Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  11 2795
Hei. Denne teåden gjelder en av mine beste kammerater. Han har begynnt å havne skikkelig på kjøret for tiden, så jeg og noen venner har funnet ut at nok er nok. Vi må gjøre noe.
Kompisen min har de siste par mnd tatt kokain hver eneste dag. Han tar også mdma gjevnlig. hver helg, også av å til i ukedagene. Samme med alkohol. Han tar også piller og andre saker, men det er sjeldenere. Vært dog. På benzo i noen dager nå. Hasj har han røyka hver dag i mange år. Men siste året har det gått bare en vei, og siste månedene har d blitt daglig misbruk.

Noen som har noen tips til hva jeg å gjengen kan gjøre? Han bor sånn at han har alltid cola, molly, hasj tilgjengelig 24/7. Så har tenkt å høre om han vil komme å låne gjestesenga mi ei ukes tid. Har også vurdert å få mora til bestekompisen til å ta en prat. Hu har vært narkoman sia hu var 13. Noen andre tips? Føler dette går bare en vei hvis ikke noe blir gjort. Venninde vil kontakte mora hans, men er selv litt usikker om det er veien å gå.
Særeste av de sære
shallabajs's Avatar
Jeg personlig måtte la det gå såpass langt at jeg skjønte det selv. Dessverre nyttet det ikke hvor mye folk rundt meg ville hjelpe meg da jeg ikke fant verdi i livet mitt selv.

Dere som venner må sette litt grenser, hjelpe med behandlingsalternativer osv. Men mest av alt støtte han, ikke gjør han noen bjørnetjenester som å skaffe mer dop eller noe. Gjesteseng kan være lurt i påvente av profesjonell hjelp.

Håper det ordner seg! Lykke til
Det er ingen lette svar, vær observant og tenk igjennom hvordan han vil reagere til noe før dere gjør det. Ikke tenk 'Det er best for han at vi gjør dette', tenk 'Hvordan vil han reagere når vi gjør dette? Vil det være bedre om vi gjør det annerledes?'. Hvis dere er på en blindvei og helt uten håp er makt den eneste utveien, men ville ikke tydd til dette med mindre han er så på kjøret at han ikke fungerer lengre.
Det å kontakte moren hans tror jeg ikke vil bli sett på som noe bra for han. Han kan føle seg sviket av dere og trekke seg vekk fra dere som forhåpentligvis er god inflytelse og komme inn i enda værre miljøer. Tror personlig jeg helst hadde hatt lyst at dere tok praten og spurte hvordan det går og hvordan dere kan hjelpe han.
Har vært i samme situasjon som deg. Prøvde alt jeg kunne. Endte opp som personlig minibank. Er personen veldig ung så kan det være en ide å snakke med familien.

Har det gått så langt at familien har vendt ryggen så råder jeg deg til å la han kjøre løpet til han selv finner ut at det er nok. Hvis han gjør det.
Han er 23 år. Er heller ikke for å kontakte mora, mye for hennes del også. Hu bor et par timer unna i bil. Har god dialog med han. Han er åpen om bruken, og har varierende innsikt i sine problemer. Inrømmer noen ganger, nekter på problem noen ganger. Men føler det bare går nedover. Han venter også en dom sansynligvis for besittelse og ruskjøring. Mye har sjedd siste halvåret.

Tror vi bare får ta en lang prat med han, prøvd tiligere også, men nå er begeret fullt. Vil alltid være der for han hvis han trenger oss, å det vet han. Veldig trist å se en av sine beste venner mister kontrollen uten å kan gjøre noe
Det er forjævlig å se på. Ikke føl at du «tyster» etc om du snakker med familien, men er jo som du sier en belastning for de også. Kan jo evnt bruke en dom som avrusning. Kan faktisk søke om å «sone» på avrusningsklinikk istedetfor fengsel.
Bra å høre noen bryr seg.

Har hadt det behovet sjøl, å bli lagt merke til at det går til helsike.
Jævlig digg å få bekrefta at en eller anna (kompis) bryr seg, å ikke utnytter deg til siste twist.
Gjør det du føler du må. Da har du vartfall gjort noe. Det er bedre en intet.
Men du får ikke noen til å kutte om døm ikke vil sjøl. Men du kan påvirke og være støttespiller/pårørende.

Men det finnes akutt avrusning. Hør med kommunen.
Rus og/psykiatri

Er du I nærheten av Oslo. Prøv p22 (priv. avrusning st.haugen)

Keep it up
Hadde samme problemet med en veldig god venn av meg. Jeg endte opp med og miste han som venn på grunn av at jeg ikke turte eller hadde kompetansen til å gå inn og stoppe galskapen. Jeg var 17 og han var 22 så alderen hadde nok mye og si. Det kan dog nevnes at jeg ikke prøvde rusmidler annet en alkohol før jeg møtte denne karen så om det her kan sammenlignes med din venn vet jeg ikke. Uansett er det vel et ansvar vi alle har for hverandre og se til at vi ikke mister oss selv, ta vare!
Jeg får helt vondt av å lese naiviteten her. Skjønner du vil hjelpe men da må du også prøve forstå at du ønsker å hjelpe en som kun kan hjelpe seg selv og først selv måtte ville ha hjelp.

Sitat av sukkersyke Vis innlegg
Hu har vært narkoman sia hu var 13. Noen andre tips? Føler dette går bare en vei hvis ikke noe blir gjort. Venninde vil kontakte mora hans, men er selv litt usikker om det er veien å gå.
Vis hele sitatet...
At avhengighet går i familie er helt klassisk, men seriøst å ta kontakt med ei mor som ikke engang kan ta ansvar for seg selv?

Sitat av sukkersyke Vis innlegg

Tror vi bare får ta en lang prat med han, prøvd tiligere også, men nå er begeret fullt.
Vis hele sitatet...
Hva du skal snakke med han om? Finn deg heller noen som har litt erfaring med dette å snakke med. Forumet her er en bra begynnelse men det monner ikke stort oppi den salaten du er på vei oppi med hue først, armer og bein etter.

Veldig trist å se en av sine beste venner mister kontrollen uten å kan gjøre noe
Vis hele sitatet...
Jo. For å kunne hjelpe han må du først hjelpe deg selv og da må du også lære deg å overlate han til seg selv.

Det er mengder med selvhjelpsgrupper der ute. Min erfaring er AA og NA. Jeg vil anbefale deg å på et åpent NA møte, presenter deg når det er din tur si litt om hva det gjelder og at du gjerne vil snakke med noen. Du kan også kontakte din NA gruppe men pårørende er jo litt utenfor.

Lykke til

PS På et sånt møte vil du også forhåptenligvis få et innblikk i hvilke kompliserte utfordringer du beveger deg inn i ved å høre på.
Sist endret av Yalla; 21. februar 2018 kl. 00:58. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Skjønner godt hva du mener yella! Tror du misforstår meg litt. Vet veldig godt kun er han som kan gjøre noe. Bare lurte på om noen har vært i lik situasjon, å har kanskje noe tips å komme med. Mener selv at vi ikke bør blande inn mora hannes. Den narkomane mora er mora til en felles venninde som kjenner han godt. Hun vet hvordan ståa er.

Tror nok na, og annen profesjonell hjelp ikke er aktuellt, så tenkte om noe vi som venner kunne bidra no, da både vi og vedkommende ser selv dette ikke kan fortsette
Det er desverre slik at folk vil lære selv og ikke av andre i livet. Det ser man på ungdommen altså, hehe. Jeg måtte helt til avgrunnen m heroin i selvmordsdoser hos mor og far før jeg kom meg ut av kjøret og bytta heroin m subutex ilegalt i lang tid da jeg fikk ikke lar pga dumme feil i systemet. Kompiser prøvde å hjelpe meg og foreldre prøvde til ingen nytte. Mange trenger å nå bunn før de ser at de må gjøre noe, trist svar dette men det stemmer for mange.

Jeg håper for din del du får noe ut av å snakke med personen, jeg har en venn selv som nå sliter jævlig. Han er alt jeg har av gode venner. Jeg oppfordrer han til å kjøpe litt mindre øl og amfetamin og heller røyke litt gall med meg. Det hører han på, jeg betaler gjerne for litt røyk som stilner hans og mine abstinenser litt. Han skal og sone. Gruer meg noe jævlig, mer en han selv, og hunden min dør snart. Jeg kommer til være helt alene.

Skulle gitt alt for å hjelpe min venn, men han må/måtte komme til det selv, noe han kanskje har gjort nå. Avrusning bestilt endelig. Jeg skal besøke vedkommende i behandling og i fengsel om han må inn, alt jeg kan gjøre skal jeg gjøre. Jeg prøver det jeg kan å være en positiv inflytelse, det er alt jeg kan gjøre. Jeg har tenkt å få en venn til å kjøre han til avrusningen. Jeg går stabilt på metadon og lever med det helvetet selv. Jeg har heldigvis en klar alvorlig diagnose, så jeg får benzo og sovemedisin og alt mulig på toppen. Jeg røyker kun hasj utenom det legen skriver ut, det ser de mellom fingrene med.

Jeg pleide å spise rivotril som drops uten klage fra lar før når jeg ble helt fjern for omverden og støttespillerne mine bestilte møte på tvang. Jeg skjønt ikke problemet. Viste seg det var andre medisinske problemer som var hovedgrunn til min fjernehet. Metadonen ødelegger kroppslig funksjoner for meg, må ha kortison og testosteron depo sprøyte. Og et utall sterke vitaminer og mineraler.

Glad jeg kom meg til et bedre sted i livet, my takket være min hund(!) og mormor som plukket meg med hjem fra hospits i bergen når det var som værst. Hun betalte subutex i hundretall frem mot lar, så lenge jeg holdt meg rusfri ellers. Det er det beste som har skjedd meg, mormor, hunden, og lar behandling. Min venn bruker ikke opiater så lar er uaktuelt, og jeg anbefaler kun de som lever i konstant overdosefare m heroin og piller, og leker med livet daglig, å vurdere lar.

Håper min venn kan gjøre det som er best for han, slik jeg prøver selv og er ganske flink til i følge mine støttespillere i systemet. De kaller meg den eneste laR pasienten i bygden. De fleste andre er LA pasienter og henter bare medisin og bruker mange tunge stoffer likevel. Jeg har kutta nålen og alt som puttes inni. Håper min venn gjør det samme.

In need of a saviour.