Lever jeg i en psykose?

Altså, hvordan kan du vite at du er den du er? En person i psykose vil skape et eget bilde av hva som skjer rundt han, ut fra hva han er opptatt av og hva som passer han best. Er det da mulig å spørre:

Hvordan kan jeg vite at jeg kjører bil, er det mulig at jeg faktisk sitter på bilen til helsevesnet?

Er kjæresten min bare en tøydukke?

Bor jeg på et institutt for psykisk ødelagte personer?

Hvordan vet du at dette er virkelig, hvordan kan du vite at ikke alt rundt deg er oppspinn? Og at den verden du ser for deg i dag, egentlig bare er tull fra fantasien din? Kanskje du sitter en helt annen plass i et helt annet "univers" og innbiller deg alt som skjer? Muligens ligger du i koma, og trimmer hjernen din med masse tull?

Det kan lett settes i sammenheng med Matrix for de som har sett den. At vi lever et "falskt" liv. Kan det også forklare de "utenomjordiske" opplevelsene noen sier de har opplevd. Og vil en person som dør i vår verden, få sjokk og reagere med gråt og forvirring om han "våkner" opp i sin egen verden?

Er det hvite lyset mange(uansett tro) sier å ha opplevd, egentlig rett før du kommer til deg selv i din egen verden? Og om du skulle dø med din kjære i en bilulykke i denne verden, ville du da gjort alt for å finne henne i den verden du egentlig lever i?

Er et rent hypotetisk spørsmål, så oppfordrer ingen til å prøve det ut i praksis før de må!

For sent for meg, men vil alikevell sånn helt OT anbefale deg å se filmen Shutter Island

Filmen er nok helt sikkert en av grunnen til at jeg har stilt meg spørsmålet over en lengre periode nå :P

Tenker du for mye på hvorvidt du lever i en hallusinasjon eller ikke er det fare for at du faktisk får en. Er man disponert kan psykoser bli utløst av store mengder stress.
Jeg kjente en som fikk et par akutte hallusinasjoner fremkalt av stress (ekstremt stress, ikke "kom for sent til bussen" stress) hvor en stor slange skulle spise ham og den slags, da ble han dopet med piller han må ta resten av livet samt regelmessige møter hos psykolog.

Oi fan... Er vell egentlig en tenker, slet med nattesøvn fordi jeg tenkte så mye på universet og dets uendelighet. Elsker å gruble over ting, gjerne filosofere. Har veldig mye annet å gjøre, men ender vell med at ikke alt blir gjort fordi jeg tenker.

Så med andre ord, slutt å tenke og begynne med fotball igjen? ;S

Det er bra å tenke og gruble. Ikke noe galt i det. Men jeg tror ikke hjerner er lagd for å gjøre bare dette. Den er avhengig av avbrekk i form av søvn og fokus på oppgaver. Det er essensielt at man okkuperer hjerner med andre oppgaver enn bare rein grubling. Begynn på fotball igjen du, men du kan med fordel fortsette å tenke. Jeg tror faren for å miste kontakt med virkeligheten og skape vrangforestillinger er veldig stor hvis man har for lite å drive med og masse tid til tenking i isolasjon fra andre.

Forøvrig kan jeg anbelafe Descartes
http://en.wikipedia.org/wiki/Descartes

http://www.youtube.com/watch?v=PZ0373FD5f4

de her virker ihvertfall som de har tatt en liner for mye å falt helt av lasset...

Du vet at du ikke gjør det på grunn av at du kan tenke på det.
Men nå vet ikke jeg hvor sterk psykose du mener da og hva du definerer som psykose

Og jeg tviler på at man vil komme tilbake om man dør i bilkræsj.

Nja, tror du misser litt av poenget. For å sette det i et litt dypere perspektiv.

Du spiller Sims i kraftig rus i 10 dager. Du har levd med denne personen, gråt med den, delt følelser, smaker og opplevelser. Du er rett og slett så rusa at du tror du er der, at det er deg selv. På dag 10 kommer tanta di og slår deg så hardt i tryne at du "våkner" til liv. Du skjønner ikke hvor du har hvert og hva som har skjedd.

Poenget er. Kan det være mulig at DU egentlig bare er en fiksjon. Du er bare en oppspinn i hode til noen helt andre. Og at denne verden ender i det personen våkner til liv? Litt dype tanker nå ;>

Tror jeg skjønner hva du mener.. Har tenkt på dette spørsmålet siden jeg var liten gutt.
Bare drømmer jeg en drøm, i fra en annen tilstand en den jeg er i. Om kanskje livet etter døden, er en ny dag i min opprinnelige verden hvor jeg igjen begynner på nytt.. Kanskje denne drømmen jeg har nå er en erfaring jeg må ha med meg til mitt "virkelige" liv..

Har tenkt mindre og mindre på dette etterhvert, for at om jeg skal tenke så mye på det, kommer jeg til å bli innlagt et sted.

Om du er i det virkelighetsplanet der du kan poste dette filosofiske spørsmålet, jeg kan lese på det, og jeg kan svare på det, ja da er vi i i alle fall i samme virkelighetsplan. Hvorvidt dette er eksisterende eller oppdiktet må man bare lære seg å leve med, da det er her vi lever og det man opplever her som er det som oppfattes som virkelighet, og det som påvirker de følelsene man har, og igjen hvordan man opplever det.

Slike spørsmål er flotte å ha, men ikke lev i de hele tiden, for om man tenker for mye på om virkeligheten finnes eller ikke får man ikke med seg det som gjør den virkelig.

"Forstod" at det var det du mente. "Men sitter du å spiller sims i 10 dager i strekk" og tror det er deg selv, så dør du på grunn av mat og vannmangel vil jeg tro. Neida (skjedde med en som spilte wow har jeg "lest")
Men grunnen til at jeg svarte så enkelt er fordi at du rett og slett ikke ville tenkt på det om du var i en annens drøm/tanker. Du ville vært oppdiktet med utseendet o.l. Uten fri tankegang. Du hadde ikke hatt tanker i hodet og hadde kun et "enkelt" mål/en grunn til å være der. Du "ville ikke fått respons på tankene dine".
Slik som når man drømmer så får man ikke plutselig muligheten til å begynne å tenke som man vil ("Noen ganger gjør man det", men da er man i en "våken" tilstand)
Det tror jeg da.

Det ble veldig rart formidlet :P

Dette er jo en gammel tanke mange her har sikkert hørt om Zhuangzi (ca. 400 f.kr.) og sommerfuglen:

'En natt drømte jeg at jeg var en sommerfugl, men da jeg våknet var jeg ikke sikker på om det var jeg som drømte om sommerfuglen eller om det er sommerfuglen som drømmer om meg!'

Hvis vi bruker definisjonen som psykologen min brukte den - for ca 9 uker siden - så var jeg i en alvorlig psykose.. Er der tydeligvis enda..På hvilket grunnlag sier jeg...Og svaret jeg får: Du tror at det finnes andre ting som styrer din verden, som energier, elementer, månefaser osv.. Så i en psykose er du fullstendig " til stedet" spør du meg..Jeg kjenner til og med en som er sikker på han er en REKE!, men han trenger visst ikke som andre reker å bo i vannet eller spise hva reker spiser ei kan han heller rekespråk.. Psykose tror jeg er løst slengt rundt omkring fra mange..Og hva som er psykose kommer jo ann på flertallet..I en amazonasstamme er det de menneskene som ikke ser/føler at de er del av en stor enhet som er de "syke"..

Om det er et liv etter døden? Ja jeg tror dette - men jeg er jo i psykose=P - men jeg tror derimot ikke på en mennesklig opplevelse av en annen side.. Jeg tror derimot at vi alle består av energi og energi forsvinner ikke, bare endrer form...

Jeg tror helt klart kroppen skille ut noen stoffer for at overgangen - døden - skal virke lettere..

Når det kommer til kjæresten min, ville jeg uten tvil leitet videre etter denne døden om det hadde latt seg gjøre...Det jeg syns er enda mer spennende å tenke på er om vi allerede hadde funnet hverandre, men valge og "komme tilbake" til jorden for å finne hverandre på nytt=D Alt er spekulering, men det sies at i et uendelig univers må alle mulige hendelser hvertfall skje en gang..Uansett hvor absurd det måtte være..