Klokken 03.15 natt til 21. mars i fjor, blir mannen låst inn på en glattcelle på Grønland i Oslo.
Han blir fratatt rullestolen sin og lagt på en madrass. Dagen etter skriver en lege følgende i et journalnotat:
Tips oss
SMS2200Tlf.2200
0000E-post2200@vg.no
«Ligger på sengen i arresten. Posen er full og han har koblet fra slangen. Ligger i sin egen urin».
– Jeg ble liggende i min egen urin i mange timer. Det var veldig nedverdigende, sier mannen til VG.
I mai i år konkluderte Oslo tingrett med at sentralarrestens behandling av mannen antakeligvis innebærer «nedverdigende behandling» og et brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
– Jeg reagerer på at de ikke bare sendte ham hjem, det var ikke rimelig å putte ham på glattcelle, sier et av mannens familiemedlemmer.
Denne natten rykket tre politipatruljer, inkludert en hundepatrulje, ut til melding om et mulig biltyveri fra et garasjekompleks.
Mannen og en kamerat oppholdt seg i garasjen og skrudde på en moped. De hadde lovlig tilgang, kameraten leier plass.
TØFFE TAK: Mannen hevder at politiet var hardhendte. Foto: Hanna Kristin Hjardar
Plutselig gikk garasjedøren opp, forteller mannen til VG.
– Det første som skjer er at en aggressiv politihund hopper opp i fanget mitt og klorer meg i ansiktet, hevder han.
– Provosert og redd
Derfra eskalerte situasjonen – selv om de to mennene ikke var biltyver, slik politiet ble varslet om.
– Jeg var jo sint, utrolig provosert og litt redd, sier mannen i dag.
Politiet mener mannen fremsto beruset, at han ikke ville legitimere seg og at han forsøkte å unndra seg kontroll. En av politibetjentene hevder at mannen hostet og blåste mot ham, noe politibetjenten ba ham slutte med på grunn av covid-19, fremgår det av dommen fra Oslo tingrett.
Politiet ender opp med å arrestere mannen for forulemping.
– Jeg hadde drukket noen øl og litt vin. Jeg sa jo navnet mitt og vi prøvde ikke stikke av, vi leier jo her, forteller mannen mens han kjører rundt i garasjen i sin elektriske rullestol.
Han mener situasjonen og hvordan han oppførte seg må forstås i lys av at hans første møte med politiet var den aggressive politihunden.
– Ropte og skrek
Etter å ha vært til undersøkelse hos legevakten, ble mannen plassert på glattcellen. Fra madrassen hadde han ikke mulighet til å kontakte arrestforvarere gjennom calling-anlegget eller komme seg på toalettet, forteller han.
Mannen har kateter og urinpose, og fikk ikke tømt denne fra der han lå.
Mannen forklarer at det kan være helsemessig farlig for ham dersom urinposen fyller seg opp. Derfor måtte han tømme den. Men slangen fra posen var ikke lang nok til at han klarte å styre urinen vekk fra madrassen og ned på gulvet.
– Jeg ropte og skrek etter hjelp flere ganger gjennom natten, men det var ingen som kom, hevder mannen.
MYE VONDT: Mannen forteller at han går på sterke medisiner for å håndtere smerte. Foto: Hanna Kristin Hjardar
Loggen fra arresten, gjengitt i Oslo tingretts dom, viser at mannen flere ganger ble sett til via kamera, men at han tidligst ble sett til fysisk rundt klokken 9 morgenen etter. Klokken 10.21 nektet han å forlate arresten før han hadde fått bistand fra helsepersonell. Kateteret var fullt og måtte byttes, står det videre i loggen.
Deretter fikk han legetilsyn klokken 10.57, og legen skriver da at mannen lå i sin egen urin. Mannen fikk nye klær klokken 11.08, ifølge loggen.
Menneskerettighetsbrudd
Etter hendelsen nektet mannen å vedta et forelegg på 7000 kroner. Dermed valgte politiet å reise sak for retten.
Under rettssaken tok straffesaken en svært uvanlig vending:
Retten falt ned på at mannen antakeligvis var utsatt for et menneskerettighetsbrudd.
Dommeren kunne heller ikke utelukke at hundeangrepet hadde funnet sted og la derfor til grunn mannens forklaring om at hunden uten forvarsel hoppet opp på ham og klorte ham i ansiktet. To politibetjenter som vitnet i retten forklarte at de ikke så hunde-angrepet.
Mannens oppførsel mot politiet måtte dermed ses i lys av det mulige hundeangrepet, og dommeren mente dermed at mannen handlet i såkalt berettiget harme.
Mannen ble dømt for å ha hindret politiet og for brudd på identifikasjonsplikten, men han fikk altså ingen straff på grunn av de helt spesielle omstendighetene i saken.
FORSVARER: Frøydis Patursson fra advokatfirmaet Sulland forsvarte mannen i retten. Foto: Hanna Kristin Hjardar
– Det som skjedde på glattcellen er et eksempel på at det også kan skje ting i norske arrester og fengsler som vi kanskje ikke tror skjer der, sier Frøydis Patursson, advokatfullmektig hos Advokatfirmaet Sulland, som forsvarte mannen i retten.
Hun er glad for at mannen tok kontakt med dem da han opplevde seg utsatt for urett.
– Den behandlingen han fikk i sentralarresten hører virkelig ikke hjemme noe sted. Det var så alvorlig at jeg valgte å prosedere på menneskerettighetsbrudd i denne saken, sier hun.
Hun håper at sentralarresten følger opp saken og rydder opp i deres rutiner.
Gjør egne undersøkelser
Egil Jørgen Brekke, leder for Felles kriminalenhet, skriver i en e-post til VG at det er sjelden arresten får inn arrestanter med nedsatt funksjonsevne, men at arresten har en egen tilpasset celle.
Det er ikke normalt at man fratas rullestol, men at man kan gjøre det i konkrete tilfeller, sier han.
Oslo politidistrikt legger stor vekt på at arresten skal være profesjonell og veldrevet, og ivareta arrestantenes helse, velferd og menneskerettigheter på en god måte. De innsatte overvåkes også kontinuerlig, ifølge Brekke.
Politiet skal nå foreta egne undersøkelser etter at VG tok kontakt om dommen fra Oslo tingrett.
SKREMMENDE OPPLEVELSE: Mannen forteller at han ble redd etter hunde-angrepet.
– Politidistriktet vil likevel påpeke at tingretten så langt vi vet ikke har hatt tilgang på bevis som lyd- og videoopptak fra arrestoppholdet, ei heller forklaringer fra arrestpersonale som har stått for ivaretagelsen av arrestanten under oppholdet. Det er derfor viktig å innhente ytterligere opplysninger for å få et fullstendig bilde av sakens faktum før konklusjon fattes, skriver Brekke.
– Hostet bevisst
VG har forelagt politiet mannens påstander om hvordan han ble behandlet av arresten.
– Det foreligger ikke opplysninger i arrestjournalen om at arrestanten skal ha ligget i sin egen urin. Det fremstår som sannsynlig at dette eventuelt må ha skjedd kort tid før legen ankom.
– Hvorfor fremstår det sannsynlig?
– Det basert på de inspeksjoner og den overvåking av siktede som ble gjennomført under arrestoppholdet. Det var kommunikasjon mellom siktede og ansatte i arresten, og det var visuell kontroll uten at noe slikt ble sett eller notert, noe som ville vært naturlig etter gjeldende rutiner, sier Brekke.
Brekke sier at det var en uavklart smittesituasjon, og at arrestanten nektet å medvirke til å avklare spørsmål omkring covid-19.
– Det ble derimot hostet og pustet bevisst mot involverte tjenestemenn. Det medførte at arrestpersonale måtte ta ekstra forholdsregler knyttet til smittevern ovenfor med-arrestanter og ansatte i arresten, sier Brekke.
Foto: Hanna Kristin Hjardar
Kjenner seg ikke igjen
Politiinspektør Lisa Mari Løkke svarer slik angående mannens påstander om hvordan han ble håndtert av politipatruljene:
– Det er viktig for meg å påpeke at det ikke har fremkommet opplysninger i saken om at domfelte skal ha blitt angrepet av en politihund utover siktedes egen forklaring om dette. I retten ble det ikke ført politivitne fra hundepatruljen. Det kan følgelig ikke legges til grunn at politihunden faktisk har oppført seg slik domfelte forklarte, men må legges til grunn at det ikke kan utelukkes og da er det riktig når dette blir hensyntatt ved straffutmålingen.
– Mannen hevder han ble håndtert på en hardhendt måte. Han er lam fra livet og ned. Hva er politiets kommentar til dette?
– Siktede var vanskelig å samarbeide med og han motsatte seg innbringelse. Han var beruset og høylytt og det ble derfor nødvendig å løfte ham inn i politibilen for innbringelse i arrest. Politiet kjenner seg ikke igjen i siktedes forklaring om at han skal ha blitt hardhendt håndtert.
