Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  22 4867
Hei,

jeg er en 15 år gammel gutt fra Oslo. Det eneste stedet jeg kunne komme på å skrive om dette er på forumet, så forhåpentligvis har noen noen gode svar. Jeg er ganske mye på pcen og spiller, redigerer og driver med grafisk design. Jeg har også spilt veldig mye Pokemon Go, og er veldig interessert i Pokemon generelt, men jeg har ingen idrett eller noe jeg liker å gjøre fysisk lenger. Før pleide jeg å være veldig aktiv, og jeg har spilt fotball i flere år. Jeg har også spilt bordtennis, gått på karate og drevet med trening hjemme.


Mitt problem er at jeg har ingen motivasjon til å drive med skole lenger. Jeg har aldri hatt noe problem med skole, og får gode karakterer, men nå har jeg ingen motivasjon igjen og jeg føler meg ganske deprimert. Jeg har heller ingen motivasjon til å dra på skolen, men jeg får ikke lov til å være hjemme.

Jeg tror dette kan komme av at skolen jeg går på har veldig mange dårlige lærere, og det kommer nye, dumme regler hele tiden. Favoritt faget mitt var Medie, men nå bestemte skolen seg for å ikke he noe medie klasse i år, uten å la oss elever sette opp ønskene våre på nytt, og alle som satte Medie som første valg fikk Forskning. Jeg har ikke NOE interesse til å ha dette faget, og Medie var det faget jeg så fram til hver skoleuke, og jeg fikk også veldige gode karakterer der...

Jeg klarer ikke komme på et eneste tema fra ifjor, hvor jeg lærte noe nytt. Det eneste jeg lærte ifjor, lærte jeg av vennen min, som er rundt / litt over mitt nivå når det gjelder skole. Men bortsatt fra det husker jeg ingenting. Så jeg føler det ikke er noe vits å gå på skolen i det hele tatt. Jeg har tenkt på å bytte skole, men det er for sent nå...

Jeg tenker også ganske mye på selvmord, og hvordan ting hadde vært uten meg. Jeg føler meg sperret inne i denne lille boblen, hvor jeg må dra på skolen, og kan ikke gjøre noe med det. Det eneste som holder meg oppe er at jeg kan ikke gjøre det ovenfor familien min, og jeg føler at jeg taper om jeg velger å gå bort.

Jeg har ikke peiling på hvordan jeg kan komme meg ut av boblen min, og jeg klarer ikke få noe motivasjon. Noen som har vært i en lignende situasjon som min?
Sist endret av LeX3D; 29. august 2016 kl. 22:16.
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Vel, først vil jeg bare si at jeg vet hvordan du har det. Det du bør huske på er at dette er et forbigående problem som ikke trenger en permanent "løsning". Du bør omgående booke en legetime og fortelle at du føler deg deprimert (ikke glem å nevne selvmordstankene dine - dette er viktig) og kan antakelig ha godt av noen timer hos en psykolog, som kan hjelpe deg med å sette tankene i system og kanskje se lysere på ting.

Det kan også være verdt å ta en prat med en veileder på skolen din, da det ikke er sikkert at "løpet er kjørt" når det gjelder skoleåret. Noen skoler er bedre enn andre på denne fronten, og noen ansatte er bedre enn andre på de fleste skoler, så... det kan være verdt det, hvis du ikke har prøvd den veien før.
uansett hvor "ille" du har det så har du det bedre enn 99% av verdens befolkning, du virker over gjennomsnittet smart, krativ, og det virker ikke som det er noe som helst gale med deg bortsett fra mangel på motivasjon og litt deprimert, sammenligner du dette med lidelsene til 99% av verdens befolkning så er du en av de heldige, tenk på det. Folk sitter i rullestol og folk blir født uten armer så du har ikke noe å klage på, alt kommer til å ordne seg uansett, med mindre du går inn for å bli en hobo, noe jeg tviler på
Det er mange ting du bør vurdere før du dreper deg. Etter at du har ranet noen banker og det virker kjedelig kan du du ta selvmord. Forhåpentligvis er det siste utvei å gå så langt. Dra på skolen og drit i faga. Jobb heller med medie på pcn din. Ikke at du skal surre rundt dine beste år på facebook, men kanskje du klarer å tjene gode penger på noe du liker:P Da har du noe å gjøre i timen mens de andre lærer om forskning. Brått står du i faget også. Gjør litt ugang, hook up med noen jenter og ha det litt gøy Du er stor nok gutt til det..
Se bort ifra de dårlige svarene til "broren420" og "smetti", bestill deg en legetime og kom deg til psykolog. Utifra det du skriver, er det tydelig at du sliter med depresjon. Dette kan være veldig tungt for den som rammes, men heldigvis finnes det god hjelp, og om noen måneder er motivasjonen der den skal være!
Som robhol sier, jeg vet nøyaktig hvordan det er for deg. Har/er selv inni en slik boble. Det eneste tipset jeg kan komme med er å finne på ting som får deg til å glømme absolutt alt av "realisme". I fjor slet jeg utrolig mye med å stå opp, ettersom rutinene var kjedelige som f*. Stå opp 6, skole til 15-16, hjem, pc, også i senga.
Kom deg ut, og finn noe som glemmer alt. Husker en dag utrolig godt hvor dagen hadde vært utrolig kjedelig, kom hjem og søsteren min dro meg med på kino og bowling. ALT av tanker rundt realisme, fremtid, - ALT handlet om å slå en jente i bowling!

Største og beste tipset jeg kan gi til deg, er å skaffe deg så mange venner som mulig. Jeg sliter med det i dag, dedikerte livet mitt til 1 venn, og backfira. Skaff deg venner, og 2-3 år så kommer fest invitasjonene, og puff så er alt mye bedre.


"To see the world, Things dangerous to come to, to see behind walls, to draw closer, to find each other and to feel. That is the purpose of life."
- En eller annen quote fra en film.
Kjenner meg igjen i mye av det du skriver når jeg var i den alderen.
Nå vet jeg ikke om du startet førsteåret på VGS eller startet 10ende ungdomsskolen.

Da jeg kom til 10ende hadde jeg jobbet så mye med skolen i 8ende og 9ende at jeg var helt utbrent. Hovedproblemet var at jeg ikke fikk nok søvn. Dette kan virke uvesentlig i din alder, men det kan virkelig gi deg en psykisk knekk med lengre perioder med for lite søvn.

Jeg opplevde en stor forbedring i livet etter jeg startet på VGS. Regner med at det en linje som heter medier og kommunikasjon (MK) i nærheten av der du bor. Min tid på MK var helt herlig. Det var vanlige skolefag, men det var også fag jeg interesserte meg for. Kan ikke garantere at MK linjen ved deg er lik min, men vil anbefale deg å undersøke saken. Sende skolen en mail kan du sikkert få besøke linjen en dag

Sosialisering er veldig viktig i den alderen du er nå. Sosialiser deg så mye som mulig. Det hjelper deg også til å få tankene til å drifte over på nye baner og vekk fra den negative spiralen som det virker du har tenkt deg inn i.

Det er ikke unormalt å slite psykisk en eller flere ganger i livet. Mange opplever dette i ungdomsårene. Det er ikke noe å skamme seg over, og noe du kan få hjelp til å løse.

Det kommer til å ordne seg, selv om livet ser litt mørkt ut nå så blir det bedre

----

Om du skulle havne i en situasjon hvor du vurderer å ta ditt eget liv så vær så snill å ring:
Mental Helses Hjelpetelefon
(hele døgnet)
telefon 116 123

Andre telefoner du kan ringe: http://psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og-nettsteder
Sitat av broren420 Vis innlegg
uansett hvor "ille" du har det så har du det bedre enn 99% av verdens befolkning, du virker over gjennomsnittet smart, krativ, og det virker ikke som det er noe som helst gale med deg bortsett fra mangel på motivasjon og litt deprimert, sammenligner du dette med lidelsene til 99% av verdens befolkning så er du en av de heldige, tenk på det. Folk sitter i rullestol og folk blir født uten armer så du har ikke noe å klage på, alt kommer til å ordne seg uansett, med mindre du går inn for å bli en hobo, noe jeg tviler på
Vis hele sitatet...
Dette hjelper TS svært lite. Forstår poenget ditt, og det er mottatt. Men når det er DEG selv som har et problem, betyr ikke det at du skal gjenspeile deg selv i resten av verdens problemer. Ja man er heldig for å være i Norge. Hva hjelper vel det når det faktisk er DEG som har et problem?
@broren420 hva er dette for slags tullete svar til en som sliter med depresjon og selvmordstanker? Tenk deg litt om før du poster!

Ts ta kontakt med fastlege, eller helsesøster på skolen. Det finnes hjelp å få mot depresjon. Å ha selvmordstanker er ikke noe du bør gå med alene.
Snakk med fagfolk.
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Sitat av broren420 Vis innlegg
uansett hvor "ille" du har det så har du det bedre enn 99% av verdens befolkning, du virker over gjennomsnittet smart, krativ, og det virker ikke som det er noe som helst gale med deg bortsett fra mangel på motivasjon og litt deprimert, sammenligner du dette med lidelsene til 99% av verdens befolkning så er du en av de heldige, tenk på det. Folk sitter i rullestol og folk blir født uten armer så du har ikke noe å klage på, alt kommer til å ordne seg uansett, med mindre du går inn for å bli en hobo, noe jeg tviler på
Vis hele sitatet...
Gratulerer - du er en idiot.

Prøv deg på en dugelig depresjon og se selv hvor mye "barna i Afrika"-tankegangen hjelper deg da.
Sitat av broren420 Vis innlegg
uansett hvor "ille" du har det så har du det bedre enn 99% av verdens befolkning, du virker over gjennomsnittet smart, krativ, og det virker ikke som det er noe som helst gale med deg bortsett fra mangel på motivasjon og litt deprimert, sammenligner du dette med lidelsene til 99% av verdens befolkning så er du en av de heldige, tenk på det. Folk sitter i rullestol og folk blir født uten armer så du har ikke noe å klage på, alt kommer til å ordne seg uansett, med mindre du går inn for å bli en hobo, noe jeg tviler på
Vis hele sitatet...
Dette er jo helt hårreisende skriving. Dette tror jeg er det mest patetiske noen har skrevet. Her er det en ung gutt som sliter med depresjon og selvmordstanker, og så kommer du drassende med at han har det mye bedre enn traumatiserte krigsofre fra afrikanske delegasjoner. INGEN her i verden har det særlig lett, kjendisene i Hollywood-åsen for eksempel, de har verdens flotteste boliger, tusenvis av fans, hundrevis av millioner på konto, men allikevel så tar mange av de livet sitt, selvskading etc. Så jeg vil at du aldri skal skrive til en med selvmordstanker at han har det så mye bedre enn alle andre. Til TS: Stå på dette er en helt jævelig tid, men oppsøk psykolog så vil du se at det går bedre!
Anbefaler psykolog. Også, tankene dine er ofte mer ukontrollerbare enn de virker, men lag forutsetninger for å styre de i positiv retning, spis sunt, sosialiser deg, og tren, samt sov godt og prøv å sosialisere deg med mennesker du ser opp til. Å ta selvmord ville vært en permanent løsning på et midlertidig problem, hvilket jeg fraråder, og du vil nok selv være glad du ikke gjorde det 17 år fra nå. Lykke til, det ordner seg.
Trådstarter
Sitat av Erlpil Vis innlegg
Kjenner meg igjen i mye av det du skriver når jeg var i den alderen.
Nå vet jeg ikke om du startet førsteåret på VGS eller startet 10ende ungdomsskolen.

Da jeg kom til 10ende hadde jeg jobbet så mye med skolen i 8ende og 9ende at jeg var helt utbrent. Hovedproblemet var at jeg ikke fikk nok søvn. Dette kan virke uvesentlig i din alder, men det kan virkelig gi deg en psykisk knekk med lengre perioder med for lite søvn.

Jeg opplevde en stor forbedring i livet etter jeg startet på VGS. Regner med at det en linje som heter medier og kommunikasjon (MK) i nærheten av der du bor. Min tid på MK var helt herlig. Det var vanlige skolefag, men det var også fag jeg interesserte meg for. Kan ikke garantere at MK linjen ved deg er lik min, men vil anbefale deg å undersøke saken. Sende skolen en mail kan du sikkert få besøke linjen en dag

Sosialisering er veldig viktig i den alderen du er nå. Sosialiser deg så mye som mulig. Det hjelper deg også til å få tankene til å drifte over på nye baner og vekk fra den negative spiralen som det virker du har tenkt deg inn i.

Det er ikke unormalt å slite psykisk en eller flere ganger i livet. Mange opplever dette i ungdomsårene. Det er ikke noe å skamme seg over, og noe du kan få hjelp til å løse.

Det kommer til å ordne seg, selv om livet ser litt mørkt ut nå så blir det bedre

----

Om du skulle havne i en situasjon hvor du vurderer å ta ditt eget liv så vær så snill å ring:
Mental Helses Hjelpetelefon
(hele døgnet)
telefon 116 123

Andre telefoner du kan ringe: http://psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og-nettsteder
Vis hele sitatet...
Tusen takk for svaret ditt. Jeg går nå i 10. på en egentlig ganske bra linje (Engelsk) men jeg vurderer å gå over til MK neste år. Jeg har ganske bra snitt, rundt 5, men jeg er redd for at det skal droppe veldig nå, pga ingen motivasjon... Jeg har ikke mange venner, pga jeg pusher bort folk, og jeg liker ikke å være rundt mange mennesker på en gang. Jeg er også veldig introvert og sjenert, så jeg synes det er veldig vanskelig å ta kontakt med folk. Mange av guttene på min alder er også ganske annerledes, og fokuserer på andre ting

Jeg basically drar meg selv til skolen, og jeg har mistet fokus. Jeg klarer ikke sitte å jobbe med, for eksempel, matte lenger, fordi jeg ser ingen grunn til å jobbe med det.

Jeg sover ganske lite, mest på grunn av at jeg bruker så mye tid på pcen om kveldene. Jeg tror jeg også begynner å miste kontroll på hva jeg spiser. Jeg har startet å spise mye mer usunt, men jeg prøver å ta tak i det selv.

Sitat av Relevant Vis innlegg
Anbefaler psykolog. Også, tankene dine er ofte mer ukontrollerbare enn de virker, men lag forutsetninger for å styre de i positiv retning, spis sunt, sosialiser deg, og tren, samt sov godt og prøv å sosialisere deg med mennesker du ser opp til. Å ta selvmord ville vært en permanent løsning på et midlertidig problem, hvilket jeg fraråder, og du vil nok selv være glad du ikke gjorde det 17 år fra nå. Lykke til, det ordner seg.
Vis hele sitatet...
Sitat av U.S.Marshall Vis innlegg
Dette er jo helt hårreisende skriving. Dette tror jeg er det mest patetiske noen har skrevet. Her er det en ung gutt som sliter med depresjon og selvmordstanker, og så kommer du drassende med at han har det mye bedre enn traumatiserte krigsofre fra afrikanske delegasjoner. INGEN her i verden har det særlig lett, kjendisene i Hollywood-åsen for eksempel, de har verdens flotteste boliger, tusenvis av fans, hundrevis av millioner på konto, men allikevel så tar mange av de livet sitt, selvskading etc. Så jeg vil at du aldri skal skrive til en med selvmordstanker at han har det så mye bedre enn alle andre. Til TS: Stå på dette er en helt jævelig tid, men oppsøk psykolog så vil du se at det går bedre!
Vis hele sitatet...
Sitat av frtoretang Vis innlegg
@broren420 hva er dette for slags tullete svar til en som sliter med depresjon og selvmordstanker? Tenk deg litt om før du poster!

Ts ta kontakt med fastlege, eller helsesøster på skolen. Det finnes hjelp å få mot depresjon. Å ha selvmordstanker er ikke noe du bør gå med alene.
Snakk med fagfolk.
Vis hele sitatet...
Sitat av Antidote Vis innlegg
Se bort ifra de dårlige svarene til "broren420" og "smetti", bestill deg en legetime og kom deg til psykolog. Utifra det du skriver, er det tydelig at du sliter med depresjon. Dette kan være veldig tungt for den som rammes, men heldigvis finnes det god hjelp, og om noen måneder er motivasjonen der den skal være!
Vis hele sitatet...
Takk for alle svar. Jeg tror jeg skal prøve å vente en stund før jeg gjør noe, bare for å se hvor ting går hen. Jeg skal prøve å se mer positivt på ting, men jeg tilbringer mer tid enn normalt alene, og jeg har god tid til å tenke på stuff. Det hjelper å få tankene ut, slik at selv om jeg ikke vet hvem det er som vet om mine problemer, så er det noen som gjør det.

Sitat av Blixus Vis innlegg
Som robhol sier, jeg vet nøyaktig hvordan det er for deg. Har/er selv inni en slik boble. Det eneste tipset jeg kan komme med er å finne på ting som får deg til å glømme absolutt alt av "realisme". I fjor slet jeg utrolig mye med å stå opp, ettersom rutinene var kjedelige som f*. Stå opp 6, skole til 15-16, hjem, pc, også i senga.
Kom deg ut, og finn noe som glemmer alt. Husker en dag utrolig godt hvor dagen hadde vært utrolig kjedelig, kom hjem og søsteren min dro meg med på kino og bowling. ALT av tanker rundt realisme, fremtid, - ALT handlet om å slå en jente i bowling!

Største og beste tipset jeg kan gi til deg, er å skaffe deg så mange venner som mulig. Jeg sliter med det i dag, dedikerte livet mitt til 1 venn, og backfira. Skaff deg venner, og 2-3 år så kommer fest invitasjonene, og puff så er alt mye bedre.


"To see the world, Things dangerous to come to, to see behind walls, to draw closer, to find each other and to feel. That is the purpose of life."
- En eller annen quote fra en film.
Vis hele sitatet...
Er det virkelig viktig å ha mange venner i 16-19 år alderen? Jeg tror ikke det er noe jeg kommer til å klare. Jeg har også mest fokusert på en venn, og kanskje ting blir bedre om jeg får med flere å være med, men mange på min alder er annerledes, og tenker på en annen måte enn det jeg gjør. Det er ikke bare bare å finne folk å være med
Sist endret av LeX3D; 30. august 2016 kl. 16:41. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
DU har en indre kraft du ikke har fått kontakt med, en kraft så sterk at den høvler depresjoner og alt annet møkk vekk. Du trenger å finne ut hvem du er, hva du trenger for å få dagene til å rundt.

Det beste er å ha folk du kan stole på, for meg var dette en stor faktor. Jeg snakket aldri om personlige helt nærliggende ting; men tanken på at jeg kunne det var nok til å holde ryggen rak.

Nå også er det folk jeg kan støtte meg på i dårlige perioder, for livet er faktisk ikke en dans på roser- det er faktisk forbanna jævlig til tider og det er da man må ha styrke til å pushe tilbake. Denne styrken kan du få igjennom mange ting og KUN du vet dette.

Skal ikke svartmale psykologtimer helt, gikk selv til noen sånne. Kanskje jeg ble litt reflektert, men de harde dagene da det ikke er hjelp og få er det deg selv du må stole på.

Det er flere tusen unge mennesker med samme problemstilling som deg, du er i en sårbar alder der ALT teller inn og regnestykkene gjøres opp. Disse regnestykkene for helse og velvære kan du påvirke selv.

Du kan også sakte men sikkert bygge deg opp psykisk, dette krever en del men når du har gjort det kan du flytte fjell.

Idrett er jo en fantastisk ting. Ikke bare blir du integrert blant andre men det er positivt på alle andre fronter også. Kunne du tenke deg å gjenoppta noe?

Skrive dagbok er ikke bare for små jenter, dette er faktisk ganske lurt. Da kan du eventuelt se mønster og andre ting lettere.

Jeg får motivasjon av fotball fordi jeg er overdrevent interessert, bare det å vite at det er landslagspause nå til helga skjærer i sjelen. Nå klarer jeg ikke lenger (eller har mista evnen for øyeblikket) å bli forelska, men jeg husker denne kraften. Den er helt INSANE! Faen til krefter og energi man får fra dette. Var skuddsikker i flere uker.

Har alltid drevet med trening, dette overskuddet er det som holder meg gående nå. Ikke har jeg sixpack og flotte ben men det å kaste noen vekter rundt et par dager i uka er avgjørende.

Musikk, den sangen som beskriver akkurat hva du føler og tenker. Den man nesten ikke tør å spille mer en annenhver dag fordi man er redd for å bli lei.

Det jeg tror på og praktiserer hver dag. Jeg jobber med barn og sånn sett med dårlige dager (for det har vi alle faktisk, barnehagetante eller brannmann) så gjør åpenheten, gullordene og evenen til å gi blanke faen i 7,5 timer hver dag mye for den positive delen av sjelen.

Dette ble veldig rotete og skrevet mens magen er skrubbsulten, kaffen er kald og snusen renner nedover svelget. Kan gjerne gi deg råd på veien, fordi jeg har vært der selv og lært både på godt og vondt i mine 24 år. Send gjerne en PM!

heartslava.
Trådstarter
Sitat av heartslava Vis innlegg
DU har en indre kraft du ikke har fått kontakt med, en kraft så sterk at den høvler depresjoner og alt annet møkk vekk. Du trenger å finne ut hvem du er, hva du trenger for å få dagene til å rundt.

Det beste er å ha folk du kan stole på, for meg var dette en stor faktor. Jeg snakket aldri om personlige helt nærliggende ting; men tanken på at jeg kunne det var nok til å holde ryggen rak.

Nå også er det folk jeg kan støtte meg på i dårlige perioder, for livet er faktisk ikke en dans på roser- det er faktisk forbanna jævlig til tider og det er da man må ha styrke til å pushe tilbake. Denne styrken kan du få igjennom mange ting og KUN du vet dette.

Skal ikke svartmale psykologtimer helt, gikk selv til noen sånne. Kanskje jeg ble litt reflektert, men de harde dagene da det ikke er hjelp og få er det deg selv du må stole på.

Det er flere tusen unge mennesker med samme problemstilling som deg, du er i en sårbar alder der ALT teller inn og regnestykkene gjøres opp. Disse regnestykkene for helse og velvære kan du påvirke selv.

Du kan også sakte men sikkert bygge deg opp psykisk, dette krever en del men når du har gjort det kan du flytte fjell.

Idrett er jo en fantastisk ting. Ikke bare blir du integrert blant andre men det er positivt på alle andre fronter også. Kunne du tenke deg å gjenoppta noe?

Skrive dagbok er ikke bare for små jenter, dette er faktisk ganske lurt. Da kan du eventuelt se mønster og andre ting lettere.

Jeg får motivasjon av fotball fordi jeg er overdrevent interessert, bare det å vite at det er landslagspause nå til helga skjærer i sjelen. Nå klarer jeg ikke lenger (eller har mista evnen for øyeblikket) å bli forelska, men jeg husker denne kraften. Den er helt INSANE! Faen til krefter og energi man får fra dette. Var skuddsikker i flere uker.

Har alltid drevet med trening, dette overskuddet er det som holder meg gående nå. Ikke har jeg sixpack og flotte ben men det å kaste noen vekter rundt et par dager i uka er avgjørende.

Musikk, den sangen som beskriver akkurat hva du føler og tenker. Den man nesten ikke tør å spille mer en annenhver dag fordi man er redd for å bli lei.

Det jeg tror på og praktiserer hver dag. Jeg jobber med barn og sånn sett med dårlige dager (for det har vi alle faktisk, barnehagetante eller brannmann) så gjør åpenheten, gullordene og evenen til å gi blanke faen i 7,5 timer hver dag mye for den positive delen av sjelen.

Dette ble veldig rotete og skrevet mens magen er skrubbsulten, kaffen er kald og snusen renner nedover svelget. Kan gjerne gi deg råd på veien, fordi jeg har vært der selv og lært både på godt og vondt i mine 24 år. Send gjerne en PM!

heartslava.
Vis hele sitatet...
Jeg har startet med å jogge ute i skogen her hvor jeg bor. Det er deilig. Jeg håper dette er en midlertidig periode, jeg kan komme ut av, og alle rådene jeg får her kommer sikkert godt med. Takk
Er det virkelig viktig å ha mange venner i 16-19 år alderen? Jeg tror ikke det er noe jeg kommer til å klare. Jeg har også mest fokusert på en venn, og kanskje ting blir bedre om jeg får med flere å være med, men mange på min alder er annerledes, og tenker på en annen måte enn det jeg gjør. Det er ikke bare bare å finne folk å være med [/quote]


Tror kanskje jeg formulerte meg feil.
Jeg mener ikke at du skal ha MANGE, men jeg mener du skal ha flest mulig. Venner er vanskelige å finne av høy kvalitet, ja. Du må finne din type mennesker, og plotte dem inn på skolen, og ta steget, akkurat slikt du gjør med jentene Det er vanskelig, vært der og delvis gjort det, men stol på meg når jeg sier dette, ingenting av de gode tipsene folk kommer med her, er noe du aldri kommer til å angre på å gjøre.
Det er en vane-sak å bli vandt med mennesker rundt deg. Jeg selv er en sjenert fyr, som ikke like mennesker. Likevel skal jeg snart ut å arbeide i en butikk, hvor jeg snakker med mennesker daglig. Jo tidligere du får sosiale egenskaper, jo bedre.

Når alt det er sagt, vet jeg det ikke akkurat er det du sliter med, mange kommer langt i livet sjenert. Motivasjon er ditt slit. Alt jeg kan si deg er å jobbe mot det du vil, tenk at, med en gang du er ferdig med skole, så kan du holde på med det du vil og leve slik du vil, ikke slik du gjør nå; -kontrollert av foreldre, skole og systemet generelt. Det kommer til å bli tungt, men du må prøve.
Det med lærere, ja, det er noe drit når de gjør jobben sin dårlig. Men husk, de gjør det på den måten fordi det er slik de tror de skal gjøre den, dette er hvor dere må si ifra!

Selvmord må du droppe. Det er ikke et alternativ, man får ikke lov til å feige ut slikt, ikke så ungt hvertfall. Det blir respektløst ovenfor dine foreldre og nærmeste.
Jeg tror (og håper) at ingen her inne på dette forumet i en voksen alder er lik sin 15-år gamle seg. Alle på den tiden utvikler seg, du lever kun i en midlertidig fase. Ingen på din alder har funnet seg helt enda. Åpne opp sinnet ditt og vær åpen for nye ting fremover. Ikke sett begrensinger for deg selv, spesielt i sosiale sammenhenger. Si ja når du egentlig vil si nei. Kunnskap kan man alltid lese seg opp til, men å tilnærme seg et godt vennskap kan være hakket vanskeligere.

Nyt livet og ta det med ro. Du har mange gode år foran deg, det blir kun bedre. På ditt stadiet definerer man seg selv litt etter litt. Bare husk at du er din egen sjef, både på godt og vondt. Så ikke lukk deg inne, virkelig grip sjansene du får. Riktig vil jeg si det hele starter i studietiden, for studietiden er kung!! Gled deg til det
Sist endret av pmprsrgr; 30. august 2016 kl. 23:00.
Vil anbefale å begynne å trene igjen, et eller annet du syns ee gøy. Selv spilte jeg altfor mye, men så dro en kompis meg med på treningsentret, og det vle fort hovedinteressen, var ikke like kult å sitte hele dagen å game. Dessuten føler jeg at livskvaliteten min økte, fikk mere energi til overs og det at man blir sterkere er også gøy!
Ser at du driver med akkurat det samme som meg. Har også vært der du er nå. Det er noen ting du må huske på tid i slike tider og det er å finne noe du liker gjøre. Var ikke lenge siden jeg gikk i ungdomsskolen og måtte slite meg igjennom slik som deg. Bare vit at dette er en liten periode i livet ditt. Ikke bare ungdomsskolen, men videregående også. Bare husk at så lenge du ikke gjør noe produktivt, vil alle dager føles monotone og meningsløse. Gjør det du elsker: Gaming, redigering og grafisk design! Gjør noe ut av det mens du er ung slik at du kan mestre det. Lag gjerne en youtube channel hvor du kan laste opp verk/gaming videoer du har satt sammen. Bare husk at livet er en balanse. Noen ganger må du gjøre det du ikke vil nå og da må du bare tenke langsiktig. Tipper mange her på freak, også jeg, angrer på vår tid i ungdomsskolen og videregående. Ikke kast bort denne tiden. Jobb hardt på skolen, men jobb gjerne enda hardere i fritiden med interessene dine. For selv om du ikke innser det nå, vil karakterene telle og jeg anbefaler deg å ha alle dører åpne når du har funnet ut hva du ønsker å gjøre ut livet.

Når det kommer til selvmordstanker, er jeg ikke jeg noen expert på dette, du bør heller se til de andre som kommenterte ovenfor
Men jeg har også lurt på hvordan det hadde vært uten meg på denne jord flere ganger. Sannheten er at jeg gjerne ønsket at jeg ble sett og hørt. Tro meg, du ønsker sikkert egentlig ikke å dø, bare ikke at livet ditt skal fortsette slik som det gjør nå. Derfor bør du ta de grepene du kan. Spice things up. Gjør ting utenfor din komfort sone, ha en balanse i fritiden også. Sitt inne og spill og slapp av, men gå også ut og spill bowling osv. Tro meg, du vil ikke angre.

Det at du ikke finner likesinnede er nok sikkert at du er sjenert/introvert slik du sier. Tipper alle gutta på skolen din gamer et eller annet. De er der ute, du må bare finne dem. I Videregående blir det også mye enklere forresten.

Lykke til!
Ungdomsskolen er en kjip tid for veldig mange. Ærlig talt er det et litt dårlig tegn hvis du har the time of your life i den alderen (i følge min private statistikk), de har en tendens til å henge igjen i den perioden mens andre går videre... For de aller fleste er vgs en tid der man er mye friere til å være seg selv og finne ut av ting. Det igjen gjør at du vil møte mange flere forskjellige personligheter og lettere finner noen du passer sammen med. Jeg er sikker på at livet ditt blir mye bedre ganske snart, bare ikke dropp helt ut i mellomtiden.

Mistenker du at du har en klinisk depresjon og ikke bare klassisk ungdomsskoleblues, må du selvsagt få skikkelig hjelp til å få bukt med det. Begynn med fastlegen din eller helsesøster på skolen f eks.
Sist endret av entropi; 31. august 2016 kl. 12:22.
Trådstarter
Sitat av pmprsrgr Vis innlegg
Jeg tror (og håper) at ingen her inne på dette forumet i en voksen alder er lik sin 15-år gamle seg. Alle på den tiden utvikler seg, du lever kun i en midlertidig fase. Ingen på din alder har funnet seg helt enda. Åpne opp sinnet ditt og vær åpen for nye ting fremover. Ikke sett begrensinger for deg selv, spesielt i sosiale sammenhenger. Si ja når du egentlig vil si nei. Kunnskap kan man alltid lese seg opp til, men å tilnærme seg et godt vennskap kan være hakket vanskeligere.

Nyt livet og ta det med ro. Du har mange gode år foran deg, det blir kun bedre. På ditt stadiet definerer man seg selv litt etter litt. Bare husk at du er din egen sjef, både på godt og vondt. Så ikke lukk deg inne, virkelig grip sjansene du får. Riktig vil jeg si det hele starter i studietiden, for studietiden er kung!! Gled deg til det
Vis hele sitatet...
Sitat av Riverhill Vis innlegg
Vil anbefale å begynne å trene igjen, et eller annet du syns ee gøy. Selv spilte jeg altfor mye, men så dro en kompis meg med på treningsentret, og det vle fort hovedinteressen, var ikke like kult å sitte hele dagen å game. Dessuten føler jeg at livskvaliteten min økte, fikk mere energi til overs og det at man blir sterkere er også gøy!
Vis hele sitatet...
Sitat av Nraw Vis innlegg
Ser at du driver med akkurat det samme som meg. Har også vært der du er nå. Det er noen ting du må huske på tid i slike tider og det er å finne noe du liker gjøre. Var ikke lenge siden jeg gikk i ungdomsskolen og måtte slite meg igjennom slik som deg. Bare vit at dette er en liten periode i livet ditt. Ikke bare ungdomsskolen, men videregående også. Bare husk at så lenge du ikke gjør noe produktivt, vil alle dager føles monotone og meningsløse. Gjør det du elsker: Gaming, redigering og grafisk design! Gjør noe ut av det mens du er ung slik at du kan mestre det. Lag gjerne en youtube channel hvor du kan laste opp verk/gaming videoer du har satt sammen. Bare husk at livet er en balanse. Noen ganger må du gjøre det du ikke vil nå og da må du bare tenke langsiktig. Tipper mange her på freak, også jeg, angrer på vår tid i ungdomsskolen og videregående. Ikke kast bort denne tiden. Jobb hardt på skolen, men jobb gjerne enda hardere i fritiden med interessene dine. For selv om du ikke innser det nå, vil karakterene telle og jeg anbefaler deg å ha alle dører åpne når du har funnet ut hva du ønsker å gjøre ut livet.

Når det kommer til selvmordstanker, er jeg ikke jeg noen expert på dette, du bør heller se til de andre som kommenterte ovenfor
Men jeg har også lurt på hvordan det hadde vært uten meg på denne jord flere ganger. Sannheten er at jeg gjerne ønsket at jeg ble sett og hørt. Tro meg, du ønsker sikkert egentlig ikke å dø, bare ikke at livet ditt skal fortsette slik som det gjør nå. Derfor bør du ta de grepene du kan. Spice things up. Gjør ting utenfor din komfort sone, ha en balanse i fritiden også. Sitt inne og spill og slapp av, men gå også ut og spill bowling osv. Tro meg, du vil ikke angre.

Det at du ikke finner likesinnede er nok sikkert at du er sjenert/introvert slik du sier. Tipper alle gutta på skolen din gamer et eller annet. De er der ute, du må bare finne dem. I Videregående blir det også mye enklere forresten.

Lykke til!
Vis hele sitatet...
Sitat av entropi Vis innlegg
Ungdomsskolen er en kjip tid for veldig mange. Ærlig talt er det et litt dårlig tegn hvis du har the time of your life i den alderen (i følge min private statistikk), de har en tendens til å henge igjen i den perioden mens andre går videre... For de aller fleste er vgs en tid der man er mye friere til å være seg selv og finne ut av ting. Det igjen gjør at du vil møte mange flere forskjellige personligheter og lettere finner noen du passer sammen med. Jeg er sikker på at livet ditt blir mye bedre ganske snart, bare ikke dropp helt ut i mellomtiden.

Mistenker du at du har en klinisk depresjon og ikke bare klassisk ungdomsskoleblues, må du selvsagt få skikkelig hjelp til å få bukt med det. Begynn med fastlegen din eller helsesøster på skolen f eks.
Vis hele sitatet...
Tusen takk for at dere tok tiden til å skrive ned deres tanker. En liten oppdatering: Jeg og vennen min er medlem på et treningssenter i nærheten, og kanskje det hjelper med å få tankene bort fra det jeg gjør normalt.
Det hjelper veldig å få høre så støttende ord, fra folk jeg ikke engang kjenner! Jeg skal prøve mitt beste, men det er ikke alltid det er godt nok...

Sitat av Blixus Vis innlegg
Er det virkelig viktig å ha mange venner i 16-19 år alderen? Jeg tror ikke det er noe jeg kommer til å klare. Jeg har også mest fokusert på en venn, og kanskje ting blir bedre om jeg får med flere å være med, men mange på min alder er annerledes, og tenker på en annen måte enn det jeg gjør. Det er ikke bare bare å finne folk å være med
Vis hele sitatet...

Tror kanskje jeg formulerte meg feil.
Jeg mener ikke at du skal ha MANGE, men jeg mener du skal ha flest mulig. Venner er vanskelige å finne av høy kvalitet, ja. Du må finne din type mennesker, og plotte dem inn på skolen, og ta steget, akkurat slikt du gjør med jentene Det er vanskelig, vært der og delvis gjort det, men stol på meg når jeg sier dette, ingenting av de gode tipsene folk kommer med her, er noe du aldri kommer til å angre på å gjøre.
Det er en vane-sak å bli vandt med mennesker rundt deg. Jeg selv er en sjenert fyr, som ikke like mennesker. Likevel skal jeg snart ut å arbeide i en butikk, hvor jeg snakker med mennesker daglig. Jo tidligere du får sosiale egenskaper, jo bedre.

Når alt det er sagt, vet jeg det ikke akkurat er det du sliter med, mange kommer langt i livet sjenert. Motivasjon er ditt slit. Alt jeg kan si deg er å jobbe mot det du vil, tenk at, med en gang du er ferdig med skole, så kan du holde på med det du vil og leve slik du vil, ikke slik du gjør nå; -kontrollert av foreldre, skole og systemet generelt. Det kommer til å bli tungt, men du må prøve.
Det med lærere, ja, det er noe drit når de gjør jobben sin dårlig. Men husk, de gjør det på den måten fordi det er slik de tror de skal gjøre den, dette er hvor dere må si ifra!

Selvmord må du droppe. Det er ikke et alternativ, man får ikke lov til å feige ut slikt, ikke så ungt hvertfall. Det blir respektløst ovenfor dine foreldre og nærmeste.[/quote]

Jeg skal prøve så godt jeg kan med å klare meg det siste året på ungdomskolen, også får jeg krysse fingre på at alt blir bedre på videregående. Jeg håper å holde karakterene mine oppe, men det er vanskelig med så lite motivasjon... Jeg håper alt løser seg, og jeg har fortalt litt om hvordan jeg har det til vennen min, men jeg vet ikke om han skjønner helt
Sist endret av LeX3D; 31. august 2016 kl. 22:08. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Sitat av entropi Vis innlegg
Mistenker du at du har en klinisk depresjon og ikke bare klassisk ungdomsskoleblues, må du selvsagt få skikkelig hjelp til å få bukt med det.
Vis hele sitatet...
Og dette kan med fordel gjentas igjen: en mistanke er egentlig nok. Ikke gjør samme feilen som jeg gjorde - jeg la (in hindsight) merke til depresjonsaktige symptomer på ungdomsskolen, regnet med at det bare var hormonelt piss, og lot det ligge og syde til jeg gikk på høyskolen. Det er... for å si det mildt, ikke å anbefale.

Folk sutrer om overmedisinering osv., men det er noe så inn i helvete mye bedre å være føre var.
Sitat av TrixuTheGamer Vis innlegg
Jeg skal prøve så godt jeg kan med å klare meg det siste året på ungdomskolen, også får jeg krysse fingre på at alt blir bedre på videregående. Jeg håper å holde karakterene mine oppe, men det er vanskelig med så lite motivasjon... Jeg håper alt løser seg, og jeg har fortalt litt om hvordan jeg har det til vennen min, men jeg vet ikke om han skjønner helt
Vis hele sitatet...
Husk at du ikke bør ha noen forventninger om at alt plutselig skal bli bedre i VGS. Prøv å ta ting én dag om gangen og tenk positivt Det er viktig at du klarer å ha det bra alene når andre ikke er i nærheten, så vær så snill, ta vare på deg selv! Jeg vet at det høres rart ut eller ikke er så lett som det høres ut som, men prøv! Du er i en alder hvor du lærer og eksperimenterer, du har ofte ingen ting å tape