Det er ingen nyhet at avisene skriver om økende fattigdom og at skillet mellom fattige og rike øker rundt juletider, da julegaver, julemat, drikke, mm. hører med i tradisjonene.
Hva vil det egentlig si å være fattig? Vil det si å ikke ha råd til en dyr sydentyr? Eller vil det si at man ikke har råd til å kjøpe bursdagsgave? Jeg synes mye handler om prioriteringer.
Andre igjen klager på at studentene er fattige og at det er så synd i de (not).
Hvis jeg husker riktig, mener jeg gj.sn. inntekt pr person ligger på ca 390.000kr
Absolutt fattigdom er mer konkret. Relativ fattigdom kan diskuteres. Det jeg reagerer på er hvordan SSB rekner dette ut og ikke tar hensyn til feks. geografiske områder.
"..Antall barn som lever i fattigdom i Norge, fortsetter å øke. Nye tall viser at det er 84.300 av de minste blant oss som er fattige.."
Slik måles fattigdom:
De som regnes som fattige, er de husholdningene som har 60 prosent eller mindre av medianinntekten. For å bli definert som fattig, eller med vedvarende lavinntekt som SSB kaller det, må den samlede husholdningsinntekten i en treårs-periode ligge lavere enn den gjennomsnittlige lavinntektsgrensen for de samme årene. I perioden 2011-2013 var dermed lavinntektsgrensen:
For en enslig person: 196.000 kroner etter skatt
For to voksne og to barn: Til sammen 412.000 kroner som de fire skal dele på, etter skatt
For en enslig forsørger med to barn: 314.000 kroner etter skatt
Problemstilling: Denne definisjonen tar ikke utgangspunkt i feks. geografiske forskjeller. En familie på to voksne og to barn som har tilsammen 412k i året, som er bosatt på landet har et helt annet utgangspunkt enn samme familien bosatt i feks Oslo sentrum. Finnes det ikke en mer presis måte å måle fattigdom på? Jeg vil ikke hevde at en familie på to voksne og to barn som tilsammen har 412k i året er fattige.
Hva vil det egentlig si å være fattig? Vil det si å ikke ha råd til en dyr sydentyr? Eller vil det si at man ikke har råd til å kjøpe bursdagsgave? Jeg synes mye handler om prioriteringer.
Andre igjen klager på at studentene er fattige og at det er så synd i de (not).
Hvis jeg husker riktig, mener jeg gj.sn. inntekt pr person ligger på ca 390.000kr
Absolutt fattigdom er mer konkret. Relativ fattigdom kan diskuteres. Det jeg reagerer på er hvordan SSB rekner dette ut og ikke tar hensyn til feks. geografiske områder.
"..Antall barn som lever i fattigdom i Norge, fortsetter å øke. Nye tall viser at det er 84.300 av de minste blant oss som er fattige.."
Slik måles fattigdom:
De som regnes som fattige, er de husholdningene som har 60 prosent eller mindre av medianinntekten. For å bli definert som fattig, eller med vedvarende lavinntekt som SSB kaller det, må den samlede husholdningsinntekten i en treårs-periode ligge lavere enn den gjennomsnittlige lavinntektsgrensen for de samme årene. I perioden 2011-2013 var dermed lavinntektsgrensen:
For en enslig person: 196.000 kroner etter skatt
For to voksne og to barn: Til sammen 412.000 kroner som de fire skal dele på, etter skatt
For en enslig forsørger med to barn: 314.000 kroner etter skatt
Problemstilling: Denne definisjonen tar ikke utgangspunkt i feks. geografiske forskjeller. En familie på to voksne og to barn som har tilsammen 412k i året, som er bosatt på landet har et helt annet utgangspunkt enn samme familien bosatt i feks Oslo sentrum. Finnes det ikke en mer presis måte å måle fattigdom på? Jeg vil ikke hevde at en familie på to voksne og to barn som tilsammen har 412k i året er fattige.