Om de absolutt skal kunne det før de begynner på utdanningen er jeg mer skeptisk til. Det er ikke nødvendigvis fordi de mangler talent for matte de ikke kan dette, det kan være andre grunner til at de ikke fikk det med seg på ungdomsskolen og vgs. Det er kanskje ikke en styrke for skolen at lærere kun skal rekrutteres fra folk som selv trivdes godt i grunnskolen. Det er allerede et problem at grunnskolen er dårlig tilpasset elever med andre bakgrunner enn den akademiske som lærere ofte har (stor andel lærere med lærerforeldre, f eks). Å ikke ha passet inn i skolen selv kan være en ressurs å ha med seg som lærer. Men de må selvsagt kunne faget sitt ja!

Det virker som om de fleste som mener de ikke trenger matte for å være lærer ser på matte-ferdigheter kun som evnen til å regne. Det er langt i fra det hele. Matte henger tett sammen med generell logisk tenkning, og det er klart man må kunne det for å forstå statistikk og lignende. I tillegg er det et stadig økende fokus på tverrfaglighet. Hvordan skal for eksempel en samfunnsfagslærer klare å bringe inn noe tverrfaglig om den samme læreren ser dette; " x*0.40=200", og ser ut som et spørsmålstegn?

Når du sier man må ha måttekunnskaper for å undervise på lave trinn føler jeg man overvurderer hvor mye fagkompetanse elevene skal lære de første årene på skolen. I tillegg impliserer du at lav karakter i matte betyr at man ikke har kunnskap å lære bort.
)

(anekdotisk: ) En av mine beste kamerater er ferdigutdannet advokat og er en kløpper på å bygge logiske argumenter og tankerekker. Gi han en matematikkoppgave á den du nevner og se han krympe og bli 10cm høy.
.

Ja det er jo tragisk. Hvorfor er det slik?

(Jeg spør fordi jeg lurer, jeg har ikke lærerutdanning i kroppen selv, men har lærere både i familie og omgangskrets - og ungene mine har lærere jeg er i kontakt med jevnlig ;-) )

Jeg har skummet gjennom prøven nå. Mitt inntrykk er at dette ikke bare var en matteprøve, men også en "evne til å pugge siste mote innen tilbakestående notasjon"-prøve. Flesteparteen av oppgavene er greie nok, men noen er bare meningsløse. For å begynne med oppgave 1: gjennomsnitt og median vet jeg hva er. Men typetall? Litt enkel deduksjon gjør at jeg tipper det er det man på engelsk kaller mode, men jeg vet virkelig ikke og gidder ikke å sjekke. Det var et nytt ord for meg som jeg aldri har hatt bruk for før. Betyr det at jeg ikke kan regne statistikk da? Og hva med 'variasjonsbredde'? Er dette det som het standardavvik en gang i tiden, eller er det variansen? Jeg vet utmerket godt hva disse konseptene gjør, jeg har lært meg hva som er hva på engelsk og jeg bruker de daglig. Men på norsk? Pffft. Hvem andre enn lærebokforfattere skriver egentlig matematisk litteratur på norsk? Hvem andre enn skoleelever leser matematisk litteratur på norsk?

Forøvrig misbrukes jo slike begreper av folk hele tiden og du må uansett alltid kontrollere for å være sikker på hva forfatteren mener i hvert enkelt tilfelle - selv i vitenskapelige tidsskrifter. Å pugge det blir derfor litt fåfengt, for du kan aldri være sikker på om forfatter har gjort det riktig. I norske lærebøker er dette ekstra ille. Jeg så et eksempel en gang der forfatteren mente at summen "2+5" var tekststrengen 2+5, ikke verdien 7. Hvis du tenkte slik normale mennesker gjorde ble oppgaven komplett ufortåelig. For all del, man står jo fritt til innføre sin egen notasjon som man vil, men hvor ofte er det du har behov for å skrive ned en serie med tall og plusstegn mellom de uten å regne ut hva verdien blir? Det er en gotcha, ingenting annet. Er dette ting det er relevant at skolebarn skal bruke tid på? Hjelper dette dem å lære matematikk?

Det fremstår i alle fall som nokså håpløst å holde seg oppdatert på norsk terminologi, for de endrer jo disse navnene hele tiden. I norske tekster har jeg sett konseptet "masse multiplisert med hastighet" omtalt som henholdsvis 'moment', 'massefart', 'bevegelsesmengde' og 'røyrslemengd' opp gjennom årene. Hvorfor er dette nødvendig? Resten av verden kaller en spade for en spade og moment for moment, og holder seg til det. Hvorfor kan ikke vi gjøre det samme i Norge? La matematikerne velge språket sitt selv, og gi nå en lang faen i etymologien bare begrepene er koherente og brukes konsekvent!

Et annet eksempel: I oppgave 9 møter vi på histogrammer og intervaller. Her demonstrerer de på fantastisk vis poenget mitt. Nå, intervaller er nyttige når du jobber med kalkulus, kontinuitet og grenser. Da trenger du å vite forskjellen mellom et lukket, åpent, og halvåpent intervall, og man bruker de ulike parentesene (, [, ] og ) for å skille. Greit nok. Men i oppgave 9 brukes ikke reelle tall, det brukes heltall. Så derfor har man laget et eget konsept for åpne intervaller av heltall der hakeparenteser <> benyttes. Why? Hvis du jobber med heltall kan du jo bare si "0 til 4, 5 til 9 og 10 til 15". Fullstendig opplagt for alle, selv de som ikke har lært om intervaller. Men du trenger i grunn ikke å vite hva et intervall er for å lage et histogram. Det er nyttig å mestre kortfattet notasjon; jeg hadde blitt sprø hvis jeg hadde måttet skrive ut alt bestandig. Men notasjonen er bare et verkttøy som skal gjøre det lettere for deg å arbeide med matematikk. Når du må legge betydelig innsats i å forstå notasjon for å løse enkle problemer er jo opplegget fullstendig på trynet. Det har ingenting for seg å pugge notasjon bare for å gjøre det. Her på berget ser det derimot ut til at man skal lære seg én bestemt notasjon først (det er som kjent bare én måte å skrive en tekst på...), så skal man pugge en standardisert fremgansmåte og noen formler (som selvsagt er ekvivalent meed matematisk forståelse), og først så kan man begynne å gjøre matematikk. Om du får riktig svar spiller ingen rolle, det viktige er at du bruker riktig notasjon, fremgangsmåte og formel. Slik var det da jeg gikk på skolen, og slik er det faenmeg fortsatt. De bedyrer at så ikke er tilfelle, men den eneste endringa jeg kan se er at de har øksa i pensum og endret notasjonen. Igjen. Dette gir virkelig flashback til skolen... "Bra jobba, Myoxo! Alle svarene dine er riktige, men jeg fatter ikke hvordan du kom frem til flesteparten av de. Husk å skrive ned mellomregninger. Du bruker dessuten helt feil fremgangsmåte i oppgave 5. Tema for denne prøven er algebra, ikke geometri! 3-"

For meg fremstår dette her som en stall full av kjepphester. De tester ikke studentenes evne til å resonnere matematisk, de tester deres evne til å pugge tidvis kryptisk og kontraintuitiv notasjon og terminologi de overhode ikke har behov for. Dere nevner advokater og økonomi - det betyr at dere ville brydd dere om advokaten kunne gange og dele. Men ville dere tatt dere nær av om hun skrev en prikk, et kryss eller en stjerne som gangetegn i papirene sine? Om hun skrev en, to eller ingen streker under det endelige svaret? Jeg tror ikke det. Deler av denne testen var helt greie. Delerr var bare tåpelig tulleoppgaver som vil få en allerede stressa norsklærerspire med matematikkangst til å kollapse fullstendig. Jeg synes opplegget bør revurderes.

Den nye regelen er ren idioti, slettes ikke alle som tar lærerutdanning har noen form for matematikk i sitt studieløp og skal heller ikke undervise i det.

Hvorfor skal de som tar bachelor som faglærer musikk nektes det på grunn av ett krav i mattematikk? Eller kroppsøving? Henger ikke på greip.

Jeg skjønner godt det kravet skal gjelde for mattelærere og de som velger å undervise i matematikk, men hva med de som -aldri- kommer til å undervise i faget?

Jeg ønsket forøvrig å studere faglærer musikk, da musikk er noe jeg føler er dyktig i. Dette går dessverre ikke, da jeg er «et udugelig menneske» som dere sier og ikke er flink i matematikk. Faget har forøvrig aldri på noen som helst måte interessert meg heller.

Du må selvsagt kunne disse ordene og løsningsmetodene for å undervise på ungdomsskolen, men det lærer du jo under utdanningen.

Må du egentlig det? Ja, du må kunne pensum for å undervise pensum, men er det riktig at pensum skal ha et så ensidig fokus på notasjon, fremgangsmåte og formelpugging? Da jeg kom på universitetet oppdaget jeg at de nemlig ønsket det stikk motsatte; at du skulle evne å utlede det du selv hadde bruk for når du trengte det, og gjerne være kreativ ved valg av fremgangsmåte. Jeg skjønner at det kan være greit om alle lærere kan nok matematikk til å forstå det vesentligste, men det er jo ikke det de testes for. For å trekke en parallell her - Det er legitimt å ønske at folk har en minimal forståelse av programmering, men å tvinge elever og lærere til å bruke en egenutvikla dialekt av COBOL der alle definisjoner endres hver femte år er ikke måten å gjøre det på.

Viktig poeng. I svært mange tilfeller er formler for folk som ikke har fått på plass intuisjonen og evnen til å analysere/dele opp oppgaven. Jeg husket for eksempel ikke formelen på arealet for et trapes eller overflaten på en sylinder off the top of my head - men de er ikke vanskelige å utlede hvis man vet "hvorfor" de fungerer som de gjør. Problemet er at man bare blir foret med formler hele tiden sånn at man ikke skjønner det, og man får heller ikke mye oppmuntring til å tenke på denne måten.

Vel, her impliserer du at flere er bedre, uten å ta høyde for kvalitetssikring. Jeg tror vi alle kan være enige i at det er en avveining å ta her, og etter hva jeg erfarer, så er 1-7. trinnslærere lærere i så og si alle fag. Lærere som kun har engelsk og samfunnsfag på 1-7. trinn er i klart mindretall, og følgelig må man ha en viss kontroll på matematikken.

Selvsagt, jeg ville jo lest gjennom boka hvis jeg ble satt til å undervise noe. Men denne prøven tester om de husker disse navnene, npr det er mer enn nok å huske hvordan de fungere - eller enda bedre, hvordan de kan utledes. Innvendingen din oppfatter jeg som noe lverulerende, for det er da temmelig opplagt at jeg hele veien har insistert på at forståelse trumfer det jeg vil kalle ordlistematematikk?

Et annet problem, som jeg har navnt før, er at lærere (spesielt i oslo) slutter etter bare 1 år i arbeid. Og undersøkelse via Unio i 2014 viste at nesten halvparten av lærerene vurderte å bytte yrke. Jeg tror erfaring kommer godt med når man skal arbeide som lærer, da man gjerne blir tryggere på hvordan man håndterer barn og klarer å legge opp gode undervisningsopplegg - som gjør at du har mer kapasitet til å fokusere mer på det viktige: og ha en god klasseundervisning. Men når mange lærere slutter relativt fort i jobben betyr det at man mister mye av denne erfaringen som bygges opp - og man må hele tiden ansette nye nyutdannede lærere.

.

Det er ikke læreren som lager eksamen, så det er selvsagt viktig å bruke de ordene som elevene møter der. Median, typetall, gjennomsnitt og variasjonsbredde er standard begreper i grunnskolematte. Men å teste om du kan disse ordene før lærerskolen sier ingenting om hvor god mattelærer du vil bli etter endt utdanning.

Nå snakker jeg først og fremst om matematikk på ungdomsstrinnet og vgs her, fordi det er det jeg kjenner til.

Og jeg tror faktisk du tar litt feil, for er det ett dokument som styrer mer enn noe annet i skolen, så er det eksamen. Og vi vil jo at elevene skal lykkes på eksamen, så vi jobber mye med formuleringer og fagbegrep som brukes på eksamen (det kommer hvert år ut en tjukk blekke som lærerne plikter å gjøre seg kjent med, og den inneholder diverse om oppgavetyper, symboler, begreper osv. som elevene må være kjent med når de kommer på eksamen).

Vil du endre skolen, må du endre eksamen. Eksamen er så styrende at jeg tør påstå at alle ungdomsskoleelever i Norge lærer de samme begrepene - gjennomsnitt, typetall, median og variasjonsbredde er noen av dem.

Det er ikke læreboka som styrer undervisningen. Det er eksamen som styrer lærebokforfatterne - og lærerne.

Det er kanskje ikke så viktig å kunne før man starter, men viser man virkelig at man er i stand til å bli en lærer hvis man ikke en gang klarer å åpne boka før eksamen?

Er det vi er ute etter elever som ikke orker å ta et lite tak for å heve karakteren når man vet de må? Norge er alt for gode til å sy puter under armene på alle og enhver. Det er ikke, og skal ikke, være en menneskerett å ta høyere utdanning. Viser man null interesse trenger ikke norske skattebetalere betale hundrevis av tusen på en unnasluntrer. Klarer ikke personen bedre til tross for ekstrem innsats så er kanskje ikke læreryrke noe for h*n. Som nevnt tidligere; Kan man ikke lære seg selv 2+2, hvordan skal man klare å lære noen andre noe de kanskje ikke forstår så godt(om det er matte eller samfunnsfag spiller her ingen rolle).?

Dette er sørgelig lesning, men ikke uventet. Jeg vil imidlertid gå enda litt videre: Skal du endre eksamen må du endre dette ensidige fokuset på kvantisering. Alt skal telles og måles og eksamen er en enkel måte å gjøre det på. Men det er slettes ikke sikkert at det kunne tallfeste noe alltid er det riktige eller det viktigste.

Hvis en elev finner en annen fremgangsmåte enn den som står i boka, så bør ikke eleven straffes. Dersom denne måten er enklere og mer ellegant enn den offisielle bør eleven endog belønnes. Denne formen for kreativitet er det arbeidslivet trenger