Det hadde vært flott hvis du hadde postet svaret her Nichotin. Veldig interessant å se hva han svarer.

Kan dette stoffet sammenlignes med 2c stoffene, eller er det helt annet konsentrat og innhold generelt i dette dragonfly greiene? Helt nytt for meg. De forteller jo at de tror det er amf/metamf i det, og 2c-"X" stoffene slår jo ut som amf på test hos politiet.

Dette er tragisk rævva journalistikk. Det er ille nok at han ikke har lest over kildene han selv referer til, men å sitere en tråd som handler om 2C-I og kalle det for bromo dragonfly er kildeforfalsking! Han bør komme med en god unnskyldning, for dette er fullstendig på trynet.

Ser ut som det har blitt endret nå

Bromo dragonfly er ikke et amfetamin, men beskrives gjerne som en kjemisk slektning av fenetylamin-familien..

For å oppklare litt ang. kjemien, 2C-B, DOB og Bromo-DragonFLY er ganske like rent molekylmessig og alle tre har brom i seg. Forskjellen er hovedsakelig at 2C-B har en fenetylamingruppe, DOB har en amfetamingruppe (alfa-metylfenetylamin) og Bromo-DragonFLY har gruppe nært beslekta til fenetylaminer. Det er grunnen til at Bromo-DragonFLY også har blitt kalt DOB-DragonFLY og 2C-B-DragonFLY av noen. Bromo-DragonFLY kan verken sammenliknes med amfetamin eller LSD, selv om det er populært blant de som ikke er fullt så opplyste. Ja, det er stimulerer og er hallusinogent, men det betyr ikke at de har noe med hverandre å gjøre annet enn at de er fjernt beslektet.

Dette blir den siste posten jeg poster her på forumet. Jeg kom over tråden for noen uker siden ved ett google søk om dødsfallet. Jeg har tenkt mye på å skrive en reply siden det. Og jeg bestemte meg nå i kveld. Kanskje for å muligens få en slags ende på ting, si farvel på min måte liksom. Tenker også at jeg på en måte skylder det å si litt om hva som skjedde. Fortelle folk litt om hvordan min situasjon har vært og hvor uforsiktig og ustabil man kan bli av stadig rusbruk. Forhåpentligvis få noen til å tenke seg om to ganger hvis de skulle finne på å være så dum som meg. Kall det en advarsel fra en som veit hva det er å være uforsiktig og hensynsløs. Og hvis det får bare en av dere til å tenke dere om to ganger før dere skal innta ett nytt stoff eller vurderer å prøve sprøyter for første gang, så må jeg si det har vært verdt det å poste her.

Rart å lese det som folk skriver om oss som var involvert, merkelig å se seg selv på den måten. At jeg faktisk har kunne gått under alle de beskrivelsene folk beskriver meg som her. Det som fikk meg til å tenke endel var når jeg leste en som skrev noe sånn som at «De må ha trodd de var udødelige»

Jeg vil også bare avkrefte som noen sier at vi ikke kan ha visst noe om mcg og kutting av RC osv. Det gjorde jeg. Eneste problemet var at jeg ikke hadde respekt for stoffet og evt fatale følger. Som en skriver så trodde jeg faktisk at jeg var udødelig. Tro det eller ei, men så syk var jeg faktisk blitt. Etter utallige overdoseringer på diverse rusmidler som burde fulgt til sykehus opphold, hadde gått «bra» fysisk så trodde jeg at jeg ikke kunne dø på Psykadelika. Det trodde jeg også en stund etter dødsfallet med kameraten min, da det var han som døde og ikke jeg.

Jeg gikk inn å leste PM'ene jeg hadde skrivd til Nichotin før og etter dette skjedde. Merkelig. Jeg kjenner ikke igjen meg selv, kan ikke beskrive hvor syk jeg nå skjønner at jeg har vært.

Dette er skrevet av meg til Nichotin i en PM 8. mars 2007, 1 måned etter dødsfallet. Det som skremmer meg er den utrolige barnslige tankegangen, den sykelige «gi faen» holdninga og den lille respekten for livet. Jeg leser meg selv og tenker at det eneste som står i hodet til den gutten der er DOP, DOP, DOP. Hvordan få tak i det, hvordan bruke det, og hvordan bruke det hardest mulig. Jeg merker også den sykelige undertonen av å være «kul». VÆRE KUL? Hva faen står det til oppi hodet til han der!? Jeg kjenner ikke igjen meg selv. Derfor velger jeg å si han. Det er ikke meg, jeg ønsker rett og slett ikke vedkjenne meg den personen. En person som ler av selve livet. En person som mangler null respekt for hverken seg selv eller de rundt seg, og ikke minst for de rusmidlene han intar. Og som han helst inntar IV fordi han er sykelig avhengig av Nåler. En hensynsløs og syk personlighet.

Jeg hadde brukt sprøyter med amfetamin, minst, ukentlig siden sommeren 05'. Jeg hadde vært på barneværns instutisjoner siden februar 06'. Foreldrene mine har slitt utrolig mye med meg. Jeg begynte å ruse meg på alkohol allerede i 10-11års alderen. Jeg husker jeg og naboen min pleide å ta vodka fra bar skapet til moren min og blande med cola. En av de første gangene drakk jeg meg så full at jeg passa ut på sofaen hans. Man kan vel si at jeg har vært hekta på rusen siden det. Det ga meg den flukten jeg alltid har «trengt». Jeg har vel ikke akkurat hatt det så bra siden det heller. Misforstå meg rett, jeg har alltid hatt det bra hjemme, ikke blitt mobba siden tidlig tidlig barneskole, alltid vært flink på skolen og har alltid hatt mye venner og familie som bryr seg. Men det har vært noe inni meg. Jeg har slitt mye med depresjoner og det utvikla seg mer og mer når jeg begynte å røyke hasj i 12 års alderen. Jeg holdt meg på hasj en stund. Var en av de «Jeg røyker bare hasj. NEI til alt annet!»-folka. Helt til jeg ble introdusert for amfetamin og exstacy. Da var det bare hasj, amfetamin og E'er. Så blei jeg tilbudt piller, og etter det var det: «Bare hasj, amfetamin, e'er og piller.» Jeg vet at flere av dere kjenner den historien med egne erfaringer.

Vel, det gikk vel ganske bra helt til jeg tura over på exstacy sommeren 05'. Da var jeg vane røyker, solgte hasj og røyka atskillig selv. Den E' tippen utløste en hasj psykose og var starten på en psykisk lidelse med stemmer i hodet. Jeg tippa natta før jeg skulle på 1 ukes ferie til Tyrkia med moren min, broren min og typen til mor. Jeg tura helt til flyet skulle ta av. Jeg husker jeg stamma gjennom tollen. Og før vi sjekka inn så måtte jeg fortelle mor hva som hadde skjedd for at hun skulle prate meg ned. Jeg greide ikke lande og begynte å bli rimelig redd selv. Hodet mitt lukta så å si svidd og jeg kan jo si at jeg ikke var den mest bevandra innenfor e'er. (selv om jeg hadde tura endel før det.) Mamma fikk helt panikk når jeg fortalte det. Det frika jo ut meg enda mer, og jeg som begynte å bli passelig paranoid på flyplassen trodde jo alle så på oss. Noe det er godt mulig de gjorde, ettersom mor fullt forståelig flippa totalt. Hun lurte på om vi skulle ringe mormor og morfar og jeg skulle bli igjen. Jeg sa at nei, jeg fikser det. Jeg husker den kokte følelsen jeg hadde når jeg spente meg fast på flyet og tanken om hva som ville skje når flyet tok av kicka inn. Jeg innbilte meg at jeg ville ture meg ihjel rett og slett. Og på en eller annen måte greide jeg å sovne før flyet tok av.

Det er merkelig å tenke tilbake på at jeg kan huske at alle Tyrkerne vi møtte på, enten på gata eller hotellet snakka norsk. Og alle snakka dritt om meg. Og det foregikk i en uke. Dette var mitt første møtet med en ordentlig psykose. Da jeg kom hjem var det første jeg gjorde å ta meg en tur ut med den grammern jeg hadde lagt igjen til jeg skulle komme tilbake. Jeg husker det var merkelig når jeg røyka den jointen. Jeg blei skikkelig rar. Jeg ble paranoid og hørte hva folk tenkte om meg. Jeg greide ikke prate ordentlig og det føltes som om jeg skalv i stemmen. Jeg hadde angst.

Jeg skjønte ikke hva som skjedde med meg den dagen. Jeg skjønte det ikke i ukene som fulgte heller. Men etter en stund hvor angsten bare ble værre og værre og jeg begynte få problemer med å gå ut å møte folk som skulle ha bomber fordi jeg fikk angst av det. Da bestemte jeg meg for å slutte. Jeg husker siste gangen jeg røyket da. Jeg kom hjem og fikk ikke sove. Jeg var mer annspent enn jeg noen gang hadde vært på amfetamin og jeg hørte folk utenfor. Da skjønte jeg vel egentlig at hasj ikke var bra for meg lenger.

Som en dagligdags vane røyker så hadde jeg behov for daglig stimuli av rus og jeg tror ikke jeg brukte mer enn en uke før jeg fant ut at amfetamin var «Mitt» nye rusmidel. Jeg begynte å bruke det daglig og ble fort kjørt i hodet. Jeg satt oppe mange dager av gangen og spesielt når jeg like etterpå begynte å skyte. Jeg husker det kicket jeg fikk av sprøytene. Det værste var at jeg ikke likte det første gangen jeg prøvde en gang. Jeg blei bare overjustert og stein. Litt samme følelsen som hasjen den dagen etter Tyrkia turen. Men jeg fortsatte. Og det eskalerte. Jeg blei kald, kynisk, følelsesløs og voldelig hjemme. Jeg bodde da hos moren min. Jeg terroriserte hjemmet. Jeg kjenner jeg blir lei meg av å tenke tilbake på den personen jeg har vært. Jeg spilte wow om natta, når mor og bror dro til sine gjøremål så sto jeg opp og la meg på sofaen med noia for de folka utenfor vinduet. Merkelig nok har de aldri kommi inn. Enten det har vært politi eller gærne torpedoer som skal ta meg, og tilogmed noen ganger troll og alver. Det er mange som har vært utenfor vinduet mitt og titta på meg. Jeg husker naboen hadde kameraer i alle sprekkene i taket. De stappa jeg med papir. Spesielt de på badet, der jeg pleide å skyte. Da hadde jeg hvertfall kontroll på om mor eller bror så gjennom nøkkelhullet, i motsetning til rommet mitt.

I noen av de siste dagen i januar kom jeg i en kragel med mor hvor hun truet med å ringe politiet. Jeg husker jeg hadde 8 stk Gulbrune Chanel igjen etter partiet den helga. Jeg slo hull i døren hennes, viste henne tablettene og sa at hvis hun ringte politiet så spiste jeg de. Det gjorde hun og Det gjorde jeg. Så gikk jeg i dusjen som om ingenting hadde skjedd, jeg tenkte ikke over e'ene engang. Ikke før jeg satt i politi bilen med kraftig pepperspray svie i ansiktet etter å ha motsatt meg arrest. Da begynte jeg å ture. At det gikk bra er jo også bare flaks egentlig. Jeg husker politimannen ved siden av meg spurte om de skulle kjøre meg på sykehus og jeg svarte «Nei, dette takler jeg». Jeg har faktisk ikke spist E'er etter det. Eneste jeg husker av det er noen glimt fra jeg kom på politi stasjonen, sa en komentar om at «Du stikker faen meg ikke den opp i rævva mi!» når han ene politi mannen tok på seg hanske, sto å dansa i flere timer, trykka faktisk på «music» kanppen på stetotofonen og spurte om de kunne sette på musikk og prata med flere av kameratene mine som åpenbart IKKE satt i glattcella sammen med meg.

Jeg blei kjørt på instutisjon dager etterpå. Der stakk jeg av og fortsatt ruse meg. Hjem på perm å hente rusmidler, hjem og ruse seg på instutisjon. Og stikke av da. Bli borte helt til jeg blei plukka opp av politiet og kjørt tilbake. Dette fortsatte 3mnders oppholdet og på korttids og en stund inn i langtids oppholdet i Trysil. Jeg husker vi stjal instutisjons bilen og blei stoppa i en veisperring på motorveien mot kløfta. Jeg stakk tilogmed av på krykker med knekt bein en annen gang. Det var første gang jeg skøyt morfin. Det fortsatte jeg med sammen med piller for å hodle smertene i beinet i sjakk. Jeg blei tatt og kjørt tilbake gjentatte ganger. Helt til jeg ga opp og skjønte at jeg måtte innfinne meg med å være der Jeg fikk meg jobb og slutta stikke av. Isteden kjøpte jeg med meg masse rusmidler på perm og rusa meg tilbake på instutisjonen. Jeg skøyt masse pepper og begynte igjen å røyke hasj. Jeg fikk en uutholdelig angst og stemmer i hodet. Så jeg fikk begynne på medisiner. Anti-Psykotisk og Anti-depressiva. Jeg slutta på anti-depressivaen, jeg blei så flat av det. Anti-Psykotikaen hjalp endel, men ikke når jeg satt våken i flere døgn på amfetamin og røyka hasj i samma slengen. Jeg var så sliten av amfetaminen at jeg ved flere anledninger mot slutten begynte å kaste flere gram i slengen, etter å ha sitti utallige timer på toalettet med en hånd klar på skyllekanppen og den andre nedi do med klipsposen tulla inn i papir. Jeg husker lettelsen de gangene jeg skylte det ned, og angeren. Jeg hadde så angst, spesielt for å bli tatt. Det var somregel det det begynte med. Folk som pratet gjennom vinduer, gulv og tak om at de skulle komme å ta meg for å bruke. Jeg husker angsten, delvis fordi jeg til tider sliter med den fortsatt.

fortsettelse følger..

Jeg husker jeg leste i flere mnd på nettet og lette etter forskjellige RC suppliers før jeg bestillte Bromo. Grunnen til at det falt på Bromo var den lave doseringa og den da større muligheten for profit ved salg. Men vi kom ikke lenger enn til å teste det. Jeg hadde bestilt DMSO (Dimethylsulfoxid – ett organisk løse middel) til å blande det ut i. Jeg hadde lest at det kunne løse opp alt, tilogmed blader og hasj osv. Det hadde også den effekten at det kunne frakte ett stoff blandet ut i det likt ut til alle kroppens organer ved IV inntak. Dette hørtes jo ut som det ultimatet stoffet til å blande ut smellen i. Jeg husker jeg tenkte når jeg hadde blandet det ut at det kanskje hadde vært lurt å teste en «salgs-dose» oralt siden planen var å selge det. Men pga min sprøyte mani og ønsket om å finne noe som kicka så valgte jeg å skyte 1 ml. Vi hadde blandet ut 1g Bromo i 100ml DMSO. Noe som tilsvarer 500mcg i hver metriske dråpe (1/20 ml). Det vil si at jeg skøyt 10000mcg. Jeg regner med at flere av dere har lest på erowid og ser nå hvorfor dette gikk galt. Jeg hsuker at jeg valgte å teste så mye først fordi jeg skulle «sjekke om det var trygt». Sykt.. Det gikk bra med meg, jeg gikk rett opp i en utrolig heavy peak hvor baderomsveggene kolapset rundt meg og gikk nesten like fort ned igjen. Litt senere kom de andre jeg bodde sammen med ned (jeg hadde kjeller leilighet for meg selv). Hun ene prøvde også. Hun fikk en halv dose. Det gikk bra med henne også. Min avdøde kamerat kom senere på natta da han bodde på en annen avdeling og måtte snike seg ut. Det blei trekt opp 1 ml til han også. Eneste forskjellen fra de andre, som jeg har tenkte mye over senere, var at det var is i flaska. Da DMSO har ett fryse punkt på ca 19grader, og bare hadde liggi i skapet mitt med vinduet oppe var flasken nesten full av is. Isen blei dytti til side og det blei trekt opp fra vesken utenom isen. Noe jeg mistenker kan ha gjort blandings prosenten sterkere pga at evt isen ikke har trukket opp Bromo jevnt. Kameraten min kan også ikke ha tålt samme mengde stoff som meg. Jeg har ingen andre logiske forklaringer den dag i dag på hva som egentlig skjedde.

Kameraten min gikk i kramper og døde på sykehuset etter å ha liggi i koma. Jeg satt i avhør da politimannen bare skulle ringe juristen for å sleppe meg når jeg fikk beskjeden. Jeg knakk helt sammen. Jeg husker jeg bare gledet meg til å besøke han på sykehuset når han skulle våknet opp. Jeg blei kjørt til hamar på glattcella og satt der i 4 døgn. Det var prat om varetektsfengsling, men det blei ikke noe av. Så jeg spurte om å bli kjørt på psykiatrisk. Det blei jeg. Jeg var så langt nede og tenkte virkelig igjennom livet mitt flere ganger. Helt til jeg fikk perm. Da var det første jeg gjorde å ruse meg på både hasj og 2c-b. Og jeg husker jeg skøyt 40 mg og tok 40 mg oralt. Jeg husker også jeg tok med meg en klargjort sprøyte med en ukjent dose MDMA krystaller tilbake på psykiatrisk sammen med en joint. Jeg røyka jointen og blei så paranoid med stemmer i hodet at jeg heldigvis skylte ut MDMA'en i toalettet. Jeg var på psykiatrisk i 3mnd før jeg kom inn i behandling. Da først etter en mnds tid skjønte jeg hvor stort problemet mitt virkelig hadde vært. Og jeg kunne endelig begynne å jobbe med det.

En liten advarsel i klar skrift, selvom jeg regner med at alle har skjønt poenget nå. Jeg vet jeg ikke kan stoppe folk fra å ruse seg, og at folk alltid vil gjøre det i større eller mindre proposjoner. Men vær forsiktig! IKKE gjør som meg. IKKE begynn med sprøyter. Selvom det kanskje er fristende, selvom det kanskje høres digg ut, men det er bare det en kort periode. Det kan alle som har brukt sprøyter over tid skrive under på. IKKE bruk psykadelika for «å ruse deg». Hvis du skal bruke det så bruk det rekreasjonelt. IKKE bruk det hvis du sliter med psykiske plager. Det gjelder forsåvidt alle rusmidler. Og har du ikke psykiske plager så har du en sjangse for å utvikle det ved rusbruk. IKKE tro du kan alt om ett stoff. IKKE bli en supermann. Ingen er det når det kommer til rus. Det vil eventuelt skade deg på en eller annen måte. IKKE tro du har kontroll. Da er det lett å miste den. IKKE la det gå for langt. Stopp mens du har sjangsen. Rus kan veldig lett ta over livet ditt, og plutselig innser du at du er hekta når du prøver å slutte å ikke får det til så lett som du trodde. Det er INGEN som «takler» rusmidler. Tror du det så er du allerede ute å kjøre etter min mening.
Vær forsiktig!

Jeg har nå vært rusfri i 14 mnd. Jeg drikker ikke engang alkohol. Jeg har vært like lenge i ett rehabiliteringsopplegg og er nå i etterværns fasen. Jeg flytter for meg selv om bare noen mnder. Livet begynner å ha mening igjen. Jeg har fått god kontakt med familien min, jeg ser og føler deres glede over at det endelig er håp for meg. Jeg føler det selv også. Endelig. Jeg har begynt på inteferon nå nylig. Jeg fikk hepatitt C som følge av deling av utstyr. Jeg driver å trapper ned på anti-psykotikaen min. Og jeg nærmer meg en normalisering. Det er fortsatt mange harde dager, og det er faen meg ikke alltid like gøy å være nykter. Men russugene kommer sjeldnere og jeg har fått ting å holde meg nykter for. Noe å leve for igjen. Det er ikke like vanskelig å se tilbake lenger, etter flere timer i gruppe terapi kan jeg endelig prate åpent om ting, det er nok også derfor jeg deler historien min her nå. Jeg er fortsatt siktet for uaktsomt drap og besittelse, bruk osv av en ukjent mengde Bromo-DragonFly.

Jeg har hørt folk si at man ikke skal angre på ting man har gjort. Men jeg kan ikke noe for det. Jeg angrer. Jeg skulle ønske jeg kunne gjort så mye på nytt igjen, dratt tilbake og endret framtiden min. Men det kan jeg ikke.

Jeg er derimot taknemmelig for å fortsatt være i livet. Og jeg har livet mitt å takke min avdøde kamerat. Han fikk livet sitt ofret for å åpne øynene mine. Det har vært mange dager hvor jeg har ønsket det hadde vært omvendt. Jeg har følt at jeg ikke har fortjent det her. Men jeg skal greie det. Jeg skal bli nykter! Og jeg skal få ett godt liv!

Det kan jeg si med hånda på hjertet, at det er det minste jeg skylder han..

Faktisk, første gang jeg prøvde hasj hadde jeg lest vanvittig mye om det, ettersom jeg ikke ønsker/ønsket å skade meg. Fant selvfølgelig ut at det er relativt harmløst, og testet det.

PsycheledichMind:
Utrolig sterkt skrevet. Gir et bra innblikk i hva du har gjort og hva du har tenkt. Kommer ganske klart frem at du har vært svært uheldig når det kommer til rus og at det absolutt ikke har vært med vilje at kompisen din døde. En tragisk hendelse, men du har hvertfall fått en lærepenge så stor at folk blir misunnelige av den erfaringen du må ha fått. Det virker som om du har tenkt ganske nøye gjennom dette, og det er en god ting du må ta med deg!

Ønsker deg lykke til videre i livet. Det er bra å høre at du har kommet på rett kjøl og at du har skjønt at det finnes så mye i livet at det ikke er verdt å ruse det vekk. Du har åpenbart skjønt at det meste er verdt mer enn å ruse seg, derfor tror jeg og håper på at du fortsatt holder deg på matta. Rusmisbrukere som i bunn og grunn har en god personlighet trenger av og til en kraftig smell før de blir kvitt problemene sine. Synd at livet til kameraten din gikk tapt, men jeg tror den hendelsen er den som redder livet ditt!

Det var kult at du oppklarte hele greia.
Det har stått så mye bullshit rundt omkring. Folk som vet for lite sier for mye.
Jeg veit ikke hvor seriøst hep er, men det er smud at det lysner for deg.

Flott og sterkt skrevet mann, lykke til videre!

Sterkt og rørende, PsychedelicMind. Enig med Sky, synd at du måtte lære på den harde måten! Men håper ting går bra for deg senere i livet, og at du fortsetter på riktig spor. Også takk for at du fikk litt klarhet i alle spekulasjonene her!

Det der var bare sjukt bra skrevet, ble litt satt ut for å være ærlig.
Glad du er nykter nå og håper du klarer å fortsette med det

Fyfaen mann

Jeg er evig fuckings glad for att jeg kommer over sånne historier i ny og ne, det oppretter og vedlikeholder den respekten jeg bør ha for rusmiddel

Jævlig bra att du deler sånt, fordi det hjelper faktisk andre mindre erfarne brukere å komme i et skrekk scenario med rusmiddel. Gir litt innsikt i hvor gale det kan gå.

kp for del 1 og del 2

PsychedelicMind: Utrolig sterkt skrevet. Tusen takk for at du delte den historien, jeg tror mange har mye å lære av den. Det er kanskje en av de sterkeste historiene om rusmisbruk jeg har hørt. Takk

Jeg er disponert for psykiske problemer og føler rett og slett at jeg ikke tåler hasj. Det hender jeg røyker en joint med gress en sjelden gang, men holder meg mest mulig unna det da det ikke er bra for psyken min.

Så slik er det med den saken. Og at noen kan bli psykotiske av hasj tviler jeg ikke et sekund på.