I dag er det ganske lett å få seg gode penger med mye fritid. Skaff deg 15000 - 20 000 kroner og ta offshorekurset. Før du vett ordet av det står du ufaglært på en plattform og er med å bygger stillas, maler rør, trykktester, sandblåser mm. Du tjener en god lønn med tanke på all fritiden. 2 uker på...3 eller 4 uker fri.
Sier ikke at du er garantert jobb. Gjennom mine 4-5 år offshore på over 20 forskjellige plattformer så har jeg møtt haugevis av ufaglærte ungdommer som kun har offshorekurset å stille opp med (Kurser hjelper på...dette fikser NAV om du er av den late typen og sitter hjemme og lar de "forsørge" deg). Ikke forvent deg lønninger på 1 million innenfor disse type jobbene på plattform, men du tjener lett 400 000 i året og kan reise hvor du vil i friperiodene.

Mann må jo prøve for å se om man liker ting. Tror unge trenger ett push for å gjennomføre ting, ellers kommer andre ting i tankene som kanskje er gøy der og da, men gjør deg lite godt fremover.

Føler vertfall det er slik med meg :P

Jeg tror grunnen til at ungdommer i Norge ikke bryr seg så mye er skolen. Det blir for kjedelig, og man får ikke gjøre det man har lyst til. Om man fra et tidlig stadie fikk jobbe med det man hade lyst til, ville man hatt bedre tid til å finne ut hva man ville bli, og man ville blitt mere motivert fordi det du gjør gir mening til hva ud har lyst til å bli.

Skolen er ikke veldig tilrettelagt enkeltelevene. Da blir det fort veldig kjedelig og man blir umotivert.

Nå må det sies at unger må lære seg at de ikke alltid kan gjøre det de har lyst til. Enkelte vil synes språkrelaterte fag mens andre liker matte; men det betyr ikke at man skal la de som liker matte få la være å ha språk. For selv om man ikke liker det er dette å regne som almenne-kunskap. Altså noe alle burde ha i hvertfall litt kompetanse innenfor.

Så, dette er en samletråd for folk som vil ha livet tilrettelagt for seg?
Lykke til med den.

Det er forskjell på allmen kunnskap og på å lære hvordan man skal sy en pute. Jeg kommer mest sannsynlig ikke til å få bruk for noe av hva jeg lærer i tekstil. Da burde jeg heller få bruke den tiden på å jobbe med en fag som interesserer meg mere. Valgfag på ungdomsskolen!

At du kommer til å trenge å sy en pute i framtiden er nok lite trolig - og det er nok ikke mange som kommer til å gjøre dette i framtiden. Man kan vel kanskje si at det er litt utdatert at man har akkurat dette som en del av håndverket man gjør. Men det handler vel kanskje også litt om at det er enkelt og billig å gjøre på skolen - som ikke har alt for mye ressurser å dele med andre.

Det du derimot lærer av å sy en pute er motorikk, krativitet og generelt håndverk. Man er med på å stimulere denne delen av hjernen, noe matematikk og fysikk ikke vil gjøre.

I tillegg vil jeg si at man gjerne er for ung til å vite hva man vil når man går på ungdomskolen. Og veldig mange ombestemmer seg innen de er ferdig med videregående. Da er det greit at man har en relativt generell utdanning å falle tilbake på, så man lett kan endre hvilke retning man utdanner seg i.

Siden det er så mange som ikke klarer å bestemme seg så burde man hvertfall starte med valgfag på ungdomsskolen. Da får man mere tid til å finne ut hva man liker eller ikke. Mye lettere å finne det ut ved å prøve ut forskjellige ting!

Ser ut som du meget nylig har oppdaget selvutvikling og hele miljøet det innenbærer. Morten Hake drone m.m? Flott at du føler du har funnet deg selv og en identitet du føler du er komfortabel med, men her inne, virker det bare som du prøver å konvertere mennesker du ser på som "håpløse". Dette er ikke dine ord, men det inntrykket du gir fra deg. Sett fra bloggen din, virker det som du også er ekstremt opptatt av validering, på tross av at du nekter sterkt for det. Ingen hensikt ved dette innlegget, utenom at jeg synes det er utrolig morsomt å se hvor mange han klarer å hekte på kroken år etter år.

Haha, jeg har aldeles planer om å flytte til et land uten skatt. Tror du Afrika hadde det ille for 200 år siden? Nei, da levde de i stammer, danset og hadde det fett. Først etter vestens oppgang, med stat, skatt og stuff at de begynte å ha det ille. Hvorfor kan man ikke ha et samfunn hvor man betaler 5% skatt, akkurat nok til å dekke, veier og skole. Så beholder man mer av pengene selv og så bruker man det på det man selv vil og støtter de norske bedriftene man vil

I stedenfor at du beholder 70% av de du selv tjener for å kjøpe ting hvor 25% av summen går til staten? Vi lever i illusjonen om at staten har krav på noe som er ditt. Hva faen, du eier det du selv skaper. Tar noen det fra deg mot din vilje er det per definisjon tyvere. Og bare fordi noen er ok med at andre mennesker tar pengene deres, gir ikke det retten til å ta penger fra andre som velger å beholde deres egene eiendeler.

Sånn bortsett fra europeiske land koloniserte hele kontinentet, fanget sammen alle negerstammene de fant og shippet de som slaver til andre kontinent hadde de det sikkert dritfett ass ...

Hvor jævla historieløs er du egentlig?

Ja, det er sikkert dritfett å leve i et land hvor forventet levealder er under 50 år. Eller hvor 1 av 5 barn dør før de fyller 5 år fordi man ikke har rent vann, sanitærforhold, medisiner eller leger.

mye bedre å danse rundt sammen med stammens sjaman, så lenge man slipper å betale skatt lzm

For 200 år siden var mer eller mindre hele Afrika eid av europeiske land. Alle ble tvunget til å jobbe i gruver, felle trær, samle elfenben og lignende, og alle som nektet eller ikke arbeidet raskt nok fikk hendene kappet av til skrekk og advarsel for alle andre.

Det er ikke sånn at moderne industri forverret situasjonen, som du hinter til. For 200 år+ siden så var enda større deler av Afrika ubeboelige og sykdommer og tidlig dødelighet var veldig mye mer utbredt enn i dag.

Ja, det er jævlig fett å se partneren din bli gjengvoldtatt og halshugget av fiendtlige stammer eller se ungen din spist levende av sultne krokodiller, løver, hyener eller whatever. Å tro at afrikanere for 200 år siden levde i et eksotisk disneyland hvor alle var homeboys og danset sammen i fred og harmoni er nærmest tilbakestående.

Angående staten og skatt så er jeg er enig i at vi betaler for mye idag, men så lenge du nyter av samfunnets goder (sykehus, politi, veier, stipend osv.) er det svært urimelig å anklage staten for tyveri. Hvis du vil beholde alt du tjener med god samvittighet får du flytte til fjells og jobbe svart for andre eremitter.

Så du tror ikke dette bare ender med at folk flest bare velger det som er lettest og kulest? (man er ikke akkurat så veldig moden når man er på ungdomskolen). Vet godt hvordan jeg selv var på ungdomskolen, og ser godt hvordan mine søsken som går på skolen er nå. De bryr seg egentlig ingenting om fremtiden sin. De gjør leksene sine og får OK karakterer, men de bryr seg ikke så mye om skolen og prøver ikke å finne ut hva de vil på videregående. De er rett og slett ikke modne nok til å se at de kanskje snart må vurdere hva de skal gjøre på videregående.

Heldigvis kan de gå almennefag og utsette det valget 3 år til

Jeg vet at det er enkelte som går på ungdomskolen er ganske modne og faktisk tenker litt på framtiden sin. Men mitt intrykk er at dette gjelder ikke flertallet. Jeg tror rett og slett ikke fler valgfag er direkte løsningen på våre skoleproblemer - vi må ha en mer "revolusjonerende" reform. Jeg snakket litt om dette i et tidliggere inlegg i denne tråden. Hvos jeg har fokus på veldig individuell læring på en effektiv måte med bruk av teknologi.

Det er en ting at folk er i mot skatt av liberalistiske årsaker, og som faktisk kan argumentere med dette med faktiske økonomiske argumenter (selv om jeg ikke er direkte enig). Men dette her tyder jo direkte på liten forståelse av hvordan økonomien henger sammen. Tror du virkelig vi kunne ha drevet et samfunn på måten vi har i dag med 5% skatt?

Har du tenkt å droppe ting som f.eks. gratis skole, gratis sykehus og lignende - eller skal du droppe alt av veier og vedlikehold av disse? For du har ikke råd til å drive en velferdstat med 5% skatt.

Så vidt jeg vet gjaldt vel bare det Congo under Belgia (med Kong Leopold bak rattet) sitt regime. Det er ikke nødvendig å overleve så fantastisk for å få frem poenget sitt.

Nå synes jeg du har et litt for utopisk virkelighetssyn her - den individualistiske tankegangen din har gått litt for langt. Det er ingen tvil om at de aller fleste menneskene i hvertfall vesten lever langt under sitt potensiale, men å hevde at alle kan bli kjente musikere og fotballstjerner er å dra det alt for langt.

For det første er det ikke alle mennesker som kan være kjente musikere og leve ut drømmen sin. Jeg er sikker på at de flere millionene av musikere som ønsker å slå gjennom ofte jobber like hardt som det lille nåløyet som faktisk gjør det, dette handler om både flaks og å treffe massene.

For eksempel er det særdeles få mennesker i verden som har den gaven Ghandi hadde - særegen karisma, veldig dyp refleksjonsevne og evnen til å forklare livssynet sitt på en måte som appellerer til folk. Dessuten hadde han et mot som er få forunt.

For å ta et annet eksempel er det langt i fra alle som klarer det massive psykiske presset presset med å være en idrettsutøver på elitenivå, og prestere når alle følger med, president og debatere foran et helt land eller administrerende direktør i et stort selskap som må ta tøffe avgjørelser når det gjelder.

Selv om du nå kommer til å si at dette er ting alle sammen kan lære om de jobber hardt og er målrettet, er sannheten den at de aller fleste mennesker ønsker trygghet for seg og sine nærmeste - og ikke har det samme ambisjonsnivået som ekstraordinære mennesker.

Det har rett og slett gått alt for langt med foreldre som forteller barna sine at de kan bli "hva de vil" når de vokser opp. Dette svarer også på en del av spørsmålet du stilte i starten av tråden; mange unge er nok så late og uambisiøse som de er fordi de blir lært opp til å tro at "det ordner seg", og gidder derfor ikke å jobbe hardt for å oppnå ting i livet.

For øvrig så er jeg ganske enig med deg - jeg synes det er ubegripelig og nærmest deprimerende hvordan så mange i Norge som har alt for lavt ambisjonsnivå, når de er så heldige å leve i den delen av verden hvor man har størst mulighet for å oppnå drømmene sine. Å se folk som spiller bort trygda si på lotto får meg til å bli motivert til å gjøre noe stort med livet mitt, og ikke dasse rundt og kaste bort det mest verdifulle vi har.

Jeg synes at de aller fleste kunne trengt et push idag, ikke bare unge. Det er ikke de unge idag som har skapt kulturen vi lever i, det er grådige middelaldrende menn med dress.

Det kan virke som om eldre generasjoner var bedre på annsvar, type, skaff deg en jobb, forsørg deg selv, bidra til samfunnet. Men på sett og vis har jo denne passive og ubetenksomme "moralen" ført oss dit vi er idag.
Jeg er ikke noe for type "skomaker bli ved din lest" tankegang selv. Det er fryktelig vanskelig og føre et logisk argument om at man må gjøre sin plikt overnfor samfunnet, få seg en jobb, skaffe seg en familie, klippe plenen osv når man ser hvordan samfunnet er og hvem det gagner.
Så en person skal slite ræva av seg for at systemet skal la andre bade i luksus. Meh.
Det jeg ønsker meg er mere drive fra både yngre og eldre mennesker for ting som faktisk er viktig for alle mennesker og planeten vi lever på, og ikke fanatisk selvrealisering og materialisme.

Det er et problem for Norge at du dyttes videre gjennom hele skoleløpet uansett hva slags innsats og karakterer du har. Man burde stilt mye høyere krav!

Vi er en nasjon av middelmådige. Resultatet er at vi ikke klarer å skaffe spesialister med den kompetansen som trengs i f.eks. oljeindustrien fra egne rekker, men er nødt til å ta i bruk utenlandsk arbeidskraft i stadig økende grad.

Ungdommer bruker ofte argumentet at de voksne ikke viser dem respekt. Foreldre har lagt mest mulig til rette, satt av tid til samtaler, leksehjelp og jobbet døgnet rundt. De må rydde opp etter ungene sine, kjøre dem i skytteltrafikk til og fra alle mulige treninger, arrangementer og fester, smøre matpakke og stille opp med penger. Og når de ber om å få litt tilbake, så blir de nærmest skjelt loddrett ut av avkommet sitt. De får ikke noe som helst tilbake fra de søte små. Når de voksne prøver å være imøtekommende får de bare surmuling og trenering av lekser og oppgaver som å rydde på rommet eller støvsuge, også blir de konfrontert med at de ikke viser ungene nok respekt. Alle voksne blir møtt med den holdningen at de er en kravstor respektløs fjott. Det er tydeligvis ikke lov å kreve noe tilbake fra ungene sine. Foreldre lager matpakker og alle måltider til ungene flytter hjemmefra. Ungdommer nå til dags blir oppdratt til hjelpeløshet, og foreldrene blir tatt for gitt. På toppen av det hele så skjønner ikke foreldrene hvorfor barna har blitt så utakknemlige, kravstore og vanskelige.