Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  22 3718
Kan man, hvis ønskelig, bli kremert på ett sykehus eller lignende uten att noen er tilstede og så få asken destruert/kastet slik att man ikke har noen begravelse eller gravsted?

Hvis dette er mulig, hvordan skal man gå frem for å sikre att dette blir gjennomført?
Gravferdsloven gjør det desverre vanskelig, men ikke helt umulig. I utgangspunktet har de etterlatte "all makt" såfremt man ikke har gjort forbredelser.
Jeg fikk ordnet dette for meg selv i 2000.
Min kronglete fremgangsmåte;
Søk Fylkesmannen om tillatelse til å spre din aske på ett sted du finner hensiktsmessig, kan være hvorsomhelst bare det ikke bor folk der afaik.
Ta kontakt med advokat og sett opp ett detaljert testamente med instruksjoner om hva som skal skje etter du dør.
Ta kontakt me UiO og få skjema for kropps donasjon.

I mitt tilfelle så er sprednings tillatelsen og testamentet vedlagt donasjons skjemaet jeg returnerte UiO (kopier selvfølgelig, orginaler er hos advokaten)
Når jeg dør så blir jeg sent til UiO og blir benyttet der i 2-3 år, deretter sendt til ett krematorium i nærheten av hjemmkomunen min og etterpå spredd utover fjellet.

Du kan hoppe over donasjon til UiO selvfølgelig, men det er viktig å blande inn advokat.
Med ett godt formulert testamente som legger føringer så blir det vanskelig for etterlatte å gjøre ting du ikke vil.

Det er forøvrig værre å unngå gravsted, da dine pårørende likevell kan ha en symbolsk begravelse. men dette er ting du KAN prøve å forhindre i et testamente
Takk for svar.
SpecialWeirdo10: Ca hvor dyrt og tidkrevende var den prossesen du nevner i svaret ditt?
Må asken spres, kan den ikke kastes?
Sitat av Antimatter08 Vis innlegg
Takk for svar.
SpecialWeirdo10: Ca hvor dyrt og tidkrevende var den prossesen du nevner i svaret ditt?
Må asken spres, kan den ikke kastes?
Vis hele sitatet...
Du må aldri bruke utrykket "kaste asken", hverken fylkesmannen eller staten liker dette uttrykket
Det er enklere å få tillatelse til spredning til sjøss nå visstnok.

Husker ikke hvor lang tid det gikk, men tok litt tid å få godkjennelse fra fylkesmannen, mitt førstevalg på spredningssted ble avslått
Jeg har advokat i familien så jeg slapp unna med en biff middag i kostnader.
Så vidt jeg vet er det fremdeles bare advokat som koster noe, på testamente.no ser jeg de tar kr 5000,- men kan nok hende en lokal advokat er rimeligre, ring en og spør etter en fastpris
Antimatter08: Gravferdloven åpner ikke for at asken skal kastes, nei. Men den sier også at den som er myndig selv kan bestemme hvem som skal besørge gravferden, og da burde det vel være mulig å avtale med en kompis at han dumper den i søpla i stedenfor på sjøen, uavhengig av hva som står i tillatelsen? Eller er poenget at ingen skal være involvert i noen form for begravelse overhode? Sistnevnte kan nok bli litt vanskelig. Har du derimot ingen kontakt med familien, og har et ryddig testamentet slik at det ikke er noen som helst grunn til at noen av de blir involvert på noe vis, så blir de neppe informert om din bortgang heller.

Men av ren nysgjerrighet - hvorfor? Jeg synes dette er en såpass uvanlig forespørsel at jeg er interessert i å vite hvordan du tenker, men dersom det er for personlig skjønner jeg det godt om du ikke vil svare.
Att jeg må ta kontakt med en advokat for å sikre att mine ønsker blir ivaretatt var jeg klar over, men jeg syns det er merkelig og sjokerende att man selv ikke skal få bestemme hva som skal skje. Att asken ikke kan spres overalt, hvis det er det man ønsker, det skjønner jeg og, men att den kastes kan jo ikke sjenere noen.

Myoxocephalus: Jeg har ikke noe kontakt med familie og heller ikke noe ønske om det. Har også kanske tungveiende grunner til ikke å involver de eller eventuelle ønsker de skulle ha ved min bortgang.
Dette er forøvrig ikke noe selvmords prosjekt, hvis noen skulle tro det, bare ett ønske om å være forberett.
Sist endret av Antimatter08; 22. november 2017 kl. 11:40. Grunn: nye svar
Sitat av Antimatter08 Vis innlegg
men att den kastes kan jo ikke sjenere noen.
Vis hele sitatet...
Gravferdsloven er ganske bestemt på det feltet.
Avhengig av årsaken til dine motiver kan ett alternativ være urne nedsettelse på umerket grav.
Da får pårørende opplyst att urne er nedsatt men ikke om hvor.
Dette bør/kan også eventuelt spesifiseres i testamente, feks; "Etter kremasjon nedsettes urne i umerket anonym gravsted"
https://human.no/seremonier/gravferd/

Også et alternativ om man ønsker en religionfri seremoni...
Jeg har ikke lest gravferdsloven, men utifra hva dere skriver her høres det jo ut som om den hovedsaklig ivaretar etterlatte

MadSky: Handler ikke om relgion, bare ett ønske om ikke å ha en begravelse eller ett gravsted, samt å ikke involvere noen.

SpecialWeirdo10: Med kaste asken mener jeg i søpla, slik man ville gjort etter å ha kremert ett dyr.
Sist endret av Antimatter08; 22. november 2017 kl. 12:14.
btw, du kan spesifisere hvordan asken spres, om den skal kastes opp i luften eller drysses forsiktig ut. Dette er vel det nærmeste du kommer "kaste asken" som du sier...

Sitat av Antimatter08 Vis innlegg
Med kaste asken mener jeg i søpla, slik man ville gjort etter å ha kremert ett dyr.
Vis hele sitatet...
Dessverre er ikke dette mulig i norge med den gravferdsloven vi har
Sist endret av SpecialWeirdo10; 22. november 2017 kl. 12:48. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Antimatter08 Vis innlegg
Myoxocephalus: Jeg har ikke noe kontakt med familie og heller ikke noe ønske om det. Har også kanske tungveiende grunner til ikke å involver de eller eventuelle ønsker de skulle ha ved min bortgang.
Dette er forøvrig ikke noe selvmords prosjekt, hvis noen skulle tro det, bare ett ønske om å være forberett.
Vis hele sitatet...
Les gravferdsloven. Her, §9:
§ 9.Hvem som sørger for gravferden.
Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert.
Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i første ledd, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Ektefelles rett etter første punktum gjelder likevel ikke dersom ektefellene på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling. Ektefelles rett etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for person som levde i ekteskapsliknende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted.
Ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, treffes nødvendig avgjørelse av kommunen på grunnlag av bestemmelsene i første og annet ledd. Avgjørelsen kan ikke påklages.
Den som besørger gravferden skal gis anledning til å være ansvarlig for graven, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av kommunen.
Dersom ingen sørger for gravferd, skal denne besørges av kommunen hvor avdøde hadde bopel ved dødsfallet, eller om avdøde ikke hadde bopel her i landet, av den kommunen hvor dødsfallet fant sted. Kommunen kan kreve utgiftene ved gravferden dekket av dødsboet.
Vis hele sitatet...
Du kan oppnevne en person til å besørge gravferd. Dersom du oppnevner noen du stoler på og avtaler med denne, så blir ikke familien din involvert. Da burde det være fullt mulig å få vedkommende til å helle asken din i sjøen uten seremoni. Dersom du i tillegg har et testamente og du ikke har noen barn, så er det heller ingen i familien din som har noe med dødsboet ditt å gjøre. Ergo er det ingen formell grunn til at de overhode skulle bli informert om din bortgang.
Myoxocephalus: Jeg er over 18. Problemet her ligger i att jeg ikke hverken ønsker eller stoler på noen til å ta annsvaret for att mine ønsker blir ivaretatt bortsett da selvfølgelig en advokat. Hvis jeg har forstått dere rett så er ikke det jeg var ute etter mulig å få til uansett.
Jeg mener, sikkert ok tankegangen din og. Men når du første er dø, så er du dø. Det har vel ingenting å si for deg om noe familie, venner eller lignende sprer aska de utover et hav eller fjell, eller i det hele tatt har en liten seremoni?
Poverud: Jeg har ingen venner eller noen jeg stoler på. Jeg har også gode grunner til å ikke ville innvolvere familie. Dette er heller ikke noe ønske om å skulle holde mitt dødsfall skjult for noen. Jeg bare ønsker ikke att famile eller andre skal ha noen bestemelses rett ang. dette, og jeg ønsker ingen grav eller sermoni rundt asken min overhode. Bare en ren destruksjon.
@TS

Ditt ønske er ikke så uvanlig, i hvert fall ikke hva meg angår, min mor har lignende ønsker.
Hun ønsker å kremeres og at asken deretter skal strøs på en minnelund eller annet egnet sted.
Forskjellen er at du ikke ønsker å involvere familie eller venner/bekjente.
Jeg kommer til å etterfølge min mors ønsker når hun går bort, selv om hun ikke har skrevet testamentet, da jeg mener at det er hennes rett å bestemme hva som skjer med henne etter hennes bortgang.
Nå har andre allerede gitt deg gode svar på hva loven sier, så det skal jeg ikke gå videre inn på, men slik jeg ser det, er løsningen med urnenedsetting på umerket grav eller at asken strøs til sjøs, uten at familie blir involvert, veldig nært det du ønsker.
Lykke til med forberedelsene.
Sist endret av Veggen; 22. november 2017 kl. 15:59.
Myoxocephalus: Du skriver"Du kan oppnevne en person til å besørge gravferd". Betyr det att jeg kan kontakte en advokat, sette opp ett testament som sier att jeg skal kremeres uten noen til stede (annet en de som utfører kremeringen) og att urnen skal overlates den før nevnte advokaten som deretter i hennhold til mine ønsker kaster asken i søpla.
Jeg stakk akkurat innom en gammel klassekamerat som har drevet begravelsesbyrå i snart 30 år og han fortalte att det ikke var første gangen han hørte om ønsker om destruksjon av aske. Han fortalte att de aller fleste av disse endte opp med "spredning av asken" på fjellet.
Han fortalte også att han hadde flere tilfeller hvert år der avdøde ikke ønsket deltagelse av familie i den forstand, og der anonym grav da er det enkleste. Etter kremasjon tar 2 begravelsesagenter urnen til gravstedet, setter den ned og ferdig.

Eneste jeg kan finne som kan hjelpe deg bort fra gravferdsloven i norge er kryogenisk lagring, dette utføres så vidt jeg vet ikke i norge og du blir transportert til USA, England eller Russland for nedfrysing. Det koster fort 2 millioner og du må av lett forståelige grunner betale på forrhånd...

Men ditt ønske om destruksjon er heller ikke da innfridd
SpecialWeirdo10: Takk for info. Hva med ideen jeg nevner over her, med å overlatte søplekastingen til advokaten?
I følge gravferdsloven blir det vanskelig, da det er forbudt.
Advokaten kan heller ikke "få med seg urne" uten att det foreligger tilatelse til spredning av aske.
Fylkesmannen kan legge føringer på hvem som skal utføre dette, og om det kreves dokumentasjon fra "offentlighetsmyndigheter".
I foreksempel USA kan etterlatte eller den du har bestemt få utlevert urnen og gjøre som de vil, men det er ikke mulig i norge.
Det vil også bli vanskelig å finne en advokat eller ett begravelsesbyrå som sier ja til å bryte loven
Så vidt jeg kan se utifra hva som skrives her så bør det være mulig å etterkomme ts sine ønsker. Gjøre nødvendig papirarbeid i forkant. Søke om askespredning. I testamentet så oppnevnes det en navngitt person som er ansvarlig for prosessen etter kremasjon. Feks din advokat. Om du i samtaler med advokaten får en avtale med ham om å bare kaste urna så er vel alt ok? På papiret så sprer advokaten asken din i fjellheimen eller til havs. I realiteten så stikker han innom Shell på vei fra krematoriet og helles asken ut i en av søppeldunkene der.

Advokater tar med mobiler til insatte, de smugler inn penger og candy til gutta og hjelper de som ønsker å trylle vekk formue etc. Så at du finner en som glatt tar betalt på forhånd for å kaste asken din er jeg helt sikker på.
Så de etterlatte forplikter seg dermed til å oppbevare denne urnen så lenge de lever? Hva så når de dør, må de finne noen som fører "stafettpinnen" videre, og i såfall hvor mange ledd skal dette gjelde?

frtoretang: Det var slik jeg tenkte ja.
Sist endret av Antimatter08; 22. november 2017 kl. 18:51.
Sitat av Antimatter08 Vis innlegg
Så de etterlatte forplikter seg dermed til å oppbevare denne urnen så lenge de lever? Hva så når de dør, må de finne noen som fører "stafettpinnen" videre, og i såfall hvor mange ledd skal dette gjelde?
Vis hele sitatet...
Fra Gravferdsloven
Når kremasjonen har funnet sted, skal asken samles i en urne som deretter forsegles og merkes. Urnen skal oppbevares på en betryggende måte fram til gravleggingen. Urnen oppbevares av krematoriet eller gravplassmyndigheten i den kommunen hvor gravleggingen skal finne sted.
Vis hele sitatet...
De etterlatte oppbevarer ingen ting.

Fra Rundskriv Nr: P-8/2012
Det kan være hensiktsmessig at det som et vilkår for å gi tillatelse fastsettes en frist for gjennomføringen av spredningen, slik at det vil være mulig å ha en formening om når denne skal ha skjedd. En del Fylkesmenn har praktisert at det skal returneres en erklæring fra to vitner om at spredningen har skjedd i henhold til tillatelsen, samt at urnen skal innleveres til krematoriet eller til gravplassmyndighetene etter at spredning har skjedd.
Vis hele sitatet...
Hvis du finner en advokat, (eller et begravelsesbyrå/venner eller bekjente), som er villig til å bryte loven for deg så er det mulig. Men det er verre å se "Advokat dumpet kremert mann i container!" enn å se "Advokat smuglet innn telefon til langtidsfange!"

Det er større sjanser til å få en advokat til å reise midtfjors i oslofjorden og tømme urne der etter tillatelse fra fylkesmannen. Men dette virker ikke å være tilfresdtillende for deg
Ingen advokat kan arrestere deg for å spørre hvertfal
Dette høres så vanskelig ut att jeg nesten fikk lyst til å leve.
Takk for svar fra alle som har bidratt.