Sitat av
Sativainca
Til dere som sier at jeg må ikke lure folk rundt meg osv:
Det er ikke det jeg spør om. Hold det for dere selv, evt start en egen tråd.
Tilbake til topic!
Ang. søvnproblemer (det kan jo også gå?), hvordan går jeg fram når jeg skal prate med legen?
Det blir vel noe sånn som at jeg rett og slett ikke får sove om natta, og at når jeg først sovner er klokka som regel
3-4 om natta og da blir jeg naturligvis veldig uopplagt og trøtt på skolen. Også kan jeg vel si at jeg klarer meg ikke med 2-3 timers søvn om natta. Dette har ført til at jeg rett og slett er så søvnig at jeg ikke har hatt mulighet å delta eller møte opp på skolen.
Noen som virkelig HAR søvnproblemer som har denne erfaringen? Altså, samtaler med legen osv..
Mvh Sativainca
Hva mener du, skal du få gyldig fravær på skolen på søvnproblem alene? Du blir ikke trøtt før langt ut på nattestid og går våken hele natta, drar på skolen i transelignende tilstand første halvdel av skoledagen, klarner opp litt etterhvert og sovner på sofaen når du kommer hjem. Du våkner ikke før sent og samme regla gjentar seg. Etterhvert tappes kreftene helt, du blir umotivert, humørsyk, sliten og uoppmerksom. Hukommelse og konsentrasjon svikter. Slik hadde jeg i perioder med mye søvnvansker.
Du kan sikkert dra den med at du sovner ikke før 3, og forsover deg bestandig. Men vet du hva jeg tror blir resultatet av legebesøket ditt da? At du får innsovningstabletter som kan hjelpe deg videre. Hvis det er sånn at du skal simulere søvnproblemer som symptom på depresjon bør du huske at hvert symptom har en bakenforliggende årsak. Hver for seg er de plagsomme men ikke problematisk, flere eller alle symptomene tilsammen kan utgjøre et problem, og i ditt tilfelle trenger du et problem som går utover funksjonsevnen.
Kommer du til psykiater/psykolog da så bør symptomene du velger å bruke ha en god årsak til å kunne danne det negative tankemønsteret som forårsaker nedsatt funksjonsevne hos deg og dermed den graden av depresjon du er ute etter, som kan gi et gyldig fravær. I mine depresjonsperioder kunne jeg skifte mellom å oppleve søvnløse netter med mye negative tanker og irritere meg over bagatellmessige ting som hadde hendt meg nylig, og overdrevent mye søvn.
Du må kanskje gi et eksempel til psykologen og når du gir dette eksemplet er det greit å beherske kroppspråket ditt - et lite inntrykk av avslappet eller snev av glede i blikket eller på kroppen passer ikke med mine opplevelser av depresjoner ihvertfall. Normalt når du snakker om årsakene til psykologien i en deprimert tilstand er du enten ganske likegyldig eller ganske anspent i et jevnt mønster hele tiden, uansett samtaleemne. Du kan sikkert velge mellom å åpne deg selv eller være begrenset, men mitt inntrykk er at alle som sliter med depresjoner har ingen problemer med å prate om plagene sine eller årsak til disse.
Snakker du i et kjør med psykologen og synes gjerne veldig synd på deg selv, klager eller ser ikke annet enn negative eller likegyldige sider av livet tror jeg du er på rett kjøl. Ta eksemplet med sykefraværet ditt. Det plager deg at du har et høyt fravær og skaper bekymringer du kan legge ut for psykologen, men tidvis gir du fullstendig faen også. Så om natta kan du ha kommet på andre tanker og da bekymrer du deg på nytt og gjerne gjenta de bekymringene du la ut for noen minutter siden, å gnåle om de samme tingene er ikke uvanlig for en depressiv periode.
Nå trengte ikke jeg depresjonen alene for å få gyldig fravær, faktisk så var jeg så deprimert at jeg gav blanke i hele fraværsstatistikken også, så jeg vet ikke hvor deprimert du må være for å få gyldig fravær. Mine nåværende hovedplager ville gitt gyldig fravær fra skolen i langt mer enn 14 dager uansett, med tilrettelegging av egenstudie så det bekymrer meg overhodet ikke. Det eneste jeg vet er at de depressive periodene mine på skolen var funksjonelt nedsettende, og tror du skal kunne gi inntrykk av depresjon på det jeg har fortalt her. Og klarer du ikke det kunne jeg ikke gitt mer f.., du må gjerne simulere sykdom for min del, det er faktisk en sykdom eller syndrom i seg selv, men å oppta behandling pågrunn av 18 dagers fravær er forkastelig. De som trenger denne terapien er taperne som må vente i lange tider.
Hadde ennå grunnen vært slippe millitærtjeneste eller fengsel eller noe sånt så (sukk)...
Sist endret av paranoy; 19. februar 2009 kl. 15:26.