Anbefaler deg å sjekke ut dokumentaren DMT: The Spirit Molecule.

Etter min breakthrough og jeg forsøkte å forklare hva jeg opplevde, fant jeg ut at jeg i bunn og grunn gjentok det som blir sagt av testpersonene i dokumentaren.

Jeg røyket DMT i form av Changa, 60%DMT og MAOI.
Jeg stod oppreist og trakk fra en 40cm glassbong.

Har røyka mye changa og er dreven på bonga, så hittet jeg tok var ganske stort, 0.3'ish. Trakk alt jeg kunne i ett drag, klarer å skyve bonga over til en kompis, før jeg faller rett i bakken.

Han så fikk bonga forklarer det med at jeg ikke var tilstede i kroppen min og at jeg lå i fosterstilling.

I fra mitt perspektiv ble jeg skutt gjennom flerne forskjellige versjoner av "dimensjoner" og endte til slutt helt ute i det jeg mener best forklart er: som å være ett bittelite korn"ball" av energi som observerer universet.

Før jeg havnet der så jeg meg selv i flerne scenarioer som innebar jeg ble busta av politi for og så gli videre til kun mønstre og farger. Kan også nevne jeg så skikkelser i form av kunstverk.

Da jeg endelig klarte å bevege kroppen forstod jeg ingenting, absolutt ingenting ga mening. Forstod ikke hva det ville si å være ett menneske, forstod ikke hva folk sa til meg, og var sjeleglad i timesvis over og kunne ha full kontroll på kroppen og få forstandelsen tilbake.
Dette tok meg litt på senga for å si det mildt ��

Utrolig opplevelse alt i alt, gjør det gjerne igjen.

Glemte meg litt av i forrige svar...heh

Hva som skjer etter.
Vel, det er litt opp til deg og din opplevelse, er garantert ingen fasit svar her.

Fra min erfaring forstod jeg det litt som om jeg opplevde døden, og fikk ett bittelite kikkehull på hvor sjela havner om jeg kan formulere meg slik.
Er ikke spinhakka gæren, er egentlig 100% jordnær person, men med denne erfaringen og alle andre erfaringer med psykedeliske stoffer har jeg garantert ett helt annet syn på livet, samfunnet og generaliserte normer vi lever under uten å vite det.

Føler meg mye lettere i livet

Et breakthrough på DMT etterlater et enormt "what the fuck". Samtidig er opplevelsen såpass far out og såpass rask og uforståelig at det er vanskelig å holde fast i det.

I perioden jeg selv eksperimenterte med DMT så hadde jeg sterk følelse av at andre dimensjoner lå tett inntil vår egen. Ideer som at entetiteter eksisterer uavhengig av våre kjente fysiske lover og det man skulle tro er begrensninger. Det kunne føles som disse klassiske filmene der man går gjennom portal til andre dimensjoner - iform av et slags speil eller lignende som man kan stikke hånda inn i så er det en annen dimensjon på andre sida. Det magiske og fantastiske føltes slik - og det utrolige at det er så nær.

Er man borte fra opplevelsen en stund så begynner ens vanlige "rasjonelle" hjerne å prøve å resonnere- og muligens degradere opplevelsen. Opplevelsen er flyktig og den sklir mellom fingrene på en - uten at jeg tenker det i seg selv har hatt noen revolusjonerende effekt på ens person eller dagligdagse liv i etterkant. Det gir ett øyeblikks "whoaa". Også kan man lure på hvor verdifullt dette egentlig er. Er det virkelig SÅÅ verdifullt i seg selv?

Min påstand (som jeg også tolker f.eks Straussman (forfatter av DMT the spiritmolecule)) er at DMT har liten livsforandrende effekt/potensial. Ayahuascha (som slower ned og strekker ut opplevelsen) virker å ha en mer tranformativ effekt. Det samme kan nok også sies om de fleste tradisjonelle psykedelika som varer over tid - at transformativ effekt (f-eks i meditativ/åndelig retning (men ikke begrenset til-)), nok er mer sannsynlig med slike subtanser.

En annen ting med DMT er ens møte med entetiteter og dette forbausende og fantastiske med dette. Men ganske raskt fader dette fantastiske uten å influere ens hverdag eller person på transformative måter.

For et par-tre år siden kjøpte jeg inn changa for et par titalls-tusen etter overveldende interesse meldt ved tilbudet.

Endte opp med å røyke alt sammen selv. På alle måter og I alle doser. Vi snakker her om ca annenhver dag i ~2 mnds tid.

Det er som med alt annet, det blir hva du gjør det til. Tannhjul og blå entiteter som telepatisk forteller deg om livet, enestående opplevelser, egodød, blackout etc? Sure.

Life-changing breaktrough? That's a stretch...


Har dog én opplevelse som skiller seg særlig ut; I den forstand at det bare svartnet totalt. Kom til meg selv, skjønte ikke en dritt, før jeg utbrøt "faen jeg vil knulle". Ble skikkelig kleint pga venneparet som allerede hadde et veldig anspent seksuelt forhold til meg, men ja. Akkurat den gangen brant seg skikkelig inn I hodet mitt, så noe skjedde. Skulle faen meg bare klart å huske hva.

Tja, på 60-tallet hadde stoffet et rykte som "The Terror Drug". Selv om relativt få prøvde det sammnelignet med syre, flein og meskalin.

Grunnen til ryktet var at "setting" som fenomen ikke var helt forstått i en vestlig verden som ikke var kjent me det nye stoff.

Sett og setting er jo ingen helgardering mot vansklige turer heller da, er du med på leken må du tåle steken. Dette er en grunn til at undertegnede er skeptisk til DMT og Salvia kontra LSD hvor du i det minste er til stede i vår verden på lave/moderate doser.

Og å bade på DMT-røyking antar jeg kan være noe herk å ha med seg videre. Å se seg selv voldtatt, spist levende ol. er vel slikt det rapporteres om.

Dette avhenger av hvem du er og hva slags forutsetninger du har. For mange tror jeg ikke det er så mye som forandres, i hvert fall ikke på sikt. Man tror det fordi opplevelsen er så drøy, men det er nok mer inntrykket som henger igjen en stund fremfor noe annet. DMT flashet er så kort og kaotisk at det er lite konkret å dra ut av det. I det hele tatt mener jeg det er lite konkret å dra ut av en psykedelisk opplevelse utenfor en terapeutisk setting, der det muligens kan ha noe mer for seg. I beste fall har man en kort periode i etterkant hvor man har såkalt "afterglow", litt mer velvære i hverdagen.

Mange entusiaster forteller om hvor viktig det er og hvor transformert de har blitt, men for de fleste mistenker jeg dette er semantisk masturbasjon for å rettferdiggjøre å ruse seg. Det er jo deilig. Men positiv forandring? Sjeldent å se. Heller negativ forandring i at man blir mer fjern, mindre kritisk, får rare ideer, blir kanskje elitistisk ovenfor andre som ikke har opplevd det samme og at man dropper ut av hverdagen og så videre.

Så det var det negative. Det positive, slik jeg selv har opplevd, er å minnes om at man skal dø. En sterk påminnelse om dette kan gjøre livet i etterkant mer verdifullt og påtrengende, men det også har en tendens til å forsvinne eller dempes etterhvert. Noe annet mer permanent DMT flashet kan gi er en direkte forståelse av vår kapasitet til å ha opplevelser som litt diffust kan karakteriseres som "spirituelle", "hellige" og "guddommelige", samt vårt ønske og søken etter slikt. Opplevelser av slik karakter er nok utspringet til all religiøs og spirituell praksis når man stripper bort absurde og uholdbare metafysiske påstander som gjerne følger med, og å oppleve dette helt nakent viser at det ikke er nødvendig med nonsense doktriner og trossystemer for å smake på det "hellige".

Protus : for meg føltes 5meoDMT som en helt ufattelig intens energi, samtidig som man har følelsen av å dø. Det gav meg ikke badtrip, men en stor respekt for stoffet, langt mer enn for nn DMT. 5meoDMT har nok et større potensial for terapeutisk bruk (gi seg helt hen/slippe taket), enn nnDMT. Men uten det visuelle aspekt.
Salvia har jeg ikke prøvd, men inntatt i røykbar form er det iallfall svært få som rapporterer å få noe vettugt ut av opplevelsen - men den kan likevel etterlate en antidepressiv effekt (på linje med ketamin kanskje?)

Anonym bruker: jeg har ikke erfaring med k-hole og har bare minimal erfaring med ketamin. Ketamin følelsen er dog svært annerledes og ikke trypyaminlignende i det hele tatt. DMT visjoner føles lignende dem man har på store doser sopp, med en mer feminin vibb. Med mandala og 3D visualisering, før breakthrough hvor det er vanskelig å beskrive hva som skjer. Da jeg ikke har vært i k-hole er det vanskelig å si, men før k-hole og før breakthrough er iallfall DMT og ketamin to vidt forskjellige substanser.
McKenna peker på at ketamin er dissosativt (samme som Salvia) at man glemmer at man har inntatt stoffet. På DMT er man våken og klar og helt seg selv gjennom hele opplevelsen. Dette er iallfall en stor forskjell..