Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  68 12011
[Dèn spisse emnetittelen a, rett på sak! ]

Altså, jeg har tatt mye medisiner i mitt liv, men aldri misbrukt noe though, men etter et par simple bivirkninger så har jeg faktisk tenkt litt, hva med de som ruser seg på mye rart?

Altså, de jeg kjenner som har ruset seg på benzoer har vært borte i mange timer, noen har vært ødelagt i noen dager, etter hvor mye dem har tatt.

Hvordan kan dere som kjenner dere igjen overgå frykten om å miste totalt kontroll over kroppen deres? Joda, setting og toleranse betyr mye.

Har dere ikke frykt for at dere finner på noe piss, eller ender med badtrip/overdose eller noe sånt?


TL;DR: Hvordan tørr dere / hva tenker dere når dere putter i dere noe som dere ikke aner åssen dere reagerer på, i form av tyngre ting, ikke en ibux.
Sist endret av Bruskork1; 6. februar 2014 kl. 01:42.
Fordi jeg driter i konsekvensene enkelt og greit. Opiater, alkohol og benzo er det beste, spesielt sammen er det det beste jeg vet. Liker ikke livet mitt, så gir i grunn faen i hva slags form eller utslag det gir meg.
Gjør det for å få et kick, syntes det er spennende å prøve ut nye ting og se hvor rusen tar deg. Nysgjerrigheten overgår frykten for min del, er flere ganger jeg har vært helt vanvittig nervøs for å prøve et nytt rusmiddel eller en større dose av et rusmiddel jeg har prøvd før, men bruker som regel å bite tenna sammen å håpe på det beste (Leser meg selvfølgelig nøye opp først, så jeg vet hva jeg kan forvente og at det ikke ender opp med overdose, og eventuelt hva man kan gjøre vist en kompis tar overdose)

Ser ikke helt problemet med å miste kontroll over kroppen, eller få en badtrip. Du blir jo deg selv når rusen avtar og du sitter igjen en erfaring rikere. Vist du ikke ender opp med noen psykologiske problemer i etter tid da, men det er jo risken man tar når man utforsker grensene sine innenfor rus.

Husker enda første gangen jeg skulle røyke DMT med kompis gjengen. Ingen av oss hadde prøvd det før og viste relativt lite om det. Meldte meg selfølgelig som forsøkskanin. Var kjempe nervøs før jeg skulle ta trekket, fordi jeg ikke hadde anelse om hva som kunne skje. Mistet helt kontroll over kroppen, klarte ikke å prate eller få med meg hva som skjedde rundt meg, ble tilogmed vanskelig å puste fordi det kjentes ut som tunga smelta nedover i halsen. Syntes nesten det var like skummelt å røyke DMT de andre gangene jeg har gjort det, men er vanvittig spennende
Sist endret av EyesWideShut; 6. februar 2014 kl. 02:15.
Mangel på selvkontroll.

Det å gjøre som man vil er himmelsk. Men ja, farlige konsekvenser. Jeg har kjørt utfor veien med MC 2 ganger, psykiatrisk sykehus pga abstinenser. Krasjet biler. Sloss med vektere. Våknet opp med omøblert trynet.

Masse andre ting jeg ikke kommer på!!
Sist endret av Naturgrønn; 6. februar 2014 kl. 02:15.
Sitat av KjellFresh Vis innlegg
Fordi jeg driter i konsekvensene enkelt og greit. Opiater, alkohol og benzo er det beste, spesielt sammen er det det beste jeg vet. Liker ikke livet mitt, så gir i grunn faen i hva slags form eller utslag det gir meg.
Vis hele sitatet...
Bryr du deg om det gir konsekvenser for andre utenforstående? Og hvordan havnet du der du er nå mtp det å ikke like ditt eget liv? Lurer på hvordan du tenker da jeg er en nysgjerrig faen
Sitat av KjellFresh Vis innlegg
Opiater, alkohol og benzo er det beste, spesielt sammen er det det beste jeg vet. Liker ikke livet mitt, så gir i grunn faen i hva slags form eller utslag det gir meg.
Vis hele sitatet...
Enig.

Liker ikke livet ditt? Skjerp deg.
Folk er svak. De er feig som må ty til et rusmiddel for å "rømme" vekk.
Sitat av Undiken Vis innlegg
Folk er svak. De er feig som må ty til et rusmiddel for å "rømme" vekk.
Vis hele sitatet...
Så du rører ikke alkohol, nikotin eller koffein? Det er rusmidler, og alle som rører rusmidler gjør det for å "rømme" vekk ifølge deg.
Sitat av Undiken Vis innlegg
Folk er svak. De er feig som må ty til et rusmiddel for å "rømme" vekk.
Vis hele sitatet...
Blir jo feil å si at alle som ruser seg "rømmer" vekk, for du mener sikkert ikke at de som drikker alkohol 1 gang i uka bruker det for å "rømme" vekk. Ser på det heller som en hobby, om jeg har lyst å ruse meg 1-2 ganger i månden så betyr vell ikke det at jeg rømmer vekk fra noe?
Sitat av Undiken Vis innlegg
Folk er svak. De er feig som må ty til et rusmiddel for å "rømme" vekk.
Vis hele sitatet...
Kjemien i hjernen er jo ikke lik på alle mennesker.
Jeg har respekt for rusmidler og leser meg opp sånn at jeg føler meg trygg på dosering, setting, kanskje riktig mindsett/tanker osv, selv om jeg også tørr/ liker å tøye strikken litt. Fordi jeg kjenner psyken min relativt godt. Jeg er aldri usikker på å overdose, jeg vet hvor grensa går ca. Jeg ser som regel på det som tripper hvor jeg utforsker og lærer mer om meg selv, eller bare som et lite avbrekk fra hverdagen når jeg røyker. Det er sjelden jeg føler meg som dritt dagen derpå, men kan kanskje føle meg low og deppa. Men når jeg vet grunnen for det, så er det jo ikke så gæærnt.. Hva gjelder badtrip så veit jeg at det bare er det, og at det er over om så så lenge, men badtripper kan også kan være kult å utforske og bare la seg rive med.
Sitat av Undiken Vis innlegg
Folk er svak. De er feig som må ty til et rusmiddel for å "rømme" vekk.
Vis hele sitatet...
Prøv selv før du uttaler deg. Eller er du for feig?
Fra tid til annen føler jeg at jeg ikke har noe å tape på å bruke rusmidler, ta store doser av medisiner, eller kanskje til og med alkohol. Det er en veldig stor kontrast til det ellers ensformige livet mitt, og jeg har såpass kontroll at jeg ikke blir tatt eller at det går utover noen i min krets (bank i bordet for at det ikke skjer, heller). Aldri har mitt bruk eskalert i noen særlig grad heller, og jeg passer på å holde meg innenfor mine egne rammer. Bank i bordet for det også, egentlig.
Sitat av Undiken Vis innlegg
Folk er svak. De er feig som må ty til et rusmiddel for å "rømme" vekk.
Vis hele sitatet...
Dette er et rimelig nedsettende, ignorant, og trollaktig utsagn. Men likevel er det jo til en viss grad interessant hvordan du så perverst snur hele spørsmålet på hodet. Hvordan tør du? Fordi du er feig.

Personlig synes jeg hele kulten rundt det å være modig er skrudd. Det å være modig er bare den egenskapen å gjøre noe som er skummelt, å mestre frykten. Det er ingen dyd å være modig, eller noen lyte å være feig. Det kommer helt an på situasjonen. Om du er for "feig" til å gjøre noe dumdristig, er du smartere enn han som er "modig" nok til å kaste seg ut i det og daue for et billig adrenalinkick.

Men uansett om det å være feig er en karakterbrist eller ikke, så er det ikke feigt å dra i seg sterke rusmidler. I alle fall første gang man prøver noe helt nytt, et ekstremt kraftig middel som potensielt kan gjøre at du mister all kontroll over deg selv, mister alt perspektiv på hvem du er, kanskje ender du opp død, kanskje ender du opp med å skade andre, kanskje ender du opp på et mentalt sted du er fullstendig uforberedt på og opplever din verste frykt. Kanskje risikerer du å oppleve noe så deilig at du bare må gjøre det igjen, og igjen, og igjen inntil kroppen eller livet ellers er kjørt. Det er modig. Jævlig modig. Vi frykter alle det ukjente, og spesielt frykter vi kanskje det som er ukjent for oss, men som vi vet innebærer risiko. Da er det å ruse seg på sterke bevissthetsendrende midler å gripe frykten rundt halsen og klipe til, inntil enten hendene dine eller frykten sprekker.

Som sagt mener jeg ikke at det å være modig nødvendigvis er en bra ting. Eller at det å være feig nødvendigvis er dårlig. Det kommer helt an på situasjonen. Jeg har mer respekt for han som var "feig" nok til ikke å dra til Irak og risikere livet sitt "for fedrelandet" med ørna som symbol og stjernene i flagget, enn han som gjorde det men også var "modig" nok til å bombe uskyldige mennesker, å akseptere "collateral damage" som noe som er helt greit.

Uansett, tilbake til rusmidler. Kanskje det er du som er feig som ikke tør å prøve?
Sitat av Quasar Vis innlegg
Bryr du deg om det gir konsekvenser for andre utenforstående? Og hvordan havnet du der du er nå mtp det å ikke like ditt eget liv? Lurer på hvordan du tenker da jeg er en nysgjerrig faen
Vis hele sitatet...
Ja jeg veit godt at jeg skuffer noen få, ikke fler enn jeg kan telle på ti fingre.
Jeg har tatt overdose før på heroin, kan ikke si at det var så mange som jeg kunne telle på 5 fingre da, for da var jeg plutselig ikke verdt noe for mange i familien. Nei hadde jeg vært uheldig å satt en overdose hadde det ikke gjort meg noe at ingen fant meg før jeg var død!
Sitat av Undiken Vis innlegg
Folk er svak. De er feig som må ty til et rusmiddel for å "rømme" vekk.
Vis hele sitatet...
Spot on, formuler det litt annerledes bare.

Ja, folk som ruser seg på alkohol hver helg er og svake mennesker (jeg sier), må ha i seg et rusmiddel som forandrer personligheten totalt i noen timer og gir de drittform dagen etter, gjerne uten å huske noenting utenom en tom konto, bare fordi de ikke klarer å opparbeide seg en vennekrets eller liv de kan fylle tiden med som seg selv. PLUSS at 'helgefylla' kommer med de samme tafatte unskyldningene som andre narkomane 'hva anna ska jeg gjøre lissom, alle andre gjør det jo'
Samtidig må man skille på rusmidlene, selv om dere ignorante personer mener at staten bare hater dere og vil gjøre livet vanskelig ved å ikke legalisere er det kommet solid forskning som taler deres sak de siste årene, det sammen med common sense burde være nok for den normale person.

Ikke noe poeng i å sitere for å si hvor idiotisk sakt det er og hvor lite jeg vet om livet deres, det kommer en maktkåt admin innen få minutter og sletter alt sammen
Det er jo ikke alle stoffer, selv tyngre stoffer som gjør at du finner på masse kødd du ikke ville gjort ellers. Igjen er dette veldig individuellt, noen har større behov for å feste fra seg og ønsker å miste kontrollen. Jeg vil ikke miste kontrollen, noe som gjør at f.eks alkohol ikke er verdt noe som rusmiddel for meg med alle de negative bivirkningene det gir.
Har putta i meg mye rart, men er blitt jævlig nervøs for benzo nettop fordi jeg ikke vil blacke ut og drite meg ut. Gjort det noen ganger og blitt klokere av det, folk kan lære av dumme ting de gjør selv om de bruker narrkotika.
De fleste stoffene setter deg ikke i sånne tilstander, så jeg veit ikke om du snakker om bare benzo eller alle stoffene på narkolista.
Nei, jeg er ikke redd for å miste kontrollen over kroppen og hodet, for jeg unngår de stoffene og situasjonene.
Bad-trips kan unngås og de fleste stoffer er ikke så farlig å OD på, og heller ikke så enkelt. Jeg mener du maler fanden på veggen
Sist endret av Bothrops; 6. februar 2014 kl. 09:04.
Sitat av KjellFresh Vis innlegg
Fordi jeg driter i konsekvensene enkelt og greit. Opiater, alkohol og benzo er det beste, spesielt sammen er det det beste jeg vet. Liker ikke livet mitt, så gir i grunn faen i hva slags form eller utslag det gir meg.
Vis hele sitatet...
Livet ditt blir jo som du selv velger og noen valg er garantert bedre enn å ruse seg !
Sitat av KjellFresh Vis innlegg
Fordi jeg driter i konsekvensene enkelt og greit. Opiater, alkohol og benzo er det beste, spesielt sammen er det det beste jeg vet. Liker ikke livet mitt, så gir i grunn faen i hva slags form eller utslag det gir meg.
Vis hele sitatet...
Skjønner godt at du ikke liker livet ditt når du ruser deg såpass.
Sitat av Notoneofthem Vis innlegg
Livet ditt blir jo som du selv velger og noen valg er garantert bedre enn å ruse seg !
Vis hele sitatet...
Du har aldri hatt den tankegangen skjønner jeg. Er man deprimert og driter i livet generelt, så driter man i hva slags utslag rusmidler har på det. Ikke ment til deg personlig, men mange andre i gruppa som kritiserer det han sier; slutt å vær så forbanna trangfatta. Fordi du liker livet og ikke har evnen til å se fra andre sitt synspunkt, så bør du kanskje holde kjeft i sånne diskusjoner ( bør nok jeg og men).
Det går jo greit for de aller aller fleste, så å faktisk prøve overgår risikoen for at noe går galt. Risikoen er jo også kalkulert: overdose er lett å unngå så lenge man har en vekt og er man predisponert for psykiske lidelser vet man ofte om det (familie) så det verste som kan skje er egentlig at man har en dårlig opplevelse et par timer.

Hvordan turte du drikke alkohol for første gang? Det er også NARKOTIKA som påvirker deg kraftig. På cannabis mister ikke jeg dømmekraften.
Sist endret av Spirituell; 6. februar 2014 kl. 11:26.
Sitat av 0040oa Vis innlegg
Du har aldri hatt den tankegangen skjønner jeg. Er man deprimert og driter i livet generelt, så driter man i hva slags utslag rusmidler har på det. Ikke ment til deg personlig, men mange andre i gruppa som kritiserer det han sier; slutt å vær så forbanna trangfatta. Fordi du liker livet og ikke har evnen til å se fra andre sitt synspunkt, så bør du kanskje holde kjeft i sånne diskusjoner ( bør nok jeg og men).
Vis hele sitatet...
Dessverre så vet jeg veldig godt hvordan det er og vet alt for godt at rusmidler hjelper akkurat der å da men så blir det ti ganger værre enn det var !


Og forresten stort sett alle mennesker vil oppleve en deperasjon en gang i livet , det gjelder bare å ta dem riktige valgene.. hjelper absolutt ingenting å sitte hjemme å ta dop og synes synd på seg selv .

Jeg våknet selv opp når det holdt på å gå galt, da valgte jeg heldigvis en annen vei.
datura, diphenhydramine, eller salvia er gjerne noe man ikke tør... hvordan kan man ikke "tørre" å prøve benzoer? Synst man DET er skummelt så bør man i aller høyeste grad holde seg unna all slags form for rus anyways:P
Man vet at man alltid havner tilbake i den samme normale hverdagen når alt er over uansett hvor fucka trip man har hatt.
Det blir et jag eller en slags søken etter å oppleve nye, alternative virkeligheter og sinnstilstander.

I forhold til det å tørre, er i det minste jeg opptatt av å vite hva jeg putter i kroppen min, og hvilken kjemisk reaksjon hjernen min blir å oppleve. Hjernen har ikke godt av å stadig bli tilført kunstige stoffer den selv allerede produserer. Testdoser av nye droger er å anbefale. Jeg er glad i livet mitt og rus er bare en virkelighetsflukt for å bli inspirert til å leve livet til det fulle.

Dog; jeg ville aldri rørt heroin. Aldri.
Sist endret av kn^tte; 6. februar 2014 kl. 13:26.
Siden det virker som benzo er den store svarte ulven, kan noen skrive en linje om hvorfor? For en som ikke har noen referanser å måle opp mot
Sist endret av Kong Grizzly; 6. februar 2014 kl. 14:06.
Fordi man ikke ser farer. De er ment som angst-dempende medisin som skal brukes forsiktig av folk som er i overkant engstelige.
Hvis man har i seg massevis av disse blir man supermann og ikke redd for noe. Men man er jo egentlig ikke supermann, så når man til slutt lander på jorda, sitter man ofte igjen med masse rot, erstatningskrav eller pilleangst.
Sist endret av Bothrops; 6. februar 2014 kl. 14:15.
Pga. Fuck-it instillinga mi.. Har egentlig bare putta i meg det jeg har fått så langt, men til tross for det veit jeg alltid hva det er og hvordan jeg vil reagere på det. jeg har en god grense som jeg ikke krysser, der f.eks. heroin er fy fy. liker å kaste i meg ting som vil fucke med huet mitt i en tid også er det slutt som f.eks syre. drikker heller ikke noe særlig alkohol lenger

No offence til folk som tar sterke opiater osv. men jeg syntes det er ganske teit. skjønner liksom ikke helt poenget... noen som kan forklare meg hvorfor f.eks. heroin er så fantastisk? er det kult, moro? (skjønner jo at det er digg)

også er det jævlig moro da! super-heftig med gode kompiser og høy musikk
Går ut ifra at de bruker det på samme grunnlag som du bruker andre ting...

Heroin er visst det beste som finnes. Derfor holder jeg meg unna, hehe

Edit: Det var svar til rund potet.
Sist endret av frø; 6. februar 2014 kl. 14:39.
Fordi jeg kjeder meg, og jeg finner ingen annen stimuli som er interessant.
Sist endret av PairADice; 6. februar 2014 kl. 14:38.
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Sitat av roundpotato Vis innlegg
No offence til folk som tar sterke opiater osv. men jeg syntes det er ganske teit. skjønner liksom ikke helt poenget... noen som kan forklare meg hvorfor f.eks. heroin er så fantastisk? er det kult, moro? (skjønner jo at det er digg)
Vis hele sitatet...
Jeg kom over et brukerinnlegg på reddit her om dagen som tar for seg hva er det som får heroinbrukere til å bli avhengig og hvordan rusbruken utvikler seg, her er en video av en opplesning av innlegget som ga meg en mye bedre innsikt i hvordan det foregår: http://youtu.be/-9huWlXFA1s
Livet er enklere etter du har møtt alle dine frykter og stirret døden i hvitøyet, OP.
IT-Konsulent
Bruskork1's Avatar
Trådstarter
Jeg vil si at jeg har stirret døden ganske greit i øyet noen ganger selv, men det har ikke akuratt gjort livet noe enklere, hehe.
Sitat av Bruskork1 Vis innlegg
[


Hvordan kan dere som kjenner dere igjen overgå frykten om å miste totalt kontroll over kroppen deres? Joda, setting og toleranse betyr mye.

Har dere ikke frykt for at dere finner på noe piss, eller ender med badtrip/overdose eller noe sånt?


TL;DR: Hvordan tørr dere / hva tenker dere når dere putter i dere noe som dere ikke aner åssen dere reagerer på, i form av tyngre ting, ikke en ibux.
Vis hele sitatet...

Hvordan kan dere som kjenner dere igjen overgå frykten om å miste totalt kontroll over kroppen deres? Joda, setting og toleranse betyr mye > Svar>

Når jeg inntar benzo tenker jeg ikke på at jeg kan miste kontroll over kroppen min.
Jeg tenker på hvor deilig det kommer til å bli med en xanor nå som jeg har hatt så mye å tenke på i det siste. Jeg har ingen frykt, nettopp pga jeg veit hvor mye jeg tåler og jeg vet når jeg skal stoppe.


vordan tørr dere / hva tenker dere når dere putter i dere noe som dere ikke aner åssen dere reagerer på, i form av tyngre ting, ikke en ibux. >Svar>


Jeg vet nøyaktig hvordan kroppen min og hodet mitt kommer til å reagere.

Det føles ut som om du snakker til mindreårige eller folk som aldri har prøvd narkotika før.

Husk det her, alle narkomane er ikke på gata å skyter heroin, det finnes folk som meg. Jeg bor i en fin leilighet i et godt nabolag.

Man finner faktisk rusmisbrukere som lever helt likt som alle andre.


Du kunne stilt akkurat de samme spørsmålene til de som drikker alkohol.

Alkohol!
IT-Konsulent
Bruskork1's Avatar
Trådstarter
Hadde ingen intensjoner om å snakke som om jeg snakket til småbarn, jeg vet godt at det finnes rusmisbrukere som lever helt normalt.

Jeg baserer spørsmålene med at det blir sagt at mange reaksjoner er individuelle og ikke lett å fastslå, ikke mer.
Sitat av Notoneofthem Vis innlegg
Og forresten stort sett alle mennesker vil oppleve en deperasjon en gang i livet , det gjelder bare å ta dem riktige valgene.
Vis hele sitatet...
Trådstarter spør folk som tar dop, hvorfor de tar dop.

Han spør ikke om du mener dop er et bra valg eller ikke.
Sitat av amdb73 Vis innlegg
Tja, jeg har stirret døden i hvitøye en rekke ganger, og jeg kan ikke si, at livet har blitt bedre av det! Som også Bruskork1 nevner.
Vis hele sitatet...
Beklager, jeg mente med psykedelika(fremprovosere badtrips med vilje) og overdoser.

Man lærer å unngå slike fysiske situasjoner også. Det fungerer faktisk å ta forhåndsregler.
Sist endret av SkittenKanyle; 6. februar 2014 kl. 17:48.
Sitat av roundpotato Vis innlegg
No offence til folk som tar sterke opiater osv. men jeg syntes det er ganske teit. skjønner liksom ikke helt poenget... noen som kan forklare meg hvorfor f.eks. heroin er så fantastisk? er det kult, moro? (skjønner jo at det er digg)

Vis hele sitatet...

Heroin for meg er helvete og himmel.

Jeg elsker minus pga de gir meg (full kontroll) jeg har full kontroll over heroin rusen.

Himmel> Rusen kan sammenlignes med ingen. Heroin rusen er for meg dette >

Jeg får et varmt teppe med ingen angst, med ingen problem.
Men det som virkelig er rart, det er at jeg fungere vanvittig bra som menneske.
Jeg er fullstendig klar over at jeg har problemer med ditt og datt, men det ordner seg...



Helvete> Det som er forferdelig med minus er avhengighet og toleranse.

Det er skremmende hva folk har fått seg til å gjøre for og få seg et FIX med minus.
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
Hvordan tørr jeg?

Spørsmålet er veldig kort, men jeg føler jeg må skrive endel for å besvare det.
Som de fleste, vokste jeg opp med ideen om at Narkotika var skummelt, hvordan kunne noen holde på med dette? Det ødelegger jo liv, man ender opp på gata, man blir dum, ubrukelig.
Angående tobakk tenker man også at dette er jo dumt, det lukter fælt, det svir i øynene når pappa røyker på stuen og den tynne strålen med røyk fra sigaretten blir brakt av en trekk mot meg.

Så nærmer man seg tennårene, verden forandrer seg, du finner ut at en kompis røyker tobakk litt av og til eller kanskje får tak i noe snus. "Det er ikke så fælt, og man føler noe godt inni seg", å starte med tobakk er kanskje den merkeligste tingen jeg husker fra oppveksten min. Man innhalerer denne røyken, først bare et bittelite drag, for så å trekke det ned med masse luft, ellers hoster jo man lungene av seg og blir kvalm, etterhvert lærer man seg å røyke uten å få noe hoste.
Dæven så avslappet jeg ble, den første tyvepakningen husker jeg godt. Etter den første hele sigaretten (vi delte alltid på de før, ingen tok en hel alene) ble jeg så svimmel og ruset at jeg måtte hjem å legge meg på senga. Dette er jo godt i blandt tenker man, skolen er så kjedelig så jeg tar en røyk før timen starter sånn at jeg ikke kjeder meg ihjel.

Så en dag i midt-timen i ungdomsskolen drar vi hjem til en kompis, en annen fyr jeg aldri har møtt er med, han tar opp en snusboks med noen brune klumper pakket i plastikk. Jeg skjønner at dette er hasj, men hva er egentlig hasj?
Jeg hadde en vag forståelse av det, hippier, 60-tallet, flowerpower, men de voksne sier det er farlig, det er Narkotika, det ødelegger folk.
Men han fyren her er jo oppegående, jeg kan føre en samtale med ham, han har faktisk noen poeng i å komme med angående denne hasjen. Han trenger tobakk for å ordne et "trekk", jeg spør selv om jeg får smake, to av kompisene mine som er med vil ikke ha, men er veldig nyskjerrig og følger nært med på hva som foregår.
Jeg får et "trekk", et annenrangs trekk, fyren tenner på og innhalerer mye og jeg får pipen etterpå og trekker det som er igjen.
Jeg glir inn i noe som føles ut som en drøm, alle farger er klarere, jeg føler meg topp, lydene er litt merkelig også, det er som å spasere i et eventyrland.

Hva er det som er så farlig med dette? Voksne har jo ikke peiling en gang, hvor er all denne elendigheten jeg ble fortalt om? Jeg finner den ikke om jeg så leter hardt etter den.

Folk rundt meg begynner å drikke alkohol, jeg prøver jeg også, men tar for mye og spyr mange ganger, blir mobbet for all spyinga og alt det dumme jeg presterte å si når jeg var full. Herregud, hvorfor orker jeg dette tullet når jeg kan få en god følelse av hasj uten å drite meg helt ut?
Jeg lærer meg etterhvert å like å ta en øl eller to på hjemme-alene festene som folk ellers drikker seg helt sanseløse på, og røyker meg heller fjern i forveien mens jeg smånipper på en pils. For noen idioter, er tanken som fremdeles går i hodet mitt, men det er fremdeles artig for meg som observatør å være tilstede, samt snakke med de som hadde en smule kontroll på inntaket.

Dette er min opplevelse med introduksjon til illegale stoffer, i årene som kommer retter interessen seg mot psykedelika, jeg leser tripprapporter, om alexander shulgin (som synteserte de fleste kjente research chemicals som 2C-* stoffene, oppdaget de euforiske kvalitetene av MDMA, m.m.), om albert hoffman.

Jeg blir 18 år, hasjbruken min har økt fra et par ganger i måneden, til et par ganger i uken. Det tar ikke lange tiden før jeg møter andre psykedelikainteresserte på nettet. Jeg møter en av de, det viser seg at vi har noen felles kompiser, jeg blir med ut i marka og lærer meg å plukke fleinsopp. Jeg har aldri følt meg så eventyrlysten i hele mitt liv, jeg leser meg opp og ned på psykedelisk sopp.
Mine nære venner, de fleste av som også bruker hasj, advarer meg mot psykedelika, "du blir jo helt tullete av det, har du ikke hørt om han som tror han er en appelsin og er redd for å skrelles?", men jeg har lest at dette er pisspreik.
De som ender opp i psykoser har dårlig psyke, sjansen for å "tippe over" regnes i promiller, du må være predisponert.

Jeg blir med samme fyren jeg plukket med, vi spiser soppen på sommerstid og har pakket frukt og grønt i sekkene, vi går til et skogområde nær fjorden.
WOW..
Det finnes ingen ord som kan beskrive opplevelsen, den døren jeg åpnet ved å prøve hasj første gangen viste meg såvidt overflaten av hva som er mulig. Verden er i en perfekt harmoni, alt er så vakkert, alt er så interessant, jeg føler meg som et barn igjen, det er ikke mange som opplever en slik følelse i løpet av livet.
Etter flere timer i skogen tar jeg bussen hjem, ting beveger på seg enda, herregud, jeg må fortelle om dette til kompisene mine.

Jeg føler for å skyte inn at selv om dette var fantastisk vakkert, så var jeg fullt klar over at dette var ikke noe man gjorde hver dag, jeg hadde lest om toleranse i forhold til psilocybin, at man ikke kan trippe hele tiden å regne med at ting går bra, man må fremdeles ha føttene godt plantet på jorden, men å vite at jeg hadde muligheten til å besøke dette fantastiske stedet ga meg et nytt syn på alt.

Når jeg rundet 20, prøvde jeg LSD for første gang, det var en like fantastisk opplevelse, jeg hadde til da kanskje spist sopp en 5-6 ganger, og en gang spiste jeg det uten noe særlig plan, jeg bare spiste det og dro til en kompis og hadde min første kjipe opplevelse: Jeg ble ikke "gal", jeg ble ikke psykotisk, men det var en kjip opplevelse å sitte der å føle på denne intense opplevelsen mens de rundt meg varierte fra å være interessert i den minste ting angående rusen, til de som ikke brydde seg og irriterte seg over at jeg ikke klarte å henge med i samtalen.
Jeg ble mye mer kritisk til når det passet seg å spise psykedelika, og det ble sjeldnere og sjeldnere, hasjen derimot ble det oftere av.
Jeg begynnte å jobbe, heldigvis hadde jeg sett gamle klassekamerater rasere starten på livet sitt med piller og alkohol, slik skulle jeg aldri bli. Vennegjengen min besto også av folk som ikke røkte selv men aksepterte bruken til oss andre, vi likte utflukter og dro ofte på skogturer på sommeren og badet i vann, lagde bål, koste oss.


Dette ble en litt lang tekst, og er skrevet rett fra levra, min subjektive opplevelse, men jeg håper det kanskje ga deg et lite innblikk i hvordan noen tør å ta illegale stoffer.
Sist endret av Dodecha; 11. februar 2014 kl. 12:40. Grunn: avsnitt
Sitat av SkittenKanyle Vis innlegg
Man lærer å unngå slike fysiske situasjoner også. Det fungerer faktisk å ta forhåndsregler.
Vis hele sitatet...
En god del ting nytter det ikke å ta forhåndsregler mot! Og når jeg smurte spenene på kviga, så får du ikke dro, at jeg tok et vanlig grep rundt spenene og smurte!
Jeg forutså trøbbel, så jeg hadde bra med Spenol i hånden, og var lynraskt bortpå spenene, så hun ikke rakk å sparke meg. For da hadde antageligvis armen blitt knust.

Men senere, når vi hadde fått det inn i hode på kua, at vi ville henne godt, sto hun rolig. Men hun skvatt hver gang vi kom bort i henne. Jeg husker jeg brukte kupusseren, og pusset henne på magen og bringen, dette likte hun veldig godt. Så jeg tror vi ble ganske gode venner. Etter denne melkeperioden ble hun slaktet, da fjøsansvarlige ikke likte tanken på ferskinger og denne kua i sammen.

Og det er ikke uten grunn, at skogbruk, landbruk og fiske er regnet som de farligste yrkene i Norge. Og på mange bondegårder lurer det nesten dødsfeller på hvert hjørne. Så det er heller merkelig, at det går så bra som det gjør!
Jeg skjønner heller ikke vitsen med å ta så mye piller at man ikke husker noe. Det er etter min mening ganske bortkastet. Jeg har såklart opplevd blackout på div. medikamenter og rusmidler noen sjeldne ganger, men dette har stort sett vært feildosering og uhell. Jeg sliter mye med meg selv, men jeg synes det er bedre å ta en moderat dose, være våken, men samtidig føle at man har det bra, enn å ta en stor dose bare for å rømme fra virkeligheten. Man kunne likegodt bare anskaffet noe billig apedop som ingen vil ha om du bare har lyst til å sove bort noen dager eller glemme alt.

Ikke kast bort benzodiasepiner og opiater på meningsløs rus. For det skal man kose seg med i sammenheng med rus. Hvis man skal kaste de bort på å ikke huske noe uansett, så synes jeg man bare skal gi de bort til noen andre som verdsetter effekten/rusen disse preperatene gir. Det er allerede ganske vanskelig for mange å få utskrevet f.eks benzo pga høyt misbruk. Ja, jeg misbruker slikt selv iblandt, men jeg får i hvert fall en positiv opplevelse ut av det. Ikke en periode som er helt svart.

Og hvorfor folk tørr? De gir vel generelt faen. Når man er i en tilstand der man faktisk vurderer å ta så høye doser at man får hukommelsestap, så tenker man neppe over konsekvensene. Jeg tørr vanligvis ikke å utsette meg for blackout og være ute av stand til å kontrollere hva jeg sier og gjør, men jeg har hatt tunge perioder, der man er så deprimert, at en stor dose med f.eks valium er på en måte i stedet for å ta sitt eget liv. Jeg tror ikke at noen faktisk vil utsette seg for dette bare fordi de synes det er gøy og spennende, med mindre det er snakk om drittunger som synes idiotisk oppførsel er kult.
Sist endret av Mexxy; 6. februar 2014 kl. 21:32. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Muradi Vis innlegg
Jeg skjønner heller ikke vitsen med å ta så mye piller at man ikke husker noe. Det er etter min mening ganske bortkastet. Jeg har såklart opplevd blackout på div. medikamenter og rusmidler noen sjeldne ganger, men dette har stort sett vært feildosering og uhell. Jeg sliter mye med meg selv, men jeg synes det er bedre å ta en moderat dose, være våken, men samtidig føle at man har det bra, enn å ta en stor dose bare for å rømme fra virkeligheten. Man kunne likegodt bare anskaffet noe billig apedop som ingen vil ha om du bare har lyst til å sove bort noen dager eller glemme alt.

Ikke kast bort benzodiasepiner og opiater på meningsløs rus. For det skal man kose seg med i sammenheng med rus. Hvis man skal kaste de bort på å ikke huske noe uansett, så synes jeg man bare skal gi de bort til noen andre som verdsetter effekten/rusen disse preperatene gir. Det er allerede ganske vanskelig for mange å få utskrevet f.eks benzo pga høyt misbruk. Ja, jeg misbruker slikt selv iblandt, men jeg får i hvert fall en positiv opplevelse ut av det. Ikke en periode som er helt svart.
Vis hele sitatet...
Jeg føler ikke at det blir bortkastet selv om du ikke husker noe. La oss si du får en gratisbillett til himmelen eller noe i den duren i 2 uker, at du legger deg, sovner, og våkner opp i himmelen. Kriteriene er at du får ikke lov til å huske noe av det. Det eneste du merket var at du la deg til å sove, ikke drømte noe spesielt og våknet.

Du hadde vel fremdeles takket ja til dette oppholdet i himmelen, en å ikke dra i det hele tatt? Om du forstår.

Jeg ser synspunktet ditt også. Fint å ha en god opplevelse i minnet, men i mitt hode er det selve opplevelsen som teller, uavhengig av om du husker den eller ikke.

Høres kanskje litt rart ut, og jeg er småfjern, men det er nå min mening.
Sist endret av BongRips; 6. februar 2014 kl. 21:36.
I den realiteten vi lever i så vet ingen om himmelen eksisterer, så vi må ta grunnlag for at når vi dør så blir vi nedbrutt til jord og ingenting mer. Så å sette pris på tiden vi faktisk har her på planeten er alt for oss. Å bruke denne lille tiden på å tvinge på oss blackouts er jeg helt enig i er veldig bortkastet.
Joda, men jeg tok det bare som et eksempel. Jeg forstår og ser begge synspunktene, men jeg mener selv at det ikke er helt bortkastet om du hadde en fin tur, selv om du ikke husket det.
Sitat av Kong Grizzly Vis innlegg
Siden det virker som benzo er den store svarte ulven, kan noen skrive en linje om hvorfor? For en som ikke har noen referanser å måle opp mot
Vis hele sitatet...
Benzo funker, men er vel også det stoffet som fører til lengst avhengighet. Det er medisinsk bevist at det kan føre til fysisk avhengighet over 6 måneder, og det er trodd at det kan vare over et år. Har du gått på benzo lenge, så sliter du normalt veldig med å komme ned på normalen.

PS: Benzo stimulerer normale systemer til produksjon av dopaminer og sånt. Folk som har tatt 40+ valium om dagen, får ikke sterkere rus om de tar 10. Det er ikke mulig, siden benzo ikke tilfører noe til kroppen, bare stimulerer de normale kanalene som produserer sånt. Det blir som å skru opp forsterkeren til 100 når bryteren går til 10. På avrusing, får folk med benzoavhengighet *mye* mindre enn de tok på gata, uten at det gir dem (spesielt mye) abstinenser.

Benzo er nok svarteper her, ja, selv opiater er lettere å bli kvitt som avhengighet.

Sitat av amdb73 Vis innlegg
Tja, jeg har stirret døden i hvitøye en rekke ganger, og jeg kan ikke si, at livet har blitt bedre av det! Som også Bruskork1 nevner.

<snip/>

Og det er mye mer...

Duger dette for å stirre døden i hvitøyet?
Vis hele sitatet...
joda, men må du gjøre det verre ved å peise på med masse dop?
Sist endret av Geekfreak; 6. februar 2014 kl. 22:16. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Geekfreak Vis innlegg
Benzo funker, men er vel også det stoffet som fører til lengst avhengighet. Det er medisinsk bevist at det kan føre til fysisk avhengighet over 6 måneder, og det er trodd at det kan vare over et år. Har du gått på benzo lenge, så sliter du normalt veldig med å komme ned på normalen.

PS: Benzo stimulerer normale systemer til produksjon av dopaminer og sånt. Folk som har tatt 40+ valium om dagen, får ikke sterkere rus om de tar 10. Det er ikke mulig, siden benzo ikke tilfører noe til kroppen, bare stimulerer de normale kanalene som produserer sånt. Det blir som å skru opp forsterkeren til 100 når bryteren går til 10. På avrusing, får folk med benzoavhengighet *mye* mindre enn de tok på gata, uten at det gir dem (spesielt mye) abstinenser.

Benzo er nok svarteper her, ja, selv opiater er lettere å bli kvitt som avhengighet.



joda, men må du gjøre det verre ved å peise på med masse dop?
Vis hele sitatet...
Har du tatt 40+ valium eller er du bare halvhjerna? mest sannsynlig sistnevnte fordi du har faen ikke peiling på hva du snakker om
Sitat av Noxaran86 Vis innlegg
I den realiteten vi lever i så vet ingen om himmelen eksisterer, så vi må ta grunnlag for at når vi dør så blir vi nedbrutt til jord og ingenting mer. Så å sette pris på tiden vi faktisk har her på planeten er alt for oss. Å bruke denne lille tiden på å tvinge på oss blackouts er jeg helt enig i er veldig bortkastet.
Vis hele sitatet...
Hvorfor er det bortkastet om man absolutt ikke er fornøyd med livet sitt? Du har ikke peiling på hva jeg har gått gjennom, som det sikkert gjelder mange andre her på forumet. Så jeg foreslår at du holder kjeft om ting du ikke har peiling på!
Sist endret av KjellFresh; 6. februar 2014 kl. 23:36. Grunn: skrivelif666
Sitat av KjellFresh Vis innlegg
Hvorfor er det bortkastet om man absolutt ikke er fornøyd med livet sitt? Du har ikke peiling på hva jeg har gått gjennom, som det sikkert gjelder mange andre her på forumet. Så jeg foreslår at du holder kjeft om ting du ikke har peiling på!
Vis hele sitatet...
Vel, istedet for å prøve å få dagene til å fly til du er gammel med pille-blackouts og rus vil jeg heller ha funnet roten til problemene, gått til psykolog etc.

Jeg har vært igjennom mye i mitt liv selv, prøvd ut rus, og prøvd ut hjelp. Hjelp hjalp mest.

Ikke flykt fra problemene. Å ruse seg for å få seg til å føle seg bedre hjelper ingenting. Å søke hjelp, og bli hjulpet sånn at du kan føle deg bedre UTEN å måtte lide av leverskader, pillegomling, og alle problemene som følger dette.

Når du tar benzo for å slappe av, eller for medisinke grunner er dette bruk.
Om du bruker det for å flykte fra virkeligheten kalles det mer et misbruk.

Alt med måte. Da går det fint.
Sist endret av BongRips; 6. februar 2014 kl. 23:53. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Jeg blir så provosert av dere som bruker rus som en måte å flykte på.
Jeg håper inderlig at dere vet at medisiner/piller ikke løser problemet med å bli frisk psykisk. Kunnskap er det som gjør dere friske, det tar tid, lange kvelder der dere jobber med dere selv. En pille som du tar vil hverken løse problemet ditt eller gjøre deg frisk. Det er bare en måte å utsette problemene.

Hvor ble det av å jobbe for å løse problemen man har i livet? Hvor blir det av dere? Hvorfor ta den enkle, feige veien ved å poppe piller. Hvis dere tror noen piller vil hjelpe dere, tro om igjen. Det er bare en feig måte og dere vil aldri aldri aldri vinne på den måten.

Åh, du tenker vel sikkert jeg er en person som snakker fra en breiræv, nei det gjør jeg ikke kompis.
Jeg opplevde både Fibromyalgi, angst og depresjoner der jeg kom så langt at jeg vurderte selvmord. De var så intense, så kraftige, livet ga ingen mening. Jeg brukte aldri aldri rus på noensomhelst måte for å løse problemene mine.
Jeg skjønte tidlig at kunnskap er det som vil løse problemene, ikke psyaktriskehelsevesenet, medisiner, piller, hasj eller hva enn nå dere stapper i dere.

Nå sitter jeg her fra å være en fyr som vurderte å kaste seg selv ut en bru til å leve et normalt liv igjen, 95% frisk.
Jeg brukte ikke noe rusmidler eller medisiner, jeg brukte ikke psykolog engang.
Kunnskap er makt, jeg brukte kunnskap, selvfølgelig tok det meg ikke 1 dag, eller to dager, det tok meg lange stunder, lange kvelder. Det var verdt det tilslutt!
ओम नमो नारायण
Dodecha's Avatar
DonorCrew
omgomgomg: Du kan sitte der å være så irritert som du vil, kalle folk feige og rakke ned på de. Saken er den at slik tankegang ikke hjelper de som sliter med angst og andre psykiske problemer, tror du virkelig ikke de har fått beskjed om "å skjærpe seg" før?

I psykiatrien er angstdempende midler noe som skal brukes i samsvar med terapi, det gjør det lettere for folk å snakke om disse tingene som er så vanskelig for de å bearbeide.

Kjempefint at du klarte deg ut av en vanskelig situasjon, men hvor i all verden har du det fra at din situasjon er malen for alle som sliter med psyken?
Sist endret av Dodecha; 7. februar 2014 kl. 01:16.