Hei, jeg har lyst og forsikre katta mi, men noen som har veit hvem forsikring jeg burde velge?
jeg har sett gjennom Gjenside Katteforsikring.

Spørsmålet mitt er derfor: Hvilket selvskap burde jeg velge for katteforsikring?

prisen er egentlig ikke noe spørsmål, jeg vill bare ha den beste forsikringa jeg kan få.

Jeg tenkte akkurat på dette etter vi kom i 90 i en brå sving og traff en katt, vi fant eierene til katta (eneste huset på 2km), de blei sure, men i tilleg glad for vi safra.

og jeg bor ca 5-10 meter unna riksvei 7, og har hatt en katt alerede som er blitt påkjørt. men denne katta er spesiell på sin egen måte, så tenkte jeg ville gi den en fin forsikring. (sellom det egentlig ikke hjelper om den dør.)

jeg syntes alle slike svar som "hvaskal du forsikre kattefilla mot? uførhet? livsforsikring for så å kjøre over den og leve grisefett i thailand for forsikringspengene?" er helt unødvendig.

Nedskrivingtiden er når den er 7 år.
Katta skal vell få lov til og gå fritt ute, selv om den kostet 5500kr..


men har tenkt og gå for gjenside sin forsikrig siden det så ut som den dekket mest av det jeg trenkte.

har forøvrig en Maine Coon, Grå med striper viss noen trengte og vite det.

Poenget med dyreforsikring er i hovedsak mot veterinærutgifter, men kan også være for å dekke utgiftene det medfører å kjøpe et nytt dyr av samme rase. Til de som ikke skjønner poenget med å forsikre en katt, så kan jeg minne om at man har livsforsikring på kona, ikke fordi man er så fryktelig glad i kona, men fordi det vil medføre enorme utgifter og inntektstap hvis hun skulle dø. Man forsikrer seg alltid mot store utgifter og store inntektstap, og kjæledyr kan medføre store utgifter hvis de må til veterinær.

Det jeg ville gjort hvis jeg var deg, var å sjekke vilkårene på katteforsikring hos de forskjellige selskapene og spørre om hva det vil koste å flytte alle forsikringene dine dit. Da vil du kanskje også ende opp med å betale mindre i forsikring enn du gjør i dag. Vilkårene hos de forskjellige er rimelig like, men skiller seg litt fra hverandre i detaljene – slik som egenandel, egenandelstid, maksimal årsdekning, hvilke sykdommer som dekkes, hvor gammelt dyret er før forsikringen faller bort, om de dekker reseptbelagte medisiner osv.

Agria er mye brukt, og de jeg kjenner som bruker de har vært fornøyde. Agria er blant de rimeligste på markedet og lar deg forsikre bare dyrene dine, om du vil. I tillegg har de bra vilkår, som du kan lese selv på siden deres, og jeg mener å huske at du der kan ha forsikret dyret livet ut. Selv bruker jeg Gjensidige på hundeforsikring, som også er blant de rimeligste på markedet og som har nærmest identiske vilkår som Agria. Grunnen til at jeg bruker Gjensidige er at totalprisen på forsikringene mine blir lavere, og fordi Gjensidige hundeforsikring dekker kreft, noe Agria ikke gjør – og hvis en hund får kreft går virkelig veterinærutgiftene i taket. Gjensidige oppretter ikke forsikring på katter over 6 år, og veterinærutgifter og reseptbelagte medisiner dekkes ikke lenger i en eksisterende forsikring når katten blir 13 år, så etter det må du over på Agria eller en tilsvarende forsikring som lar deg forsikre eldre dyr.

Som sagt har jeg hundeforsikring, og ikke katteforsikring, men servicen hos Gjensidige dyr har vært upåklagelig fra dag én, og jeg har benyttet meg av forsikringen flere ganger.

Jeg har selv hatt noen katter, og kjenner mange katte-"eiere"
( det sies med en viss rett at det er katten som "eier" deg ..).
Hvis katter skal leve fritt ute, som en katt, må man regne med litt svinn.
Og blir den, eller andre dyr, skadet slik at veterinær og kanskje operasjon
blir aktuelt så kan det koste masse penger. Det blir et dilemma uten en
forsikring på "dyret". Skal jeg spandere 10.000 på en operasjon på den
gamle katta, når jeg kan avlive den for en tiendedel, eller gratis selv.?.
Og katter, men normalt ikke rasekatter, gies jo vekk hele tiden, så det er
lett å få tak i nye. Men så blir man glad i både katt og hund etter en tid.
Der vil en forsikring virke frigjørende i en slik beslutningsprosess. Og det er
sikkert mange andre gode grunner til å forsikre sine dyr. At det blir en lav
terskel for å ringe veterinær hvis noe synes galt med "dyret" er en av dem.

Men en liten advarsel til "eiere" av forsikrede dyr. Det finnes noen (få..)
veterinærer der ute som setter sin egen velstand foran dyrenes velferd.
Her er en historie som illustrerer det. Den er fra et annet land, i denne
historie bare kallad Sverige, der de fleste har forsikring på sine katter.

En venn i Sverige har en katt som er en god blanding av by og land, og
som nå bor med ham litt ute på landsbygda. Det er noen forfallede bygg
i nabolaget, og katten liker selvsagt å utforske litt omkring. En dag kommer
hun haltende hjem med høyre bakfot hengende/slepende, og ute av bruk.
Antakelig har hun skåret seg på en knust glassrute, eller lignende der ute.
Det er et snitt på baksiden av "kneet/albuen" og foten henger der, passiv.

Neste morgen er det ingen bedring og katten taes med til lokal veterinær.
Der konstateres brudd på "bærende sene i ben" tilsvarende vår akilles-sene.
Det sies at hun aldri vil kunne gå normalt igjen, og operasjon anbefales.
Greit nok. De settes i kontakt med en dyreklinikk i nabolaget og drar dit.
Nok en gang undersøkes katten og får samme type diagnose og prognose.

(den) Dyre-kirurgen han snakker med gir tre grunnleggende valg :
Full operasjon og opptrening med maks 50 % frisk-sjans : kr. 30.000 (minst)
Amputasjon ved "kne/albu" (anbefalt som mest humant) : kr. 14.000 (ca. )
Avliving , inkludert kremasjon ( seriøst presentert ) kr. 1.500

Han valgte å betale for konsultasjonen og ta katten med hjem for å tenke.
Og se det an. Han rigget til et lite sted for henne og laget øvelser og lekte
med katten over noen uker. Gradvis begynte katten å bruke bakfoten igjen.
Etter to måneder gikk hun forsiktig på alle fire, og få dager senere ble hun
observert i fullt firsprang, og klatrende opp i et tre ...

Nå er et snart et halvt (halt) år siden katten hadde det uhellet. For henne
var det kanskje hell i uhell at hun ikke var forsikret. Nå løper hun iallefall
rundt på alle 4, som normalt, klatrer og hopper (nesten) som hun alltid har gjort.
Operasjoner av enhver art synes altså helt unødvendig, der og da.
( Vi kan selvfølgelig gjøre debatten enkel, og kalle det et mirakel : )

"Ta godt vare på dine dyr, og de gjør det samme for deg"
( ukjent sitat )