Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  16 5877
Hei, jeg prøver å bli kjent med folk som er fattige. Som feks sofasurfer for å klare seg. Som lever i fattigdom, er født inn i fattigdom. Det er jo så mange som er fattige, men så lite fokus på det synes jeg.

Hva vil dere si er definisjonen på å være fattig i Norge 2018?

Hilsen Silje
Sist endret av smooth; 8. mai 2018 kl. 12:21.
Vansklig tema dette med fattigdom, eller det å leve som fattig. I Norge har vi et lovverk som skal sikre alle et minimum, men det er like vel noen som faller mellom stoler og havner utenfor. Da kan det være veldig ressurskrevende å kreve sin rett. Etter lovverket skal alle være sikret en bopel, og da er det av og til personens egen prioritering som fører til at de er hjemløs. Det kan være sykdom eller ønske om rus.
Jeg lever et godt liv med stabil inntekt og en ganske bra bosituasjon, likevel føler jeg meg av og til overveldet over alle utgiftene spesielt rundt jul og helligdager som spiser inn på sparepenger og budsjett. Jeg har til tider tatt meg selv i å føle meg fattig og utenfor, selv om jeg bare har et kort midlertidig motbakkeløp. Jeg tror det å være fattig i Norge er et stykke fra definisjonen for f.eks fattigdom i USA ettersom vi har det nettet vi har. Men noe klart svar eller teori føler jeg ikke at jeg kan komme med.
Trådstarter
7 2
Skjønner! Ah, vil gjerne snakke med noen som er fattige. Om hvordan det er.. Noen her?
Tviler på at du finner så mange "uteliggere" her på forumet.

Er selv "fattig" skal man se på inntekt, men har det helt OK. Har jeg hatt barn hadde nok situasjonen stilt seg annerledes.

De som ruser får vel heller sjeldent til en fornuftig økonomi. Mtp velferd skal man være glad man bor i Norge. Har til smør på brødskiva
Sist endret av Tilbaketrukket.; 8. mai 2018 kl. 13:34.
Man kan anses som fattig i Norge når man har en inntekt som er lavere enn 50 prosent av medianinntekten et gitt år.
Er jo selvsagt ulik grad av fattigdom, men i Norge er det nok ingen som lever i ekstrem fattigdom.
Ser på meg selv som ganske fattig, har hatt 2 kr på konto de siste månedene. Hadde en ekstrahjelp stilling men på grunn av lavsesong har de ikke jobb til meg. Har heldigvis tak over hodet og en far som kjøper Havre.
Hva som defineres som fattigdom i Norge i dag er jo en ting, men det er mange som vokser opp veldig nærme den grensen som har blitt definert som fattigdom. Og de som vokser opp i dag under stusslige kår, vil på mange måter møte mye av de samme utfordringene som de som befinner seg under den såkalte fattigdomsgrensen.
Hvis man har mat på bordet og slipper å gå sulten og har en seng å sove i, så er det vel og bra og mer enn hva mange andre har, men man kan fort havne veldig utenfor resten av samfunnet.

I dagens samfunn er det vanskelig å gjøre noe uten at det koster penger, eller sagt litt annerledes, det er vanskelig å finne folk å henge med som kun driver med ting som ikke koster penger.
Skal man besøke en venn som bor i nærheten, kan man bruke bena og det trenger ikke nødvendigvis å koste penger, men for å ha et nettverk/venner i dag, er man nesten avhengig av en mobiltelefon.
En mobiltelefon trenger ikke å være dyr, men for noen kan det være for dyrt, og selv om du har mobiltelefon, så er det ikke sikkert du har penger til å være med på det som skal skje, pizza, bowling, kino, gaming osv.

Selv har jeg vokst opp med alenemor som i perioder hadde 2 jobber for å få endene til å møtes.
Jeg begynte å gå med avisen som 13 åring for å få meg litt lommepenger og for å kunne kjøpe klær selv, da moren min ikke hadde råd til merkeklær, og stort sett alt jeg gikk med av klær som barn var enten arvet fra slekt og min mors venner eller kjøpt på Låven (Låven var en love der de solgte brukte klær til kilopris).

Mange vil nok si at vi var fattige, men min mor var veldig flink med de få kronene hun hadde og var flink til å lage mat.
Lite mat ble kastet og ofte hadde vi noe hun kalte for uke-revy, som besto av rester fra det vi hadde hatt av middag gjennom uka.
Og selv om jeg så at mange andre hadde mye vi ikke hadde, føler jeg ikke at jeg ville hatt en bedre barndom dersom jeg hadde hatt tilgang på flere ting.

Hvor man bor i Norge har nok også mye å si på når folk føler seg fattige.
Nå har østkanten av Oslo, som jeg vokste opp på, endret seg veldig fra da jeg var barn, og akkurat hvor det er minst attraktivt å bo i Oslo idag er jeg veldig usikker på.
Likevel, om man sammenligner hva "beste vestkant" mener med hva "verste østkant" mener er å være fattig, tror jeg man vil få store forskjeller.
Og jeg vil også tro at fattigdom er geografisk avhengig, også innad i et land, eller i en by som Oslo.

TL;DR
Jeg mener at fattigdom er veldig subjektivt og at selv om man har et sted å bo og ikke trenger å gå dager uten mat, i stor grad forsatt kan føle/kalle seg fattig.
i Norsk standard er jeg fattig tror jeg. Etter husleie har jeg ca. 5k, de månedene med NRK lisens ca. 3700. Man dør jo ikke av sult i Norge, men jeg kan aldri å ut på byen, all mat jeg spiser er laget hjemme, klær har jeg stort sett aldri råd til, handler litt på fretex og sånt.

Tidsfordriv blir ofte Internett som jeg heldigvis har inkludert i leien. Går en del turer, det som suger mest er at man en del ganger må takke nei til sosiale hendelser på grunn av pengemangel. har for eksempel ikke vært på ferie på 10 år. men men, sånn er det.
Sist endret av urinfare; 8. mai 2018 kl. 16:01.
Har husleie på 4.600kr, etter den så sitter jeg igjen med 400kr å leve for hver mnd..
Sitat av Soletti Vis innlegg
Har husleie på 4.600kr, etter den så sitter jeg igjen med 400kr å leve for hver mnd..
Vis hele sitatet...
Da benytter du deg nok ikke av de sosiale rettigheter du har krav på. Evt. velger å ikke ta studielån men leve på stipendet eller lignende?
Sitat av urinfare Vis innlegg
Da benytter du deg nok ikke av de sosiale rettigheter du har krav på. Evt. velger å ikke ta studielån men leve på stipendet eller lignende?
Vis hele sitatet...
Livsopphold og bostøtte, pga bostøtte så får jeg kun 400kr av NAV i mnd.
Har egentlig krav på mer, det vet jeg jo siden det er ganske så umulig å leve på 400kr i mnd for 1 person.
Har hatt så mye problemer med dette navkontoret at jeg har kontaktet fylkesmann minst 2 ganger i mnd i en periode på 6 mnd.
Første gangen jeg møtte opp på dette navkontoret fikk jeg beskjed om at "de hadde andre lover og regler en de tidligere kontorene jeg er vant med" (som ligger i nabokommunene)
De nektet da å utlevere søknaden jeg måtte fylle ut for å få hjelp.
Dette er et skjema som skal ligge tilgjengelig for alle i skranken.
Deretter så nektet de å ta den imot (muntlig, noe de ikke har lov til)
Og etter fylkesmann kontaktet dem så tok de plutselig imot og skyldte på missforståelser.
Har du råd til: Bodsted, mat og transport til jobb. Så vil jeg ikke si du er fattig.

Det er også greit å skille mellom relativ fattigdom og absolutt fattigdom, som SNL forklarer bedre enn meg:

Fattigdom er å ha for lite penger og materielle goder til å leve et tilfredsstillende liv. Det er vanlig å skille mellom absolutt og relativ fattigdom. Absolutt fattigdom er å ikke være i stand til å dekke fysiske primærbehov som nok mat, klær og bolig. Relativ fattigdom er at man ikke har nok midler til å delta fullt ut i det samfunnet man lever i.


Føler du deg fattig fordi du går på NAV, så er det helt greit. Målet med NAV er ikke at samfunnet skal gi deg mer enn du trenger. Utrolig nok er velferdsstaten (Som snart faller sammen) avhengig av at de fleste av dere finner dere en jobb.
Sist endret av SkyMarshal; 8. mai 2018 kl. 20:49.
▼ ... flere år senere ... ▼
Når verken du eller foreldrene dine har en oppvaskmaskin i Norge, evt en slags weird fetisj for oppvanskhansker, da er man fattig. Jeg fikk helt sjokk for noen dager siden da en jeg kjenner sa til meg at han ikke egentlig jeg har kjent så mange med oppvaskmaskin. Ingen i hans familie har hatt det! Jeg har aldri kjent noen uten, ikke annet enn da vi var unge studenter på en trang hybel. Den samme mannen sa forøvrig til meg at det var «kjempefint å havne på barnehjem, for der fikk alle sin egen sykkel og sitt eget skateboard.»
Sist endret av Susa; 13. mars 2021 kl. 07:16.
regner meg selv som fattig. bor alene og er veldig ung. er lærling men jobber ikke 100%, har mange helseutgifter pga fysisk og psykisk sykdom, har heller ikke frikort. Har aldri råd til klær, cafe besøk, kino og sånne ting. lever på brød/ knekkebrød.
Jeg er fattig for tiden, og får minste utbetalinger fra NAV. Men føler meg ikke fattig av den grunn, jeg får jo alt jeg trenger. Var mye verre når jeg var liten, fordi da var det foreldre som prioriterte å bruke penger på seg selv i stedet for mat og klær til meg. Da var jeg virkelig fattig, men systemet i Norge gjør at ingen myndige personer trenger å oppleve virkelig fattigdom.
Til TS: Hvorfor interesserer dette deg så mye?

Det er nok vanskelig å være fattig. Har heldigvis aldri opplevd det selv. Vokst opp under gode og trygge forhold til tross for skilsmisse.
Har skapt mye for meg selv og min familie. Jeg tror nok det er et slit for den eneførsørgende forelderen som har vansker med å få endene til å møtes og jeg tenker på barna. Tenker på at forskjellen til de som har mer kjennes. Ser det hos barn som vokser opp under helt andre forhold enn mine egne. Så det hos venner i berndommen. De har det sikkert nok så fint sammen men jeg tenker at det å aldri kunne få, eller å kunne gi, de tingene eller gjøre de reisene er tøft og vanskelig- i sær for barn. Uansett er det en befrielse å slippe å snu på ørene hele tiden. Ja ja... Har det godt og er takknemlig for det.
▼ ... over en måned senere ... ▼
Sitat av Hårnett Vis innlegg
Til TS: Hvorfor interesserer dette deg så mye?
Vis hele sitatet...

Nå er det jo 5 Mai 2018 han spurte så han har sikkert fått hjelp Men tror forøvrig folk fortsatt har dårlig råd, om ikke verre