Jeg og ca 70% av elevene som er ferdige på vidergående har en drøm eller øsnke om å bli ingeniør. Kanskje til og med jobbe i olja og tjene en haug med penger.
Det har de siste årene blitt utdannet rekord mange ingeniører her til lands og populæriteten ser ut til å stige.


Tror dere denne treden vil snu eller vil det være behov for ingeniører i flere 10år fremover?

Hva vil den neste bølgen av studie bli?

Jeg begynte på ingerniørstudier nå til høsten og det ble sagt på første forelesning at nå går det nedover på forespørselen. Mange selskaper som kutter ned på bemanningen. http://e24.no/energi/flere-arbeidsle...oerer/23244770

Om du skal ha høyere utdannelse, så vil det være lurt å ha et fagbrev eller to i bakhånda.
Nå er det jo litt for seint for deg å ta det via VGS, men du bør uansett undersøke mulighetene.

Arbeidsmarkedet starter å bli roligere, mange bedrifter innser at ingeniører bare er tull i så stor skala de har hatt til nå, og mange vil måtte finne seg nye jobber i tiden framover. Så synes synd på de studentene som har kastet bort mange år på ingenting.


Framover vil grønn/fornybar energi, nano teknologi og teknologistudier generelt være det som kommer til å øke mest.
Flere og flere bedrifter får roboter til å ta over jobben. Man utviker mer effektiv teknologi. Alle vil spare energi, både i boligsektoren, men også industri, bil og produksjon.

Morsomt at det du nevnte der som ville "ta over for ingeniører" alle er ingeniør jobber :P

Går selv førsteåret Kybernetikk og Robotikk nå, som det er et voksende marked for. Nano-teknologi og fornybar energi er også fag det er stort behov for ingeniører i.

Kven er det som skal programmere og utvikle dei robotane? Det er ingeniører. Så fagbrev? Meh. Praktisk sans? Ja.

Etterspørselen etter teknologisk kompetente personer vil garantert ikkje minske i åra framover, og ingeniør er nok eit sikkert yrkesval. Dessutan handler ikkje ingeniørutdanning så mykje om detaljer, men meir om å ha kompetanse på å lære. Svært lite av det eg har jobba med har hatt direkte med utdanninga å gjere, eller vore relativt lite tema. Så kva slags ingeniør du er trur eg er underordna.

Det kommer veldig an på hva slags ingeniør man velger å bli. Jobbmarkedet for de med sivilingeniør grad ser meg bekjent veldig bra ut, og er spådd å fortsette slik av den enkle grunn at verden trenger nyvinninger og personer med teknisk innsikt.

At 70% vil bli ingeniører må du nok dra opp tall på, dette har du dratt ut av ræva, og frafallet fra ingeniørstudier er skyhøyt. At olje tiltrekker seg mange har bare vært fordi det er de som har betalt best, det finnes mange selskaper med million- eller milliardomsetning innen andre sektorer i Norge.

At oljeeventyret er over har jeg ingen tro på det heller, med stadig nye måter å få gamle felt brukbare på, men det kan ikke fortsette å vokse i samme grad som før - det bør ikke overraske. Det er som sagt mer enn nok av andre fagfelt å jobbe med i Norge, det er ingen grunn til panikk.

Ingeniør er jo igrunn bare en tittel på hvor mange år du har gått på skole...
Men man har jo mer generelle ingeniør-utdannelser og noen som er mye mer spesifisert inn mot et spesielt fagfelt.

Man tjener ikke nødvendigvis en haug med penger om man jobber i oljen. Det avhenger helt av hva slags funksjon man har, og for hvilket firma. De som tjener svært godt har gjerne funksjoner direkte tilknyttet oljeboring.

Det vil garantert bli behov for ingeniører i fremtiden og. Situasjonen vi ser i oljebransjen nå vil bli snudd fullstendig på hodet når oljeprisene stiger på nytt; det er ikke første gang vi har sett fall i oljeprisene. Det er dog en selvfølge at slike nedganger tar med seg mange engineering-jobber i dragsuget, da investeringsnivået synker. Det vil imidlertid alltid være et stort behov for ingeniører, så det er en utdanning du kan ta med relativ trygghet. Jeg ville kanskje vurdert å styre unna studier som nanoteknologi, bioteknologi, fornybar energi og rene petroleumsingeniørutdannelser. Mest fordi dette er nokså umodne eller spesialiserte fagfelt som ikke gir deg så alt for mange muligheter utenfor visse bransjer. Det er nok lettere å få jobb med utdanning innenfor de klassiske bygg, maskin, kjemi og elektro-fagene (dog langt fra umulig).

Du må huske på at "ingeniør" er ikke bare ett studie. Jeg tror nok enkelte ingeniørstudier utdanner litt for mange. F.eks. vet jeg at det har vært overskudd av materialteknologiingeniører blant annet fordi den lille solcelleindustrien vi hadde i Norge ble lagt ned.

Men oljebransjen og IT-bransjen ansetter de fleste, selv om du ikke har en 100% relevant grad. På de feltene kan man ofte trenes opp så lenge man har mattekompetansen og noe teknisk forståelse. Men hvem vet hvor lenge det varer. Det kan godt hende det er en bølge?

Ellers kan jeg si at i midt felt - elektronikk - ansetter vi mye folk fra utlandet fordi det ikke er nok fra Norge. Det er en av de ingeniørlinjene det er lettest å komme inn på, og hvor flest blir ansatt i relevant jobb. Det er ihvertfall mitt inntrykk. Men det er ikke så "sexy" som datateknikk og kybernetikk har jeg inntrykk av. Jeg valgte det litt på måfå egentlig, fordi jeg ikke "bare" ville sitte foran en datamaskin.

Enig med Orph her. Byggingeniør bør vel være den safeste utdannelsen her da vi har en stat som står klar til å pøse ut penger på bygg og annen infrastruktur i nedgangstider. Ellers så er jo også de andre ingeniørstudiene han nevner også relevante for ganske mange forskjellige yrker. Vil man jobbe i olja er det jo mulighet for å hive på en relevant Mastergrad for mange av retningene.

Og Blackkoz, det virker som du nesten litt misforstår hva yrket går ut på, eller om du bare har møtt på noen ingentinggjører?:P

Nå vet jeg ikke hvor god fisk dette her er, men hørte senest i stad at en større bedrift på østlandet har sluttet å ta inn ingeniører på elektrosiden uten et fagbrev i bunn. Dette var da begrunnet med tilgang til idriftsatte anlegg. Godt mulig dette er en utfordring som er spesiell for denne bedriften, og spørs nå uansett hva de har å velge i av folk
Ellers mener jeg genuint at det ikke er faktisk mangel på folk til et yrke før det synes på lønna, så generelt mangel på ingeniører på bachelornivå har nok vært en overdrivelse slik jeg ser det.

Supert med svar!
Så konklusjonen her er at ingeniører vil det være behov for i mange år til fremover.
Føler selv at vi nå har pompet ut ingeniører i over 10 år nå og det må vel ha en ende? Vi er jo et utrolig lite land.
og tror dere ikke fonybar, miljø osv vil være fremtiden? ser noen skriver bygg f.eks men det trodde jeg hadde en negativ kurve.

Ingeniører vil det alltid være behov for så lenge vi har en aktiv industri.

Byggingeniører jobber ikke nødvendigvis med bygningsrelaterte arbeidsoppgaver. Innunder den fanen ligger infrastruktur (kraftledninger, toglinjer, veier, kloakk, fiber, mm.), prosjektering av større konstruksjoner, vurdering og sikring av grunnforhold for å nevne litt.

Økningen i antall nyutdannede ingeniører har ikke økt så voldsomt i løpet av de siste ti årene som man kanskje skulle tro. Det har vært en viss tilvekst, men markedet er fortsatt langt fra mettet.

Ok, jeg skjønner.
Nei det har kanskje ikke økt så voldsomt. Får se om ingeniør "tanken" kanskje våknet litt igjen hos meg

I utgangspunktet er jeg enig med deg, men jeg vil påpeke at det finnes en del unntak: Det er ganske mange mennesker med ingeniørjobber som overhode ikke har bakgrunn som ingeniører. Vil man ha en slik jobb er det selvsagt en fordel å ha en relevant utdannelse, men heller ikke det er nødvendigvis ekvivalent med en ingeniørgrad. Det er ganske mange mennesker med en universitetsgrad i matematikk, teoretisk fysikk og denslags som senere går ut i rene ingeiørjobber. Dessuten finnes det folk som ikke har utdanning utover grunnskolen som jobber med å vedlikeholde og bygge om partikkelakseleratorer. De er riktignok få, men de finnes. Et fagbrev er også et godt utgangspunkt for en senere ingeniørgrad.

Har selv utrolig lyst å bli ingeniør. Skal forhåpentligvis gå en linje som kalles TAF neste år på VGS. Det som er utrolig greit med det, er at når man går ut etter 4 år på den linjen har man både fagbrev og studiekompetanse.

Hvis du ikke går på TAF er det blitt vanligere med egne opplegg for folk med fagbrev men som mangler studiekompetanse.

Tok selv fagbrev som automatiker og gikk rett inn på Elektroingeniør yrkesveien. Kan virkelig anbefales

Ingeniører, sivilingeniører og andre høyere utdannelser vil det alltid være behov for, men en ingeniør er ikke en ingeniør. Etterspørsel varierer med tilgjengelighet på uteksaminerte ingeniører og markedets konjunkturer. At det er lav etterspørsel etter oljeingeniører betyr ikke at det er lav etterspørsel etter etter ingeniører i mekanisk industri.

Hva slags ingeniører industrien etterspør varierer, og variasjonene avhenger av flere faktorer. Da jeg startet på sivilingeniørstudiet i 2000 ble folk ansatt et år før de var ferdige. I 2005 ble de første ansatt etter påske det året de var ferdige, i dag nærmer vi oss tilstandene fra 2000 igjen. Det har vært to hovedårsaker; begrenset behov i forbindelse med finanskrisen og endring i antall uteksaminerte.
I prinsippet vil det tryggeste ofte være å velge en linje med lav etterspørsel når du begynner, siden det da er meget mulig at færre uteksaminerte har medført at det er mangel på ingeniører på dette fagfeltet når du er ferdig. Å begynne på populære studier med høy etterspørsel får fort den motsatte effekten, når du er ferdig er markedet mettet.

Er du seriøs? De har brukt 5 år på universitet, fått en voldsom kompetanse i matematikk, noe som i prinsippet åpner dører for en haug av spesialist stillinger, og de sitter frivillig å jobber med front-end utvikling for web?

Skeptisk..

Som Slashdot og Tøffetom har sagt før meg her: En basisutdanning i realfag/tekniske fag låser deg ikke på noen måte til en enkelt fagretning. For eksempel: Jeg har master i en viss teknisk fagretning (nyutdanndet), men ble senest for en måned siden vurdert til en stilling som er forbeholdt typiske mekaniske fag/byggfag. Hvorfor fikk jeg ikke jobben? For lite motivasjon. Det var ikke det feltet jeg ønsket å jobbe innenfor. Jeg ble fortalt at jeg hadde hatt gode muligheter for jobben hadde det ikke vært for at jeg ga uttrykk for at det ikke var den karrieren jeg så for meg.

En teknisk/realfaglig bakgrunn er svært anvendelig innenfor mange felt, og faglig interesse avgjør i stor grad hvor en havner. Jeg studerte selv matematikk i et punkt i livet, og opplevde at min medstudenter hadde faginteresser som strakte langt utenfor mattefagene. I dag er noen lektorer, andre er forskere, mens andre igjen gjør noe helt annet. Om man har basisen, er det bare ens egen fantasi, samt evnene til å sette fagkompetansen inn i rett kontekst, som setter grenser.

Takker for svar, skal ha det i bakhodet når jeg skal søke

Det sitter en rekke sivilingeniører og mastergrader og programmerer front-end, og tjener fett på det... Dette er spesialist-stillinger gode som noen.

Systemutvikling blir stadig med komplisert og spesialisert, og som andre har nevnt, dette handler ikke om å snekre nettsider i Wordpress. Særlig interne, forretningskritiske systemer handler om månedsvis med utvikling og krever høy kompetanse hos utviklerene.

Ja, du har rett. HTML, CSS og JavaScripting er ikke lett, skjønner godt at det er nødvendig med en siv. ingeniør til å ta seg av slikt.

Det virker som at du tror at det eneste ingeniører gjør er å drive med miljøfientlige aktiviteter. Og at vi må skifte ut ingeniørene med noe annet (hva da..?) når vi trenger fornybar energi?

Jeg tror du har misforstått mister. Som maskiningeniørstudent kan jeg fortelle deg at vi har et eget fag om bærekraftig utvikling og hvordan redusere miljøutslipp osv osv. Det er VI INGENIØRER som har ansvaret for å redusere utslipp og skape en bærekraftig verden. Idag er det ingeniørene som pumper opp olja, i morgen er det ingeniørene som finner alternative løsninger.

Dette faget har vi forøvrig sammen med data- bygg- og elektroingeniørene. Det kalles Ingeniørrollen der jeg går. Vi er avhengige av nyutdannede ingeniører til å møte nye utfordringer

Når du jobber med svære applikasjoner er det ikke enkelt, hadde det vært det hadde ikke folk betalt 1500,- i timen for å ha dem på prosjekt. Når man jobber med applikasjoner hvor det er krav at ting fungerer i nettlesere (inkludert IE8), ser bra ut ved printing, er universellt utformet og samtidig er både gjenbrukbart og greit å vedlikeholde og videreutvikle så er det ikke enkelt.

Etter jeg selv begynnte å jobbe med utvikling fikk jeg enorm respekt for jobben til frontendutviklerene på teamet. De må både være flinke på å sette opp design og å skrive god, ryddig og effektiv kode.

Og igjen, en siv.ing. utdanning betyr du har mye basis kunnskaper innen realfag, litt spesialisering - samt at du har lært å forske. Det gir deg en god basis for å gå inn i mange ulike typer jobber. Har du en del fag (enten fordi du kanskje studerte ting som informatikk eller bare tok det som valgfag) kan dufint få jobber hvor du driver med mye programmering. Finner du da ut at du liker å jobbe med klient-nær teknologi kan det fort bli til at du spesialiserer deg som frontend utvikler.

Skal du tjene en "haug med penger" er det viktigste at du er flink til det du holder på med, uansett om du er ingeniør eller ikke.

Når du er ferdig på en ingeniørskole (f.eks. bachelor) har du et veldig bredt spekter av basiskunnskap. De fleste bedrifter må uansett lære deg opp i interne programmer og rutiner - noe som en direkte fra ungdomsskolen kan ta like så fort som en ingeniør. Forskjellen er at en med utdannelse har papir på at han tar utfordringer relativt enkelt.

Etter min egen oppfatning de siste årene, så ansetter bedrifter heller en som har jobbet siden 10. klassen, fremfor en ny-utdannet ingeniør - Dersom personen som har jobbet siden 10. klassen har bevist seg flink, har gode referanser og nettverk. Problemet er ofte at det er vanskelig å klatre høyt opp i gradene, samt skaffe nettverk når du kommer rett fra ungdromsskole eller VGS. Har du høyere utdanning starter du som regel allerede ganske høyt opp fra dag en.

Det kommer også helt an på yrket. Utvikling er noe de fleste kan lære hjemme og det er meget enkelt og referere til prosjekter og ting man har laget. Men når det kommer til bygg og konstruksjon er dette ofte værre mtp. tilgjengelighet av materialer og programvare som brukes.

Ehhh, hææh? Så kødden som droppa ut etter 10.klasse og "jobba" og slet i la oss si 10-15 år er mer kvalifisert og nødvendigvis bedre - for teknologibedrifter - enn en som slet(i betydning jobbet hardt..) på vgs samt en høyskole/NTNU for å skaffe seg gode karakterer?

Ah dæven ass, hva fanken gjør jeg da så lenge på universitetet da?? Kunne bare ha droppa ut under Vgs eller etter 10ende, da jeg var minst skolemotivert, og vært skikkelig kul og jobbe og skaffet meg erfaring.. Utdanning altså, bare for tapere..

Ehm. Hæ? Arbeidserfaring er vel og bra, samme med trening i jobbsammeheng. Men det man lærer i slike sammenhenger er ad hoc ferdigheter og kunnskap. Selvfølgelig er dette viktig, men man får ikke nødvendigvis den brede basen som en utdanning i teknologi og vitenskap gir en. En uten utdanning, men masse arbeidserfaring vil kanskje være flink i en type rolle, eller ett spesielt fagfelt, der en med en tung utdanning vil kunne gjøre det bra innenfor i en mengde roller og fagfelt, og derfor være svært mobil og verdifull for selskapet. Som du selv sier; man starter høyere med utdanning enn uten, og det er det en god grunn til.

Nåja. Ein har basiskunnskaper som at ein kan fysikk og matematikk som gjer ein i stand til å settje seg inn i ting kjapt. For min del går det på å ha grunnleggande kjennskap til prinsippa rundt t.d. måleteknikk, reguleringsteknikk og elektro. Det er grunnkunnskap, som eg må ha for å gjere jobben min. Det er klart det er ekstremt mykje kunnskap eg må tilegne meg i jobb, men utan basisen er det nær sagt lite gjennomførbart.

En ingeniør kan være alt fra olje- til bioingeniør. Tror det er fornuftig å skille på de forskjellige ingeniørtypene.

Generelt sett tror jeg det er en fordel å ta høyere utdannelse innen et matnyttig fag, som ingeniørfaget er, og ikke er synse og føle fag som diverse andre faområder på universitetet.

Tror ikke det lønner seg å ta en utdannelse innenfor relativt enkle fag som diverse håndtverksfag som mange har kompetanse i og som mange kan skaffe seg kompetanse i.

Har du tung og vanskelig ervervet fagkompetanse stiller du nok mye sterkere i fremtidens arbeidsmarked. Det er vanskelig å rekruttere kvalitetingeniører i dag, men ikke vanskelig i det hele tatt å få tak i en halvveis kompetent håndverker, om du skjønner hva jeg mener.

Som nevt, så skriver jeg at det kommer helt an på yrket. Så alle kan ikke dras under en kam nei. Men i mange tilfeller, så vil en med spisskompetanse være mye mer attraktiv i fleste yrker - uavhengig av hvilken utdanning, eller utdanning i det hele tatt.

Vi plukker konsulenter etter kompetanse og anbefalinger på jobb. De fleste av de jeg anser som de beste og mest effektive er de som ikke har gått eller som har droppet ut av skolen. Ofte er det de som hadde så mye engasjement for det de holdt på med at de ikke hadde tid til skole. Men ja, det finnes utrolig mange faglig gode personer selv om de har høyere utdanning! Poenget, som nevnt tidligere, er at man må være flink til det man holder på med uavhengig om man har høyere utdanning eller ikke. Ikke tro at man kan ta høyere utdanning og få masse penger automatisk. Er masse penger målet, så må man enten starte noe smart selv eller være ettertraktet i arbeidsmarkedet.

Supert med mange kloke svar!

hvilken retning innenfor ingeniør tror dere vil være "fremtiden"?
Tror dere noen andre utdannelser vil ta over for ingeniører, f.eks økonomer? :P

Jeg spår at mikroelektronikk og fornybar/grønn energi vil være veldig stort i fremtiden.

Nei, man trenger folk med høy kompetanse innefor realfag og tekniske fagfelt.

Som tidligere sagt, ingeniører vil det alltid være behov for.

Klassiske retninger som kjemi, maskin, bygg og elektro vil aldri gå av moten, og med slike utdanninger er man svært anvendelig for fremtidige arbeidsgivere.