En lørdag eller fredag for rundt et halvt år siden, hadde en kompis meg seg sopp. Tidligere på dagen hadde jeg røyket noe av det beste grønne jeg har smakt. Har bare erfaring med alkohol og rev fra tidligere.
Så jeg var i godt humør og senere på kvelden bestemte jeg, min bror og to andre for å spise litt. Jeg følte meg klar iogmed at jeg hadde lenge hadde vært interessert i pyskadelika.
Leste enorme mengder her på freakforum og på flere andre nettsteder om sopp og diverse. Men det kunne aldri ha forberedt meg på hva som skjedde.

Vi hadde rundt 3 eller 4 gram tørket copelandia.
Jeg kjente navnet fra før, men jeg ante ikke at dette var såpass kraftige naturlige vekster. Vi inntok soppen rundt 11-12 på kvelden, siden en medtripper brukte laaang tid på telefonen. Vi delte fungusen opp la det i et ark og helte ned.
Soppen smakte litt dritt men jeg tygde og tok en slurk vann. Under oppturen blir alle veldig oppstemte og vi blir røyksugne. Vi ruller en og da starter ting og skje. Jeg forklarer de rundt meg at soppen liksom går forbi cannabisen og er veldig fornøyd med den teorien.

Mønstrer, ting, proporsjoner mellom vegger, tak og gulv.
Romfølelsen var jævlig lattis og samtlige hadde latterkramper så det holdt. Vi hadde det jævlig bra og diskuterte hvordan ting så ut og slikt. Litt trist at vi ikke hadde noe musikk, men en spillte litt på piano. Sjukere toner har jeg aldri hørt.
Etter mye lok og latter frem og tilbake i huset ville flere av oss gå ut en tur. Jeg var den første som tok motet til seg. Og jeg konstanterte at verden så ganske vanlig ut, noen mennesker litt lenger nede på gaten og litt tåkete.
Jeg gikk bortover gaten noen to hundre meter og bare trippet. Så jeg gikk jeg tilbake for å se hvorfor de andre var så treige.
Endelig startet vi og gå.

Lyset fra lyktestolpene kastet et merkelig lys, som senere på veien skulle skremme meg litt. Alle er meget tura nå. Klokken kan jeg bare anslå sånn cirka. Den var nok rundt 3 om natten. Tid ga ingen mening lenger. Lyset fra lykstolpene ga nå et lilla lys. Dette bidro til at ansiktene til mine medtrippere så ut som levende lik. Huden var veldig grå og det var hånden min også. Vi stoppet opp på en sti mellom to veier. Der jag satt meg ned. Jeg begynnte å bli redd for at vi er døde.

Og ting føltes så fryktelig fremmed ut. Men jeg følte at jeg ville takle det hele tiden. Har vært ganske langt ute etter å ha røyka, og har greid tenke meg igjennom det. Jeg og min bror skillte lag med de to andre. Hodet var helt våkent, men kroppen helt utslitt så jeg ville legge meg. Jeg var litt usikker på om vi skulle forlate hverandre eller ikke.
For jeg tenkte om noen skulle forsvinne helt. Men jeg fikk inntrykket av at alle klarte seg.

Jeg kom meg inn på rommet mitt og skulle til å legge meg. Min mor kommer inn og lurer på hvorfor vi er ute til 6 om morgenen og ikke har på mobilen. Vi skrudde den selvfølgelig av.
Jeg mumler et eller annet og legger meg. Det var en veldig underlig opplevelse og ta av seg genseren. Man liksom trakk av seg noe. Og jeg tenkte på at nettopp det kommer jeg aldri senere til oppleve i hverdagen.
Søvnen kommer ikke og rommet har en slik underlig stemning. Jeg ligger lenge i sengen og opplever looping og fuglene ute låter helt forvridde. Synet mitt forstørrer alt rundt i rommet. Og noen ganger opplever jeg at hodet faller tilbake og jeg hører en ganske sterk susing.
Telefonen ringer men jeg er ikke sikker på om den faktisk gjør det. Jeg lar den være og blir veldig opptatt av hvordan og når jeg kommer til å lande.

Tilslutt sovner jeg og når jeg våkner konstanterer jeg at alt er som normalt. Jeg kjenner en veldig harmonisk stemning i kroppen og alt er litt magisk.
Denne trippen var sterk men jeg kan ikke si jeg angrer. Det er ikke hver dag man opplever at man ser en kopp blåse seg opp.
Veldig fornøyd med min første tripp. Vil si den har påvirket meg og jeg tror i en positiv rettning også. Sitter igjen med ny innsikt i meg selv også.

kult skrevet, usikker hvem du er i handlingen men kjenner dere alle da jeg har fått gjenfortalt denne historien av en av dere.
Å starte med coplandia er kanskje litt heavy, men her i norge er det jo ikke så mye velg og vrak, anbefaler deg psilocybe strain av shrooms hvis du skulle komme til å prøve dette igjen ( ingen oppfordring... ) da disse har noe helt eget ved seg som jeg ikke syntes coplandia hadde ( vansklig å forklare nøyaktig hva )
Den "badtrippinga" du pratet om her med å tro at du er død er noe jeg og så og si alle jeg har pratet med har opplevd den første gangen, det kan være skremmende der og da, men mann må bare prøve å ha i bakhodet at du har spist shrooms og at hodet ditt fucker med deg...