Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  69 5790
Anonym bruker
"Selvforsynt Fåvne"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trenger man en grunn for å ville oppleve noe nytt? Eller ta seg en ferie?
Anonym bruker
"Ferdig Narhval"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Mange trenger i alle fall en unnskyldning
Sitat av SpiritLion Vis innlegg
Jeg er av den tro at all rusbruk utover det å taktisk tillate seg en kontrollert boost en sjelden gang er for å dekke over en form for smerte.
At det er "coping-mechanism" / fluktstrategi.
Traumer fra barndomen av alle slag - neglekt - ensomhet - mobbing - utfrysning - følelse av utilstrekkelighet og ikke minst SKAM i alle former osv osv med mer ++

Vil legge til at det finnes uendelig mange fluktstrategier forbi det å ruse seg; mat, drama, sex, gaming, internett(spesielt (u)sosiale medier - dagens mest aksepterte og konsumerte narkotika), spenning - alt som kan distrahere deg fra å kjenne på det mørke hullet og uroligheten i hjertet ditt.

Man kan lyve til seg selv så mye man vil, men ingen som røyker tjall hver dag har livet / huet / lykken / hjertet sitt på stell.
Ingen som ruser seg hver dag/ofte har fred.

Selv om jeg er er tilnærmet totalt rusfri i disse dager har jeg tidligere hatt perioder og med det er jeg skyldig i alt overnevnte, og ikke bedre enn noen andre.
Men jeg kan love at det finnes et alternativ og at veien ditt er kortere enn man tror.
Vis hele sitatet...
Jeg er enig. Det som ikke snakkes mye om er hvordan alle ruser seg smått hele tiden nettopp av årsakene du nevner. Hele samfunnet, i alle aldre! Koffein, nikotin, sukker, underholdning og alkohol. Alt har flukt-tendenser. Spørsmålet er om det finnes en balansert flukt, eller om hele modellen er hinsides?

Som en anekdote kan jeg legge til at jeg har vært uten karbohydrater i 12 dager nå, og fastet mye, og jeg kjenner samme tomhet og trang til flukt ved å nå ta avstand fra sukker, koffein og underholdning, som jeg gjorde da jeg tok avstand fra hasj og overdreven gaming.
Ruser meg fordi jeg orker ikke å forholde meg til A4 samfunnet og normer. Har hatt det sånn siden barneskolen. Trives bedre å være en freak som blir sett ned på av storsamfunnet!
Anonym bruker
"Urolig Piggvar"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Gjorde det for å få et avbrekk fra den dølle hverdagen og monotonien som dølger et A4 liv. Det siste året har det heller vært en form for selvskading. Har ved flere anledninger kjørt på selv om jeg kan kjenne døden puste meg i nakken. Briste eller bære, kun de neste timene vil vise. Det er lett å se at behandling er lurt, men jeg har vært der og blitt friskemldt gang på gang fordi jeg virker for oppegående. Er utdannet med jobb og en grei fasade. Jeg greier alltid å stabilisere meg, men bølgedalene kommer alltid og jeg har fortsat ikke lært meg å deale med de. Skriver selvmordsbrev for å få ut tankene, og det hjelper for nå. Noen ganger er bare det å eksistere så ufattelig tungt, selv med de privilegiene et liv i Norge gir. Leker med tanken om innleggelse nå, men vet ikke om jeg er helt der. Og hva gjør man med jobb? Ikke meningen å ta over en tråd, bare lufter.
Anonym bruker
"Snakkende Rån"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Liker å skylde på angst og lignende. Men helt ærlig tror jeg at jeg holder på.. fordi jeg kjeder meg, ikke har motivasjon og ikke har noe bedre å gjøre.
Begynte nok på grunn av at alle kompisene gjorde det. Å var alt for naiv å trudde avhengighet ikke ville ramme meg selv. Til slutt går så langt at mann mister jobb/familie/venner.

Til slutt så gjør man det mer bare for at det er eneste måten man kan å leve på. Du er ikke lengere ønsket i normale jobber. Så man gjøre det bare for å glemme det tragisk livet man er fanget i.

Jeg har heldigvis funnet ut at jeg er ekstremt tilpassnings dyktig. Og jeg har uansett situasjon krevd mer av meg selv å sørget for at om jeg er heroinavhengig så skal jeg uansett ha mitt eget hjem. Tv og internett. Og mat i kjøleskapet. Vi bor tross alt i norge så man trenger ikke bo på gata. Om jeg ikke har fått en vanlig jobb så har jeg altid lagt min ære i å være ærlig å redelig. Å jeg altid vært flink økonomisk. Så jeg har altid klart å skrape opp penger til å kjøpe meg noen plater som jeg har vidre solgt. Jeg hadde også en periode jeg reiste til latvia å estland å hentet subotex til 20kr/stk å solgte dem for 2-400kr/stk i norge så jeg har altid klart meg bra uansett hvor dritt livet har vært.

Men nå er je heldigvis rusfri. Faktisk på mitt 6år med reine urinprøver i lar. Å jeg klarer meg bra. Men det skal sies at jeg savner litt det livet med reiser nedover europa støtt å stadig. Med litt ulovligheter i ryggsekken. Men jeg liker livet som det er nå å je slipper bekymre meg for snuten å fengsel straffer noe mer!
▼ ... noen uker senere ... ▼
Starta når jeg var 15, aldri hatt en spessiell grunn som jeg har forstått selv men generelt så har jeg det bare veldig bra rusa og ganske lei meg og sliten mentalt når jeg har gått en dag uten rus. virker det som.
Sist endret av Hemmelig2001; 17. februar 2020 kl. 02:26.
..har for få til å la være.
Nå for tiden har det blitt alt for mye, må "døyve" flashbacksa fra når jeg fant en av mine beste venner død for ett par mnd siden.
hovedgrunnen er vel angst.
Anonym bruker
"Bekymret Villsvin"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Kroniske smerter,
og når jeg ikke går til fastlegen pga. diverse grunner,
så er det alk i mitt blod nesten døgnet rundt.
Grunnen til at jeg ruser meg, hmmmm, svaret må være, hva faen skulle jeg ellers gjort mens man venter på å dø? Bowlet med venner? Reist verden rundt å sett på attraksjoner? Funnet meg en elsker kanskje? Nei altså rus er tidsfordriv for meg, en hobby rett å slett.
Sist endret av Kloakk; 17. februar 2020 kl. 20:04.
Jeg vokste opp i et totalt helvete. Men er vel mest for spenningen og for å dempe angsten samt kjedsomheten til tider.
Men totalsett er det nok pga nysgjerrigheten
Sist endret av Sluzzz; 17. februar 2020 kl. 20:10.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Bare bullshit svar her «ruser meg fordi det er gøy, som go cart etc», really? Vi alle ruser/ruste oss fordi det er en flukt fra oss selv, og da snakker jeg om flukt i fra følelsene man står i, enten det er tristhet, sinne, sorg, kjedsomhet etc. Angst og andre paraplybegrep er gjerne utfallet av forskjellige negative følelser, så angst er ikke en følelse. Men man kan ruse seg pga angst.
Vis hele sitatet...
Vil selv tilføye at jeg kun har prøvd forskjellige stoffer for nyskjerrighetens grunn. Jeg har ALDRI tatt rusmidler for å "slippe unna" tanker eller for å "selvmedikamere". Å knerte piller for å slippe unna noe er oppskriften på avhengighet, og er nok grunnen for at jeg har prøvd det meste (utenom opiater) uten konsekvenser. Den eneste gangen jeg har tatt noe utenom en sosial tilkomst var en gang jeg kjøpte pepper til meg og gutta, og ikke klarte å la være å smake før festen neste dag Som jeg alltid sier, det finnes drug users, og drug abusers.

Edit: Det er månedsvis siden jeg har vært rusa på noe annet enn alkohol
Sist endret av Tortillaen; 18. februar 2020 kl. 01:50.
Jeg bruker psykedeliske stoffer for å undersøke tyngdekraften. Det er hovedsaklig tyngdekraften som oppretholder illusjonen mennesker er under. Fjern tyngdekraften og sjelen vil lette ut av kroppen som en fjær og inn i kosmos.

Arbeider med en teknisk installasjon som er i stand til å negere tyngdekraften, slik som de trener astronauter i, men denne er langt billigere og enklere, og er hovedsaklig satt sammen av dupeditter fra Biltema.
Anonym bruker
"Rød Draug"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Begynte fordi det var "kult" den tida sigging på skolehjørnet i friminuttene også var kult og vi skulle tøffe oss enda mer med hasj. Fortsatte fordi jeg kjeda meg. Andre rusmidler ble en normalitet for gøy. Men mens de fleste begrensa det til helgene ble det daglig medisin og avhengighet for meg. Dårligere psyke mer rus, mer rus dårligere psyke. Per i dag rusfri på andre året etter 17 år.
Mye bedre psykisk mtp depresjon men også mye værre mtp angst og paranoia av for mye rus. Skulle gjerne vært foruten de åra og syns det er helt idiotisk at jeg røyka vekk livet istedet for å bare fikse opp i det.
Anonym bruker
"Begeistret Bredøre"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
For å glemme futiliteten til ekssitens.
Anonym bruker
"Varsom Skrubbe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Superspurv Vis innlegg
Hvis du har et elendig utgangspunkt før du begynner å ruse deg, så vil du tilslutt bli med i en eller annen form for dødsstatistikk.

Det er ikke ofte jeg gjør dette, men i enkelte tilfeller mener jeg testosteron tilskudd kan forbedre livskvaliteten på veldig mange måter.
Vis hele sitatet...
Vi blir alle en del av statistikken til sist. Uansett hva vi dør av. Planen er uansett ikke å bli tung rusmisbruker som ender livet i overdose. Skal bare ha litt glede og solskinn i livet en og annen helg.
For å komme i en annen sinnsstemning enn det jeg vanligvis har i hverdagen. Utforske personlig sinn et vel hovedårsaken.

Personlig synes jeg det er viktig å la det være en bonus som kan tas en gang i blant. Går det over i ukentlig bruk mister det meningen og det spesielle med det, å da kan jeg like godt la vær. Holder meg til psykedelika å er fornøyd med å være en del av kulturen som kun et fåtall av befolkningen tilhører.