Jeg skjønner, men det er på ingen måte det jeg mener. Så jeg gjentar hva jeg skrev tidligere.. Hva får du ut av sitatet av Nietzsche som jeg har under?

For å fortsettje metaforen: det er mange som hevder dei har slike radioer, og leiger dei ut ofr ganske god timebetaling. Når dei vert kontrollert, viser det seg utan unntak at dei ikkje fungerer.

Det finnes jo tusenvis av folk som har vært døde for og så få tilbake livet. Mange påstår at de har sett lys og flere har sett engler osv. Om dette er folk som vil lage oppstyr, debatt eller tjene penger skal ikke jeg uttale meg om. DU TROR HVA DU TROR! May God Bless You All.

Er det å ikkje tru på julenissen aktiv tru? Er det å ikkje tru på Shiva ei aktiv tru? Er det å ikkje tru på FSM aktiv tru?

Ateisme er fråver av det å tru ting om overnatlrlege skapninger.

Nå blir dette den helt vanlige standard-debatten om livet etter døden som alle har lest før.
Er det bare jeg som synes det blir litt for kjedelig? Hva om vi diskutererer litt nærmere den saken som TS henviste til.

Det som jeg synes er interessant, også etter å ha sett et intervju med han på over en time, er at han forklarer at det er bevist at en viss del av hjernen hans som har med minne og bevissthet og gjøre, var helt koblet ut.

Det betyr at han i teorien ikke kan ha husket noe fra opplevelsene han hadde og ei heller ikke ta med tidligere opplevelser i tolkningen av de inntrykkene han fikk i sitt lille "afterlife" i komaet. Han brukte seks uker på å skrive ned det han opplevde, siden han i mottaksfasen av de inntrykkene ikke en gang visste at noen andre enn han eksisterte, han hadde ikke språk eller noe minne fra noen ting noen gang. Alt det var koblet ut. Allikevel så han sommerfugler, ble vist kjærlighet og bla bla.

Det er jo dette som er så interessant rent vitenskapelig med saken, at hjernekirurgen med litt autoritet faktisk kan si dette med litt tyngde. Det er det som skiller denne saken ifra hippie-heads som gir ut bok etter å ha vært på DMT i skogen.

Så hva synes folk, har dere tatt et dypdykk i saken og forstått sakens kjerne?

Det skjønner jeg, og jeg er totalt enig, men det er ikke det jeg påstår, jeg prøver bare å forklare at det å finne ut hva som er virkelighet og hva som ikke er, er umulig da vi ikke er utstyrt med stort nok frekvens spenn..

La meg prøve noe annet..Jeg håper virkelig det jeg fant er sant, så kanskje poenget kommer bedre frem..

"Du kan se mindre enn 1% av det elektromagnetiske spekteret og høre mindre enn 1% av det akustiske spekteret. Når du leser dette, reiser du i 220 km/sek gjennom galaksen. 90% av cellene i kroppen din bærer sin egen mikrobielle DNA og er ikke "du". Atomene i kroppen din er 99,9999999999999999% tomrom og ingen av dem er de du ble født med, men alle stammer ifra buken på en stjerne. Mennesket har 46 kromosomer, to mindre enn den vanlige poteten.

Eksistensen av regnbuen avhenger av de koniske fotoreseptorene i øynene; til dyr uten kjegler, eksisterer ikke regnbuen. Så du ser bare ikke en regnbue, du lager den. Dette er ganske utrolig, særlig med tanke på at alle de vakre fargene du ser representerer mindre enn 1% av det elektromagnetiske spekteret."

Nei, jeg tror ikke det er det han sier... Sansene dine er et filter, og du kan aldri sku av dette filteret, dermed er alt du ser, føler, hører, lukter og smaker påvirket av dette "fiteret".. Med andre ord du kan kun finne mennesklige sannheter og ikke absolutte sannheter.

Når det gjeld elektromagnetiske felt har vi måleutstyr heilt frå ekstremt låge frekvensar, til dei ekstremt høge (gammastråling). Sensitiviteten på dette utstyret er svært god. Når det gjeld lyd (altså trykkbølger i luft), har vil måleutstyr for svært store spenn også.

Så kva frekvensar er det du snakkar om? Kan du spesifisere det litt?
Igjen, litt uinteressant. Vi har måleinstrumenter som kan oppfatte meir enn auga våre i begge dei to spektra. Når det gjeld hastigheit så er jo relativitetsprinsippet greit.
OK, so what? At alle atomer tyngre enn hydrogen er danna i stjerner har vel ikkje spesiell betydning? Om du meiner det har det må du nesten forklare kvifor det skal ha spesiell betydning.
Enda en påstand, utan at du forklarer kvifor det har noko betydning.
Eksistensen til regnbogen avhenger av eit fysisk fenomen. If a tree falls in a forest and no one is around to hear it, does it make a sound?.

Eller tok t.d. pulsarer til å eksistere i det mennesker fikk måleutstyr som kunne oppfatte dei?

Dette har ingenting med livet etter døden å gjøre utover det at livet etter døden kan ingen av oss gi noe svar på, vel som du sier før vi er død=)

Poenget mitt forblir det samme, det er menneske med sine sanser som lager disse måleinstrumentene, og det er med sansene vi leser de av...

Du svarte fortsatt ikkje på spørsmåla mine:

1. Kva slags frekvenser er det du snakker om? Det er svært nyttig å avklare.
2. Kva relevans har tal kromosom?
3. Kva relevans har det atom stortsett er tomrom?
4. Kva relevans har det at atom tyngre enn hydrogen må stamme frå ei stjerne?

1: Det spiller ingen rolle hvilke frekvenser, for det finnes nok mange frekvenser vi ikke har instrumenter til å måle.. Og aldri vil vi kunne finne de for vi har begrensninger og det er sansene våre

2 og 3: Ingen, det var en del av teksten jeg hadde liggende på maskinen.

4: Ingen, men som jeg skrev tidligere er hele poenget mitt at hva virkelighet anngår eller om sannheten rundt ett liv etter døden er reelt eller ikke, er og forblir umulig for menneske å noe sinne finne ut av så lenge det er et menneske. Og all kunnskap vi vet om noe som helt er forbundet med at vi er mennesker..

Merkelig at det ikke går inn...Men hey, jeg er totalt lost in space så kanskje det er det som gjør det så vanskelig å forstå meg

Poenget er at du kan kun finne mennesklige sannheter og det er ikke sannheter i det hele tatt.. Det er den mennesklige kroppens reaksjon og menneskehetens filter til å se og oppleve verden..

Kva slag spektrum er det du snakker om? Er det lys? Når det er såpass vage påstander som du kjem med her er det mission impossible å diskutere det, ettersom du kontinuerleg kan flytte målet dit du måtte ønske.

Jo, den er gjennomtenkt. Tingen er bare at jeg ikke bryr meg det grann om hvem som beviste at Demokrit tok feil eller hva som skjer etter du har dødd - Min grunn til å velge den minst gjennomtenkte afterlife-filosofien. Det finnes ikke noe konkret svar uansett hvor mange bøker du har lest, hvor mange diskusjoner du har deltatt i, hvor sterke meninger du har eller om du så har utdanning innen dette emnet.

Det er sikkert mange som oppfatter disse innleggene som idiotiske og ignorante, men idiotiske synspunkt avler inspirerende synspunkter.

Filosofi gir ingen mening hvis du kopierer andres tankegang.

Nei, eg er ute etter å få konkretisert kva slags frekvenser det er snakk om, for eg har høyrt mykje frå alternativverda om frekvenser, utan å få det konkretisert.

Tror det er noe mer etter døden. Det er for enkelt at det bare blir svart. Bevisstheten vår er vanskelig å forklare, jeg tror det har noe med energien i oss som får hjernen til å fungere og hjertet til å slå, den energien frigjøres og går over i andre former. Men hvordan den energien starter et nytt menneske, er vanskelig å forstå. Det er jo da en sædcelle og eggcelle som lager liv. Er det her denne energien forflytter seg til?

Uansett så tror jeg det vil skje noe etter døden. Det kan ikke bare bli svart til evig tid.

Først og fremst, angående denne legen, så ser jeg at flere påpeker at han er vitenskapsmann og at hans påstander derfor har større tyngde. Vel, han er ingen vitenskapsmann, han er kirurg. Han skjærer i hjerner, men er ingen nevrovitenskapsmann. Mange av påstandene hans, som at den delen av hjernen som er ansvarlig for bevissthet og tanker var “helt skrudd av”, feiler på så mange måter at det grenser til det utrolige. Det var ingen instrumenter der som var kapable til å fastslå om dette var tilfelle, og om det skulle vært tilfelle, så ville det vært en 100% dødelig tilstand.

En som faktisk er nevrovitenskapsmann, Sam Harris, har skrevet en veldig god og utfyllende, og fullstendig saklig, artikkel om påstandene til denne kirurgen. Alle burde lese denne: http://www.samharris.org/blog/item/this-must-be-heaven

Så, noen andre ting.

Her glemmer du at kunnskapen vi skaffer oss gjennom vitenskapen ikke er gjennom personlig sansing og synsing, men gjennom objektive målinger. Hvis det du sa var riktig ville vi ikke visst noenting om ultraviolett eller infrarød stråling eller annen elektromagnetisk stråling utenfor synlig lys, atomer og molekylbindinger, elementærpartikler, fusjon, DNA også videre. Av alt vi vet om universet kan kun en forsvinnende liten brøkdel sanses direkte. At stjerners energiomsetting foregår gjennom kjernefusjon er ikke en “menneskelig sannhet” eller noe vi kan se, føle, høre, lukte eller smake – det er et faktum.

Videre er ikke rasjonalitet subjektivt og artsspesifikt, men bygger på objektiv, universell logikk. Dette gjør at vi kan trenge gjennom subjektiviteten og komme frem til mer enn subjektive "menneskelige sannheter". Faktisk vil ethvert resonnement som skulle konkludere med det motsatte fly i fleisen på seg selv, siden dets gyldighet forutsetter objektivitet – å konkludere med at det er umulig å resonnere og konkludere med objektive faktum vil i seg selv være et objektivt faktum du nødvendigvis har resonnert deg frem til. Å argumentere mot de rasjonelle resonnementers objektive gyldighet er i effekt å slå seg selv i fleisen, og det er nettopp dette du gjør når du sier ting som "du kan kun finne mennesklige sannheter og det er ikke sannheter i det hele tatt".

Og her glemmer du at resultatene er empirisk etterprøvbare. Jeg minner om at vi i skrivende stund har tre rovere på Mars. Dette viser at kunnskapen vi skaffer oss er gyldig og samsvarer i veldig stor grad med verden utenfor våre begrensede apesinn.

“Frekvens” er hastigheten til en repeterende hendelse målt i antall repetisjoner per tid; det inverse av periodetid, som er tiden det tar for systemet å gjennomføre én syklus. Det slashdot spør om er: Hva er det du mener svinger, eller på annen måte repeterer seg selv? Er det mekaniske svingninger i luft? Er det elektromagnetiske svingninger? Er det jordens rotasjon rundt egen akse? Dette er et spørsmål som bør være såre enkelt å svare på dersom du ikke bare farer med vagt New Age-svada.

Dette lukter litt ekvivokasjon av dette. Ateisme er ikke en tro, i betydning “en religion”. Man kan alltids flisespikke og si at ateister tror at det ikke finnes en gud, men det blir like nonsens å si at ateisme er en tro, i betydning “en religion”, som å si at en manglende tro på fabeldyr i seg selv er en tro på fabeldyr.

Det finnes bokstavelig talt en uendelig mengde potensielle fantasifostre du ikke tror på, og du kan selvsagt ikke med rette hevde en likestilling mellom å tro at de eksisterer og å ikke tro at de eksisterer, hverken i prinsipp eller praksis. Det er en vesensforskjell på tro og mistro når det kommer til bevisløse påstander om et vesens eller fenomens eksistens, og det er en praksisforskjell når det kommer til hva slags grunnlag man har for å tro (eller ikke tro) det ene eller andre. At du ikke lar deg overbevise om at soverommet er proppfullt av moskus setter deg ikke i samme situasjon som han som påstår at det er tilfelle.

Når du da sier at ateisme er en tro, så er dette i beste fall (for deg) kun trivielt semantisk fjas, og har ingen praktisk eller prinsipiell betydning for sakens kjerne.

Nei, det sier den ikke. Regelen (som er kjent som termodynamikkens første lov, eller energibevaringsprinsippet) omtaler fysisk energi, ikke bevissthet eller sinn.

Du har tydeligvis oversett min siste post (antagelig fordi det var passende), så la meg sitere meg selv:

Ateisme per se betyr at man ikke tror (på gud), men selvsagt tror menneskene som er ateister på en rekke ting, for eksempel eksistensen av atomer. Det finnes naturligvis ikke egentlig atomer, de er bare et ledd av en modell.

Det var poenget mitt og det er ikke til å komme unna, det var hva jeg mente og det er hva jeg enda mener. Skal jobbe med språk, siden jeg tydeligvis forvirrer oraklene på Freak

Jeg har ikke oversett din siste post. Jeg har til og med sitert den direkte. Men det overså du kanskje?

Og, som jeg sier, "det er en praksisforskjell når det kommer til hva slags grunnlag man har for å tro (eller ikke tro) det ene eller andre". Det finnes bokstavelig talt tonnevis av bevismateriale som støtter atomers eksistens, så man aksepterer deres eksistens på meget trygt grunnlag. Det er ikke denne type tro ateistene ikke går med på, og tidvis kritiserer, det er tro på dårlig eller ikkeeksisterende grunnlag – å tro at noe bestemt eksisterer helt uten bevis eller på tross av motbevis. Dette burde være åpenbart.

Det er selvfølgelig bare tøys. Vår modell av atomene, derimot, er en modell.

Det var det du mente, det er det du mener, og det er det jeg kritiserte. Du kan ikke likestille religiøs tro med tillit til og aksept av ekstremt godt beviste fenomener og tro at dette skal være en gyldig kritikk av ateisme.

Jeg biter meg også merke i at du ikke har svar på spørsmålet om frekvens, så vi kan med andre ord sannsynligvis trygt fastslå at du i den sammenheng kun farer med tomprat.

Tydeligvis, men da syns jeg det er rart at du allikevel fortsetter å diskutere noe som jeg la meg flat på, jeg innså at min sammenligning ikke var særlig gunstig da ord som frekvenser er vitenskapelige begreper og dermed har null virkning slik jeg ville det skulle ha... Hvorfor du da drar det opp igjen er for meg merkelig..


kvantefysikkens partikler hverken eksisterer eller ikke-eksisterer før vi måler dem, de har tendens til å være.

Det kan jeg jo, jeg gjorde jo nettopp det, jeg føler ingen trang til å bruke en mal for å diskutere.
Det som gjør det til tomprat er at jeg ikke har språket til å forklare hva jeg mener, noe jeg gjorde klart for endel poster siden..

Det kom ikke spesielt godt frem at du “la deg flat” og “innså at din sammenlikning ikke var særlig gunstig”. Men det er jo forsåvidt greit om det er det som er tilfelle.

Nei, det er ingen grunn til å tro at dette er tilfelle. Dette er en tilfeldig ontologisk tolkning av kvantemekanikk som ikke har større støtte i fysikken enn en påstand om at månen forsvinner når ingen ser på den. Hvis du ønsker en forståelig, men likevel noe teknisk, innføring i den faktiske fysikken som ligger bak slike klassiske og feilaktige New Age-relaterte påstander, skrevet av en partikkel- og kvantefysiker, bør du lese “The Unconscious Quantum” av Victor Stenger.

Det jeg skrev var: “Du kan ikke likestille religiøs tro med tillit til og aksept av ekstremt godt beviste fenomener og tro at dette skal være en gyldig kritikk av ateisme.” Hvis du ikke forsto hva jeg mente med dette, så kan jeg omformulere noe for å være hundre prosent presis:

Hvis du likestiller religiøs tro med tillit til og aksept av ekstremt godt beviste fenomener og tror at dette skal være en gyldig kritikk av ateisme, så tar du feil. Grunnen til dette har jeg påpekt ganske tydelig.

Jeg tror jeg forstår hva du mener, så jeg kan prøve å formulere det for deg: Det du mener er at det kanskje kan finnes fenomener vi ikke er i stand til å observere hverken direkte eller indirekte. Men som vi har vist begrenses ikke dette av våre sansers art eller begrensede rekkevidde. Ta magnetisme, for eksempel, som ikke påvirker noen av sansene våre, men som vi likevel kan observere indirekte. Vi begrenses altså kun til det som er kausalt tilknyttet oss, og det som ikke er kausalt tilknyttet oss kan per definisjon heller ikke påvirke oss, og argumentet er derfor ugyldig som forsvar for typiske påstander om overnaturlige fenomener. Som forsvar for et liv etter døden er det i stor grad irrelevant, siden ingen har påstått at et liv etter døden som sådan kan avfeies på bakgrunn av at vi har målt det; men man kan derimot si at alt vi vet om sinn og hjerne antyder entydig at sinnet er uløselig knyttet opp mot prosessene i hjernen og at det derfor er overveldende sannsynlig at sinnet dør med hjernen.

For en polemikk du bedriver, Provo! Imponerende hvordan du ved hjelp av retoriske grep klarer å delegitimere virkeligheten vår, til fordel for de vitenskapelige teoriene.


Her misforstår du - det handler ikke om å benekte en del av virkeligheten, men heller om å erkjenne hva slags art all virkelighet er av. Det er i virkeligheten denne artsforskjellen som gjør ditt standpunkt idealistisk og dogmatisk, fremfor vitenskapelig. Er ordet "fleksibelt" paradoksalt fordi det følger strenge grammatiske regler, og dermed i virkeligheten ikke er fleksibelt? Kritikken din blir av retorisk karakter.

Nei, dette vil være det som i filosofien kalles en kategorifeil, ved at man blander sammen begrepet som sådan med betydningen av begrepet. Det samme kan ikke sies om min påpekning av at Zarathustras konklusjon om at objektive konklusjoner er umulig selv er en objektiv konklusjon, og dermed selvmotsigende.

Jeg foreslår at du leser The Last Word av Thomas Nagel, som legger frem nøyaktig det samme poenget i en vesentlig mer utbrodert form, hvis du tror dette bare er "polemikk" og "kritikk av retorisk karakter".

Når du dør så er du dø du er bare borte Hjertet har stoppet og slå og hjernen sluttet og Tenke

Velger dere å tro på Gud fordi dere frykter døden? Gjør folk det?

Hoo det var et godt spørsmål tipper noen gjør det Jeg selv er Ateist


Innlegg 300 Jippy!

Jeg skal ta en titt på det hvis jeg får tid, men jeg føler ut ifra beskrivelsen at kritikken blir feil, da det ikke er subjektivisme jeg snakker om.

Som Benjy skriver er det nok noen som gjør det, men man finner også mange martyrer opp gjennom historien så det er nok ikke grunnen til at de fleste velger å tro på Gud.

Da tenker jeg hovedsaklig ikke på en selvmordsbomber som kjører inn i en folkemengde og sprenger seg selv, men en som blir bedt om å gi avkall på sin tro hvis man ønsker å leve videre.

Jeg la meg flat på at noen ikke forsto min sammenligning, ikke at jeg på noen måte har feil...


Er det noe jeg misliker mer en "menn i hvite frakker" så er det "dingeldangel damer i lilla kjole" så vennligst spar meg.. Og når jeg får skattepengene til de som jobber, så kanskje jeg investerer i boka du anbefaler..


"Tro" og "jeg tror" er det samme for meg, at det ikke fungerer som argument for deg, er meg revnende likegyldig. Det å tro på et liv etter døden ( ikke nødvendigvis et bevisst liv) har ingenting med religion å gjøre for min del, og jeg har aldri sagt at det er et bevisst liv etter døden.


Jeg prøver å si at om det finnes overnaturlige fenomener eller ikke, spiller liten rolle, hvorfor? Mitt elendige eksempel kommer her, bær med meg:

Jeg liker å ta psykadelia, en av opplevelsene jeg har hatt er at sansene mine fikk "overload", øynene så geometriske mønstre og jeg kunne se tid komme mot meg, passere igjennom meg og forsvinne bak meg, hørselen ble ekstremt følsom og enhver lyd var overhvelmende, tankene mistet jeg fullstendig kontroll på, og som et resultat av dette får jeg ikke puste. Hele mitt vesen vet jeg skal dø og jeg har en "nær døden opplevelse", jeg må virkelig anstrenge meg for å huske hvordan jeg puster, jeg gisper etter luft og etterhvert får jeg kontroll over tankene og klarer å puste normalt igjen..

Det var neppe tid jeg så, og musikken var langt i fra høy, og for alt jeg vet kan det hende jeg bare hadde besvimt, kastet opp og pustet på autopilot til jeg kom til bevissthet igjen, altså jeg var egentlig aldri nær å dø..

Spiller det virkelig noen rolle? Det ble opplevd som virkelig for min kropp og mitt sinn og kroppen "handlet" ut i fra det. Derfor, om det er en objektiv virkelighet eller ikke, spiller nødvendigvis ikke en rolle for vår tilstedeværelse her på jorda i denne kroppen og jeg syns det er så utrolig leit at så mye tid og penger kastes vekk på nettopp ting som har "nytteverdi". Hva skal du med den molekylære strukturen av vann når du holder på å drukne?

Så jeg må vel innrømme at jeg prøvde kanskje å drepe diskusjonen mer enn å tilføye noe til den for det er så utrolig uviktig om det fins et liv etter døden eller ikke, vi er her på jorda og vi burde forholde oss til det.. Svaret kommer, ingen grunn til panikk


Vel, som jeg sa, jeg har aldri sagt at man er bevisst livet etter døden, men heller at det ikke er noe svar å finne så lenge vi er mennesker. For etter vi dør er vi ikke lengere mennesker, og kan dermed ikke ha en mennesklig opplevesle av døden.

Subjektivisme er ikke forbeholdt metafysikk, så spørsmålet om rasjonalitet har objektiv gyldighet faller innenfor bokens tema.

Du misser jo hele poenget, og nå trodde jeg ikke det skulle være mulig å misforstå. Saken er at argumentet er ugyldig. Du angriper en stråmann. Vi kritiserer ikke det at mennesker antar ting. Vi kritiserer at man antar ting på ekstremt svakt eller ikkeeksisterende grunnlag, og at man i tillegg tviholder på disse antagelsene uansett hva man møter av motbevis for deres riktighet og hva slags konsekvenser det måtte få.

Da skjønner jeg ærlig talt ikke hvordan det kan kvalifisere til å kunne kalles et liv etter døden i det hele tatt, hvis bevisstheten skulle opphøre å eksistere.

Det er liknende kunnskap med "nytteverdi" som muliggjør at du kan sitte med en PC på Internett og delta i denne diskusjonen i utgangspunktet.

Nei man skal være forsiktig med å tro Og jeg står enda på at opplevelsen er viktigere enn hva som hender objektivt...


Godt du ikke skjønner alt Men for meg er det umulig å snakke om noe av dette mens jeg er i denne kroppen, men jeg avskriver ikke at kanskje bevissthet er noe annet utenfor min kroppen..


Noe jeg absolutt burde gjort mindre av og heller vært på Shalam og delt ut mat til narkomane.. Jeg forholder meg til at det er her siden det er her, men jeg ser ikke nødvendigvis på det som bare posetivt..

Når grunnløse religiøse overbevisninger får konsekvenser som at 14 år gamle jenter blir skutt i hodet, at uskyldige sivile blir blåst i fillebiter av en selvmordsbomber, at albinoer blir drept for fote, drap, uthenging og utfrysning av homofile, at afrikanere blir lurt av Vatikanet til å avstå fra kondombruk og dermed bidra til AIDS-epidimien, at altergutter blir voldtatt og torturert av prester, at mennesker brennes på bålet etter beskyldninger om hekseri, at apostater og kjettere blir drept og torturert, at kvinner blir dømt til døden for å bli voldtatt -- da er faen ikke tiden inne for å lene seg tilbake og si at alle har like rett, og opplevelsen er så viktig at vi ikke burde diskutere om det er hold i påstandene.

Det har overhode ingenting med saken å gjøre om bevisstheten er noe utenfor kroppen. Et liv etter døden må nødvendigvis bety at sinnet overlever kroppslig død, og hvis den ikke gjør det så er det ren nonsens å snakke om et liv etter døden.

Tenk litt lenger. Hva med de medisinske og teknologiske fremskrittene som nesten har doblet levealderen og økt levestandarden til ugjenkjennelige nivåer de siste hundre år? Kanskje du selv kunne tenke deg å leve et sultent liv, hvor kroppen er utslitt og du dør av kopper i en alder av 17 år, men du burde ha forståelse for at andre ikke ønsker dette, og at netto kollektiv gevinst dermed har vært positiv.

Tull og tøv. Ingenting av det jeg nevnte trenger vitenskapelig sofistikerte våpen. Tvert i mot har det meste blitt utført med primitive torturmetoder, drukning, brenning, steining og liknende.

No true scotsman, altså? Du kommer ikke langt med dette. Det er de som unektelig er mest religiøse som utfører disse grusomhetene, og de har alle blitt direkte forsvart ut fra religiøse tekster og overbevisninger. Alt fra selvmordsbombing, til massedrap, til heksejakt, til tortur og slaveri. Å si at disse ikke har hatt noen religiøs opplevelse er bare en tullete og grunnløs påstand du ikke har et snev av dekning for å komme med.

Les en gang til, du. Det var nemlig en betingelse i den setningen: "Et liv etter døden må nødvendigvis bety at sinnet overlever kroppslig død, og hvis den ikke gjør det så er det ren nonsens å snakke om et liv etter døden."

Hvis den bare endrer form, så forsvinner den ikke. Og vi faller fortsatt tilbake på at alt vi vet om sinnet og hjernen antyder at sinnet er uløselig knyttet opp mot hjernens prosesser, og at den dermed forsvinner når prosessene opphører ved hjernens død.

Det er på ingen måte et ubestridt faktum at jorden er overbefolket, og i hvert fall ikke et ubestridt faktum at dette kun kan løses med dårligere levestandard og lavere levealder. Med fusjonskraft og et hovedsakelig vegetarisk kosthold eller laboratoriedyrket kjøtt er det grunn til å tro at jorden kan huse vesentlig mange flere. Vi har også muligheten til å kolonisere mars, for eksempel, noe som krever at vi bruker tid og penger på vitenskap og teknologisk utvikling. Vitenskap er løsningen på problemene vi skulle møte når det kommer til en langsiktig kollektiv forbedring av livskvalitet; løsningen er ikke å for enhver pris unngå å stille grunnløse religiøse forestillinger til veggs.

Jeg, som sikkert en del andre, er ikke religiøs. Jeg tror ikke på noen ting. Jeg tror ikke det er noe liv etter døden og jeg tror ikke det finnes noen form for gud.
Men jeg vil så gjerne tro at der faktisk er et liv etter døden og at når vi dør, så er det ikke slutt. Jeg vil så gjerne ha en tro i livet mitt, en gud å vende seg til, noe som kan hjelpe meg å få ro på en måte.

For er det noe som virkelig skremmer meg så er det akkurat dette, at det ikke er noe liv etter døden. At det bare er bim, bam, bom også er det svart. Det skremmer vannet av meg... Jeg vil så gjerne ha en religion tro på, jeg ØNSKER at jeg hadde en religion å tro på, at det kunne fått meg til å tro på at det faktisk er noe etter dette livet.
Smule off-topic, men jeg tror denne frykten for døden er en av grunnene til at jeg er så redd for høyder som jeg er. At det er ikke frykten for selve høyden som forårsaker det, men at det er underbevistheten min som skaper denne frykten fordi jeg egentlig bare er redd for å falle, og ja, dø.

Jeg kan sitte å kjede meg eller sitte å se på programmer om verdensrommet/universet på Discovery og da begynner jeg veldig ofte å tenkte på slike ting, og da hender det at jeg faktisk sitter å prøver å forestille meg hvordan det kommer til å være når jeg er død. Helt svart, helt tomt, absolutt ingenting. Da får jeg en helt sinnsykt rar og ekkel følelse i meg, det er noe av det verste jeg vet. Da blir jeg redd, jeg føler meg liten og hjelpesløs.
Hvorfor jeg gjør dette, utsetter meg selv for det, aner jeg ikke.

Så alt i alt; Ja, jeg frykter døden. Døden skremmer meg. Veldig. Og det er nesten ingenting mer i verden jeg ønsker mer enn å ha noe å tro på, noe som kan gi meg ro, men jeg tror ikke det blir å skje

-Pål

Av en eller annen grunn synes jeg ikke dette høres skummelt ut i det hele tatt. Om døden faktisk er slik vil man jo ikke vite at man er død. Man vil ikke se, tenke eller føle noe - ingenting. Jeg forstår bare ikke hva som er skremmende med det.

Selfølgelig, det er jo synd at man ikke får vite hvordan verden og menneskeheten er om 100k år, om vi har bosatt oss på andre planeter og vår forståelse av universet. Det er egentlig det eneste som jeg ikke liker ved døden.

Artikkelen Sam Harris skrev var fet nok. Selv om Sam Harris også beveger seg ut på tynnis spør du meg.. Det er hvertfall ingen forskning som tyder på at DMT frigjøres i nær døden-opplevelser selv om dette er en populærmyte.

Anyhow:
Det interresante synes jeg er at en ateistisk (hvis vi forutsetter dette), materialistisk orientert lege; som selv har trodd på naturlige plausible forklaringer til pasienter o.a som har snakket om nær døden opplevelser - selv blir totalt forandret gjennom personlig erfaring av fenomenet. Forandret til det stadium at han forkaster sine tidligere forklaringsmodeller og går for "far out"-modellen med at det faktisk er et liv etter døden.

Hva om Provo hadde samme opplevelse? Kan man være sikker på at Provo ville ha vært like påståelig omkring sine teorier? Kan hende ville han også påstå at det var et liv etter døden.. ? Umulig å si..

Nei jeg ser hva du mener, og egentlig så tror jeg jo det selv. Men jeg gjør det så mye værre inni hodet mitt enn hva det egentlig vil bli tror jeg... Jeg ser for meg at jeg vil tilbringe evigheten i fullstendig mørke, uten å ha noen kropp eller noe, liksom bare ''være der'', og virkelig kjenne og føle seg HELT alene og fortapt. Jeg vet jo at når dagen kommer, så vil jeg jo ikke vite det, jeg vil ikke oppleve noe av det, men likevell skremmer det meg noe sinnsykt

Lyst til å dele noen?

Hva taler for at alt det andre du opplever er en reell representasjon av virkeligheten? Hvordan kan du i det hele tatt vite hva som er det, eller i det hele tatt forestille deg en virkelighet uten noen til å iagttage den? Hvordan i all verden ser den ut?

Dette betyr jo ingenting før du har definert med hva du mener med vite (really?), og hvorvidt det er hallusinasjoner, vrangforestillinger osv. eller ei avhenger av det filosofiske synet man har.

Jeg minner om at denne tråden ligger i vitenskapsforumet, og følgelig skal foregå fra et hovedsakelig vitenskapelig perspektiv, og innenfor de vitenskapelige prinsipper. Noen av disse prinsippene er at tolkninger av observasjoner kan være objektivt gale, at det er mulig å ta feil om hva som er virkelig og ikke og at dette avgjøres med den vitenskapelige metode. Ontologiske diskusjoner utenfor dette kan være interessante, men dette er ikke tråden for dem.

Av erfaring vet vi at slike tråder raskt blir en eneste stor avsporing. Husk at vi er i vitenskapsforumet, og at det derfor er gitt at den skal omhandle vitenskapelige begrunnelser og betraktninger for eller mot et liv etter døden. Historier om hvor redd man er eller ikke er for å dø, hvorvidt man velger å tro uten bevis og liknende bør begrenses til en bisetning, og ikke være hovedbudskapet i innlegget. Avvik fra dette vil være gode kandidater for sletting, jamfør underforumets retningslinjer.

Jeg har gjort ganske så klart hva jeg mener og om det ikke kom klart nok fram, så vil det heller ikke komme fram, så jeg lar det ligge for denne gang..

Det betyr jo at denne og lignende tråder aldri kan diskuteres på noe seriøst nivå, ettersom mange av fenomenene det spørres om ikke kan forklares med den vitenskapelige metode, siden mange ikke er f.eks. mål- eller kvantifiserbare; men hvis man insisterer, og oppfatter den vitenskapelige metode som en søken etter hvordan tingene faktisk forholder seg, er jo diskusjonen lett, ettersom disse fenomenene nettopp ikke kan underlegges kravene den setter og dermed avskrives som sludder.

Man må kunne diskutere vitenskapen i seg selv, og snakke om den filosofiske bagasjen den og vitenskapsmennene drasser på, hvis man skal kunne forstå hva alt dette dreier seg om, spesielt hvis man skal unngå at dette blir et popvitenskapelig underforum. Men jeg har lest reglene, og skal rette meg etter dem.

Her er jeg fundamentalt uenig. Dersom man hadde produsert vitenskapelige bevis for at personer som gjennomgår en ut-av-kroppen-opplevelse kan lese av resultatet av en tilfeldig-nummer-generator som henger over sengen pekende opp mot taket, ville vi måtte revurdere våre forestillinger om at sinnet er aktiviteten i den fysiske hjernen, og dermed også hvorvidt det er et liv etter døden. Det samme ville vi måtte gjøre dersom man fant bevis som viser at mennesker som legges i dyp, kunstig koma kan utveksle informasjon i denne tilstanden, før de tas ut igjen. Dette er kun to enkle eksempler jeg kom på i farten, men det burde ikke være vanskelig å komme på flere.

Hadde det bare vært snakk om diskusjon om den vitenskapelige metode og filosofien bak den, så greit. (Selv om dette helst burde hatt sin egen tråd.) Men når man forutsetter at det ikke går an å ha en feil forståelse av hvordan verden fungerer gjennom feiltolkning av data eller sanseinntrykk, og at hverken epistemologisk eller ontologisk objektivitet eksisterer, så er saken en annen. Da blir diskusjonen meningsløs i et vitenskapelig perspektiv.