Vann som er kokt og avkjølt vil fryse raskere enn klaldt vann, fordi det kokte vannet inneholder mindre gass (først og fremst CO2), derfor vil det kokte vannet fryse ved en litt høyere temperatur. Men effekten av dette vil være liten, slik at vi må kjøle det ned før vi begynner å sammenligne frysehatigheten.
I 1969 sendt en gymnasiast fra Tanzania et brev til New Scientist hvor han fortalte om en serie forsøk han hadde gjort som viste at varmt vann faktisk frøs fortere. Forskerne gjorde forsøkene hans om igjen, og til sin forbløffelse oppdaget de at Erasto Mpemba, som gutten het, hadde rett. Effekten omtales derfor som Mpemba-effekten. I 1996 var det en heftig diskusjon om dette fenomenet i New Scientist, og mange forskere beskrev enkle eksperimenter man kunne utføre for å vise at det var riktig, og gav gode forklaringer.
Det er ikke alltid det skjer, men når det skjer skyldes det en kombinasjon av flere årsaker. Varmt vann fordamper raskere enn kaldt vann, derfor kjøles det varme vannet raskere ned i begynnelsen. Dette medfører at i glasset med varmt vann blir det et lag kaldere vann øverst. Avkjølingen gjør at vannet blir tyngre, det synker ned og skaper en røreeffekt som holder overflaten isfri. I kaldt vann vil det raskt danne seg en ishinne på toppen, fordi is er lettere enn vann, og dette begrenser videre fordampning og dermed avkjøling.
Et annet forhold som spiller inn er hvordan man kjøler beholderne. Hvis man setter glassene på en isblokk eller i en rimete fryseboks vil det varme glasset smelte seg inn i isen. Dermed får det en større kontaktflate til isen, og vil avkjøles raskere.
Det siste som spiller inn er at vann må underkjøles før det fryser, det må bli litt kaldere enn 0°C før den første isen dannes. Så viser det seg at det må mer underkjøling til å fryse det vannet som hele tiden har vært kaldt.
Håper dette var til hjelp.
Thoryllo