Inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha sett denne filmen, kan egentlig ikke beskrives på noen god måte. Bare det å tenke på at slikt faktisk skjer i virkeligheten, er forferdelig å tenke på. Jeg kjenner selv ei jente, hvis far er alkoholiker. Familien ser ut til å leve et normalt liv, jenta smiler på skolen, og har venner der. Hun har dog en mor som lever, noe som sannsynligvis letter på situasjonen. Når jeg selv var på denne jentas alder, husker jeg at noe av deg jeg gledet meg mest til på slutten av skoledagen, var å komme hjem. Jeg trodde da at alle hadde det på samme måte. på ungdomsskolen fikk jeg øynene delvis opp for at det faktisk ikke er alle som har et like godt forhold til foreldrene sine.
Etter å ha sett denne filmen sitter jeg egentlig igjen med et ganske rart inntrykk; er verden virkelig så fæl? Hva har en person gjort galt for å fortjene slikt (som dere også sier i filmen). Ingen fortjener slikt, ikke engang folk som Saddam Hussein, eller hitler for den saks skyld (selv om det kanskje hadde blitt en bedre verden i ettertid.
Jeg merker jeg fikk litt tårer i øynene også underveis i filmen. Jeg kunne på en måte identifisere meg med personen i filmen. I puberteten kan man ofte oppleve at verden er mot en, og at alt bare går feil vei, men det er en ganske normal følelse, som de aller fleste går gjennom en eller annen gang. Det som dog ikke er normalt, og slettes ikke alle går gjennom, er foreldre med alkoholproblemer. Heller ikke alle har opplevd å bli mobbet.
Angående forespørselen for subscribers; grunnen til at folk klager på dette, er at slik reklame overhodet ikke hører hjemme i en slik film, ihvertfall ikke OPPÅ filmen. det kunne isåfall stått en liten notis i beskrivelsen, noe som "Likte du filmen? Subscribe da vel
" eller liknende.
som andre har påpekt; det var litt mye shaky-cam, men på mange plasser i filmen passet det på en måte inn, da man får en slags følelse av å være tilstede selv
KP til trådstarter, for filmen, ikke annotations