Tripreport: Candyflip (LSD + Ecstasy)
Berg-og-dalbane gjennom en abstrakt verden av godhet og lykke.

Denne tripreporten er relativt lang, men jeg har allikevel bare fått med meg en brøkdel av hva som egentlig skjedde. For de som vil ha selve candyflip-delen, bla ned til punkt 2.1.

Sted og folk: Sinisters residens, Digital Hybrid (herved referert til som Vis) og Sinister også på tur. XeQtR og Espen som sitter.
Tid startet: 21.00, inntok 350ug LSD i form av en microdot.

Lingo: Syre = LSD, knips = ecstasy, bon = ”ta disse og du sovner (forhåpentligvis)”

Multimedia:
1) Videoklipp. Et par småklipp av meg og Vis som ser på tepper.
2) Lydopptak. Et par lydopptak, tittelen sier innhold.
3) Skriblerier. Skriblerier jeg tok mens jeg var mest tura. De forklarer hva jeg følte akkurat der og da. Beklager håndskrifta. Det er ingen spesiell rekkefølge. Bla litt, er litt forskjellig hvor artige de er.


[color=brown]1.1) Det var en gang…[/color]
Det startet litt skjevt ut med at jeg presterte å miste min microdot på gulvet rett etter at Sinister hadde hevet i seg sin. Etter noen minutters heftig skattejakt, fant jeg omsider den mikroskopiske dotten på gulvet. Jeg har aldri trippet på syre før, og visste egentlig ikke helt hvor tura man kom til å bli. Etter å ha inntatt microdotten, satt jeg meg bare ned og venta. Og venta. Jeg følte egentlig ikke at det skjedde så enormt mye. Eneste var at jeg følte meg tung i hodet, og at jeg begynte å merke at ting ikke var helt som de skulle være. Vi bestemte oss for å gå ut en tur. Alt var veldig tåkeaktig, og jeg gikk konstant rundt og spurte XeQtR hele tiden om han også så at det glødet veldig av alt og alle former vi kunne se. Ute betydde at vi var et mørkt sted med gatelys og masse fargerike løv på bakken. Det var mye skog rundt, og jeg og Vis måtte stoppe for å se på skogen en stund.

1.2) Fascinasjon uten at man vet hvorfor
Det var rart å være så fascinert av noe så trivielt som en skog, samtidig som man ikke føler at man er på tur. Da vi kom tilbake til huset, plasserte vi oss i sofaen. Det var merkelig å se det store opplyste rommet, og jeg følte jeg bare ville smelte ned i sofaen og i meg selv. Jeg ble liggende halvveis oppå XeQtR mens jeg lå sammenkrølla som en ball. Det var umulig å bare synke bakover og drømme seg av gårde, fordi de andre hele tiden måtte poke meg og sjekke at jeg fremdeles var i live.

1.3) Man er ingenting, omgivelsene er all stemning
Vi dro ned i kjelleren, og hørte på musikk. Det var da jeg merket at jeg plutselig ikke tenkte på meg selv lenger. Jeg var bare alt, og omgivelsene styrte humøret. Sinister hadde enda ikke skjønt hvor tura han var, og bytta musikken konstant. Dette er enormt stressende og man føler seg fanget siden man ikke lett kan slippe unna. Heldigvis endte vi opp med Enya, som har såpass flyt at hjernen klarer å fokusere på en ting. Det var herlig å bare lukke øynene og fokusere på Enya, siden jeg nettopp hadde vært i et rom der alt og alle gav inntrykk. På syre gir alt inntrykk, og det blir til tider rett og slett alt for mye for hjernen.

1.4) Verden på utsiden, sett på syre
Jeg, Vis og XeQtR tok turen ut for å gå litt. Nå hadde syren satt seg, og jeg ble totalt sugd opp i det jeg så. Siden det var mørkt, mye løv, og bratte svingete veier, følte jeg meg som en utforskende ape, og løp halvveis dukket med hendene over og foran hodet. Det må ha sett temmelig spesielt ut fra de mange husvinduene i nærheten. Det var rett og slett gøy å bare leke ape. Det føltes så riktig i de Donkey Kong-aktige miljøene vi gikk gjennom der ute. Vi stoppet et lite øyeblikk innom et pløyd jorde, og jeg og Vis tittet tomt ut i mørket der. Det var fristende å bare gå mot det lille lyset i enden av åkeren, men vi klarte å riste oss fra tanken. Jeg hadde nå kommet på det nivået at jeg så en ny verden hver eneste gang jeg snudde på hodet. Jeg prøvde å forklare følelsen til XeQtR, men klarte å snu på hodet for mye mens jeg pratet, og måtte avbryte pratingen med ”Wow. Se her a..”, for så å prøve å prate igjen, bare for å snu litt for mye på hodet igjen og måtte si ”Wow…” en gang til. På vei mot hovedveien går vi ned en trapp ved Joker, og jeg så masse hus. Diktafonen går, og vi prater om hvor skummelt det er med alle husene, og at det garantert kommer til å komme en politibil langs veien vi går ved.

1.5) Jaget
Med min flaks burde jeg nesten ha vunnet i lotto. Det kom en politibil (ekte, ikke hallusinasjon) ved enden av veien. Både jeg og Vis fikk samme følelse av å bare bli til en liten kule som sank ned og ble liggende i bunn av skoen. Kroppen ble bare kjørt helt på autopilot mens vi prøvde å se så normale som overhodet mulig ut, mens politibilen fartet saaaaaaakte forbi. Den stoppet heldigvis ikke, men noiaen som kom der og da ble bare sterkere og sterkere. Jeg tittet meg tilbake og så at politibilen saktet ned. Jeg tenkte den ville snu, og ba Vis om å få oss VEKK VEKK VEKK fra hovedveien. Vi labbet inn i noen busker, og endte til syvende og sist opp i kåken igjen. På hele veien hjem følte vi oss jaget. Det var både skummelt og utrolig spennende på en gang. Det var en diger lettelse å komme seg ned i kjelleren igjen. Jeg og Vis ble rastløse og tok en liten tur opp igjen, og endte med å studere teppet på gulvet i stuen. XeQtR filmet, og vi så oss selv se helt loka ut mens vi følte oss rundt på teppet.

1.6) Den totale og maksimale opplevelse
Vi pratet tidligere om at LSD fort kan åpne for alt for mye informasjon på en gang. Den beste måten å få frem dette på, er å se på actionfylte trailere. En av de vi så på var traileren til 300. Denne er enormt abstrakt og actionfylt. Det var en sinnsyk følelse å se dette, fordi man ble sugd inn i stemningen og følte man levde i det man så. Jeg kunne kjenne at spartanere kolliderte med persere, og følte energien fra topp til tå mens jeg satt stille i sofaen. Dette er en stor påkjenning for hjernen, og jeg følte meg direkte sliten i både kropp og hode etter å ha sett en trailer. Vi fortsatte, og jeg kunne sverget på at jeg kunne trengt å tøye ut etter å ha sett Turtles-traileren. Jeg tok opp en liten sekvens på diktafonen, og begynte også å rable ned setninger på en notatblokk som lå der. Jeg lukker øynene halvveis og skribler litt. ”Jeg har skjønt potensialet av en bad trip [kommentar: Jeg hadde ikke bad trip nå], dvs. jeg har skjønt hvor fucka jeg kunne ha blitt om stemninga her ikke var rett.” Etter å ha lest det jeg skrev der senere, innså jeg hvor fort en dårlig stemning i rommet kunne sendt oss alle til et veldig ulykkelig sted i lang tid.

[color=brown]2.1) CANDYTIME!!![/color]
Det hadde nå gått litt over fire timer, og det var på tide å ta en knips. Jeg tok fram den ene hvite kenguruen jeg hadde, og heiv innpå. Jeg begynte å merke at jeg ble klar over at jeg faktisk turet så utrolig som det jeg gjorde. På samme tid trakk Sinister tilbake sin tidligere teori om at syren kanskje ikke var så sterk som vi trodde. Vi begynte faktisk å lure på om det var mer enn 350ug vi hadde fått i oss. Jeg stakk en liten tur ut i rommet ved siden av, og tok en telefonsamtale til en nettvenn, som jeg hadde lovet å ringe når jeg testet syre. Samtalen gikk greit, og jeg klarte å fokusere bra. Så kom rastløsheten, og følelsen av å gå et helt annet tempo enn resten av gutta. Straks knipsen kicka inn, ble jeg enormt rastløs, og klarte ikke å passe inn noe som helst sted. Jeg endte med å legge meg ned på magen med skriveblokka og tok frem ørepluggene til mobilen. Jeg satt på The Cumshots (heavy og tung metal med groove), og raste inn i en verden der jeg opplevde det beste utfallet som kunne passe til stemningen av musikken. Jeg så for meg selv i situasjoner som passet, og så for meg en kraftig løsning på problemene som oppstod. Det var en enorm energi som kom fra den mørke og brølete stemmen til Christopher Schau. De andre trodde et sekund jeg hadde flippa helt, siden jeg var relativt umulig å få kontakt med, samtidig som jeg trommet vilt og heftig med den ene hånda. Usikkerheten jeg tidligere hadde hatt ble borte, og nå var alt vel. Jeg skriblet mye på blokka mi i denne perioden, og en linje har jeg i ettertid lagt merke til: ”Hele verden smiler til meg. Jeg er borte, jeg er alt, + knips, ALT ER LYKKE”. Jeg hadde også blitt svært klar over at jeg trippa heftig, og måtte bare le av XeQtR som ikke hadde sjanse til å skjønne hvilken verden jeg var i. Jeg skriblet ”Se serberen [kommentar: XeQtR] ikke skjønner en dritt, a!”. Det var rart å kunne se han gjennom et slags glassvindu på denne måten. Følelsen av å være i en egen verden ble forsterket.

2.2) Nærhet i en abstrakt verden
På bare knips alene, føler man nærhet. På bare syre alene, føler man en litt annen abstrakt verden. På en ordentlig candyflip, føler man nærhet i den abstrakte verdenen. Synes man noe er interessant, føler man også nærhet for det. Jeg lå i prinsippet og koste med gulvet og teppet mitt mens jeg hørte på musikk. Veggene var milde og gode mot meg, og lyset var bare herlig. Jeg skriblet ”Syreverden uten bekymring. Hei. Når helvete er det lovede land.” Den siste setningen kom av at jeg innså at det ikke var noen umiddelbar vei ut av dette. Heldigvis var det ikke noen showstopper så lenge jeg hadde knips innabords. Turen gikk heftigere og heftigere mens jeg satt med de andre inne på rommet, og jeg opplevde at hjernen fikk orgasme. Den følelsen du har i penis når du kommer, er den jeg hadde i hodet. Etter en stund ble det rett og slett for bra. Det er helt umulig å forklare hvordan det er å ha det for bra, men det var faktisk lettende å ha følt spekteret helt ut. Da jeg kom tilbake innså jeg at det hadde kommet mange skumle elementer inn. Det var et par-tre karer (ikke hallusinasjoner) som hadde fått i seg heftig med bon. De var skumle, men det kom heldigvis en bølge seratonin inn i hjernen min igjen som akkurat hindret meg fra å stikke han ene i filler med pennen jeg holdt. Jeg ble på nytt kastet inn i en brutal krig mellom knips og syre i deres kamp om kontroll på hjernen min. Følelsen var fantastisk lettende.

2.3) Tenke tilbake
De fleste av skribleriene jeg gjorde, kom etter at knipsen kom. Det var en glødende følelse å rable bortover arket, og jeg er glad jeg klarer å lese det som står der nå i ettertid. Mye av det som er skrevet, er tilbakeblikk på det som skjedde, og noen slags notater til meg selv om hvordan jeg følte meg der og da. Et godt eksempel på min sinnstemning på dette tidspunktet, var arket der det var en tegning av en atomoksplosjon, og med teksten ”Mange verdener eksploderer.” Jeg turet inn og ut av helt egne lykkeverdener hver gang jeg lukket øynene. Jeg gikk inn og ut fra rommet vi satt i, og satt til tider i lange stunder på do mens jeg bare stirret tomt nedover i fanget mitt. Å reise seg opp og titte rundt seg inne på det hvite og lukka badet ble en utrolig opplevelse. Det føltes ut som om det lille badet var enormt stort, og jeg ble fascinert av bildet av en abstrakt hund som hang der. Hunden skiftet posisjon mange ganger, og jeg innså først etter et kvarter at jeg bare hadde sitti der og glant på bildet en god stund. Etter hvert ble det veldig seint, og folk sluknet en etter en. Jeg bare la meg ned med øynene lukket og drømte meg inn i det som hadde skjedd hele kvelden. Etter at jeg åpnet øynene, var klokka 10.30 på lørdag. De andre sov fremdeles, så jeg brukte tiden på å skrible. ”Plikter vender sakte tilbake. Man sitter stille og flyr gjennom tilværelsen.” Akkurat der og da følte jeg meg utrolig sliten, men samtidig svevde jeg gjennom alt jeg så. Jeg begynte også å tenke bittelitt på jobb, skole og liknende, men disse tankene ble fort borte.

2.4) Tilbake til virkeligheten
Da de andre begynte å kvikne til, begynte virkeligheten å komme mer tilbake. Vi pratet lenge om hva vi hadde opplevd, og etter hvert dro jeg og XeQtR hjemover. Verden var fremdeles preget av at alt gav inntrykk, og det ble rart å gå rundt i Oslo Sentrum. Alle menneskene jeg så måtte tolkes i 1000 km/t i hodet straks de gikk forbi.

Klokka er i skrivende stund nesten 18.00 på lørdag, og jeg turer fremdeles. Ikke like mye som for femten-seksten timer siden, men jeg merker fremdeles at jeg ser ting annerledes og at jeg oppfører meg litt annerledes. Det er deilig å slappe av og se tilbake for å samle opp tankene.

På turen har jeg lært enormt mye om meg selv og hvordan det er å være fanget i en slik verden. Jeg skrev ved anledning noe slikt som ”Det er skummelt når man ikke vet hvordan man kom seg dit, eller hvordan man kommer seg ut.” Leksa er å bare holde ut, uansett, så ordner ting seg. Det gjorde det hvertfall for meg, takket være bra stemning (for det meste). Jeg har fått stor respekt for hallusinogener, og vet nå hvordan det er å hive seg magestups ut i en kraftig tur som dette.

Det var også en diger oppvekker om LSD. LSD er helt utenkelig. DET ER IKKE SLIK SOM PÅ FILM. Man loker, og skjønner først langt ute i trippen at man egentlig er på bærtur.

Candyflip er en utrolig bra opplevelse når man først kommer dit. Dessverre kan veien dit være lang, bratt, skummel, mørk og farlig om man ikke tar forhåndsregler. For de som vet hva de driver med vil jeg varmt og inderlig ANBEFALE at denne opplevelsen testes.
Metoden jeg brukte kommer fra mdma.nu.


Takk til Vis, Sinister, XeQtR og Espen for å være gode turebuddies.

Peace out
Nichotin

Edit: 3GP files are viewable on a PC using Media Player Classic, MPlayer, QuickTime, VLC Player, Xine or Zoom Player.

Endelig har jeg blitt ferdig med min versjon av turen. Merkelig hvor forskjellig man opplever en slik tur, samtidig som man føler at man deler den samme opplevelsen.

Tid: 20:50-07:00

+00:00: Vi skulle egentlig vente til vi ordna benzoer. Bare for sikkerhetsskyld, men vi(merk. Nichotin) gadd ikke vente lenger, så vi droppet hver vår microdot. Nichotin greide å miste sin. Ettersom de er på størrelse med et knappenålshode, er de ikke direkte lette å få øye på. Spesielt ikke når gulvet ikke er blitt støvsugd på en uke. Til slutt finner han den heldigvis. Vi legger oss ned i senga og jeg skrur på My name is Earl. Det var den nyeste episoden og handlet om freaks(dverg med horn i panna, dame med skjegg, osv.). Jeg synes det ble litt far out, så stikker jeg opp for å lage noen brødskiver.

+01:00: Tiden er inne for å gå ut en tur. Dette for å få kroppen ibevegelse slik at syra skal kicke inn mer, og for å røyke en joint. Vi tusler opp til den lokale skolen. Her røyker vi en jay'n, samtidig som vi prøver å bestemme oss om vi er tura eller ikke. Jeg merker ikke noe spesielt, utenom at ting er litt utenom det vanlige. Vis derimot er helt i 100, og på god vei opp. Når vi kommer tilbake gidder vi ikke gå ned igjen, så vi legger oss i stua. Her har vi 3 dyner, 4 tepper og 10 puter, og alle ligger å ser på TravelChannel. Nichotin sier i det ene øyeblikket at han smelter ned i gulvet, samtidig som han ikke er sikker på om han merker noe. Jeg merker at ting er annerledes, samtidig omverden sakte men sikkert transformeres.

+2:00: Etter en stund stikker vi ut på sigg. Jeg røyka opp siggen fort fordi jeg var keen på å stikke ned å se på trailere. Vis ville være igjen ute for å røyke ferdig. Jeg ble stående i døra, og ble helt fascinert. Døren så ut som en slags portal. På innsiden var det trygge og gode lysverden, mens på utsiden rådet skyggeverdenen. Var litt morsomt å gå inn og ut mellom de to verdenene

Da Xeqtr kom i døra, så han veldig spesiell ut. Han hadde en rød glød i ansiktet, det så ut som det var små horn og han smilte lurt Et lite øyeblikk lignet han på djevelen. Dette skremte meg dog ikke så mye fordi han var ikke den onde djevelen. Han var den snille, hva nå enn det vil si. Jeg fikk samme Dejá vu følelse som jeg fikk sist jeg spiste syre. Jeg følte at jeg hadde opplevd akkurat det øyeblikket før, enten det hadde var i reallife eller en drøm. Fikk samme følelsen da jeg så på StarTrek under min forrige syretur. De andre var keen på å dra på tur igjen, så jeg ble igjen hjemme med Marihuana. Vi sitter og ser på filmtrailere, og jeg storkoser meg. Jeg tror jeg ca. har nådd peaken, og føler at jeg begynner å få full kontroll på turen. Synes det er en behagelig tur, men mye mindre heftig enn hva forventet meg.

+3:00: Plutselig dukker Vis og de andre opp. De har vært på flukt fra lovens lange arm, og er endelig kommet hjem. Fortsatt ikke noe spesielt med halliser. Jeg tenkte at det umulig kunne være 350ug i microdottene, fordi jeg følte meg så lite fucka. Nesten ingen halliser, alt var bare annerledes og dette gjorde at jeg trodde jeg var normal. Vanligvis(med sopp) måler jeg hvor fucka jeg er ved så se på omgivelsene, jo mer normale de er, jo mer normal er jeg. Så feil kan man ta. For å få mer effekt tenkte jeg at vi skulle fyre opp noe mer bønner. Jeg røyka nesten 2 waterfalls, og litt på en joint. Boosta turen temmelig bra. Jeg skjønte hvor fucka jeg hadde vært tidligere i turen, og tenkte meg framover da jeg tilslutt hadde kommet fram til nåtiden. Da skjønte jeg hvor fucka jeg fortsatt var og at oppturen fortsatt varte. Helt sykt! Ble litt forskrekka da det gikk opp for meg hvor hardt jeg trippet. Da følte jeg meg ikke mye normal lenger, og først da tenkte jeg over at alt så temmelig speisa ut.

Så ikke noe særlig til kaleidoskopene denne gangen, men det trengtes ikke. Vi hadde trailere. Måtte vise Nicho og Vis alle de kule trailerne jeg hadde lastet ned. De to desidert kuleste var 300 og Casino Royale. 300 var så storslått, perfekt og intens at den til tider ble litt skummel. Likevel var det umulig å ta øynene av skjermen. Etter en stund med trailere begynte det å bli enda heftigere, så jeg skrudde på «The Office». Nichotin ville derimot se på noe han kjente til fra før av så jeg skrudde på Family Guy. Vis lå å lo seg ihjel, men serien ble alt for absurd for meg. Prøvde å tyde alle de meningsløse vitsene, og greide å finne ut «løsninger» på en del av dem. Dette ble litt for slitsomt og jeg fant ut at Enya var tingen. Jeg lå i senga og prøvde å slappe av så mye som mulig. Den visuelle delen var mye klarere enn sist.

+4:00: Ting begynner å bli skikkelig heftig. Jeg som tidligere hadde trodd jeg var på vei ned. Lå i senga med øynene igjen. Begynte å bli temmelig sliten. Øyelokkene begynte å bli tunge, jeg var sliten i kroppen men sove kom ikke på tale. Lukket øynene iblant for å få litt "ro". Måtte åpne øynene med jevne mellomrom for å se at jeg fortsatt var hjemme i senga, og ikke et helt annet sted(hvor jeg trodde jeg var vet jeg ikke, men det var ikke et sted på denne jord). Var litt stressa over at jeg fortsatt ble mer og mer tura. Mellom kl.1 og kl.2 var den perioden av turen jeg oppfattet som mest intens, og det virket ikke som det skulle gi seg med det første heller.

Plutselig kommer Visum. Han er skikkelig bon. Han kom endelig med benzoene, som han skulle kommet med tidligere på kvelden. Jeg vurderte det en liten stund, før jeg fant ut at dette var for fantastisk til å sove bort. Om jeg var stressa var det bare å styre turen så den ble mer behagelig. Det ble den. Som jeg har nevnt i "Den Store Fleinsopptråden" så kan det meste av ubehagelige faktorer fikses ved hjelp av små endringer. Der og da lå jeg bare rolig, men brukte tankekraft på å komme inn i mer positive tanker. Jeg tenkte gjennom de ubehagelige tankene og konfronterte dem. På denne måten var det mye lettere å komme seg videre med turen. Visum var dritfucka og ble slitsom til tider. Heldigvis sovna han relativt fort, og ble hentet etter et par timer.

+6:00: Hørte på noe Prodigy etterhvert. Ved hjelp av min fantasi kunne jeg forestille meg\se industrimaskiner bli bygget opp. Ubeskrivelig! Tannhjul, pumper, røyk, osv. materialiserte seg i takt med musikken. Etter en stund så var ikke dette like spennende lenger, så jeg begynte å studere lavalampen min. Den var helt genial. Satt og tittet på den i evigheter. Var så spennende å se på hvordan voksen fløt rundt og dannet rare figurer og former. Sykt kult å se når kulene inni lampen smeltet sammen. Greide selvfølgelig å begynne å gruble på universet igjen. Hvordan alt ble skapt osv. Heldigvis orket jeg ikke fundere så mye over det. Kommer ikke fram til noe svar uansett Blir bare mer forvirret jo mer man tenker over det.

+?:??(Herfra vet jeg ikke helt hva jeg drev med til hvilke tider): Etter en stund fant jeg ut at jeg skulle tegne litt med Nichotin. Jeg tegnet noe abstrakte greier som ga veldig mening der og da. Ble sittende å studere tegningen litt da jeg etter noen sekunder følte at jeg ble sugd ned i tegningen. Ikke bokstavelig talt, men et lite øyeblikk var jeg på en måte en del av tegningen\tegningen en del av meg. Nærmeste jeg greier å beskrive det i ord. Satt veldig mye å diskuterte hvor heftig denne turen var, og ulike synspunkter og teorier rundt turing. Røyka mer joints utover kvelden og ble jeg like overrasket hver gang over hvor fucka jeg ble.

Ble tatt på senga denne gangen. Hadde forventet meg en heftig tur, men oppturen var så ekstremt lang at jeg trodde jeg var på vei ned da jeg fortsatt var på opptur. Da dette gikk opp for meg ble jeg lettere sjokka. Trodde jeg hadde såpass erfaring nå, men psykedeliske slutter aldri å forundre meg Alt i alt en fantastisk tur.

Prøvde å få turen i riktig rekkefølge, men det er ikke alltid like lett

Takk for Nichotin, Vis, Xeqtr og Marihuana som supre turekompiser!

Nå kan ikke jeg svare på Nichotins vegne, men husker fra min første heftige tur. På nedturen og tildels dagen etter følte jeg meg veldig opplyst. Jeg forsto veldig mye om meg selv, om psykedeliske, osv. Mesteparten av dette glemmer man dessverre etter noen dager. XeQtr fortalte om en kar som hadde surra rundt i et par år, og hadde hatt en heftig tur. Under denne turen hadde gud fortalt han at han måtte skjerpe seg og begynne på skole. For noen kan en tripp forandre livet, men for de fleste er det som et krydder i hverdagen. Skal ikke komme her og si at ikke psykedeliske har forandret livet mitt, for det har det gjort. Men ikke i så stor grad som man kan få inntrykk av etter å lese om psykedeliske. Jeg har fått en dypere selvinnsikt, og et litt annet perspektiv på ting.

edit: Det med at mye av lærdommen fra en tur forsvinner etter et par dager gjelder fortsatt

Vel, var det kraftig syre eller ikke? Virket det som 350ug Sinister? Oh, fin rapport forresten

Sinister klarte å si det på en veldig bra måte. Det man vil få mest ut av er følelsen av å kjenne seg selv på en mye bedre måte. Det er en del følelser man får, som man ellers aldri ville opplevd. De aller fleste hallusinogener vil gjøre det veldig selvbevisst etterpå, hvis de brukes riktig. Mye av grunnen til at man skriver en triprapport, og ellers prøver å dokumentere trippen, er nettopp for at ikke alt for mye skal glemmes. Jeg kommer til å sitte igjen til syvende og sist med veldig mange gode erfaringer som vil bistå meg i livet fremover.

Jeg vil ikke si at syre er for alle og enhver, og man bør gjøre et veldig bevisst valg før man tester det. Jeg tror grunnen til at denne veldig kraftige dosen med syre, i kombinasjon med knips, ikke sendte meg til helvete, var at jeg på forhånd hadde tenkt veldig godt over hva jeg bega meg ut på. Jeg hadde også studert veldig nøye hva som skulle til for at det skulle gå bra. Forberedelse er alfa og omega i denne sammenhengen. Det er også viktig å merke seg at selv de minste negative momentene kan ha store utslag, så pass på å ikke gjøre dette mens du er i sorg eller liknende.
Det er bra at du har bestemt deg foreløpig for å ikke prøve, men allikevel er åpne for at andre gjør det. 16 år tror jeg er en veldig dårlig alder å starte med kraftige hallusinogener på. Vent noen år, kanskje du finner ut at du vil prøve, men sørg for guds skyld å tenke svært nøye over det!




Tias: Kun jeg som candyflippet.

Sopp + Ecstasy?
http://www.freakforum.nu/forum/showthread.php?t=66542


Skremmende hvordan jeg nesten får tanker om å kanskje få lyst til å tenke på å teste slikt når jeg leser rapporter som dette.

sh33p: Nei, LSD og de fleste andre entheogene stoffer (psilocybin(sopp), meskalin(kaktus), DMT(ayahuasca) o.l) har ikke vanedannende/avhengighetsdannende egenskaper. Unntaket er stoffer som Ketamin, men generelt sett kan en si at hallusinogener ikke er avhengighetsdannende.

Tror dog du bør vente et par år . De fleste, inkludert meg selv, prøver entheogener i en alt for ung alder, og det er ikke å anbefale. Jeg syns personlig man bør være forbi hele "ungdomsettingen" før man eksperimenterer med disse stoffene.

Jeg henger meg på bumpen. Fantastisk rapport Nicho, selvom den er gammel. Kjenner meg igjen i mye av det du og Sinister beskriver før dere tar knips. Om at omgivelsene styrer stemningen, hvordan du blir i ett med alt rundt deg. Hvordan alt henger sammen i perfekt harmoni, følelsen av at du tar hele verden under din bare hånd. Du skjønner alt, alt fra meningen bak en simpel kopp til selve eksistensen. Alt er som det egentlig skal være. Og du vil på en måte ikke ut, du vil bare bli der inne. I ett med hva man der og da kaller virkeligheten. Så mange åpenbaringer, og så mye som du får inn på en gang. Det kan nesten bli litt mye. Og dagen derpå hvor - om satt på spissen her - du føler deg omtrent som fått på ny, hvor verden åpner seg og du ser den for virkelig hva den er.

Man føler seg så velkommen, og man vil bare ut og se på alt. Snakke med folk, og ikke minst dele det du har opplevd. Utrolig herlig følelse, ubetalelig. Det er utrolig hva et psykedelisk stoff kan gi deg i ettertid. Den følelsen unner jeg alle, selvom jeg egentlig ikke er tilhenger av å anbefale narkotiske stoffer til noen. Men alt med måte, så går det ann

Jeg kan ikke svare for Nichotin på det her, men jeg kan slenge inn noe annet som er relevant: En av fordelene ved å bruke metoden som ble brukt i denne rapporten er enkelt og greit at du har gode 4 timer på deg, innen 4 timer peaker du som regel. Og hvis det skulle vise seg at LSD alene er heftig nok, så kan man enkelt og greit droppe å spise MDMA. Skulle det derimot vise seg at du takler dette her overraskende bra, samtidig som du faktisk har planer om å candyflippe er det egentlig bare å kjøre på.