Warning: Lang lesning.
Lørdag 27.10.07 hadde jeg en veldig energigivende trip på flein. Stedet var hos leiligheten til en venninne av meg, la oss kalle henne "X", sammen med Mentalmelt fra forumet. X og jeg trippet, Mentalmelt var på besøk, og fikk senere, frivillig eller ikke, en moderlig rolle for meg denne kvelden.
Denne trippen tok lang tid å skrible ned, fordi jeg ikke helt har klart å skjønne hva som skjedde med meg denne kvelden. Påfølgende uke har vært ytterst interesannt i posetiv retning.
Jaja, stemningen var rolig, jeg kom inn døra og hilste for første gang på Mentalmelt i levende live, noe jeg hadde sett fram til fra dagen X ærklerte at hun kjente ham godt. Vi fikk vel ikke snakket så mye, før jeg merket hvor trippekåt jeg var, og jeg ba pent om å få lov til å begynne å spise på min andel av soppen, 80 stk. Mens jeg knasket drakk jeg Grapefruitjuice, som Mentalmelt letet opp på nettet og fannt ut inneholdt mao-dempere(?), hvertfall slike stoffer som kort og godt gjør at mer alkaloider får flyte dritt og uforstyrret i blodet for å gi deg en mer intens opplevelse.
Det tok ikke lang tid før jeg følte meg utslitt og fnisete, og mønsteret på parketten begynnte å leve sitt eget liv. X hadde enda ikke spist sine 80, hun surret litt rundt og dempet lys, tennte stearinlys o.l.
Der satt jeg godt i sofaen, småpratet med Mentalmelt og X, og forklarte at det begynte å funke for min del. Mentalmelt satte på Shpongle, Enthogenic eller noe slikt, hvertfall mitt første møte med veldig interesannt musikk innenfor denne sjangeren. Hvertfall. Det var min jomfrutripp innendørs, og jeg kjente allerede at stemningen påvirket meg, og trippen. Jeg ble rett og slett overrasket over forskjellene.
Når X begynte å spise sine var jeg på ett punkt der jeg hvirkelig trippet. I bakgrunnen observerte jeg rommets lys forandre farger, og røyk fra jointen til X få masse rombefromede mønstre med gyldne kanter, som å se røyken gjennom ett Caleidiscop. Mye skjedde, og igjen måtte jeg bare finne ut om jeg faktisk hadde det bra. Dette er en ting de fleste anbefaler å IKKE tenke på når man er på opptur, men jeg klarte ikke å styre unna. Jeg måtte få det definert fra min forrige (bad)trip (rapport her på forumet), om jeg faktisk hadde det bra. Dette BLE en svimlende tanke. Og ett sterkt ubehag snek seg inn på meg. Jeg har aldri kjent sopp så fysisk før. Som om jeg hadde 3 kubikkmeter metan gass inni kroppen som boblet i alle retninger og fikk musklene mine til å trekke seg sammen i kramper. Jeg følte svetten sile, og at jeg ble vrengt inn i den psykedelsike musikken. Bildene på veggen levde sin egen verden og ble for meg ugjenkjennelig. Jeg enset en hvis bekymring hos X og Mentalmelt når jeg begynte å lange ut om posetivitet og negativitet, X sa i ettertid at hun var redd for at jeg skulle bade, og jeg badet i en hvis grad, på en skrudd måte. I bølgedaler. Jeg klarte å nyte smertene på en skrudd måte, og det hele ble mer skrudd av at jeg bare fikk nyte det i ett par minutter, som nærmest var orgasmiske, før jeg ble kastet ut i det igjen.
Etter mye opp og ned, fikk jeg sagt det rett ut, uten å helt tenke over det, og et ekko vrengte seg inn i hjernen min i ettertid: "Jeg tror jeg har for mye skrot i hodet for tiden" Det var som om rommet plutselig ble fylt av en beroligende tåke. Jeg kom på at X hadde laget te til meg, jeg prøvde å drikke litt, men det ble for sært. Fikk en følelse av at væsken seg ut fra meg og boblet opp i en varm klam dam oppå lårene mine. Dette moret meg. Stemningen lettet betrykkelig, og jeg følte det som om en by av energier levde inni meg, og organiserte ting for meg. Hva de gjorde, vet jeg ikke helt. Det lå ganske dypt i underbevisstheten, og jeg følte ikke for å videre legge meg oppi den prossesen de heller ukjente delene av meg gjenomgikk, eller berette det for noen andre. Jeg var ikke helt sikker på hva som skjedde, og fakta er, at jeg jammen ikke er helt sikker på det den dag i dag.
Jeg fikk luftet litt, dette med om hva som var bra eller dårlig. Det virket som om de andre var en smule bekymret for min tydelig interesse i de motpolene. Men jeg så forbi bekymringen og prøvde i beste evne å utrykke meg presist, noe jeg selv følte jeg ikke klarte særlig bra, da Mentalmelt på en måte konstanterte en stor del av det jeg selv prøvde å konstantere: "Det virker som om du har hengt deg litt opp i det temaet der" (eller noe lignende) sa han. Jeg sank ned igjen, og bekreftet lettet; "Ja, det tror jeg også"
De påfølgende timene ble sterkt visuelle, og jeg krøp nærmere X, frykten for å være pågående eksisterte ikke, jeg ville bare føle en hvis nærhet, og la meg til rette, det virket ikke som om det var noen særlige innvendinger, og det gjorde meg lettet og glad.
Jeg gidder ikke å nevne tid etter inntak i denne rapporten, for det er meg helt likegyldig. Men jeg tror jeg har surret det ned i noen ligne riktig rekkefølge. Hvertfall, Mentalmelt begynte nå å vise oss bilder på prosjektoren han hadde tatt med. Han stilte den opp litt rundt forbi, og jeg ble egentlig ganske forvirrende. Ikke bare var det de syke bildene som gjorde meg forvirret, men lyset som var her og der. Jeg klarte ikke å se bort fra det, men når jeg så på det ble jeg fylt av en slags pågående tankegang som surret seg rundt dette med lys, bølgene, energiene. Og dette i kombinasjon med bildene, som var ytterst stimulerende på en morsom-grotesk måte, ble litt i overkant. Men jeg ville ikke si ifra. Jeg nøyt den intense følelsen, selv om det ikke ga noen mening, og selv om meningsløsheten var ytterst pågående og forvirrende som sagt. Jeg tror Mentalmelt skjønnte dette, og spurte om han skulle skru av. Jeg avbrøt X med å konstantere høyt, med en småfnisete stemme, at jeg tror det var best.
Det visuelle var like intenst, og igjen observerte jeg i sidesynet at rommet endret farge og størrelse. Jeg måtte på do, og når jeg reiste meg så det ut som om det var flere meter ned til bakken, og jeg følte meg svær. Jeg svippet en liten tur innpå kjøkkenet for å observere de mønstrete flisene til X, som vi har spøket om før pga. deres psykedeliske mønster, og jeg kunne bekrefte våre mistanker, før jeg labbet ut til do. Der var det hvertfall sykt..! Mønstrene på linoleumsgulvet fløt over alle ender, og dusjens vinkler dreide seg i sinnsyke dimensjoner. Jeg lo og lo, mens jeg dro fram jr., som på dette tidspunktet lignet en gammel hårete og sammenkrøket snegle. Jeg gjorde mitt, vasket mine hender og beundret fornøyd mitt utseende i speilet, spesielt dreadsa som så ut som om de var crispy og klissete på en gang. Kvisene mine pulserte også på en måte, som gjorde de ytterst motbydelige, men fascinerende endog. Etter at jeg hadde sittet på do en stund og bare ledd og ledd, hørte jeg samtaler jeg var sikker på dreide seg om meg inne fra stuen. Så jeg ropte ut høyt og spørrende på en frorvrengt måte om de snakket om meg. Jeg vet ikke om jeg fikk bekreftet eller avkreftet dette. Men når de ropte at de ville ha meg inn igjen, åpnet jeg langsomt døra og labbet inn med nyheten om at jeg lignet et troll.
Etter dette hadde jeg flere intersannte diskusjoner med både X, og Mentalmelt, som for meg er litt typiske, men ikke kjedelige trip-emner. Energier, tall, psykedelisk kultur, ruskultur, det meste. Så spiste jeg ca 20 resterende flein som X ikke vill ha før jeg syklet hjem, på veien ble jeg konfrontert med en ungdommelig og frisk bris og øyepryd som for eksempel trær i 16-bits bilde kvalitet og asfalt med mønstre som rant flyktende fra tyngdekraften. Deretter, etter min gjenkommst og bekreftelse om at autoritetene i huset såv, snakket jeg med min bror på telefonen. Så snakket jeg med min gode venn, og inviterte ham over på å røyke fruktobakk på min vannpipe. Vi diskuterte mye, oppsumerte oss selv, mens jeg lå deg halvnaken og drit tura. Vi snakket mye og lenge og moret oss, før han dro hjem for å såve ut cannabis rusen sin.
Påfølgene dag, kan jeg kort og godt si at jeg begynte en rekke av handlinger for å rydde opp i skrotet oppi hodet. Av personlige grunner vil jeg ikke spesifisere hva det var og fortsatt er. Denne uken har vært fyllt av så mange deilige posetive ovveraskelser. Forhold til personer som har endret seg til det beste for oss begge, en utplassering gjennom skole jeg gruet meg til, viste seg å være en sann drøm, en hvis person som endelig ga opp å trykke meg ned og lot meg være for meg selv, samt en rekke koselige mindre hendelser.
Jeg vil si at jeg trippet dobbelt så hardt som den gangen jeg spiste 200 stk., og den energien jeg følte i ettertid av den trippen har kommet sterkt tilbake. Den hadde enda ikke dødd ut, tross en del negative hendelser i livet mitt den siste tiden, men etter dette så har livsgnisten for alvor sprunget frem igjen, og jeg vil takke X og Mentalemt utrolig mye for de rollene de hadde i livet mitt denne kvelden. Jeg er overbevist om at jeg kunne oppnådd denne sjelfreden og gleden ved å leve uten denne trippen, men som det hjelpemiddelet jeg påstår at flein er for meg, er jeg ovverbevist om at dette var rett, og ikke minst BRA for meg. Til dere som er skeptiske til mitt forhold til denne rusgiovende substansen vil jeg si: I ett mekanisk samfunn, som undertrykker individer systematisk og diskrimerende annser jeg det ikke som skammelig å bruke hjelpemidler for å LEVE, for å leve er mer enn å overleve. Ikke ta denne tråden som noen som helst oppfordring, for jeg kommer aldri til å oppfordre noen jeg ikke kjenner til å innta en slik substans. Om dere på dette grunnlag vil spesifisere mitt forhold til flein som å være avhenigig, så kan jeg til midt forsvar si at sesongen er over, og jeg ser fram til en inholdsrik tid før nyåret, og ett enda mer innholdsrikt år etter dette.
Fred <3
Lørdag 27.10.07 hadde jeg en veldig energigivende trip på flein. Stedet var hos leiligheten til en venninne av meg, la oss kalle henne "X", sammen med Mentalmelt fra forumet. X og jeg trippet, Mentalmelt var på besøk, og fikk senere, frivillig eller ikke, en moderlig rolle for meg denne kvelden.
Denne trippen tok lang tid å skrible ned, fordi jeg ikke helt har klart å skjønne hva som skjedde med meg denne kvelden. Påfølgende uke har vært ytterst interesannt i posetiv retning.
Jaja, stemningen var rolig, jeg kom inn døra og hilste for første gang på Mentalmelt i levende live, noe jeg hadde sett fram til fra dagen X ærklerte at hun kjente ham godt. Vi fikk vel ikke snakket så mye, før jeg merket hvor trippekåt jeg var, og jeg ba pent om å få lov til å begynne å spise på min andel av soppen, 80 stk. Mens jeg knasket drakk jeg Grapefruitjuice, som Mentalmelt letet opp på nettet og fannt ut inneholdt mao-dempere(?), hvertfall slike stoffer som kort og godt gjør at mer alkaloider får flyte dritt og uforstyrret i blodet for å gi deg en mer intens opplevelse.
Det tok ikke lang tid før jeg følte meg utslitt og fnisete, og mønsteret på parketten begynnte å leve sitt eget liv. X hadde enda ikke spist sine 80, hun surret litt rundt og dempet lys, tennte stearinlys o.l.
Der satt jeg godt i sofaen, småpratet med Mentalmelt og X, og forklarte at det begynte å funke for min del. Mentalmelt satte på Shpongle, Enthogenic eller noe slikt, hvertfall mitt første møte med veldig interesannt musikk innenfor denne sjangeren. Hvertfall. Det var min jomfrutripp innendørs, og jeg kjente allerede at stemningen påvirket meg, og trippen. Jeg ble rett og slett overrasket over forskjellene.
Når X begynte å spise sine var jeg på ett punkt der jeg hvirkelig trippet. I bakgrunnen observerte jeg rommets lys forandre farger, og røyk fra jointen til X få masse rombefromede mønstre med gyldne kanter, som å se røyken gjennom ett Caleidiscop. Mye skjedde, og igjen måtte jeg bare finne ut om jeg faktisk hadde det bra. Dette er en ting de fleste anbefaler å IKKE tenke på når man er på opptur, men jeg klarte ikke å styre unna. Jeg måtte få det definert fra min forrige (bad)trip (rapport her på forumet), om jeg faktisk hadde det bra. Dette BLE en svimlende tanke. Og ett sterkt ubehag snek seg inn på meg. Jeg har aldri kjent sopp så fysisk før. Som om jeg hadde 3 kubikkmeter metan gass inni kroppen som boblet i alle retninger og fikk musklene mine til å trekke seg sammen i kramper. Jeg følte svetten sile, og at jeg ble vrengt inn i den psykedelsike musikken. Bildene på veggen levde sin egen verden og ble for meg ugjenkjennelig. Jeg enset en hvis bekymring hos X og Mentalmelt når jeg begynte å lange ut om posetivitet og negativitet, X sa i ettertid at hun var redd for at jeg skulle bade, og jeg badet i en hvis grad, på en skrudd måte. I bølgedaler. Jeg klarte å nyte smertene på en skrudd måte, og det hele ble mer skrudd av at jeg bare fikk nyte det i ett par minutter, som nærmest var orgasmiske, før jeg ble kastet ut i det igjen.
Etter mye opp og ned, fikk jeg sagt det rett ut, uten å helt tenke over det, og et ekko vrengte seg inn i hjernen min i ettertid: "Jeg tror jeg har for mye skrot i hodet for tiden" Det var som om rommet plutselig ble fylt av en beroligende tåke. Jeg kom på at X hadde laget te til meg, jeg prøvde å drikke litt, men det ble for sært. Fikk en følelse av at væsken seg ut fra meg og boblet opp i en varm klam dam oppå lårene mine. Dette moret meg. Stemningen lettet betrykkelig, og jeg følte det som om en by av energier levde inni meg, og organiserte ting for meg. Hva de gjorde, vet jeg ikke helt. Det lå ganske dypt i underbevisstheten, og jeg følte ikke for å videre legge meg oppi den prossesen de heller ukjente delene av meg gjenomgikk, eller berette det for noen andre. Jeg var ikke helt sikker på hva som skjedde, og fakta er, at jeg jammen ikke er helt sikker på det den dag i dag.
Jeg fikk luftet litt, dette med om hva som var bra eller dårlig. Det virket som om de andre var en smule bekymret for min tydelig interesse i de motpolene. Men jeg så forbi bekymringen og prøvde i beste evne å utrykke meg presist, noe jeg selv følte jeg ikke klarte særlig bra, da Mentalmelt på en måte konstanterte en stor del av det jeg selv prøvde å konstantere: "Det virker som om du har hengt deg litt opp i det temaet der" (eller noe lignende) sa han. Jeg sank ned igjen, og bekreftet lettet; "Ja, det tror jeg også"
De påfølgende timene ble sterkt visuelle, og jeg krøp nærmere X, frykten for å være pågående eksisterte ikke, jeg ville bare føle en hvis nærhet, og la meg til rette, det virket ikke som om det var noen særlige innvendinger, og det gjorde meg lettet og glad.
Jeg gidder ikke å nevne tid etter inntak i denne rapporten, for det er meg helt likegyldig. Men jeg tror jeg har surret det ned i noen ligne riktig rekkefølge. Hvertfall, Mentalmelt begynte nå å vise oss bilder på prosjektoren han hadde tatt med. Han stilte den opp litt rundt forbi, og jeg ble egentlig ganske forvirrende. Ikke bare var det de syke bildene som gjorde meg forvirret, men lyset som var her og der. Jeg klarte ikke å se bort fra det, men når jeg så på det ble jeg fylt av en slags pågående tankegang som surret seg rundt dette med lys, bølgene, energiene. Og dette i kombinasjon med bildene, som var ytterst stimulerende på en morsom-grotesk måte, ble litt i overkant. Men jeg ville ikke si ifra. Jeg nøyt den intense følelsen, selv om det ikke ga noen mening, og selv om meningsløsheten var ytterst pågående og forvirrende som sagt. Jeg tror Mentalmelt skjønnte dette, og spurte om han skulle skru av. Jeg avbrøt X med å konstantere høyt, med en småfnisete stemme, at jeg tror det var best.
Det visuelle var like intenst, og igjen observerte jeg i sidesynet at rommet endret farge og størrelse. Jeg måtte på do, og når jeg reiste meg så det ut som om det var flere meter ned til bakken, og jeg følte meg svær. Jeg svippet en liten tur innpå kjøkkenet for å observere de mønstrete flisene til X, som vi har spøket om før pga. deres psykedeliske mønster, og jeg kunne bekrefte våre mistanker, før jeg labbet ut til do. Der var det hvertfall sykt..! Mønstrene på linoleumsgulvet fløt over alle ender, og dusjens vinkler dreide seg i sinnsyke dimensjoner. Jeg lo og lo, mens jeg dro fram jr., som på dette tidspunktet lignet en gammel hårete og sammenkrøket snegle. Jeg gjorde mitt, vasket mine hender og beundret fornøyd mitt utseende i speilet, spesielt dreadsa som så ut som om de var crispy og klissete på en gang. Kvisene mine pulserte også på en måte, som gjorde de ytterst motbydelige, men fascinerende endog. Etter at jeg hadde sittet på do en stund og bare ledd og ledd, hørte jeg samtaler jeg var sikker på dreide seg om meg inne fra stuen. Så jeg ropte ut høyt og spørrende på en frorvrengt måte om de snakket om meg. Jeg vet ikke om jeg fikk bekreftet eller avkreftet dette. Men når de ropte at de ville ha meg inn igjen, åpnet jeg langsomt døra og labbet inn med nyheten om at jeg lignet et troll.
Etter dette hadde jeg flere intersannte diskusjoner med både X, og Mentalmelt, som for meg er litt typiske, men ikke kjedelige trip-emner. Energier, tall, psykedelisk kultur, ruskultur, det meste. Så spiste jeg ca 20 resterende flein som X ikke vill ha før jeg syklet hjem, på veien ble jeg konfrontert med en ungdommelig og frisk bris og øyepryd som for eksempel trær i 16-bits bilde kvalitet og asfalt med mønstre som rant flyktende fra tyngdekraften. Deretter, etter min gjenkommst og bekreftelse om at autoritetene i huset såv, snakket jeg med min bror på telefonen. Så snakket jeg med min gode venn, og inviterte ham over på å røyke fruktobakk på min vannpipe. Vi diskuterte mye, oppsumerte oss selv, mens jeg lå deg halvnaken og drit tura. Vi snakket mye og lenge og moret oss, før han dro hjem for å såve ut cannabis rusen sin.
Påfølgene dag, kan jeg kort og godt si at jeg begynte en rekke av handlinger for å rydde opp i skrotet oppi hodet. Av personlige grunner vil jeg ikke spesifisere hva det var og fortsatt er. Denne uken har vært fyllt av så mange deilige posetive ovveraskelser. Forhold til personer som har endret seg til det beste for oss begge, en utplassering gjennom skole jeg gruet meg til, viste seg å være en sann drøm, en hvis person som endelig ga opp å trykke meg ned og lot meg være for meg selv, samt en rekke koselige mindre hendelser.
Jeg vil si at jeg trippet dobbelt så hardt som den gangen jeg spiste 200 stk., og den energien jeg følte i ettertid av den trippen har kommet sterkt tilbake. Den hadde enda ikke dødd ut, tross en del negative hendelser i livet mitt den siste tiden, men etter dette så har livsgnisten for alvor sprunget frem igjen, og jeg vil takke X og Mentalemt utrolig mye for de rollene de hadde i livet mitt denne kvelden. Jeg er overbevist om at jeg kunne oppnådd denne sjelfreden og gleden ved å leve uten denne trippen, men som det hjelpemiddelet jeg påstår at flein er for meg, er jeg ovverbevist om at dette var rett, og ikke minst BRA for meg. Til dere som er skeptiske til mitt forhold til denne rusgiovende substansen vil jeg si: I ett mekanisk samfunn, som undertrykker individer systematisk og diskrimerende annser jeg det ikke som skammelig å bruke hjelpemidler for å LEVE, for å leve er mer enn å overleve. Ikke ta denne tråden som noen som helst oppfordring, for jeg kommer aldri til å oppfordre noen jeg ikke kjenner til å innta en slik substans. Om dere på dette grunnlag vil spesifisere mitt forhold til flein som å være avhenigig, så kan jeg til midt forsvar si at sesongen er over, og jeg ser fram til en inholdsrik tid før nyåret, og ett enda mer innholdsrikt år etter dette.
Fred <3
