Den menneskelige utviklingen kan ikke bevises enda,( http://www.pnas.org/content/100/11/6593.full.pdf )fordi vi har ingen link mellom ape og moderne man, Og vi er alt for forskjellige (http://www.pnas.org/content/99/21/13633.full.) det samme gjelder for en rekke andre arter, some plutselig popper opp fra ingensteder, uten noen form for link. fosill funn er ikke fullstendig.

Inntil slik naturlig prosess er bevist endelig, eller i det minste, overlever gransking av vitenskapelige metoder, kan vi ikke avvise en guddommelig opprinnelse av livet heller. Det er mulig at de grunnleggende manglende bitene av den naturlige prosessen i puslespillet er tapt for alltid fordi de er av guddommelig opprinnelse. Inntil vi er i stand til å bevise det motsatte, er det akseptabelt å tro at bare Bibelens Gud er i stand til å skape liv.

Tøv og fanteri. Det er akkurat like troverdig at Harry Potter har skapt alt liv på jord som at skapelsesberetningen, slik den er gjengitt i bibelen, stemmer.

Pølsevev. Den kan ikkje bevisast ned i kvar minste detalj, men meir enn grundig nok til at det er hinsides fornuft å argumentere for guddommeleg inngripen.

At vi deler ekstremt store delar av arvematerialet med nolevande aper er vel ganske solid argument? Og at vi har eit forbausande komplett fossiltre som viser ei rekke mellomsteg? Vi har plenty av lenker, det er du som vel å ignorere dei, eller hevder at når vi finn ein missing link, så har vi brått to missing links - noko som bitt saman funnet med apene, og noko som bitt funnet saman med mennesker.

Å påstå noko anna er blind ignorans.
Kvifor nett bibelens gud? Kvifor ikkje Odin? Kvifor ikkje det flygande spaghettimonsteret? Kvifor ikkje ein vilkårleg anna av dei tusentals religionane som finst?

Det stemmer at psychoreader hadde feil der, men kanskje han mente minimennesket Homo floresiensis (the human hobbit)? Men du har også feil selv.

I biologisk systematikk opererer vi med forskjellige navn på grupper, der rase er det samme som sort inne planteriket, og er totalt menneskeskapt. Ellers havner alle organismer i forskjellige grupper. Som er gryppert i et trelignende system. Der en pleier å gå så langt ut til artsnivå. Og alle gruppene en ser her, kan en finne forklaringer på innen evolusjonsteorien, og hvordan hver art er dannet osv. Og på dette "treet" har hvert nivå av "forgreining" fått et eget navn, på lista over biologisk klassifikasjon. Og alt liv blir i vitenskapen delt opp i disse.

Der den første gruppen heter domene, så har du rike osv.

Jeg kommer her til å gi dere noen eksempler på oppdelinger opp til rase- sortsnivå. Og kanskje litt data om hver gruppe. Så får dere se hvor feil mye bruk av ordet "rase" blir.

Vi får starte med planter, i.o.m. det er "mitt" felt.

-Da begynner vi riket med Plantae planteriket. Og her har vi alle organismer, som har kloroplaster (klorofyll), og som kan binde CO2 og H2O til organiske molekyler. Men det er ett unntak, og det er blågrønne alger/bakterier, disse er innen bakterieriket.

-Så kommer vi til rekken Magnoliophyta , som på norsk blir dekkfrøete blomsterplanter. Dette vil si planter som har et skall eller fruktkjøtt rundt sine frø.

-Etter dette kommer klassen Magnoliopsida, som er alle plantene med to frøblad (tofrøbladete planter på norsk).

-Så kommer ordenen Brassicales (korsblomstordenen på norsk)

-Deretter kommer familien Brassicae (korsblomstfamilien på norsk). Her har du artene som har 4 kronblad, 4 begerblad, 1 arr og 4 lange støvbærere med 2 korte støvbærere.

-Så kommer slekten Brassica, eller kålslekta på norsk. Her har du de fleste plantene som har noe med kål i navnet (blomkål, kålrot, hodekål, kinakål, raps, rybs, åkerkål) mens strandkål er ikke i denne slekten og vårkål er i Ranunculaceae (soleiefamilien). Alle artene som blir krysset i en slekt heter hybrider. Der noen er sterile mens andre er forplantningsdyktige. Det som bestemmer fertilitet hos hybrider er genforskjeller og antall kromosomer. For la oss si at to arter krysser seg, der art1 har 26 kromosomer, mens art2 har 28 kromosomer. Denne hybriden vil da få 27 kromosomer, og vil da få problemer med kjønnsdeling (meiose) til kjønnsceller. For en celle kan ikke ha et halvt kromosom.

-Deretter kommer arten Brassica oleraca kål (legg merke til det første vitenskapelige navnet er slektsnavnet, mens det andre er artsnavnet). Under denne arten, er de fleste kålgrønnsakene holder til. Men slik som kålrot, kinakål og noen fler hører ikke til denne arten!

-Mellom disse to kan du også ha gruppen underart som får ssp. (subispecies) det vitenskapelige navnet.

-Så kommer overvarieten Brassica oleraca covar. capitata som blir hodekål på norsk.

-Deretter kommer varieten Brassica oleraca covar. capitata var. alba som på norsk blir (hvit) hodekål eller hvitkål. Mens hos rødkål bytter du ut alba med rubra.

-Under varieten kommer sortene her kan en nevne Legat, Jetma, Elisa, Parel, Tiara, Candisia, Sunta, Sir, Shelta, Mozart, Castello, Verdeco, Junior, Reaction, Lennox , Bartolo, Kilaxy og Squadron. Der disse er avlet fram med tanke på motstand mot plantesykdommer og hvor mange døgngrader (planter vokser fortere når det er varmt, derfor må en gange disse to faktorene temperatur og tid) de trenger, før de er høstemodne.
Og det vitenskapelige navnet for sorten Shelta blir:
Brassica oleraca covar. capitata var. alba 'Shelta'


Hvis vi går til dyreriket, kan vi bruke hunden Schäfer som et eksempel:
-Riket Animalia dyreriket.

-Rekken Chordata dyr med ryggrad kalt ryggstrengdyr.

-Klassen Mammalia pattedyr.

-Ordenen Carnivora som heter rovpattedyr på norsk.

-Familien Canidae som heter hundefamilien på norsk.

-Slekten Canis som er hundeslekten på norsk.

-Arten Canis lupus som er arten ulv på norsk. Mens prærieulven heter Canis latrans.

-Underarten Canis lupus ssp.[i]familiaris (domesticus) er hund, mensCanis lupus ssp. lupuser ulv.

-Rase blir Canis lupus ssp. familiaris 'Schäfer'mens en kan også velge rasenavnet skrevet bare med oprinnelige latinske bokstaver, da blir det 'Schaefer[i][i]'


Og alle raser/sorter er menneskeskapte igjennom bevist avl. Og etter det jeg vet, så er det ingen som har drevet noe særlig bevist avl på mennesket. Derfor blir det totalt feil, å kalle forskjell i hudfarge o.l. for raser!

Dette er en vanlig misforståelse, som bygger på antagelsen om at evolusjonsprosessen "kverner ut" nye arter som er klart separable fra andre. Det er ikke slik det fungerer; hvert eneste nye individ som blir født er et nytt steg i en eller annen retning, og er en stamfar for en potensielt ny kvist langs slekttreet (ny art). Stort sett går disse kvistene parallelt, de tvinner seg sammen, og vokser litt til siden, før de tvinner seg sammen igjen. Disse kvistene som går parallelt kan vi kalle "grener". Før eller siden vil kvister skille seg merkbart ut fra grenene, og vokse i en helt ny retning. Når kvisten har skilt seg nok ut fra grenen, vil den kanskje bli stor nok, og forskjellig nok, til å bli kalt en gren selv. Da har vi fått en ny art; dens vekstmønster vil sannsynligvis aldri føre til at den tvinner seg sammen med "modergrenen" igjen.

Uansett, poenget mitt er at for å kunne fullstendig kartlegge evolusjonen til mennesket, ved å se på kun fossiler, må vi ha levninger etter ALLE generasjonene som noen gang har blitt født, siden man ikke har et klart skille på hvor en art oppstår, og hvor den dør ut (da det egentlig er snakk om en glidende overgang). Dette er selvfølgelig umulig, og et helt absurd krav. Det vi derimot KAN gjøre, er å spore mitokondrielt DNA, som vi kan bruke til å dokumentere slektskap på morsiden, slik at vi fint kan se om art A, hvis fossiler ble funnet på sted 1, som har ligget der i 1 000 000 år, er en del av opphavet til art B, som lever på sted 2, og har gjort det i 50 000 år.

Kort fortalt: Kilden din er full av svada, og det virker ikke som om han har peiling på hva han snakker om.

Jeg føler jeg, som bergstudent, også bør forklare litt om fossilkjeden i denne samtalen her:

Hadde man forstått ørlite grann av hvordan fossiliseringsprosessen foregår, hadde man også skjønt at det kun er en svært liten brøkdel (sikkert mindre enn èn av en milliard, uten at jeg skal prøve å kvantifisere det nærmere) av organismer som dør som fossiliseres. Dette skjer så og si kun i svært oksygenfattige miljø (f.eks. en myr, eller hvor levninger blir begravet av sedimenter svært hurtig). Å påstå at mangler i fossilkjeden er bevis for noe som helst er helt absurd, rett og slett, det beste man kan si er at man vet hva man bør forvente å se i slike hull, men at man ikke har funnet et relevant fossil enda. Dette har skjedd flere ganger; at man har funnet fossiler som passer godt med det en forventet i forkant. Dette er forøvrig et kjennetegn en god vitenskapelig teori: At den skal ha god prediksjonskraft, dvs. at den skal kunne brukes til å forutsi ting som ikke har blitt observert enda (Higgs-bosonet er et godt eksempel på dette).

Det man derimot kan dedusere fra evolusjonsteorien som er relevant for vår forståelse av fossilkjeden, er at vi ALDRI vil finne f.eks. et kaninfossil i samme sedimentære lag som en T-Rex. Eller et fossil fra en moderne kanin i det hele tatt, faktisk. Dersom noen hadde funnet fossiler fra to arter som levde i vidt forskjellige tidsepoker i samme geologiske stratum, ville hele teorien blitt skutt i fillebiter. Det er faktisk ikke verre enn det. At det aldri har skjedd sier sitt.

Yeah yeah, hvor lenge er det argumentet interessant? Hvis du vil angripe religiøs kosmogoni, kan du heller prøve å lese kildene komparativt.