Tok nettopp IQ-testen til Illustrert Vitenskap. Jeg ble overrasket over resultatet og lurer på hvor presist resultat testen gir. Jeg forstår naturligvis at det er en relativt liten test, men den virker større og mer omfattende enn de andre jeg fant.

Er det noen her i Mensa for eksempel som kan kommentere denne testen? Eller noen som har tatt en "ekte" IQ-test som kan skryte litt over hvor mye verre den var?

Takk!

En "ordentlig" IQ-test må tas under ordnede forhold, med eksterne kontrollører, og tidsbegrensning. En IQ-test har også en usikkerhet på omtrent ti poeng.

De har en ganske ålreit en på Mensa sine sider som jeg kan anbefale.

Vil anbefale folk å heller ta mensa sine tester, dansk, norsk, svensk og engelsk feks. Dette er fordi de er laget av profesjonelle, og fordi at hukommelse- og språktester (som på IV sin test) ikke er anerkjent under begrepet "intelligens".

Det dere må huske er at IQ kun måler hvor logisk du tenker. En med IQ 90 kan ganske enkelt klare like mye som en med 140 IQ i livet. Om noen har sett på Myers-Briggs Type Indicator og de 16 personlighetene så vil en person med iNtuition som 'primary' eller 'secondary' funksjon ha mye høyere sjanse til å score høyt på en IQ test.

Og en annen ting. Jeg leste at man kan regne ut hvor høy din mentale alder er ved formelen "IQ = mental age / chronological age x 100".

Anbefaler dere å teste Cambridge sin test.

Tror ikke på? Nei, som sagt så må man jo ta en IQ-test med folk som har kompetanse til det osv for å få et riktig svar.

Hvis du ikke mente IQ-tester generelt sett? Som sagt har vel de fleste IQ-tester en feilmargin, men de gir jo så klart en pekepinn på IQ'en til de som tar testen. Forstår du ikke det så har du vel lav IQ.

Men resultatene er litt utopi dersom de ikke er i riktig setting http://mensa.dk/testiq.xml
http://www.mensa.sk/iqtest

Onlinetestene kan jo gi en pekepinn på hvor du ligger hen i landskapet, men skal du ha en seriøs vurdering av IQ-en din må du nok ta en profesjonell test. Helst hos en psykolog som driver med slik testing. Et godt alternativ kan være mensa sine opptakstester. De foregår regelmessig på nærmeste universitetet eller høgskole.

http://www.mensa.no/cms/kommende-tester.html

Testen er vel noenlunde grei. Dere må forstå at IQ tester forandrer seg hele tiden, og at den ikke er noe kvalitetsmål på noe som helst. Eksempelvis mensas egne tester: De pleide og operere med tester som testet en rekke forskjellige ommråder. Idag fokuserer de stort sett bare på et område av ØKONOMISKE grunner. JA det er faktisk grunnen. Slike tester koster penger og lage. Og ved og forenkle dem og fokusere på stort sett bare ett mentalt aspekt sparer mensa penger. Det sier vel noe om hvor seriøse de er?
Det er ikke noe vanskelig og klare kravene på en mensa test. Alt du trenger og gjøre hvis du innledningsvis ikke når opp er og løse masse IQ oppgaver. Du vil da over tid forbedre scoren din fordi du lærer deg hvordan slike oppgaver skal løses. Hvilke type ting du må se etter når du prøver og løse dem og lignende. Men herregud. IQ har da svært lite og gjøre med faktisk intelligens. Universitetet i Gøteborg lagde et program som lar en data score 150 på de fleste IQ tester. Hva sier det dere. Personlig ser jeg ikke helt poenget i å skulle måle mennesker etter de samme standarder som en datamaskin. Den vil alltids være bedre enn oss på det uansett.
Denne tråden er jo mest en skryte tråd for at folk skal føle seg vel siden jeg ser at de fleste her absolutt må putte inn scoren sin som i de aller fleste tilfeller er langt over gjennomsnittet. Lurer på hvor mange her som lyver for og framstå bedre?
Vel jeg skal ikke si noe som helst om min score.
En god dag til dere alle sammen.

Det som er med IQ tester er at de kun måler abstraksjonsnivå. Noe som gjør testene særdeles spesifikke; innen emner som romforståelse 2D/3D, logiske sammenhenger, o l

IQ tester måler ikke streeetwise, savvyness, "telepati," omgjengelighet, empati og andre typer intelligens.

Telepati, faktisk.
Hvordan ville du måle, eller for den saks skyld påvise telepati?

Illustrert vitenskap sin test, tester jo mye mer enn bare IQ.

IQ er logisk forståelse. Ikke hukommelse eller hvor kjapp man er i hoderegning.
Men enkelt og grett å se logikken i hvordan ting henger sammen og forstå gangen i det.

Så på ren IQ måling, så er Mensa sin test klart best.

Når det kommer til hvor "skoleflink" man er, så er IV sin god.

Joda, tildels enig på de verbale delene, men jeg vet ikke hva som brukes av "undertester" når Mensa bruker WAIS/WISC for å godkjenne folk. Den er godkjent, men det er mulig de ser bort fra verbal score etc...

Uansett; poenget var mest at den er godkjent av Mensa, og at IQ er en god predikator på en rekke områder, selv om den ikke måler telepatiske evner og lignende...

WAIS/WISC inkluderer også arbeidsminne og prosesseringshastighet i IQ-begrepet sitt.

Man kan gjerne diskutere IQ som konsept, kvaliteten på IQ-tester og hvilken betydning IQ-tester bør ha (eller ikke bør ha) har for samfunnet og whatnot.

Hvilken score man selv har er imidlertid revnende likegyldig for alt som har med relevant diskurs å gjøre, så vennligst ikke post dette. Alle innlegg der egen score nevnes vil fra fra og med nå bli sletta.

Siden min tidligere post ble fjernet velger jeg å omskrive det jeg sa tidligere, uten å inkludere selve resultatene, slik at det svarer OP og passer med reglene Myo la til, og slik at personer som ser tittelen faktisk får et greit svar.

Siden OP spurte hvor presist testen er, kan jeg si at mine resultater kun hadde en forskjell på ca. 5 poeng mellom testene hos Mensa, Illustrert vitenskap og den gjort hos psykolog. Jeg vil si at nett-testen er rimelig presis, men det vil alltid være en viss usikkerhet i disse testene, uavhengig om det er gjort "ordentlig" eller på nett.

"En IQ-test måler hvor flink du er til å ta IQ-tester."

Resultater i IQ-tester ser ut til å korrelere med en del andre egenskaper også, men i bunn og grunn testes det jo faktisk bare hvor bra du gjør det på en IQ-test. Intet annet. Selve definisjonen på en IQ-score, er jo faktisk at medianen skal være 100, med standardavvik på 15. Det betyr at en organisasjon med mange besvarelser på samme test, f.eks. hundre tusen eller en million besvarelser, vil ha et meget godt grunnlag for å avgjøre hvor på skalaen du er. Hvis du har tatt samme test som en million andre, og din score plasserer deg på plass nr 500 000, så får du en IQ-score på 100. Havner du på plass ~159 000 så får du en IQ-score på 115. Det betyr ikke at du er smartere enn de 841 000 andre. Det betyr at du var flinkere på denne IQ-testen enn 841 000 andre.

Poenget er uansett at enhver organisasjon som sitter på en tilstrekkelig stor resultatsamling av en standardisert test, kan gi deg et meget nøyaktig tall. "Ulempen" er altså som sagt at dette ikke er et mål på noe som helst annet enn evnen til å ta akkurat denne type tester. Så kan man jo diskutere hvor mye denne scoren korrelerer med intelligens, psyke, matpreferanser, spilleavhengighet, autisme, hypokondri, sexlyst og whatever. Noen ting ser ut til å korrelere mer med IQ enn andre, men bottom line er uansett at IQ-scoren sier mindre enn de fleste muligens tror!

IQ handler jo om evnen til å tenke logisk. Så å si at en IQ-test kun måler hvor god man er til å ta en IQ-test, blir feil.

Er man et brød og ikke klarer å snu en figur i hodet eller se sammenhengen mellom 5 figurer for å velge hvordan den 6. skal se ut, så vil man score lavt på en IQ-test, uavhengig av hvor mange som har tatt den før deg.

Men man kan selvfølgelig øve på å ta en IQ-test.
Tar man Mensa sin nettest 10 ganger på rad, og bruker litt tid på hvert enkelt spørsmål, så går man nesten garantert opp i IQ for hver gang.

Mulig jeg har misforstått, men handler det ikke om å tenke logisk i forhold til et enkelt emne som f.eks mattematikk?

IQ handler jo om å sette et tall på intelligensen. Eller, å rangere mennesker etter intelligens. Problemet er at intelligens er ikke en egenskap som kan måles og rangeres lineært på den måten. Det høres kanskje ut som en klisjé, men vi er jo faktisk alle unike og ulike i såpass mange "dimensjoner", at det er komplett umulig å sette et tall på noe så bredspektret som intelligens. Det eneste man kan gjøre, er å velge ut spesielle felt og prøve å teste disse, så langt det lar seg gjøre. F.eks. kognitive egenskaper, logisk tenking, problemløsing, læringsevne etc. Mange IQ-tester prøver også å teste så bredt som mulig, og å designe prøver som i best mulig grad gir mulighet for denne rangeringen.

Problemet er at disse testene i beste fall bare er en pekepinn på andre egenskaper. Det er åpenbart en korrelasjon mellom det å være flink å snu figurer, og andre egenskaper som gjør at man oppfattes som smart, men det er ingen likhetstegn (i betydningen "=") her. Selv om person A er flinkere enn person B til å snu figurer, så kan person B utmerket fint være flinkere enn person A på absolutt alle andre emner og felt. En person som får 110 på en IQ-test kan godt være bedre enn en som scorer 120, til absolutt alt mulig, bortsett fra å ta akkurat den testen som avgjorde denne scoren. Han kan være flinkere å formulere seg, flinkere akademisk, flinkere i hoderegning, ha bedre hukommelse, være sterkere sosialt ... absolutt alt. Bare at person A klarte oppgavene på denne testen bedre.

En IQ-test kan gi et godt og generelt bilde av egenskaper man forbinder med smarthet og intelligens, men de er overhodet ingen fasit. Det er ingen tvil om at jo høyere IQ man har, desto høyere er sannsynligheten for at man er smart. Men de fleste som spør om hvor presise en IQ-test er håper kanskje å få plassert intelligensen sin med et tall, uvitende om at det ikke er riktig så enkelt. Dersom man vil vite IQ-en sin, så kan man få den rimelig eksakt. Den er jo som nevnt definert av undersøkelsens respondenter, så med tilstrekkelig stort antall deltagere vil man kunne fastslå IQ meget nøyaktig. Dette tallet kan jo imidlertid bare brukes som en antydning, i beste fall, på intelligens og smarthet, og kan aldri være eksakt til dette formålet.

Ja, sannsynligvis vil man score lavt, fordi de aller fleste andre som har tatt testen har sannsynligvis gjort det bedre. Men hvis du har en IQ-test som en million mennesker har tatt, og din score gir deg en hederlig 100 000. plass, så får du samme IQ-score, fullstendig uavhengig av hvor lette eller vanskelige oppgavene var, og hvor mange av dem du klarte.

Om du klarte 5 av 100 kjempelette oppgaver eller 90 av 100 kjempevanskelige oppgaver spiller ingen direkte rolle for IQ-scoren din. Indirekte har det selvfølgelig noe å si, siden "alle andre" vil klare mer enn 5/100 lette oppgaver og mindre enn 90/100 vanskelige oppgaver, og dermed vil du få god/dårlig score på bakgrunn av det. Dette er kanskje litt rart å skrive, siden "lett" og "vanskelig" er ord som gjerne blir definert ut fra hva flertallet klarer, men du forstår forhåpentligvis hva jeg mener.

Om man klarer 90 av 100 kjempevanskelige oppgaver, men halve befolkningen har klart det samme, så får man likevel "bare" 100 i IQ.
Om man klarer bare 5 av 100 kjempelette oppgaver, men halve befolkningen fikk enda færre rette, så får man også "hele" 100 i IQ.

Kort sagt: IQ er definert som en ren rangeringsscore. Selve prestasjonen i seg selv har ingen direkte betydning, annet enn at den sammenlignet med andre gir grunnlag for rangering, og dermed en IQ-score.

Med andre ord, en IQ-test som er laget for én person er fullstendig verdiløs. Man er helt avhengig av å ha mange prøvetakere for å få sammenligningsgrunnlaget som trengs for å fastslå en IQ-score. Og denne IQ-scoren er da i sin tur kun et mål på hvor godt man gjorde det på den testen, og kun den testen.

Så kan man jo som sagt senere forske på i hvor stor grad denne IQ-scoren korrelerer med andre egenskaper. Men det jeg skrev i sted står enda ved lag: IQ-scoren er fremdeles bare et mål på hvor (relativt) godt du gjorde det på en bestemt test - intet annet.

Når du ser på det hele på den måten, så er jeg enig med deg.
Men nå er det jo ganske så klare regler på hvordan en IQ test skal utformes, og alle benytter det samme grunnlaget for å gi en score.
Eneste forskjellen (Slik som blir påpekt med nevnte tester i denne tråden) så kan de måle forskjellige områder av menneskelige egenskaper. Som logisk sans, hukommelse, matematiske evner osv osv.

Du må også huske på at man har både SQ og EQ som kan måles. Ikke så populært i Norge ennå, knapt nok noe noen har hørt om her. Men det starter å bli normalt i USA og tildels England, av land jeg kjenner til.

Da måler man altså Sosiale Egenskaper og Emosjonelle Egenskaper.

Det er også klare forbindelser mellom IQ, SQ og EQ. En med høy IQ har normalt mye lavere SQ men gjennomsnittlig/høy EQ. En med lav IQ har gjerne høy SQ men normalt gjennomsnittlig/lav EQ.
Unntak eksisterer normalt, men av det jeg har lest av forskning på området, så er det store likheter i resultatene.

Dersom IQ korrelerer med andre egenskaper er det jo slett ikke snakk om en test som bare måler hvor god man er til å ta testen. Er det en sterk korrelasjon vil en slik test kunne si noe om sannsynligheten for at en person lykkes med en gitt oppgave. Dersom det for eksempel er slik at 80% av personer med en iq på 140 får karakteren 6 på mattetentamen, vil sannsynligheten for at en tilfeldig person med en iq på 140 gjør det bra på Mattetentamen være svært høy.