Sitat av
Bothrops
Det ække bædtrip, som på andre stoffer. Det er forvirrende og skummelt, men det er så lite igjen av "deg" at det er nesten ingen til stede som blir skremt. Har vært nedi der drøyt hundre ganger og har aldri hatt en negativ opplevelse. Men jeg klarer fortsatt ikke å formidle det spesiellt bra. Kan sitte fornøyd og fascinert mens jeg ser på de jævligste filmer og tv-serier. Psykologisk terror og horror greier jeg aldri orker i edru tilstand. Syntes ketamin generellt er veldig nøytralt følelsesmessig. Har ikke brukt det med mdma og psykedelika dog. Bare weed, kodein, litt ritalin, sprit og div benzo.
Er det btw et paradoks å skulle undersøke og forklare K-holes og "ego-død"? Jager vi bare halen vår som en dum hund?
Enig i alt du har skrevet her. Det å forklare K-hole og egodød (samt DMT-breakthrough, som også er en form for egodød) er en håpløs affære. Det må bare oppleves.
Jeg har hatt en K-hole opplevelse på vei ned fra en candyflip, det visuelle aspektet blir kraftig forsterket, fantasien jobber i fullgear og serverer deg de rareste scenarioer en etter en, med en ekstrem klarhet. Har blant annet stått på scenen, fremfor en mikrofon, i en operasal fullstendig dekket av ornamenter laget av gull og kjørte rundt i en bygd i Norge i form av Bring-lastebil (følte tyngden av laset på understellet mitt, følte hjulene svinge osv).
Selv om jeg fortsatt var under sterk påvirkning av LSD og MDMA, ble ikke opplevelsen preget av angst i det hele tatt, man føler seg litt distansert fra opplevelsen følelsesmessig, dvs at man fortsatt er klar over at man er under påvirkning av rus, i motsetning til en DMT-breakthrough, der man glemmer av at man er påvirket, samt at man har et annet, virkelig liv.