Uendelig utelukker vel i teorien ikke en start men kun en slutt? Litt som en tallrekke. Du kan starte på 0, men du kan alltid legge til et tall til på enden.

Før du prøver å belære Provo her på forumet, bør du prøve å forstå det mest grunnleggende innen moderne vitenskap - Den vitenskapelige metode. Da hadde du kanskje forstått hva man mener med en teori innenfor vitenskapen. Du forstår da kanskje også hvor ekstremt tåpelig du høres ut når du prøver å disse Einstein med argumentet "relativitetsteori var jo dessuten KUN en teori".

Resten av oppgulpet ditt lar jeg moderatorene ta seg av.

Som selverklært ekspert, burde du vært klar over at en direkte sammenlikning av kreftene fra elektromagnetisme og gravitasjon ikke lar seg gjøre uten å foreta arbitrære valg. La meg illustrere:

Kraft fra gravitasjon er gitt av Newtons gravitasjonslov som F_G = G*m₁*m₂/r², hvor G er gravitasjonskonstanten. Elektrostatisk kraft (elektromagnetisk kraft hvor alt står i ro (magnetisme kommer av ladning i bevegelse)) er gitt av Coloumbs lov som F_E = k_e*q₁*q₂/r², hvor k_e er Coloumbs konstant.

For å finne forholdet mellom disse må de deles på hverandre, og vi ser da at det inverst kvadratiske avstandsforholdet forsvinner fra begge to, og vi sitter igjen med Rel = (G*m₁*m₂)/(k_e*q₁*q₂). Her står vi igjen med to problemer, og de er som følger.

For det første ser vi at vi er nødt til å sette inn for både masse og ladning. Hva skal man sette inn? Dette er det første arbitrære valget man må gjøre. Skal man sette inn et elektron? Et proton? Eller hva med et blyion? Hva rettferdiggjør å sette inn det du velger å sette inn? Svaret du får vil kun vise forholdet mellom gravitasjonelle og elektrostatiske krefter for akkurat den ene partikkelen du har valgt (eller den magneten du snakker om), og gir ikke noe universelt forhold mellom gravitasjonskrefter og elektrostatiske krefter.

Du er kanskje fristet til å si at vi da skal sette inn masser og ladninger for en hypotetisk partikkel som har 1 kg masse og 1 Coloumb ladning. Du går da hodestups inn i det andre arbitrære valget, nemlig valg av enheter. Valget av enheter er nemlig også arbitrært, og hvis vi heller ønsker å bruke pund i stedet for kg -- altså at vi bruker en hypotetisk partikkel med masse på 1 pund og ladning på 1 C i stedet -- så vil du se at forholdet endrer seg.

Det eksisterer altså ikke et fullstendig ikke-arbitrært, eller en gang gyldig, grunnlag for å hevde at gravitasjonskraft er svakere enn for eksempel elektromagnetiske kraft. Men, det er mulig å komme ut av det "mindre arbitrært", og det er da Planck-enhetene kommer inn. Planck-enheter, som du utvilsomt kan alt om, er såkalte "naturlige enheter" som tar utgangspunkt i de fysiske konstantene kjent som gravitasjonskonstanten, Coloumbs konstant, Boltzmanns konstant, lysets hastighet i vakuum og Plancks konstant i redusert form, og normaliserer alle til 1. Det vil si at i Planck-enheter er G=k_e=k_B=c=ħ=1.

Det minst arbitrære valget blir å operere i Planck-enheter og sette inn 1 Planck-masse og 1 Planck-ladning. Gjør du dette vil forholdet mellom gravitasjonskraften og den elektrostatiske kraften være nøyaktig 1. Med andre ord, i Planck-enheter er gravitasjon like kraftig som elektromagnetisme, hvis du i det hele tatt aksepterer en sammenlikning av de to. Jeg siterer fra Wikipedia-artikkelen om Planck-enheter:

Det at gravitasjonskrefter er svakere enn elektromagnetiske krefter er kun en upresis populærvitenskapelig fremstilling av et annet problem; nemlig, hvorfor har ladde enkeltpartikler så liten masse i forhold til ladning? Dette har standardmodellen et ganske godt svar på. Den sier kort fortalt at masse ikke egentlig er en iboende egenskap hos partiklene, men at de får massen som en liten korreksjon fra null gjennom to prosesser. Det ene er energiutveksling. For eksempel er massen til et proton over 80 ganger høyere enn massen til sine bestanddeler -- tre kvarker (to opp- og én nedkvark) -- mens resten kommer av energien til kvarkene og gluonene (masseløse kraftutvekslere for fargekraft, slik fotoner er for elektromagnetisme).

Den andre prosessen er gjennom interaksjon med Higgs-bosoner. Denne prosessen er ikke så ulik hvordan fotoner oppfører seg i et materie, og gir partiklene en ekstra treghet (treghet == masse). Hvilemassen til elementærpartikler er dermed et mål på, og et resultat av, hvor sterkt det reagerer med Higgs-bosonene.

Som steinarlima presiserer, så er det ikke helt slik det fungerer. Man har ikke "bevist" rommets krumming eller økt statusen til den generelle relativitetsteorien til noe annet enn en teori. Man har foretatt målinger som er i overensstemmelse med prediksjoner gjort fra teorien. Man kan altså si at man ikke har lykkes i å falsifisere den (selv om forskerne sannsynligvis ikke hadde som mål å falsifisere den).

I vitenskapelig sammenheng blir det bare tøysete å snakke om at noe "kun er en teori". I vitenskapens verden kalles det du sannsynligvis tenker på når du hører ordet "teori" en hypotese. Kun når noe er tilstrekkelig omfattende og veltestet får det status som teori.

Jeg ser uansett fortsatt ikke hva du ønsker å komme frem til her. Ja, vi har god grunn til å tro at den generelle relativitetsteorien i all hovedsak er korrekt, men vi vet også at den ikke går overens med kvantemekanikk, og at en helt korrekt versjon av GR må være kvantisert -- noe den ikke er i dag. Kvantemekanikken forbyr for eksempel singulariteter, noe GR tillater. Det er også, som sagt, slik at selv om GR tillater et fenomen under spesielle forutsetninger, så er det ikke slik at dette fenomenet behøver å eksistere, eller en gang behøver å kunne eksistere.

Påstandene dine er altså fortsatt like udokumenterte, og jeg tror vi kan konkludere med at du har en tendens til å snakke litt over deg til tider. Vi har alle trodd vi har forstått noe, kun for å finne ut at det vi trodde vi forsto var feil, men det er noe med å gi seg når man skjønner at man har tråkket litt utenfor. Denne evinnelige og rotete raljeringen din er verken imponerende eller sjarmerende, og det minste du kan gjøre er å forbedre tonen din, droppe caps-lock og argumentere på et rolig og systematisk vis.

Nå skjønner jeg ikke hva du mener.. Hvorfor skulle jeg tro det?

God matematisk forståelse av fysiske fenomen er kritisk for å forstå fysikk, en grundig innsikt i hvordan disse uttrykkene er utledet er ikke like kritisk for forståelsen (dog viktig for å kunne bruke fysikken effektivt, og se hvordan ting henger sammen).

Provo har vel en Msc. fra Fysikk og Matematikk på NTNU mener jeg å huske.