Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  8 4601
Er det noen som praktiserer det. Sånn ordentlig, miste deg selv i et tidløst perfekt øyeblikk der alle tanker forsvinner.

Har lagt merke til at, det har en helt latterlig bra effekt på alt egentlig.

Sliter med en del men, når jeg er der, når jeg er 100% i det øyeblikket. Da forsvinner alt jeg tenker som skader meg. Og kan se at... Det er veien liksom.

Trodde psykedeliske var årsaken til det men. Jeg hører snakk om ego death på psykedeliske men tror egentlig at ego death det er når det man tenker dør ut. Det er den egentlige ego death, man kan ikke få det medmindre man mediterer tror jeg. Fordi ego death er egentlig meditasjon, fordi da dør egoet.

Det ble vanskelig for min del og plassere posten min i en viss kategori men.

Har jo litt av et ekkokammer der jeg bare reflekterer med meg selv så... Det er kanskje et problem.

Hvis det var en ting jeg kunne lære bort som jeg har lært i livet så er meditasjon det beste av alt jeg kan og har erfart. For min del så er det en micro dose sopp eller xtc tur.

Når det funker så forsvinner alt som er vondt for meg. Og jeg kan se, det jeg tenker er det som gjør meg vondt. Egoet.

Vetikke om det gir mening en gang, har hadt et par pils. Så har vel litt og jobbe med men.
Sist endret av leadenfoot; 8. oktober 2020 kl. 15:02.
Jeg ser på meditasjon som en trening i å roe ned og akseptere situasjonen. Man får fort et annet forhold til egne tanker. De bobler liksom bare opp av seg selv, men fullstendig oppslukt av dem virker de som det eneste riktige. Det er veldig vanskelig (synes jeg) å få fri fra egne tanker uten en eller annen form for input. Meditasjon blir isåfall for meg en veldig rolig, sunn (og gratis) input. Høres kanskje teit ut, men det er godt å kjenne på at bare det å være i live - i seg selv er en god ting. Forsåvidt rein tortur å sette igang med meditasjon; er liksom da man oppdager hvor mye rør som foergår tankemessig, uten "distractions". En blir liksom motarbeida av seg selv.

Alt jeg har sagt her kan forresten diskuteres og motbevises.
Jeg har drevet med psykidelia og meditasjon i mange år. Skulle jeg være nødt til å velge et av de to verktøyene, så ville det uten et snev av tvil vært meditasjon.

Det du beskriver er klassisk mindfulness som det kalles fra det moderne språkek. Det på grunn av at vestens vitenskapelig strenge filter måtte sile bort det mystiske fra vipassana og Zen meditasjon. Det skulle liksom tilpasses i psykriatri, skolesystem, mye annet der det kunne få inpass.

Erfaringsmessig så må man helst meditere minst 20 minutter hver dag, med en langt større effekt på 40 minutt for at det skal virke. Da kvitter man seg gradvis med stresshormonet kortisol, hjernebølgene senker seg og tilstedeværelse intrigeres mer og mer kontinuerli. Etterhvert vil man og forsterke sansene, høre mer, se mer, lese mennesker rundt bedre osv, i en uendelig proggresjon. Dette her med teknisk meditasjon kontra meditasjon type "være på fisketur" missforstås svært mye av sistnevnte.

Psykidelia er og et nyttig verktøy, og ofte så kan de to verktøyene sammarbeide. Men en del psykideliske opplevelser er ikke varig banket inn i psyken. Psykidela viser som oftes bare veien, hva man må jobbe med for å bli et bedre menneske. Mye av bagasjen man har i hodet forsvinner momentant når man lever i nuet, og egentlig er ikke psykidelia noe man behøver om man mestrer det som en munk. Og jobber man med seg selv og en spirituell retning som passer en bygger man en solid grunnmur. For de som tar psykidelia vil de om de ikkke gjør det av et gjennomtenkt formål kun få et innblikk i den verdenen...Men grunnmuren vil ikke være solid nok til at ens åndelige hus blir stående.
Sist endret av pipestilk; 8. oktober 2020 kl. 19:56.
Problemet med det er at, jo mindre man prøver og gjøre det, jo bedre funker det. Som jeg sa, når jeg glemmer meg selv på en måte, og blir fortapt i øyeblikket, det er somregel da jeg har mine beste meditasjon økter på en måte, det er ofte sånn, jeg blir så fokusert og glemmer alt. Men har aldri sett på det som en ting jeg må gjøre, eller at jeg må gjøre noe for og meditere. Det med lotus posisjon ++er egentlig bare tull, man må ikke fokusere på og meditere for og gjøre det. Tror alle kan det, og det kommer ofte naturlig når man gjør noe man liker og gjøre. Det kan være så enkelt som og sitte på bussen, vente på bussen, se en film, spille spill. Tror alle kan det sånn egentlig, og jeg vet at folk gjør det ubevist, problemet er egentlig bare og bevist finne fram til det.

Jeg vet av en kar som heter Peter Russel, og det traff veldig bra. Han kalte det effortless meditation, og det stemmer veldig bra. Han sa.

"For many of you, it might sound strange to hear that meditation should be effortless. If anything, you probably feel you’re not trying hard enough. But the opposite is actually true. Meditation works best when there’s no trying or effort. It’s about allowing the mind to relax.

While trying harder may help in many day-to-day tasks, when it comes to meditation, the harder we try, the more tense our minds become. And this defeats the entire purpose of meditation. Once you stop all effort and striving, you’ll find the mind settles down naturally into a state of quiet. "

Tenker det er mye der ute men, i stor grad så tenker jeg at. Det finnes mange fancy quotes osv. men det er få som sier at alt man trenger og gjøre er og meditere. Det er det eneste man kan gjøre, og med tid, for min del tok det kanskje 1 år men. Vil ikke si jeg er buddah eller eckhart tolle, jeg har og ser mine feil men, det er veldig få som forteller deg at alt du trenger og gjøre er og meditere.

Det er egentlig perfekt, nå lever jeg et veldig kjedlig live kanskje, der ikke mye skjer. Men man kan alltid meditere, f.eks når man sitter på bussen, man venter på noe, man må ikke sette av tid til det, man kan finne så mange øyeblikk iløpet av en dag, vet jeg sa meditasjon er effortless, og det er det. Men man kan også øve på det.

Etterhvert så vil man få sånne highs, bokstavelig talt. Man burde kansje sitte og kjede seg og vente på bussen men istedefor så mediterte du og sitter der og gliser rart Det er sånn! Ikke tenk at man må sette av tid til det men heller skape tid i det øyeblikket du befinner deg i akkurat da.
Sist endret av leadenfoot; 8. oktober 2020 kl. 20:06.
Sitat av leadenfoot Vis innlegg
Er det noen som praktiserer det. Sånn ordentlig, miste deg selv i et tidløst perfekt øyeblikk der alle tanker forsvinner.

Har lagt merke til at, det har en helt latterlig bra effekt på alt egentlig.

Sliter med en del men, når jeg er der, når jeg er 100% i det øyeblikket. Da forsvinner alt jeg tenker som skader meg. Og kan se at... Det er veien liksom.

Trodde psykedeliske var årsaken til det men. Jeg hører snakk om ego death på psykedeliske men tror egentlig at ego death det er når det man tenker dør ut. Det er den egentlige ego death, man kan ikke få det medmindre man mediterer tror jeg. Fordi ego death er egentlig meditasjon, fordi da dør egoet.

Det ble vanskelig for min del og plassere posten min i en viss kategori men.

Har jo litt av et ekkokammer der jeg bare reflekterer med meg selv så... Det er kanskje et problem.

Hvis det var en ting jeg kunne lære bort som jeg har lært i livet så er meditasjon det beste av alt jeg kan og har erfart. For min del så er det en micro dose sopp eller xtc tur.

Når det funker så forsvinner alt som er vondt for meg. Og jeg kan se, det jeg tenker er det som gjør meg vondt. Egoet.

Vetikke om det gir mening en gang, har hadt et par pils. Så har vel litt og jobbe med men.
Vis hele sitatet...

Meditasjon kan være så simpelt som, jeg setter meg ned for å ta det rolig. For å kjenne pusten gå langsomt og for å høre etter hva som skjer i topplokket.

Det med å lengte og streve etter å være den perfekte meditatoren går imot det å det hele tatt meditere føler jeg. En del av poenget med meditasjon er å prøve og skille mellom ens ekte jeg, og ens ego.

Typen meditasjon som heter zazen ifra zen buddhisme, er det som blir kalt for "sitting". Hvor målet med meditasjonen bokstavelig talt er ingenting. Man skal sitte på en pute, ikke si noe og la alt "tullet" til ego surre og gå uten å dømme.

På den andre siden av skalaen har man kundalini yoga hvor det ultimate målet er kundalini awakening. Dette oppnås på flere forskjellige måter men innebærer forskjellige former av mentale bilder man prøver å fokuse sterkt på. Etter en viss tid med denne visualiseringen vil en energi i form av en drage eller slange som ligger kveilet i bunnen av rotchakraen ved halebeinet langsomt jobbe seg oppover ryggraden og vil da aktivere de syv forskjellige chakraene, energipunktene eller mer vitenskapelig sagt, nervebanene i kroppen. Dette skal da gir den som praktiserer over tid en full oppvåkning og gradvis gå ifra en tilstand av å ikke være oppvåknet til å være et helt realisert menneske.

Målet er det samme, men veien dit kan være så forskjellige som zazen vs kundalini.

Grunnen til at jeg beskriver begge disse to er på grunn av punktet du nevner med å havne i det "øyeblikket" hvor fortid, nåtid, fremtid, alle slags tanker og til og med ens fysiske kropp slutter og eksistere, også kalt samadhi.

Personlig har jeg prøvd en del forskjellige ting og har funnet ut av simpelheten i zazen passer bedre for meg i forhold til teknikaliteten i f.eks. Kundalini yoga.

En ting jeg vil nevne med disse to eksemplene jeg dro opp er at de er like i forhold til at de trener hjerne, sinn og kropp til å bli fokusert som en metaforisk laser. Tenk hvordan vi ellers er som mennesker i vanlig problemløsnings-bevissthet. Ofte litt her og litt der. Man må tenke på forskjellige ting og løse en variasjon av oppgaver. Meditasjon tar bevisstheten våres og prøver og ta all den energien og fokusere den til ett konsentrert punkt. Om det så måtte være i form av visualisering eller zazen's stille observering. Uansett hva man gjør vil "default mode network" av hjernen bli nedstimulet og man vil merke en forskjell i hvor mange sporadiske tanker man har i hverdagen.

Det som skjer med meg noen ganger under meditasjon som er sykt er at jeg observerer meg selv meditere, men da kommer spørsmålet: Hvis "jeg" observerer meg "selv" meditere hvem er det da som ser hvem?
Sist endret av QuantumLove; 8. oktober 2020 kl. 20:46.
Det blir litt som den greia med i am that i am da ? at man bare er bevisthet og at, man lever i gud, eller hva man skal kalle det. Man sitter liksom på et tog og det går. Det er rart egentlig for jeg tenker ikke når jeg snakker, det bare kommer på en måte.

Men det er jo egentlig et bra utgangspunkt da, at du forholder deg sånn til det fordi det blir jo som peter russel sier.

Er litt mer praktisk selv lol, så tenker mindfulness elller meditasjon. Tenker at kanskje det har forskjellige navn men, har aldri egentlig spesifert det som noe, det er bare meditasjon eller mindfulness for min del, uansett måte og oppnå det på.. da jeg har tenkt at, det er mindfulness eller meditasjon da, man kan jo fokusere på forskjellige ting men meditasjon er bare det ikke mer.

Husker jeg leste en artikkel på NRlK der de sa at meditasjon kan trigge psykose hos 10%, men lurer på hva den prosenten er med folk som ikke mediterer. Det virka som de ikke fortår forskjellen på mindfulness og meditasjon, det er jo helt forskjellige tilstander... fordi de blanda mindfulness med meditasjon og så ut til og tro at det er det samme, men det er det jo ikke. Det viser jo hvor lite folk faktisk forstår om det... Kanskje eneste årsak til at jeg føler at det er noe jeg er ekspert på men kanskje det er fordi så få faktisk har gjort mye med det, det er vel eneste jeg føler at jeg er ekspert på, er god på mye men.

Synes det er litt synd. Tror kanskje mindfullness kan kanskje gi psykose men, det er jo ikke mulig og få psykose når man mediterer for det er jo noe som kommer fra det man tenker, det er min teori ihvertfall. samtidig som det at man ikke vet og jeg tror det er den største forskjellen, at man ikke vet det, det er først da det blir psykose når man tror på det hva en det er, uten og stille spørsmål. Føler jeg er litt der at jeg tenker at, det jeg tenker.. Kan jeg stole på det? På en måte gir det mening, sånn tilogmed hvis jeg er logisk, det er på en måte mulig at det jeg tenker og opplever er mer nøyaktig en jeg vil at det skal være, fordi det er for spesifikt. Det handler litt med hvordan andre folk i livet mitt oppfører seg, ubevist eller ikke. Tror folk flest tenker jeg er dum men. Men man må jo underbygge det med bevis, det er jo et problem for meg, men tror egentlig at mange jeg kjenner... Ubevist så forstår jeg på en måte hvordan de tenker og oppfører seg rundt meg. Spesielt en person som er trygg på meg, det er ganske ekkelt, fordi jeg kan se at, hvis jeg ikke er der så er den person sikker sånn også når jeg ikke er der, og det er ikke bra.

Tror det meste av psykiske lidelser, de jeg og har, tror jeg kommer fra det jeg tenker, som et resultat av hvordan livet mitt har vært. Hvis jeg ikke viste at jeg har angst så, eller tenkt på det, meditasjon, så ville jeg ikke hatt det. Det er litt kjedelig og ha løsningen rett der men teori og praksis møtes liksom ikke.

Føler litt at jeg ikke helt vet hvem jeg er og, men det er jo en tanke jeg har. Tenker egentlig at alle er gud og bevistheten eksisterer i gud, og alt av ondskap det kommer fra tanker.

Men jeg er en hermit egentlig. Se ford eg yoda på dagoba. Kanskje ingen force powers men... Føler nesten at george lucas beskriver gud Når yoda snakker med luke på dagoba.

Håper jeg ikke fornermer noen lol. Er litt unhinged akkurat nå, og som sagt. Det jeg skriver kommer liksom fra en plass, ikke fra det jeg tenker. Men det er jo et resultat av det jeg har tenkt og opplevd. Tror folk rundt meg, over tid så, slipper litt av det de faktisk tenker igjennom, men jeg vet jo ikke. Liker ikke ockham's razor men, fra mitt perspektiv så er det jo logisk, kanskje ikke for andre... Jeg vet at det jeg opplever er rett men jeg vet ikke helt om måten jeg tolker det på er det.

Har vist aspbergers men tenker at og være litt forskjellig kanskje ikke er en sykdom, det er jo dumt hvis man avviker fra hva som er "normal" da blir det en sykdom xD Synes ikke det høres ganske logisk ut.

Er litt full og snorta litt coke lol Fikk litt relapse, tåler ikke alkohol. Klarte en uke, satser på og gå mye tur og gå mye i skogen, føler jeg fikk en helt syk afterglow av fleinsoppen jeg spiste der, fokus og generelt, ikke og søke utenfor meg selv. Det lyser opp innenfra.

Men jeg snakker jo aldri når jeg er edru sånn ca, tilogmed ikke med folk på nett. Men tenker, hvis man skal ha det bra med andre så, man må på en måte være sin egen venn. Tror jeg har blitt litt skada, får jo stort sett bad trips, tåler det men det er ikke enkelt. Må være på et nivå der jeg føler at jeg er bevist og har kontroll. Husker jeg grodde mine egne sopp for mange år siden når sporer var lovlig, da fikk jeg kjempebra tur. Jeg var ute og sykla og gikk i skogen, det var ikke for heftig, men jeg trippa, føltes ut som meditasjon på et unaturlig nivå. Reflekterer tilbake til det og ser at jeg hadde det bra når jeg på en måte mediterte da, viste ikke at jeg gjorde det men.

Tenker at all den isolasjonen og tenkinga mi kommer ut nå lol...Føler liksom ikke at jeg passer inn i den her verden egentlig.

Og avslutter med og si at, så en video der, ja, noen hadde meditert og de så på en tekopp da. Og de mente at den ikke eksisterte på en måte, det er en fin linje egentlig. Man ser jo at tekoppen er der og, deter praktisk mtp. kommunikasjon og ha et ord for det.

Følte jeg hadde sykt mye inne egentlig... Det er jo greit og høre hva andre tenker om hva jeg tenker, og prøve å ikke tro jeg vet alt. Vet jo at jeg har et ego enda, benekter ikke det. Vet det ble ei suppe men, prøver og skrive "rett" men.. skriver stort sett sånn jeg er.

Må bare avslutte haha.... føles ut som jeg kan skrive en bok og gå tilbake og prøve og rette ditt og datt.
Sitat av leadenfoot Vis innlegg
Det blir litt som den greia med i am that i am da ? at man bare er bevisthet og at, man lever i gud, eller hva man skal kalle det. Man sitter liksom på et tog og det går. Det er rart egentlig for jeg tenker ikke når jeg snakker, det bare kommer på en måte.

Men det er jo egentlig et bra utgangspunkt da, at du forholder deg sånn til det fordi det blir jo som peter russel sier.

Er litt mer praktisk selv lol, så tenker mindfulness elller meditasjon. Tenker at kanskje det har forskjellige navn men, har aldri egentlig spesifert det som noe, det er bare meditasjon eller mindfulness for min del, uansett måte og oppnå det på.. da jeg har tenkt at, det er mindfulness eller meditasjon da, man kan jo fokusere på forskjellige ting men meditasjon er bare det ikke mer.

Husker jeg leste en artikkel på NRlK der de sa at meditasjon kan trigge psykose hos 10%, men lurer på hva den prosenten er med folk som ikke mediterer. Det virka som de ikke fortår forskjellen på mindfulness og meditasjon, det er jo helt forskjellige tilstander... fordi de blanda mindfulness med meditasjon og så ut til og tro at det er det samme, men det er det jo ikke. Det viser jo hvor lite folk faktisk forstår om det... Kanskje eneste årsak til at jeg føler at det er noe jeg er ekspert på men kanskje det er fordi så få faktisk har gjort mye med det, det er vel eneste jeg føler at jeg er ekspert på, er god på mye men.

Synes det er litt synd. Tror kanskje mindfullness kan kanskje gi psykose men, det er jo ikke mulig og få psykose når man mediterer for det er jo noe som kommer fra det man tenker, det er min teori ihvertfall. samtidig som det at man ikke vet og jeg tror det er den største forskjellen, at man ikke vet det, det er først da det blir psykose når man tror på det hva en det er, uten og stille spørsmål. Føler jeg er litt der at jeg tenker at, det jeg tenker.. Kan jeg stole på det? På en måte gir det mening, sånn tilogmed hvis jeg er logisk, det er på en måte mulig at det jeg tenker og opplever er mer nøyaktig en jeg vil at det skal være, fordi det er for spesifikt. Det handler litt med hvordan andre folk i livet mitt oppfører seg, ubevist eller ikke. Tror folk flest tenker jeg er dum men. Men man må jo underbygge det med bevis, det er jo et problem for meg, men tror egentlig at mange jeg kjenner... Ubevist så forstår jeg på en måte hvordan de tenker og oppfører seg rundt meg. Spesielt en person som er trygg på meg, det er ganske ekkelt, fordi jeg kan se at, hvis jeg ikke er der så er den person sikker sånn også når jeg ikke er der, og det er ikke bra.

Tror det meste av psykiske lidelser, de jeg og har, tror jeg kommer fra det jeg tenker, som et resultat av hvordan livet mitt har vært. Hvis jeg ikke viste at jeg har angst så, eller tenkt på det, meditasjon, så ville jeg ikke hatt det. Det er litt kjedelig og ha løsningen rett der men teori og praksis møtes liksom ikke.

Føler litt at jeg ikke helt vet hvem jeg er og, men det er jo en tanke jeg har. Tenker egentlig at alle er gud og bevistheten eksisterer i gud, og alt av ondskap det kommer fra tanker.

Men jeg er en hermit egentlig. Se ford eg yoda på dagoba. Kanskje ingen force powers men... Føler nesten at george lucas beskriver gud Når yoda snakker med luke på dagoba.

Håper jeg ikke fornermer noen lol. Er litt unhinged akkurat nå, og som sagt. Det jeg skriver kommer liksom fra en plass, ikke fra det jeg tenker. Men det er jo et resultat av det jeg har tenkt og opplevd. Tror folk rundt meg, over tid så, slipper litt av det de faktisk tenker igjennom, men jeg vet jo ikke. Liker ikke ockham's razor men, fra mitt perspektiv så er det jo logisk, kanskje ikke for andre... Jeg vet at det jeg opplever er rett men jeg vet ikke helt om måten jeg tolker det på er det.

Har vist aspbergers men tenker at og være litt forskjellig kanskje ikke er en sykdom, det er jo dumt hvis man avviker fra hva som er "normal" da blir det en sykdom xD Synes ikke det høres ganske logisk ut.

Er litt full og snorta litt coke lol Fikk litt relapse, tåler ikke alkohol. Klarte en uke, satser på og gå mye tur og gå mye i skogen, føler jeg fikk en helt syk afterglow av fleinsoppen jeg spiste der, fokus og generelt, ikke og søke utenfor meg selv. Det lyser opp innenfra.

Men jeg snakker jo aldri når jeg er edru sånn ca, tilogmed ikke med folk på nett. Men tenker, hvis man skal ha det bra med andre så, man må på en måte være sin egen venn. Tror jeg har blitt litt skada, får jo stort sett bad trips, tåler det men det er ikke enkelt. Må være på et nivå der jeg føler at jeg er bevist og har kontroll. Husker jeg grodde mine egne sopp for mange år siden når sporer var lovlig, da fikk jeg kjempebra tur. Jeg var ute og sykla og gikk i skogen, det var ikke for heftig, men jeg trippa, føltes ut som meditasjon på et unaturlig nivå. Reflekterer tilbake til det og ser at jeg hadde det bra når jeg på en måte mediterte da, viste ikke at jeg gjorde det men.

Tenker at all den isolasjonen og tenkinga mi kommer ut nå lol...Føler liksom ikke at jeg passer inn i den her verden egentlig.

Og avslutter med og si at, så en video der, ja, noen hadde meditert og de så på en tekopp da. Og de mente at den ikke eksisterte på en måte, det er en fin linje egentlig. Man ser jo at tekoppen er der og, deter praktisk mtp. kommunikasjon og ha et ord for det.

Følte jeg hadde sykt mye inne egentlig... Det er jo greit og høre hva andre tenker om hva jeg tenker, og prøve å ikke tro jeg vet alt. Vet jo at jeg har et ego enda, benekter ikke det. Vet det ble ei suppe men, prøver og skrive "rett" men.. skriver stort sett sånn jeg er.

Må bare avslutte haha.... føles ut som jeg kan skrive en bok og gå tilbake og prøve og rette ditt og datt.
Vis hele sitatet...
Hvis du virkelig vil dedikere deg til det her burde du lese om "buddhist precepts"

ifra google:
The Five precepts or five rules of training is the most important system of morality for Buddhist lay people. They constitute the basic code of ethics to be undertaken by lay followers of Buddhism. The precepts are commitments to abstain from killing living beings, stealing, sexual misconduct, lying and intoxication.

Nummer #5 do not cloud the mind with intoxicants.
▼ ... noen uker senere ... ▼
man det var sånn jeg levde før lol. drakk ikke kaffe en gang var veldig anti medisin ++ det ble sånn etter dps. mista helt trua på norsk helsevesen etter det, når det kommer til psykiatri. for i stor grad går det i medisiner og få en diagnose som jeg forsto d. det er sært når en person som meg selv som ikke har fullført vidregående virker som og vite og se mer en det. har slitt med mye men... siste par uker har jeg meditert veldig bra og gått tur i skogen, men fikk den god feelingen igjenn. alt som var vondt forsvann liksom. jeg gikk inn med et hode som hadde mange problemer men jeg kom ut, uten alt det. tror meditasjon er det mest undervurderte skillen man kan lære seg. det er ingen tvil for min del at det er det viktigeste jeg har lært meg i livet. hadde det vært opp til meg så hadde det vært pensum liksom.

tenker at meditasjon det er evolusjon. man kan koble fra the matrix. når man kan se at... hvis man kan endre eller fjærne en tanke, det betyr jo bare at... alt er som man tenker det? hva gjør det med realiteten hvis man kan frigjøre seg fra det man tenker. det er det jeg tror folk referer til som ego death.
Sist endret av leadenfoot; 24. oktober 2020 kl. 22:18. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Forsøker å benytte mindfullness og meditering daglig. Noen ganger sklir det litt ut og det kan bli en ukes pause eller to. Men da bare starter jeg igjen. For min del så får jeg litt ro i hodet under meditering, med mindre jeg har for mye tankekjør når jeg starter, da føles det litt som bortkastet tid, for da er det så mange tanker så krever plass at det blir vanskelig å holde fokus.

Hvor mye det hjelper eller hva det hjelper på er jeg dog usikker på. Hørte så veldig mye positivt om meditering før jeg startet men jeg må vel si at jeg føler gevinsten for min del stort sett er fred i hodet den halvtimen jeg mediterer, pluss at jeg jo kan se og måle at kroppen roer seg, pulsen faller, blodtrykket går ned og jeg puster på en helt annen måte. Så der og da er det nok lite stress i kropp og sinn, men stresset og tankekjøret kommer jo stortsett tilbake når jeg reiser meg fra sofaen eller senga når meditasjonen er over.
Sist endret av _abc_; 25. oktober 2020 kl. 16:55.