Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  21 3058
Anonym bruker
"Vred Kjempefisk"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hei freaks! Litt usikker på hvor jeg skal opprette denne tråden i men fant ut at dette stedet er sikkert best å spørre i.

Hard periode for både meg og moren min for tiden. Hun begynte å dable i rusen noe voldsomt etter stefar forlatet hun en stund siden. Veldig inn og ut, sprekker her og der men ting gikk helt fint. Hun har fast jobb men har alltid hatt en dårlig vane ang. rus.

I går var det første gangen jeg har opplevd at hun har gått i overdose og første gang jeg har sett sprøyter på gulvet. Hadde heldigvis narcan tilgjengelig så jeg ga hun det og alt gikk bra etter dette. Jeg er bekymret over moren min og vet ikke helt hvem jeg skal snakke med angående dette. Jeg er selvfølgelig opptatt av helsen til moren min og vil hun bare vel. Vil egentlig bare ha noen innspill fra dere om hva som kanskje er lurt å gjøre i en slik situasjon.
Hvor gammel er du?
Anonym bruker
"Vred Kjempefisk"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av iiconanii Vis innlegg
Hvor gammel er du?
Vis hele sitatet...

Føler dette ikke er veldig relevant til spørsmålet. 17.
Anonym bruker
"Svak Ørret"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Kontakt helsesykepleier på skolen din, du må ikke forsøke å stå i dette alene.

Om du ikke tør å vente til mandag kan du ringe alarmtelefonen for barn og unge, nummeret er 116 111
Så trist å høre. Du må snakke med henne å si at det er utrolig tøft for deg å se sin egen mor på den måten der og si at det gjør noe med deg fordi du blir utrolig bekymret. Forhåpentligvis så er det motivasjon nok for at hu prøve å gjøre noe med rusbruken sin. Som mor så burde det være motivasjon nok å høre noe sånt fra sin sønn/datter selv om det muligens desverre ikke er det.

Kan jeg spørre åssen forhold du har til rus?
Sist endret av Alge; 9. mai 2020 kl. 05:28.
Nei er ikke så veldig relevant, men litt forskjell om du er 33 eller 15. Første steg må være å snakke med ho, men om det er gått så lang som det er, hjelper det vel lite. Prøv her i første omgang, kanskje de kan hjelpe deg videre https://rop.no/ropbruker/brukerhjelp/fa-hjelp/
tenker på 2 måter, litt enten eller men..

med mor:
du finner en rolig tid (ikke folk, ikke abstinenser, ikke "synlig" rusa) og tar praten.. alt av følelser, hvordan det påvirker deg på alle mulige måter osv, og prøver å sammen finne noe som kan bli en ok løsning for begge.
her er det veldig viktig at det er god kommunikasjon begge veier.

fra mor:
det som kanskje er best for dere begge, innebærer at dere begge vil få hjelp om dere ønsker det, og vil absolutt anbefale dette da jeg skal vedde på du har prøvd å snakke med henne før..
Anonym bruker
"Vred Kjempefisk"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sitat av Alge Vis innlegg

Kan jeg spørre åssen forhold du har til rus?
Vis hele sitatet...
Takk for god respons. Ja, jeg har snakket lenge og geundig med moren min og tror at jeg er det eneste som står i veien for hun å ødlegge livet sitt.


Mitt forhold til rus er relativt rekstriktivt. Nekter å røre alt av piller, pulver og sprøyter. Har prøvd typisk partydop for ungdom ala lsd og knips(stoppet med dette rundt 15årsalderen). Holdt meg unna alt annet. Selvfølgelig røykings og litt drikke er gøyt inniblant men er veldig forsiktig. Vil selvsagt ikke ende opp som moren min.
Anonym bruker
"Vred Kjempefisk"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Litt kontekst:Moren min har vært på behandling før(LAR) og har holdt seg nøkter store deler av oppveksten min. Hovedgrunnen for rusen er breakup og skyldfølelsen hun har ovenfor meg og andre. Denne gangen vil jeg prøve å komme meg igjennom dette uten sosiale hjelpetjenester dersom hun vil miste jobben sin og starte fra scratch.
Husk at du skal ha ditt eget liv, og du er ikke ansvarlig for hvilke valg din mor tar.
da får jeg bare ønske deg lykke til tror jeg, og start med en skikkelig dyp prat..

som iiconanii er inne på (regner jeg med?) så må du tenke på deg selv også, du er faktisk helt uskyldig i at dine foreldre ruser seg, og har rett til å få starta ditt eget liv, som du så gjør hva du vil med..

må si det er stor respekt i å prøve og hjelpe slik, men hjelp deg selv først så vil du kunne hjelpe andre så mye bedre etterpå.
Anonym bruker
"Vred Kjempefisk"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Takk for at dere tenker på meg ovenfor moren min. Men nå har jeg det veldig fint utenom det som skjer internt i familien. Jeg skal prøve å sette meg i fokus men nå som det er mye innetid for begge av oss er det litt krevende. Skal prøve å få litt søvn nå og prøve å ha en fin samtale med hun senere idag. Håper på en fin skolestart neste uke da!
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Denne gangen vil jeg prøve å komme meg igjennom dette uten sosiale hjelpetjenester dersom hun vil miste jobben sin og starte fra scratch.
Vis hele sitatet...
Det skjønner jeg veldig godt. Det kommer ikke til å hjelpe verken deg eller moren din at hun blir straffet, mister jobben og sikkert havne lenger ned i dritten psykisk og med rus som følge straff

Jeg forstår det folk her sier om at dette ikke skal være ditt problem og at du må tenke på deg selv, men jeg vet veldig godt selv åssen det er å være bekymret for foreldrene sine, så det blir dine problemer uansett fordi man er så glad i dem og blir kjempe bekymret Dette er en veldig vanskelig situasjon og det er dessverre vanskelig å vite hva man skal gjøre med det og det er vanskelig for oss å komme med tips
Etter egen erfaring med kjentfolk (ikke mor) på sprøyter er det dessverre ikke stort å gjøre annet enn å overtale/ hjelpe vedkommende til å oppsøke hjelp...

Det er litt avhengig av hvilken jobb hun har, men med litt hell kan hun få sykemelding og behandling samtidig. Det er uansett stor sjanse for at arbeidsforholdet krasjlander, noe som vil gjøre ting enda vanskeligere.

Lykke til begge to!
Anonym bruker
"Hjemmelaget Succubus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Moren min døde av overdose ganske fort etter hun begynte med sprøyter.
Hun fant sprøytene og div utstyr jeg hadde liggende og ble fristet til og prøve og skyte pillene hu gikk på.
Det er ikke noen som ønsker og miste sin mor til rus, som alle andre sier så ta dere en god prat og poengtere at hun faktisk nylig hadde en overdose og hva det gjorde med deg. Hva skal du gjøre om du ikke er der med narcan i tide neste gang ? Få frem litt worst case så hun våkner litt
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg

Mitt forhold til rus er relativt rekstriktivt. Nekter å røre alt av piller, pulver og sprøyter. Har prøvd typisk partydop for ungdom ala lsd og knips(stoppet med dette rundt 15årsalderen). Holdt meg unna alt annet. Selvfølgelig røykings og litt drikke er gøyt inniblant men er veldig forsiktig. Vil selvsagt ikke ende opp som moren min.
Vis hele sitatet...
Kort svar herfra så er jo ikke problemet at du nødvendigvis ender opp med samme rusmiddel. Desverre en stor misforståelse, "bare jeg ikke drikker så blir jeg ikke alkoholiker som foreldrene". Det er den emosjonelle dysfunskjonaliteten fra et hjem med rus du desverre kommer til å dra med deg konskevensene av videre i livet.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Kontakt helsesykepleier på skolen din, du må ikke forsøke å stå i dette alene.

Om du ikke tør å vente til mandag kan du ringe alarmtelefonen for barn og unge, nummeret er 116 111
Vis hele sitatet...
Dette, ta deg selv på alvor oppe i dette. Det er moren som er forelder, du er barnet. Du har ikke noe ansvar for henne. Ta ansvar for ditt eget liv.

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Takk for god respons. Ja, jeg har snakket lenge og geundig med moren min og tror at jeg er det eneste som står i veien for hun å ødlegge livet sitt.
Vis hele sitatet...
Helt absurd tankegang. Dette er hennes ansvar!
Sist endret av Dough; 9. mai 2020 kl. 09:31. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Er hun codependent, som de så fint kaller det på engelsk? Les opp på dette!
Trist tråd. Skjønner at du er veldig «moden» for alderen. Men dette trenger du ikke stå i alene.
Dependent personality disorder
Bare les deg opp på disse. Har ikkeno å tape
Så bra at du spør om hjelp og råd her. Dette er ikke noe du skal stå alene i og det finnes mange hjelpetilbud som kan få deg - og moren din - ut av denne mørke dalen. Som skrevet av annen bruker over ville jeg tatt kontakt med Rop. Du skal ikke fikse moren din alene, det er andres jobb. Sender alt av god karma - husk at den beste hjelpen du kan gi din mor er å be om profesjonell hjelp.
Keyboard Warrior
Drift's Avatar
Huff, denne tråden vekker følelser i meg. Jeg var i akkurat samme situasjon. Prøvde å deale med det på egen hånd men endte opp med å ødelegge meg selv i prosessen. Ta vare på deg selv også. Ikke vær redd for å be om hjelp fra andre.
Anonym bruker
"Lettet Klappmyss"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hei vært gjennom det samme

Du bør ha støtte, nettverk og vite rettighetene dine som pårørende til rusavhengig.

https://rop.no/ropbruker/

https://nhi.no/psykisk-helse/psykisk...sykisk-sykdom/

https://helsenorge.no/parorende/tilb...k-helse-og-rus

Det viktigste jeg har lært etter å ha stått tyve år i en sånn situasjon er at ingenting hjelper. Du kan ikke hjelpe henne eller endre hennes valg, og det beste du kan gjøre er sannsynligvis å flytte ut så du skjermer deg selv og å bryte kontakt og fortelle at det er pga rusmisbruket hennes. Hun går i kjelleren en periode og vil nok klage fælt om at nå har hun ingenting å holde seg i skinnet for men etter en stund hvor du ikke viser sympati men er streng å bare sier at det er hennes liv og hennes valg og ditt liv og ditt valg å velge å ikke ville se mora si sånn noe mere, så får hun en øyeåpner kanskje og tar seg sammen for din del og fremtiden din sin del. Snakk med hun og si at det er traumatisk for deg å finne sprøyter og at hun ikke bare ødelegger seg selv men også hele ditt liv, at det skal ikke mere til for å gjøre det godt igjen enn å stoppe å ruse seg og være en god mor. Gjør det klart for hun at hun fortsatt er en god mor så lenge hun ikke ruser seg, selvom de ble skilt og si at hun skal ikke ha dårlig samvittighet ovenfor deg at de ble skilt. Kjærlighetssorg er menneskelig det, men når man har barn og jobb så er man nødt til å rette opp ryggen og skjønne at andre ting er viktigere enn å deppe over en eksmann. Si at hun kan ikke gi et annet menneske så mye makt over seg selv at hun ikke ser noen fremtiden uten han, hun er nemlig nå velsignet med å kunne skape sin egen fremtid og bør gjøre det beste ut av den muligheten og ikke ruse den bort og ødelegge hele din fremtid ved å gjøre det.
Dette er tingene jeg skulle ønske jeg sa og som etter x antall grupper og kurs og bøker og foredrag og år innser at hadde vært beste fremgangsmåten å gjøre med en gang. Istedet fikk jeg dårlig samvittighet av å ikke hjelpe hun så jeg hjalp alt jeg kunne enten det var med penger eller kjøring eller til og med fikse stæsj når hun hadde downer og ikke klarte selv. Å se noen så nær en sånn setter traumer og du merker det kanskje ikke nå men vil ta mye skade av det i fremtiden både med minner, sinne, og mistillit til alle mennesker siden du har blitt så sviktet av den som skulle ta vare på deg. Så ta vare på deg selv er faktisk det viktigste her, om hun velger å ikke høre på deg så hjelper det ikke uansett hvor mange ganger du sier det eller hvor mange år du prøver å hjelpe. Cleane perioder skal du ikke ta så mye innover seg, for de vet og du vet at dagen kommer snart hvor de ruser seg igjen. Nærmer det seg et år clean så kjempefint, reis på ferier som belønning og gjør normale ting, hjelp hun med en hobby og et normalt nettverk for eksempel gjennom hobby, men du kan ikke gjøre jobben for henne det må hun selv og du kan ikke ville for henne det må hun ville nok selv.

https://www.napha.no/content/21410/P...rg-loper-lopsk
Det er ikke lett å komme med et fasit svar på dette, her er det mange variabler som kan spille inn, men må si som de andre her, din mor er selv ansvarlig for sine valg og du kan ikke være det. Dette er et helvete å ta innover seg og innse, men det er dessverre den harde realiteten. Det betyr dog ikke at det ikke kan gå godt! Å si at det ingenting hjelper er ikke sant.
Å ta en alvorsprat med din mor kan være en fin ting å gjøre, på en måte som er imøtekommende og når hun er i edru tilstand. Du må prøve å overbevise henne om at det er masse hjelp å få. Denne jobben bør du overlate til profesjonelle. Hvis hun innser problemet sitt er et skritt gjort. Kanskje det kan være lurt å kontakte fastlegen, eller avhengig av hvilken kommune du bor i, andre lavterskels-tilbud.

Send pm hvis du ønsker å prate mere utfyllende om noe, har selv mange års erfaring med samme tema. Lykke til
Anonym bruker
"Vred Kjempefisk"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Har nå snakket med psykologen min og skal følge de veiledningene han har gitt meg. Mitt eneste valg nå er å snakke med noen i samfunnets hjelpeapparat, og det skal jeg gjøre. Takker igjen for alle omtenksomme responser, det betyr mer enn dere aner for meg. Har gjemt vekk alt av brukerutstyr til moren min(sprøyter og litt stæsj). Har avtalt møte med psykolog som meg og moren min skal delta i om noen dager. Tar de tiltakene som er anbefalt her, hørtes veldig bra ut ettersom jeg er i tunnel vision akkurat nå...