Psykadelika av typen felinsopp og LSD er så langt jeg vet ikke spesielt avhengighetskapende, men er det fremdeles folk som blir det? Avhengig av lykkefølelsen en god trip kan gi?

Generelt sett er ikke psykedelika avhenighetsskapende. Men folk blir avhengige av det merkeligste, om det er å vaske hendene sine 100ganger om dagen eller røyke 3joints før frokost. Man ser uansett ikke avhengighet på psykedelika som man gjør på andre stoffer, det hele utarter seg litt annerledes.
Det virker som mange av de som tar psykedelika for ofte er de som sliter i det virkelige liv. Derfor vil de heller bruke tiden i en annen virkelighet. Det ser man spesielt godt på de som liker ketamin litt for godt.
En annen gruppe som er representert blant store forbrukere er de som finner noe spesielt på tur. Om det er gud eller "sannhet" eller "virkeligheten" eller whatever.
Men selv med disse folka så ser det ut til at bruken går ned; de fleste møter på en måte veggen og slutter helt med psykedelika. Gjerne etter noen uker. Man bruker opp opplevelsen på en måte, det er ikke noe givende eller spesielt ved det lenger. Andre kjører så hardt at de blir lagt inn(selv om LSD feks er forholdsvis trygt så er det ikke helt ok å droppe større og større doser flere uker i strekk, men blir ofte litt rar av det).

Jeg vil ikke si lykkefølelsen på psykedelika er sterk nok til å skape en avhengighet. Selv om man kanskje er happy på sopp eller LSD så er det etter min erfaring ikke "lykke" i sin rette forstand og det er ikke hva som er sentrum i bruken. Det føles så spesielt å være på tur at det å være glad er litt sånn annenrangs liksom. Her vil jeg si at MDMA ol. er mye enklere å bli glad i.

Dersom en er hekta på psykadelia, får man "withdrawl" symptomer om en ikke får det?

Spørs hvilket stoff du er hekta på. Ketamin feks gir influensalignende withdrawl-symptomer i en 4-5dager, LSD gir ingen fysiske withdrawl-symptomer.

Ketamin er avhengighetsdannende, og det finnes flere eksempler på mennesker som er avhengig av denne rusen. KEtamin er nok i en klasse for seg sånn sett. Ingen andre av de vanlige psykedelikaene regnes som avhengihetsskapende.

Likevel så finnes det dem som røyker DMT daglig f.eks.

LSD er det også noen raringer som klarer å ta ufattelig mye av. LSD har nok få bivirkninger (fysiske), og er lettere å styre for en erfaren tripper enn andre psykedelika. Så personlig regner jeg LSD i å ha større misbrukerpotensial enn f.eks sopp (der det er vanskeligere å styre trippen).

Som regel så begrenses psykedelika bruk av seg selv. Dem som hiver i seg for mye over lengre tidsrom - møter seg sjøl i døra før eller senere.

Det finnes eksempler på dem som hiver i seg psykedelika ukritisk i ung alder. Dette er moro helt til man får en heftig badtripp. - Så blir man som regel skremt unna psykedelika for flere tiår - eller resten av livet. Dette er nok mere vanlig enn å ha årelange avhengighetsforhold til psykedelika (med unntak av ketamin).

Det er vel som moret sier, at folk blir avhengig av så mangt. Men det er ikke særlig realistisk at mange skal bli ordentlig avhengig av serotoninerg psykedelika. Å si at mange blir avhengig av psykedelika blir litt som å si at det er livsfarlig å gå opp en trapp. Man blir jo heller ikke avhengig slik som man kan bli med heroin og kokain. Skulle gjerne likt å sett en studie om akkurat hvor mange prosent av brukere som blir avhengig etter bruk av psykedelika. Det er jo også kjent at serotoninerg psykdelika er den rusmiddelgruppen som har minst avhengighetspotensiale, og at i noen tilfeller kan det brukes mot avhengighet for andre stoffer.

Det er jo fysisk mulig å bli avhengig av alt egentlig, men sjansen for å bl avhengig av LSD og sopp er ekstremt liten.

Serotonergiske (ekte) psykedelia, gir ikke avhengighet. For det første bygges tolleranse så fort at selv lsd slutter å fungere etter omtrent en ukes tid. Tolleransen virker på to måter, den ene er via økt enzymkapasitet, den andre ved at 5ht_2a og trace-amine-associated-receptor'er reguleres slik at det blir veldig vanskelig å ture.

Groft forenklet kan man si at veiene til avhengighet går bla via dopaminergisk overstimulering, låsning av reguleringen til opiatreseptorer, GABA regulering, og/eller at tettheten av de essensielle reseptorene er for lave til at kroppen klarer å styre seg selv uten at disse stoffene tilstede.

Kokain og amfetamin hører til den første gruppa, heroin til de to første, alkohol og sovepiller siste.

Nikotin stiller i en egen klasse, den er en altfor svak stimulant på dopamin generellt men tar en snarvei og stimulerer akkurat det området som legger inn forbindelser til hva som har nytteverdi, den smyger inn en falsk oppføring i registeret, et falskt minne, hjernen tror da at noe mangler siden nikotin ikke er til stede selv om den ikke har noe minne om nytelse/nytte å forbinde det med.