bestod av 10-20 drinker 4-5dager i uken, steroider hver tredje/fjerde dag, 30g grønt i uka og alt etter hvilken helg det var enten cola, molly, lsd, sopp som kunne bli blandet på kryss og tvers alt ettersom hvem som var der og hva settingen var. Primært ble det cola og grønt. Masse cola og grønt. Dette var helt normalt i min sirkel, og alle vennene mine var velstående og kunne enkelt finansiere sitt rusmisbruk som varierte fra grad til grad på alle mine kamerater. Noen var verre, andre mye mildere. Jeg var ekstrem men ikke den verste.
Til tross mitt heftige program, så gikk ting veldig bra. Fikk toppkarakterer på skolen, damer var som sagt aldri noe problem. Var også topptrent, ute hver kveld det skjedde noe, hadde alltid penger. Det var rett og slett for enkelt. Levde på en ekstrem rosa sky der jeg i mange år var kongen på haugen før mother reality sparka meg midt i trynet da jeg flyttet hjem til norge etter endte studier. Fikk en enorm nedtur da jeg kom hjem, lo bare i senga å røykte. Eneste jeg klarte var å dra på en jobb som ikke var relatert til studiene mine men var enkel og ok betalt. Ellers var jeg i et bjørnehi i 3 mnder. Tilslutt får jeg et jobbtilbud i samme land men annen by der jeg har bodd i utlandet. Det er relevant for det jeg har studert, stor by med mye muligheter. Livet smiler igjen. Tar opp et forbrukslån, drar over dit et par uker før jeg skal begynne jobben. Ting skjærer seg med jobben. Sjefen som har gitt meg tilbudet skal slutte, men forsikrer meg om at en annen person i firmaet skal være min sjef og jeg får kontaktinfoen hans. Tenker ikke noe mere over det, kontrakten er jo signert, visum er i orden. Ting ordner seg. Vel, ting ordner seg ikke, jeg får ikke kontakt med firmaet plutselig og jeg som person gidder ikke å jakte noen som ikke vil ha meg. Gidder ikke ringe firmaet flere ganger, gidder ikke møte opp der å spørre hva skjer? Jeg gir faen, jeg er han veltrente karn igjen full av røyk og cola dette ordner seg. Ender da opp på et hotellrom på 120kvm i 1,5mnd som i begynnelsen starter bra. Jeg har en viss disiplin, jeg søker jobb, jeg får noen telefonintervjuer til jobber som kunne vært så jævlig bra. Merk kunne vært. Så mange ganger har jeg vært på målstreken, for så å bli tofots takla på målstreken. Pengene minsker for hver dag, jeg har et heftig blandingsbruk av cola og marijuana som de aller fleste hadde kjent på lommeboka. En dag bestod som regel av en eightball med cola og marijuana 24/7. Tilslutt går mine lånte penger ut, og det er på tide å komme seg på et fly hjem til påske mens man enda har råd.
Den noiaen jeg hadde på flyet hjem til Norge kan ikke beskrives. Kommer hjem og flytter inn hos foreldrene mine, forteller ikke så mye om hva som skjedde. De har ingen anelse forresten på hva jeg har holdt på med i alle år. Ingen peiling. Uansett, jeg ligger bare i sengen i et par uker før en tidligere arb giver har fått høre at jeg er hjemme igjen og trenger meg. Jobben er bra. Det er en respektert arbeidsgiver i byen som har en halvrelevant jobb til meg. Ting ordner seg en stund, jeg røyker fortsatt hver dag, primært om kvelden for å sove og drar gjerne ut en dag i uken og en sjelden gang blacker man ut på molly eller cola men som sagt sjeldent. Har et rykte nå og må passe på. Norge er ikke som utlandet, det er mye mindre her og folk følger med. Og det går forsåvidt bra en periode, det er veldig få som vet hva jeg holder på med. Klarer og finansiere misbruket og begynner å betale ned studielån samt pengene som ble brent på den koselige ferien min. Sommern kommer og jeg har ferie. Stikker til Amster, blåser av 30-40 tusen på et par uker. Har jo vært flink gutt i noen mnd, må jo belønne meg selv litt. Ting tar av, kommer hjem igjen og starter livredning på både økonomi og rykte. Karrer meg gjennom jobben i noen mnd til før jeg får en ny stilling, bedre betalt og enda mere relevant. Er på en skikkelig high nå. Savnet etter sterkere rus kommer. Ting blir brukt her og. Cola, xanax osv. Klarer å holde det til helgene og vekk fra jobb. Drar på helgeturer hit og dit og vaser vekk masse penger på tull. Men holder det unna hjem. Ting blir veldig tåkete og masse skjer samtidig i livet. Krise etter krise dukker opp. Alt går til helvete. Mister jobben, har kjørt meg enda mere i søla økonomisk. Misbruket fortsetter og eskalerer for å dynke ned følelser. Dette foregår i mndsvis før det en dag er nok. Tar meg sånn høvelig sammen, fikser meg en ok jobb igjen og holder meg kun til røyk faktisk og en fest i ny og ne. Angsten er ankommet så sosiale happenings foregår ikke før man har fått i seg noen drammer allerede.
Historien ender egentlig der før vi faktisk kommer hit idag. I mndsvis har jeg bare overlevd. Jobbet en del, røykt masse, og drukket en del når jeg føler for det. All rotet jeg har skapt i mange år har ikke blitt rettet opp og økonomiske problemer tårner seg. Jeg skjønner tilslutt at jeg har et problem. Jeg røyker alt for mye. Har jo ikke vært problem å stoppe før, kunne jo lett ta et par mnd pause. Det funker ikke lengre. Klarer ikke. Ting er for tøft ellers. Vil bare være fjern 24/7 bortsett fra når jeg jobber og røyke vekk følelser. Drite i det, tar det i neste uke. Men prøver man en dag nyktern, jo da ligger man å kaldsvetter hele natta. Ingen big deal tenker jeg, og det er jo ikke det når alt annet er bra i livet. Men det er umulig nå kjennes det ut som. Er også blitt feit, har null sjangs på damer og selvtilliten kjørt i bakken. Husleia er 6 dager sein, 0 kroner på konto og skylder kompiser penger. Men jeg skal faen ikke gi opp. I dag skjer det. Jeg skal ta tak i ting. Først skal jeg ringe familie, få lånt penger, få vekk de nære og kjære jeg har lånt og spint rundt en gang for alle. Jeg skal redusere bruket mitt kraftig, jeg tror det er umulig å slutte nå sånn som jeg har det men jeg skal redusere det til at jeg fungerer normalt før jeg slutter en lang periode. Kan aldri love noen at jeg aldri skal røyke igjen men jeg skal ha en lang stopp å fikse ting. Problemet er hvor starter jeg bortsett fra økonomien? Det skal jeg klarer å svelge stoltheten, trikse og mikse en siste gang så der er jeg ikke super bekymra. Men hvordan tar jeg tak i de andre problemene mine? Vil bruke dette som en dagbok for å sette ord på følelsene mine videre, og holde meg selv ansvarlig her. Driter egentlig i om noen leser men for alt det er verd hjalp det å få ting ned. Dette er første gang jeg har skrevet det meste som har skjedd. Og bare det i seg selv var godt.
Lang historie kort, jeg er en taper i midten av 20 årene som har vært på bunn i ca ett år. Har herjet rundt med rus de siste 6 årene til forskjellig grad. Det er enklere å si at jeg har prøvd stort sett alt bortsett fra heroin og andre injeksjoner enn å nevne alt jeg har prøvd. Jeg gikk fra å ha røykt 2 gang tidligere i mitt liv til å ha prøvd xanax, molly, LSD, sopp, DMT, ritalin, hasj, dabs, cola, speed, salvia, percs, steroider osv i løpet av 4 mnd når jeg flyttet til utlandet.
Jeg bodde og studerte på samme plass i mange år. Ting gikk jævlig bra. Hadde fet jobb, plugga grønt til gutta, fikk alle de fineste damene, penger var aldri et problem. Morningen startet alltid med bongen, før det var en 2 timers tur på gymmen hver dag. En normal uke bestod av 10-20 drinker 4-5dager i uken, steroider hver tredje/fjerde dag, 30g grønt i uka og alt etter hvilken helg det var enten cola, molly, lsd, sopp som kunne bli blandet på kryss og tvers alt ettersom hvem som var der og hva settingen var. Primært ble det cola og grønt. Masse cola og grønt. Dette var helt normalt i min sirkel, og alle vennene mine var velstående og kunne enkelt finansiere sitt rusmisbruk som varierte fra grad til grad på alle mine kamerater. Noen var verre, andre mye mildere. Jeg var ekstrem men ikke den verste.
Til tross mitt heftige program, så gikk ting veldig bra. Fikk toppkarakterer på skolen, damer var som sagt aldri noe problem. Var også topptrent, ute hver kveld det skjedde noe, hadde alltid penger. Det var rett og slett for enkelt. Levde på en ekstrem rosa sky der jeg i mange år var kongen på haugen før mother reality sparka meg midt i trynet da jeg flyttet hjem til norge etter endte studier. Fikk en enorm nedtur da jeg kom hjem, lo bare i senga å røykte. Eneste jeg klarte var å dra på en jobb som ikke var relatert til studiene mine men var enkel og ok betalt. Ellers var jeg i et bjørnehi i 3 mnder. Tilslutt får jeg et jobbtilbud i samme land men annen by der jeg har bodd i utlandet. Det er relevant for det jeg har studert, stor by med mye muligheter. Livet smiler igjen. Tar opp et forbrukslån, drar over dit et par uker før jeg skal begynne jobben. Ting skjærer seg med jobben. Sjefen som har gitt meg tilbudet skal slutte, men forsikrer meg om at en annen person i firmaet skal være min sjef og jeg får kontaktinfoen hans. Tenker ikke noe mere over det, kontrakten er jo signert, visum er i orden. Ting ordner seg. Vel, ting ordner seg ikke, jeg får ikke kontakt med firmaet plutselig og jeg som person gidder ikke å jakte noen som ikke vil ha meg. Gidder ikke ringe firmaet flere ganger, gidder ikke møte opp der å spørre hva skjer? Jeg gir faen, jeg er han veltrente karn igjen full av røyk og cola dette ordner seg. Ender da opp på et hotellrom på 120kvm i 1,5mnd som i begynnelsen starter bra. Jeg har en viss disiplin, jeg søker jobb, jeg får noen telefonintervjuer til jobber som kunne vært så jævlig bra. Merk kunne vært. Så mange ganger har jeg vært på målstreken, for så å bli tofots takla på målstreken. Pengene minsker for hver dag, jeg har et heftig blandingsbruk av cola og marijuana som de aller fleste hadde kjent på lommeboka. En dag bestod som regel av en eightball med cola og marijuana 24/7. Tilslutt går mine lånte penger ut, og det er på tide å komme seg på et fly hjem til påske mens man enda har råd.
Den noiaen jeg hadde på flyet hjem til Norge kan ikke beskrives. Kommer hjem og flytter inn hos foreldrene mine, forteller ikke så mye om hva som skjedde. De har ingen anelse forresten på hva jeg har holdt på med i alle år. Ingen peiling. Uansett, jeg ligger bare i sengen i et par uker før en tidligere arb giver har fått høre at jeg er hjemme igjen og trenger meg. Jobben er bra. Det er en respektert arbeidsgiver i byen som har en halvrelevant jobb til meg. Ting ordner seg en stund, jeg røyker fortsatt hver dag, primært om kvelden for å sove og drar gjerne ut en dag i uken og en sjelden gang blacker man ut på molly eller cola men som sagt sjeldent. Har et rykte nå og må passe på. Norge er ikke som utlandet, det er mye mindre her og folk følger med. Og det går forsåvidt bra en periode, det er veldig få som vet hva jeg holder på med. Klarer og finansiere misbruket og begynner å betale ned studielån samt pengene som ble brent på den koselige ferien min. Sommern kommer og jeg har ferie. Stikker til Amster, blåser av 30-40 tusen på et par uker. Har jo vært flink gutt i noen mnd, må jo belønne meg selv litt. Ting tar av, kommer hjem igjen og starter livredning på både økonomi og rykte. Karrer meg gjennom jobben i noen mnd til før jeg får en ny stilling, bedre betalt og enda mere relevant. Er på en skikkelig high nå. Savnet etter sterkere rus kommer. Ting blir brukt her og. Cola, xanax osv. Klarer å holde det til helgene og vekk fra jobb. Drar på helgeturer hit og dit og vaser vekk masse penger på tull. Men holder det unna hjem. Ting blir veldig tåkete og masse skjer samtidig i livet. Krise etter krise dukker opp. Alt går til helvete. Mister jobben, har kjørt meg enda mere i søla økonomisk. Misbruket fortsetter og eskalerer for å dynke ned følelser. Dette foregår i mndsvis før det en dag er nok. Tar meg sånn høvelig sammen, fikser meg en ok jobb igjen og holder meg kun til røyk faktisk og en fest i ny og ne. Angsten er ankommet så sosiale happenings foregår ikke før man har fått i seg noen drammer allerede.
Historien ender egentlig der før vi faktisk kommer hit idag. I mndsvis har jeg bare overlevd. Jobbet en del, røykt masse, og drukket en del når jeg føler for det. All rotet jeg har skapt i mange år har ikke blitt rettet opp og økonomiske problemer tårner seg. Jeg skjønner tilslutt at jeg har et problem. Jeg røyker alt for mye. Har jo ikke vært problem å stoppe før, kunne jo lett ta et par mnd pause. Det funker ikke lengre. Klarer ikke. Ting er for tøft ellers. Vil bare være fjern 24/7 bortsett fra når jeg jobber og røyke vekk følelser. Drite i det, tar det i neste uke. Men prøver man en dag nyktern, jo da ligger man å kaldsvetter hele natta. Ingen big deal tenker jeg, og det er jo ikke det når alt annet er bra i livet. Men det er umulig nå kjennes det ut som. Er også blitt feit, har null sjangs på damer og selvtilliten kjørt i bakken. Husleia er 6 dager sein, 0 kroner på konto og skylder kompiser penger. Men jeg skal faen ikke gi opp. I dag skjer det. Jeg skal ta tak i ting. Først skal jeg ringe familie, få lånt penger, få vekk de nære og kjære jeg har lånt og spint rundt en gang for alle. Jeg skal redusere bruket mitt kraftig, jeg tror det er umulig å slutte nå sånn som jeg har det men jeg skal redusere det til at jeg fungerer normalt før jeg slutter en lang periode. Kan aldri love noen at jeg aldri skal røyke igjen men jeg skal ha en lang stopp å fikse ting. Problemet er hvor starter jeg bortsett fra økonomien? Det skal jeg klarer å svelge stoltheten, trikse og mikse en siste gang så der er jeg ikke super bekymra. Men hvordan tar jeg tak i de andre problemene mine? Vil bruke dette som en dagbok for å sette ord på følelsene mine videre, og holde meg selv ansvarlig her. Driter egentlig i om noen leser men for alt det er verd hjalp det å få ting ned. Dette er første gang jeg har skrevet det meste som har skjedd. Og bare det i seg selv var godt.