Vet ikke om dette er riktig sted å få tips, men forsøker likevel.

Kan først skrive om situasjonen min:
Er en 20 år gammel gutt, med en 70% stilling som jeg tjener greit med penger på.
Bodd hos foreldrene store deler av mitt liv. Har gått førstegangstjeneste, flyttet da jeg begynte på videregående, flyttet tilbake til foreldrene mine etter fullført skolegang.

Har røyket hasj kanskje 20 ganger i mitt liv. Nå har jeg ikke røyket på ca. 8 måneder.
Har et meget godt forhold til foreldrene mine. Gjør alltid husarbeid hjemme, og kjøper ofte mat til hele familien. Problemet deres (spesielt far) er at de er svært konservative. Til og med når det gjelder alkohol. For faren min er hasj det aller verste han vet om. Han har dermed null kunnskap om bivirkninger, og tror at hasj = narkoman.

En gang kom moren min inn på rommet etter at jeg hadde mekket , og skjønte med en gang at jeg hadde hasj på rommet mitt. Veldig dumt av meg. Andre gang hadde jeg telefonen på stuebordet mens jeg fikk melding, var på kjøkkenet og moren min så på telefonen: "blir du med å fyre j?" En kompis av meg som bor like ved meg. Ville likevel svart nei til kompisen min, men det var uheldig at jeg ikke hadde mobilen i lomma.
Den meldingen har hun tatt opp for meg gang på gang, og referer alltid til han som "fyrekompisen" min, selvom han egentlig ikke er det.

Siden moren min og jeg har et godt forhold, har jeg snakket ut med henne om det og forklart hvor sjeldent jeg har brukt det, og hvor liten del av livet mitt det er. Vi ble enige om at så lenge jeg bor hos henne skal jeg aldri ha det i nærheten av hjemmet deres.

For to dager siden, kom jeg opp i en opphetet diskusjon med moren min. Jeg føler jeg vant diskusjonen, som blant annet handlet om videre skolegang. Hun ble rasende, og i et øyeblikks blackout rant det ut av henne at jeg var en hasjmisbruker, noe hun skrek foran min far. Jeg nektet. Hun fortalte om at hun hadde luktet det på rommet mitt, meldingen + funnet utstyr (noe jeg tviler på), i tillegg til å fortelle han om samtalen vår.


Har aldri sett faren min så sint før, og jeg måtte gå ut (tok meg en lang joggetur) før jeg fikk melding om at jeg kunne komme inn igjen. Da satt begge i stua og fortalte meg at de hadde kommet frem til at de ville kaste meg ut. Jeg hadde max 5 dager på å komme meg ut. Faren min sa at han aldri vil greie å se meg inn i øynene igjen. De to siste dagene har vært bizarre. Men jeg har godtatt realiteten.

I dag spurte jeg igjen både min far og mor, om de var seriøse. De svarte at jeg hadde tre dager på meg. Hvis jeg ikke greide dette ville de skrive at sønnen deres er hasjmisbruker på sine facebook-profiler, og informere alle venner av familien (og slekt) + arbeidsgiveren min.

På toppen av det hele kommer jeg rett fra et samlivsbrudd, så jeg er i en emosjonelt ustabil periode av livet mitt.



Så til det praktiske:

Det er 20 dager til jeg får lønn, og jeg har kun 4000 kroner i oppsparte midler. Har derimot en del gadgets, og elektronisk utstyr. Har lagt ut tven min til (3000 kr) for salg på Finn, har lagt ut XBOXONE til salgs, kamera til 2000 + alle bøkene mine som jeg har lest ut (ca. 30).
Har dessverre ikke bil lengre, da den ble solgt for et par måneder siden.
Er også dessverre en sjenert type, som ikke har mange gode venner, min bestevenn er han som mine begge foreldre nå refererer til som "fyrekompisen" min. Noe han som sagt ikke er. Da han har røyket mindre enn meg. Er redd de Likevel vil oppfylle truslene sine hvis jeg låner sofaen hans et par dager.

Har få alternativer. Kan finne meg et kollektiv å leie et rom i, men dette blir vanskelig på kort varsel uten oppsparte midler, og siden jeg er en sjenert type er jeg redd jeg ikke vil trives i et slikt miljø. Kan kjøpe meg en billig bil som jeg kan bo i, midlertidig.

Har også et telt som jeg kan bo i, men bor såpass langt unna marka at det blir vanskelig med tanke på jobben min. Foreløpig er det i hvert fall min beste løsning. Prøver å finne en plass jeg kan ha teltet mitt i skogen, men har ingen steder å lagre tingene mine, er også usikker på lagring av mat. Er også redd jeg vil bli ranet hvis jeg bare lar tingene mine ligge i skogen eller at alt elektronisk utstyr vil bli ødelagt.

Noen som har vært i samme situasjon og kan hjelpe meg?

Bor en halvtimes kjøretur nord for Oslo.

Tusen takk for tilbudet

Er som sagt ganske sjenert og innadvendt, og er ikke helt typen til å bo hos noen jeg ikke kjenner. Hadde angst en periode i ungdomsårene som henger litt igjen.

Takk også for informasjonen om uthenging. Skal fortelle dem at jeg kommer til å politianmelde dem begge hvis de gjør som de truer om. Men faren min kan fort finne på å ringe alle slektninger, finne telefonnummere til venner, arbeidsgiver osv. Da har jeg ingen beviser å gi til politiet, og de vil trolig stå på faren min sin side, i og med at norsk rettsvesen har et likt syn på rusmidler som han.

Moren min forstår at hasj ikke er "livsfarlig", men hun har aldri rørt narkotika. Faren min har fullstendig nulltoleranse til den grad at han nå tror jeg er hobbynarkoman.

Føler de begge har fått et feilaktig inntrykk gjennom medier og oppdragelse. I går spurte jeg om de ville være med å se på en dokumentar som heter The Union, som jeg har sett tidligere. Forklarte pent og tydelig at dette var bare for å gi dem et nytt og annerledes syn på rusdebatten.
Faren min ville først lese synopsisen, og da lo han og sa at han nektet å se på hasjpropaganda-søppel.
Han er egentlig en smart person, og har videreutdanning, men av en eller annen grunn fungerer det ikke å diskutere rusmidler med han.

Jeg forklarte uten filtere at de gangene jeg har røyket, har cannabis gitt meg et nytt perspektiv på livet og at jeg har fungert bedre i ettertid enn jeg var før jeg tok det. Dette burde jeg ikke sagt, for det bekreftet bare "forkjærligheten" min for cannabis. Tror dette dessverre er dråpen... og du har nok rett i at jeg må komme meg ut så fort som f..

Vil jo si at det var en overdrevent sterk reaksjon av dine foreldre.....
Selg alt du kan unnvære, sørg for å beholde jobben og fortsett utdanningen. Ta opp lån til en nylig EU-godkjent bil med hengerfeste og kjøp en billig vinterisolert campingvogn. Se etter at taket er tett og at det ikke er vannskade i vogna, samt at den er vinterisolert og har gass oppvarming. Telt er et alternativ, men lett for at noen stjeler alt du eier. Hold oss oppdatert om hvordan det går.

Greit at de er imot hasj, men det virker som en lite gjennomtenkt overreaksjon fra deres side. Sikkert like greit at du flytter ut og holder litt avstand en stund, så får man vel tro at de modererer seg litt. De vil vel ikke miste kontakten med deg for godt heller.

Har ikke blitt kastet ut hjemmefra, men etter samlivsbrudd har jeg bodd på sofaen til kompiser til jeg har funnet noe selv. Har du noen som kan huse deg mens du ordner deg, evt noen som kan låne deg et depositum? Forskudd på lønn eventuelt?

Ja, har en onkel og tante som jeg tror er mer liberale enn mine
foreldre. Problemet er at de bor ganske langt ute i skogen. Et sted hvor det er lite tilgang til kollektiv transport, og uten bil vil jeg være avhengig av skyss for å komme meg på jobben min, som ligger ganske langt unna.

Er helt enig med det du sier. Siden faren min åpenbart tror jeg er hobbynarkoman: Hvordan tror han at et liv på gata vil hjelpe situasjonen min? Jeg har hatt minimal kontakt med han etter hendelsen, men planlegger å ha en skikkelig samtalen før jeg flytter ut. Det er også urettferdig at de har null sympati med at jeg nettopp har gått fra kjæresten min. Både min mor og far har konkludert med at det er rusbruk som er grunnen til at hun forlot meg, til tross for at det er 8 måneder siden sist jeg røyka. Virker som at de begge har mista tillitt til meg, og moren min fortalte meg alene i dag at hun faktisk hadde lengta etter å forklare faren min om "den andre siden av meg".

Jeg har vært meg selv og hatt de beste hensikter. Føler meg som søppel akkurat nå, og er svært langt nede.
Har aldri gått til psykolog før, men jeg har dessverre ikke penger pr.dags dato til å gå til psykolog-timer. Ønsker å spørre mine foreldre om de kan finansiere de første timene, men er nok nødt til å si at grunnen er at jeg vil bli 100% nykter resten av mitt liv. Igjen vil dette dessverre bekrefte inntrykket deres om at jeg er narkoman.

Du får aldri noe straffereaksjon fra politiet uansett hva faren din gjør. Det eneste som kan straffe deg er om politiet finner cannabisen din eller om det blir tatt urinprøve/blodprøve av deg og det slår ut på cannabis.(noe politiet ikke tar, med mindre det er store mistanker om bruk)

Så du trenger ihvertfall ikke å bekymre deg for noe straffereaksjon fra myndighetene.

Forskudd på lønn er noe jeg har tenkt å spørre arbeidsgiveren min om. Det har jeg aldri spurt om tidligere, så jeg regner med at det går greit for denne gang. Skal fortelle rett ut at jeg har blitt kastet ut, og be om forståelse for situasjonen min.
Har noen ålreite kollegaer, men vi har ingenting til felles utenom jobb. Vil være vanskelig for meg å spørre om å bo hos noen av dem, da de kollegaene jeg har kontakt med enten bor hos foreldrene sine, eller sliter litt selv med bosituasjon.

Vil først ha en plan for hva jeg skal bruke pengene til og hvordan jeg skal finansiere husly og mat, før jeg spør om forskudd på lønn. Campingvogn er en god idé som jeg skal se på.

Det som også er negativt med situasjonen er at jeg trener er idrettslag i nærområdet (etter arbeidstid), noe jeg har gjort i 2 år og som har gitt meg mye glede i livet mitt. Disse barna har jeg at fantastisk forhold til, og det blir trist å si farvel til dem.

Hjertelig takk for alle svar, forresten!

Hadde ikke forventet noen form for hjelp.
Noen av dere har gitt meg idéer som jeg kan bygge videre på.

Noen ganger i livet treffer døra deg midt i trynet, og da må man bare være kald og prøve å gjøre det beste ut av det, til tross for at alt ser som mørkest ut.

Jeg hadde aldri snakket med dem igjenn. Værste søpplemeneskene jeg noen gang har hørt om!
Komm deg langt vekk fra dem er mitt forslag. Skaff deg en campingvogn og om den ikke er vinter isolert så skaff deg en ekstrem sovepose.
Dette kan ikke gå ustraffet spør du meg. Saboter alt dem eier!

Ikke bare at de er totalt uvitende, men skal henge deg ut for alle dem kjenner!!? Kjenner det koker ass! De prøver å ødlegge livet ditt! Ødelegg livet dems istedet

Har du mulighet til å ta ut noe ferie da? Sånn sett kunne du bodd hvor som helst i et par uker til du finner noe annet : )

Din arbeidsgiver kan nok også gi deg ett forskudd på lønn om du forklarer situasjonen.

Sykeste jeg har hørt på lenge. Blir så provosert at jeg sliter med å finne på noe konstruktivt å si, men et godt poeng er jo at det de holder på med er hundre ganger mer skadelig enn hasj noen gang kan være på egenhånd. Det som er mest skadelig med cannabis er jo f.eks angst pga sosialt stigma, hat fra foreldre og slektninger som tror det er super-ille å røyke hasj og evt fryser deg ut... Akkurat som du opplever nå. Negative følelser kan forsterkes, som med alle andre rusmidler. Derfor er det helt mongolid og bakvendt å gjøre som de nå gjør... Det høres jo ut som de ønsker å sabotere for deg, og gjøre det jævlig, bare for å kunne si at hasj er dårlig for deg. Latterlig, og rett og slett barnslig og psykotisk opppførsel fra dems side.

Det verste er at dem sikkert ikke hadde merka noe som helst, om ikke du hadde blitt busta av mora di den éne gangen...
Sykt hvor mye drama et par hjernevaska huer kan skape for seg selv, når det i realiteten ikke trenger være en merkbar forskjell i det hele tatt. Du kan jo ta opp dette, og sammenligne de forskjellige resultatene, som er:
1- du røyker hasj uten å bli busta, ingen merker noe og livet går videre som før (hva?! kan man røyke hasj uten å bli hjemløs narkoman)
eller
2 - du blir tatt for å røyke cannabis én gang, og mister all familie, venner og jobb, som følger av deres sabotasje.
Deretter blir du sprøytenarkoman, som følger av enorm skyldfølelse, mangel på bosted, venner og jobb.
(det skulle du tenkt på når du tok det første trekket! hasj ødelegger liv /sarcasm)

Så kan du spørre dem hvem av alternativene som er mest skadelig, og påpeke at 97% av skaden du (evt) blir påført er det dem som utfører selv ved å sabotere, ikke hasjen.
Spør hvorfor det er slik at de ønsker deg det verste, istedenfor å hjelpe deg og håpe på det beste? Det er jo bare ikke logisk å tenke slik de gjør.

At faren din ikke "kan se deg i øynene igjen" er faen meg det dummeste jeg har hørt. Ironien er jo at det heller er du som ikke kan se han i øynene igjen, fordi han er en kron-idiot som nekter å ta til seg objektiv informasjon for å forbedre sitt eget syn... (som han faktisk er villig til å fordømme sitt eget barn for)
Det er bare patetisk fra hans side, ønsker han ikke få et bredere og informert syn på en slik sak? Både for sin egen ro sin skyld, og for å hindre at han faktisk fordømmer sitt eget barn over noe så ignorant?
Også så dramatisk han er da gitt... WOE IS ME, liksom

Faren din høres ut som en fyr som nærmest VIL at hasj skal være så skadelig som han tror, bare for å legitimere reaksjonen sin (hvorfor ikke omvendt? håpe at det er mindre skadelig enn man tror).
Det høres bare sadistisk ut, og jeg sliter med å forstå om han bare er ekstremt usikker på sin rolle som forelder, eller om han er et enormt inngrodd rasshøl
Straff og sånt kan vel være forvirrende for noen foreldre, og mange tenker sikkert det er like greit å reagere strengest mulig med en gang, slik at man er sikker på at budskapet når frem...

Dessverre er det mange som ikke forstår at dette kan gjøre vondt verre, og spesielt i sånne situasjoner her, hvor de projiserer sine verste frykter over på deg, som om det allerede er en realitet - det kan neppe være særlig sunt for noen av dere.

Er du riktig uheldig, kan disse skamfølelsene forplante seg og faktisk føre til mer ukontrollert og utagerende rusbruk, som en slags trassig reaksjon tilbake mot dem.
Jeg har selv vært i dårlige tankekretser hvor jeg har legitimert utagerende og overdreven hasjrøyking og alkoholbruk ved å tenke "jeg er jo en kriminell narkobruker fra før av, jeg kan like greit bare røyke som faen; jeg er allerede fordømt og fortapt, så why not" - hvis du skjønner hva jeg mener. Man kan få en slags trang til å faktisk oppfylle projisjonen... Så vær forsiktig med det.

Håper du klarer å holde hodet kaldt og ikke la det gå for mye inn på deg, for slik projisjon kan faktisk fucke mye med huet på en. Man kan få mye skamfølelse og dårlig samvittighet, selv når man veit at man egentlig ikke har gjort noe veldig drøyt.
Men siden det oppleves så ekstremt for dine foreldre, kan skamfølelsen og skyldfølelsen bli veldig ekte.
Jeg syns det er skremmende at foreldrene dine er så ekstreme, og jeg tenker det er best å bare flytte ut uansett.

Foreldrene dine vil sikkert roe seg ned etterhvert som tiden går, men personlig ville jeg ikke tatt opp igjen kontakten med det første.
Jeg ville opplevd det som et enormt svik at dem ikke er villige til å lese seg opp på et emne dem er villige til å sabotere livet ditt over, i vrangsyn.

Jeg ville anbefalt deg å flytte ut snarest, da det ikke gjør deg noe godt å være rundt så hjernevaska og mentalt syke folk som faren din (og kanskje mora di, men faren høres verst ut).
Det grenser faktisk til en slags mental lidelse, når man er så innbitt og jævlig sta og destruktiv... Og logikken er jo helt blåst her, når dem sier hasj er så dårlig, men må sørge for å gjøre skaden selv?
Det høres jo ikke ut som de vil at det skal gå bra med deg? Med én gang hasj er inne i bildet, så skal du liksom fordømmes og fryses ut av familien og kastes på gata... Jeez, for det er det jo ingen som har blitt narkoman av? Det er jo den eldste og mest kjente metoden i boka "hvordan jeg ble narkoman"

Rådet mitt er å heve deg over det (selv om det er jævlig vanskelig med noe så provoserende!) og kanskje vurdere å bryte all kontakt fremover - spesielt med han idiotfaren din. Slike mennesker er ikke verdt det, når de er så syke i hodet at de ønsker å sabotere livet ditt for noe så relativt uskadelig som cannabis.
"Hasj er skadelig, så la meg skade deg mer"

Én ting er sikkert, og det er at deres oppførsel hvertfall ikke kan være med på å gjøre noe som helst bedre (om hasj faktisk var så ille som de skal ha det til), så du kan jo spørre dem hvorfor dem velger å gjøre det på den måten, hvis du i det hele tatt gidder å prate med dem igjen.

Det er jo ikke logisk å straffe noen som trenger hjelp? (hvis man ser på cannabisbruk som et helseproblem, og ikke et kriminalproblem, slik man burde - spesielt som foreldre).

Det er vanskelig å forstå hvorfor de reagerer slik, annet enn at de må være noen enormt hovne rasshøl eller ekstremt usikre på hvordan man skal være gode foreldre.

Det er jo tydelig at det ligger noe under, som et slags ønske om å gjøre deg noe vondt, som straff fordi du ikke ble som de ønsket...
Tenker det er tegn på narcissisme hos foreldre ("du skal bli som vi vil, og ikke noe annet"), og det beste er bare å bli klar over hvordan de fungerer, og komme seg til helvette ut før de rekker å gjøre noe mer skade på deg.
Slike mennesker er ofte giftige kontrollfreaks, og kan ty til ekstreme midler for å manipulere deg slik de vil... Noe jeg mener man ser tydelig i din sak. Kan umulig være sunne mennesker å bo med, så for all del, flytt ut og ikke se deg tilbake med det første.

Det beste er jo om dem kommer krypende tilbake en dag og innser hvor overdrevet og giftig reaksjonen deres var, men hvis ikke, vil jeg helt ærlig si at det ikke kan være store tapet.

Hvis man er villig til å bryte familiebånd over litt hasjbruk, så er man faktisk søppel, desverre.

Det er mange i tråden her som henger seg opp i at hasj ikke er like farlig som alkohol, at foreldrene er urimelige og lignende.
Det spiller ingen rolle. Det er foreldrenes hus, og hvis de ikke ønsker å ha noe i sitt hus så er det dem som har siste ord. TS er voksen, og foreldrene har full til å kaste ham ut av hvilken grunn de ønsker.

De ønsker tydeligvis ikke narkotika av noe slag i sitt hus. Å drive å skulle argumentere seg tilbake på deres godside er feil strategi. TS har to valg. Det ene er å rette seg etter deres krav og det andre er å ta konsekvensene av å ikke rette seg.

Å trekke konklusjoner som at foreldrene ikke er noe å tape fordi dem er urimelige er det som virkelig er urimelig.

At dette er en kjip situasjon er ikke noe jeg ønsker å argumentere mot, men prøv å innse at den er kjip for alle involverte og ikke kun TS.

TS: Jeg håper du har fått noen tips her som kan hjelpe deg i situasjonen din, og lykke til.

Dette er jo helt vanvittig! At det er mulig å være så ondsinnet mot sin egen sønn! Her må du gå meget hardt til verks, for dette kan du ikke la foreldrene dine slippe unna med. La de "steke i sitt eget fett", ved å bryte all kontakt for flere år fremover(om noen måneder vil du kanskje føle for å tilgi dem siden det blir jul og familien skal være samlet bla bla bla...) men det får heller stå sin prøve, du må IKKE ta opp noe kontakt med de søplemenneskene der før de kommer krypende! Du er i en helt jævelig situasjon, men du må integrere deg på nytt, og finne nye mennesker i livet(det er kanskje ikke så enkelt med tanke på at du skrev at er sjenert) men du må prøve å finne deg en ny bopel. Du er en fantastisk ung mann som har gjort enkelte feiltrinn i livet, men det betyr jo ikke at du skal få noen sosial dødsdom av foreldrene dine for det? Hadde det ikke vært for at du bor såpass langt unna meg(jeg bor i Oppland) så skulle du gjerne fått låne gjesterommet mitt for en uke. Jeg håper det løser seg for deg! Men disse "foreldrene" dine er et tilbakelagt kapittel!

. At man burde se situasjonen fra alle hold, og ikke opptre partisk skal jeg være enig i. Men jeg stiller det berømte spørsmålet: Vil sosial uthenging ovenfor TS virkelig føre noe godt med seg, eller vil det forverre situasjonen? F.eks Hvis en elev gjør noe galt på skolen, vil det da være fint om læreren informerer hele klassen om hva denne eleven har gjort, så vedkommende kan bli utfryst.

Ts kanskje dette egentlig kommer som bestilt? Du har passert 20, er vel på tide på kappe navlestrengen nå vel?
Du har drevet med greier du viste foreldra dine ikke ville akseptere, nå må du ta ansvar og stå for dine handlinger. Det vil du vokse på selv også, og det at foreldrene dine ser at du faktisk klarer deg selv vil nok gjøre at de lettere får tilbake tilliten til deg.

For meg virker det som om du krisemaksimerer litt her. Dette løser seg på en eller annen måte. Ja kjipt å gå gjennom et samlivsbrudd, men det er jo dine valg om å røke som har har ført til denne situasjonen. Når du har funnet deg en hybel så ordner ting seg. Og om du må bo et par uker hos fyrekompisen din, så er jo det også helt greit. Dine foreldre har bedt deg flytte ut, da har de ikke noe med hvor du drar. Selv om de føler at et evt. valg om å ta noen uker på sofaen til fyrekompisen bekrefter din hang til rus så er jo realiteten at de har gitt deg så kort frist at du må nok regne med å fikse noe midlertidig om ikke sjefen din viser forståelse.

Pust rolig og med magen. Dette løser seg og du kommer til å vokse på dette. En en måneds tid så har du egen boplass og er herre i eget hus. Da kan du røke om du vil, eller du kan la være. Da er det helt opp til deg. Lykke til.

@alge voldsomt til sinne da? Det må da være helt legalt for foreldre å stille krav til voksne barn som bor hjemme. Inkludert å si at de har nulltoleranse for illegale rusmidler. Ts tok et valg om å røke å må nå stå for det valget og ta konsekvensene. Det er jo endel av det å bli voksen. Er ingen grunn til å hevne seg, eller slutte å snakke med dem eller på annen måte forsøke å vri dette over på far og mor. Ts viste nok at han tok en sjanse ved å fyre hjemme på rommet.

Nei ta det som en voksen mann. Flytt og når du har kommet i orden ts så inviterer du foreldrene din på middag en søndag så snakker dere sammen som voksne mennesker.

Leste gjennom innlegget etter at jeg posta, ser det jeg skrev kan virke noe krast. Det var ikke meningen. Lykke til og det å flytte ut er en bra ting.

Greit nok at de ikke vill ha sånt i hus. Og kaste han ut er vell litt på grensa, men ok greit nok. Men du glemmer og ta med det aller verste da! At han har 5 dager på og komme seg ut (noe som er så og si umulig) ellers ødelegger dem livet has med og henge han ut i det åpne på facebook og ringe arbeidsgiver!

Å jo det er greit og henge seg opp i at cannabis er et mye bedre alternativ en alkohol for dem fleste

De er ikke en gang åpne på se hva han har og vise dem.. Trist..

Synes det er drøyt å kalle foreldrene ondskapsfulle søppelmennesker. De er vel bare gamliser som er bekymret for sønnen sin. De var sikkert det fra før, det ville i alle fall jeg vært om jeg hadde en voksen sønn med jobb og god inntekt som ikke gjorde noen innsats for å forlate redet. Når det kommer fram at han røyker hasj så ser de vel det i samme heng med mangelen på tiltak og får panikk. Så tyr de til noen temmelig hysteriske trusler for å prøve å tvinge ham på den rette sti, siden støtte og dialog tydeligvis ikke har hjulpet.

Ja, 5 dager er for kort frist, ja, trusler om sosial uthenging er barnslig og desperat. Men nei, å måtte bo for seg selv når man et 20 år og har fast inntekt er ikke en ekstremt vanskelig livssituasjon. Det er et normalt skritt i et livsløp.

Jeg ville gjort dette: Si unnskyld for at du har ført dem bak lyset når de lot deg bo gratis hos dem, og at du forstår at de føler du har utnyttet omsorgen deres. Så kan du si at du synes truslene de kommer med er urimelige og sårende. Si at du vil flytte ut men at du trenger mer enn et par dager til å ordne det praktiske. Oppfordre dem til å ordne opp som voksne menneker. Det forutsetter selvsagt at du oppfører deg som en voksen selv.

Hvis du vil overbevise dem om at man kan være en ansvarlig voksen samfunnsborger selv om man røyker hasj av og til, så bør du oppføre deg på en måte som viser det. Trusler om at du aldri skal snakke med dem igjen, beskyldninger om at de ødelegger livet ditt og at du må må flytte på hospits og sannsynligvis blir narkis, lange utgreiinger om hvor lite farlig hasj er i forhold til mye annet og hvordan det er samfunnets stigma som gjør at man blir narkoman osv er trolig akkurat det man forventer å høre fra en desperat tenåring på skråplanet. Så det vil bare bekrefte for dem at hasjrøykinga di har gjort det umulig for deg å fungere som en selvstendig voksen.

Om det skulle vise seg at de er så onde som de gir inntrykk for så syntes jeg ikke tipset med og kutte all kontakt er så ille, heller mer sunt for TS. Hadde uansett ikke snakket med dem på årevis bare av truslene de kom med. så kan dem sitte der og kanskje få tenkt seg litt om..

Det er snakk om en liten uskyldig plante. hva man velger og gjøre med sin egen bevissthet så lenge det ikke går utover andre burde være opp til en selv spør du meg da. Men vi får se hvordan det går og hva dem kommer til og gjennom føre (vist TS holder oss oppdatert da)

Bare en uskyldig plante? Opium stammer også bare fra en "uskyldig" plante. Bagatelliseringen av skadevirkninger som skyldes cannabis er en stor uting her på forumet. En burde har respekt for alle psykoaktive stoffer, for harmløse er de ikke. Dette inkluderer selvsagt også cannabis. Det finnes jo utallige tråde her om folk som har pådratt seg ganske store problemer som følge av cannabisbruk.

Vi er alle enige om at reaksjonen til ts sine foreldre er en feil måte å håndtere situasjonen på, men den er jo til en viss grad ganske forstårlig. En del av det å bli voksen er jo også å innse at andre mennesker har forskjellig bakgrunn og dermed også andre syn på ting.