Har satt som ultimatum at kjæresten må kutte ut daglig bruk av amfetamin, fra å være misbruker til bruker i ny og ned (den gyldne middelvei osv osv..). Grunnen er at han er svært paranoid og mistenksom mot meg og alt (les; paranoid personlighetsforstyrrelse som jeg ser det), og at det selvfølgelig ikke kan bygges en god og solid framtid med rusmisbruk i huset.. I enkelte øyeblikk der han har litt kontakt med egne følelser og virkelighet ser han sin egen situasjon, men frykt og angst dekker over hans innerste ønsker for det meste..

Jeg har lovt han å være litt tålmodig og gi han tid, men ser at han slukker branner, og raskt mister fokus etter et par dager uten at jeg tar opp tema..

Jeg har noen strategier for hvordan jeg skal håndtere dette, men alt for få. Jeg trenger å vite mer om hvordan en fulltidsnarkoman tenker, handler osv.. Hvordan går jeg fram? Hvilke konsekvenser er hensiktsmessige uten at det fører til brudd mellom oss? Som f.eks i går da han var mistenksom og frekk og ustabil på meldinger, så nektet jeg han å komme hjem til meg. Han ble hysterisk og vippet mellom å trygle og be, og når det ikke hjalp var det over til kjeft og bebreidelser igjen..Tidligere har jeg gått på limpinnen når han har begynt tryglingen og satt det triste hundeøyneblikket sitt i meg- men jeg har innsett at det alltid har vært hans måte å manipulere andre på- det virker å være et ganske godt innøvd triks han har brukt med godt hell!

Har selv mine behov for enkelte utskeielser nå og da, med ei linje eller to på fest, eller en godrøyk på lørdagskvelden, og har trygget han på at det ikke er nulltoleranse jeg krever..

Kort oppsummert;
- Jeg trenger mer forståelse/innsikt i en narkomans tanke- og handlingsmønster
- Jeg trenger tips til hvordan jeg skal opptre mest hensiktsmessig ift. å være konsekvent uten å forlate han (fordi jeg har lovt å være tolmodig)
- Jeg trenger tips til hviordan jeg best mulig kan motivere han til å følge det ønske han har innerst inne

(Ikke nødvendig med innspill som "gå fra han", krev innleggelse o.s.v)

På forhånd hjertelig takk!

hvis typen din er pepper junkie så vil det ikke bli lett å få han til og slutte , dump han og finn en annen det vil ikke bli ett bra liv med en pepper junkie.

Evnt gi han ett ultimatum og be han oppsøke profesjonell hjelp

Ble nevnt i første posten at disse tiltakene ikke var ønskelige, men dog er de nok de letteste og mest effektive tiltakene hun kan ta.

derfor jeg skrev det noen andre tiltak er bortkastet, et liv med en pepper junkie er et elendig liv.

1: Jeg har vært rusmisbruker. Ikke narkotika, men piller.
Jeg tenkte alltid at jeg kan ta en pille idag også, ingen merker det. Og om de gjør det sier jeg bare at jeg har sovet lite eller noe sånt. Om de ikke tror meg da, går jeg bare. Samme faen det vel. Jeg skal slutte med pillene, vil bare gå på dem litt til. Så slutter jeg! Det lover jeg meg selv.
Det jeg gjør nå, denne handlingen, er bare fordi jeg er modig. Har ikke noe å si om jeg er rusa eller ikke. Om de andre ikke liker det, er det uansett deres problem. Det er normalt å gjøre dette.

Håper du skjønte

2 og 4: Du kan være tålmodig mtp. forholdet, men hva med å nekte ham privileger som f.eks. seksuell omgang, hente et glass vann til ham osv? Han finner da ut at han må gjøre dette selv. Jeg vet ærlig talt ikke hvordan det hadde påvirket meg da jeg var rusmisbruker, men jeg var nå utro...

3: Ikke kritiser ham noen gang. Si at det går bra når han unnskylder seg, men at du håper han kutter ut amfetamin for din skyld, fordi du er lei deg, du føler deg ensom. Gi ham dårlig samvittighet

Ville ikke stilt han ultimatum ala "velg enten meg eller dopet!" var jeg deg, det kan ha uheldige konsekvenser for forholdet deres. Ihvertfall hvis han er like trassig som meg, lol. Jeg mener at folk som forsøker å bruke tvang i forhold ikke er verdt tiden min. Få ting dreper kjærlighet like fort som en maktsyk bitch (slik han kanskje vil se på deg hvis du prøver å ta fra han amfen).

Du burde heller gi han dårlig samvittighet. Vær sleip og diskré

Det er ikke bare, bare å få en narkomann til å holde seg unna dopet sitt.
Hva med å bare la han dope seg? Han klarer jo tydeligvis ikke ofre dette for deg.

Så da kommer vi til det du ikke ville høre som faktisk er fakta.
Enten forlater du han, eller så må han innlegges.

Dump han.

Klarer virkelig ikke å forstå hvorfor du selv vil ødelegge ditt eget liv ved å hjelpe han. Vil du deg selv så vondt?
Han har selv valgt å bli narkoman, da må han selv ønske å slutte med det også.

Det finnes utallige dopfrie mannfolk der ute som er minst like bra som han du har. Move on.

Dette er en sannhet.

Men den er vel vanskelig å forholde seg til.

Men hva tenker du?
-Bør han ha vært nykter i en time, før du bestemmer deg? En dag? En uke? Ett år, kanskje?

Ups, sorry.

Glemte det du spurte om.

Men her kommer det:

En narkoman vil ALLTID skjule, bedra, underslå, lyve for å slippe å bli konfrontert med sannheten. Og for å slippe å gjøre noe med saken.

Du? Hensiktsmessig? - Stikk.
IKKE få barn med ham. For det er oppskriften på NAV og omsorgsovertakelse og alt du kan tenke deg av elendighet.

Motivering? For det han ønsker seg mest innerst inne?
Kjøp det dopet han vil ha. Prostituer deg. Skaff penger. Selg alt. Kjør på med svindel og bedrag.

Avhengigheten styrer hans innerste ønske.
Ikke ham selv.....
Dette er trist men leit, men noe du bare må ta i betraktning.

:-)

Lykke til med valget!

:-)

Noe som hjelper veldig mange med rusproblem er å komme i kontakt med folk som har hatt de samme problemene - men klart å løse det og komme ut av det. Et eksempel er "Frivillighetens Hus" i Kristiansand - her kan folk som har rusproblemer fint møte opp og bare ta en kopp kaffe og snakke med folk, helt sosialt og uten noen form for press. Her møter de folk som jobber som frivillge fra ulike organisasjoner som gjerne har kompetanse på behandling av rus-relaterte problemer, men også en god del folk som har hatt de samme problemene tidliggere og klart å komme ut av det. Samt møte folk med akkurat de samme problemene. Her kan de både komme bare for å være sosiale, eller for å få direkte hjelp om de ønsker det. Men det viktige er at det ikke er noe press fra noen der - bare folk som ønsker deg det beste og prøver å hjelpe deg.

Organinsasjonen der driver og med sysselsetting, hvor folk med problemer kan få jobber og arbeidsoppgaver som er tilpasset de ulike problemene de har. F.eks. er det mange med rusproblemer som ikke alltid klarer å møte på jobb 07:00 på morgenen, og dermed sliter med å holde samme jobb over lengre tid - men her er det rett og slett ingen som blir sure om du plutselig ikke kommer på jobb en dag. Arbeidet kan være alt fra standard vaktmesterjobber, til administrativt arbeid eller rett og slett hjelpe andre som har problemer ved å være med å lage f.eks. ekskursjoner til ulike steder.

Så hvor vil jeg med dette? Jo, siden han er din kjæreste og trolig en person du bryr deg om burde du kanskje se etter litt alternativer metoder for å hjelpe han ut av dette enn å bare stille et ultimatum - da han lett kan falle tilbake og bare holde det skjult for deg. Prøv å få han inn på noe slikt, noe positivt hvor han kan være med andre og hjelpe andre med samme problemer. Der han føler han kan møte folk som forstår han, samt gjerne kan "hjelpe" han med å holde seg clean over lengre tid. Det er nok lettere for en tidligere narkoman og hjelpe enn en som ikke har vært borti situasjonen og forstår problemet.

Det er MYE enklere å finne en ny kjæreste som ikke missbruker narkotika enn å rydde opp i det sølet der.

Hvis dere skal ha ett normalt liv slutter dere begge to med all form for rus. Høres det uinteressant ut for deg har dere ikke sjans.

Og dette kan du bare slutte å tenke på med en gang. Her er dere nok altfor forskjellige.

Lol, hvorfor er det uaktuelt med at han går inn på avrusning? Tror det er det beste alternativet.



Så lenge han er narkis vil han alltid prioritere dopet sitt forran alt annet, og han vil ikke bry seg like om deg som du gjør om han. Dessuten vil de fleste se på dere på som low life, white trash narkis paret (anta at du også holder på med det samme)



Tipper du er godt oppi årene, for hadde du vært ung hadde du ikke sløst vekk dine beste år på dette dritet

Tusen takk for svar alle! Jeg vil legge til at jeg selv ser varsellampene uansett hvor jeg snur meg, så jeg skal innrømme at dette er et lite siste krampetak fra min side, fordi han ba om en fear sjanse og sa han skulle gjøre ALT bare jeg ikke forlot han...jeg ga et tidsperspektiv på en til to måneder, der han kan få den sjansen jeg synes alle fortjener, narkoman eller ikke...

Å nekte han sex er nok ikke spesielt heldig pga det dårlige selvbildet han har, det tar han som et forferdelig nederlag og avvisning av seg selv..og jeg har jo også mine behov.... men sex er en av grunnene til at han ikke vil slutte, fordi det ikke er like godt nykter som på avtenning..og han var utro med en eks fordi hun nektet han det, å ja- det sier nok en del om han, det forstår jeg (for de som måtte tenke dette)

Tvang er relativt- her er det jeg som setter grenser for hva jeg ønsker å ha i livet mitt eller ikke, vil han være en del av det så får han akseptere grensene mine på noe så alvorlig som dette- ønsker han ikke så slipper han for all del det JA!! Trassig er bare fornavnet hans! Kverulerende, hissig, barnslig etc..etc..men disse sidene bedrer seg betraktelig når han tar mindre amf, sover og spiser godt, og selvfølgelig finnes det utrolig mange flotte sider av han også

Men jeg ser at flere svarer at jeg skal spille på samvittigheten hans! Er vel ikke helt meg å gjøre det, men for en god sak så kan jeg nok forsøke! Tips til hvordan spille på samvittigheten hans og å være sleip å diskrèt?

Jeg ønsker ikke å redde han, men jeg kan hjelpe han i den grad jeg kan uten å gå på akkord med meg selv...som sagt, alle fortjener en fear sjanse, og jeg har lovt han dette, så får vi se da, for jeg ønsker ikke meg selv så vondt at om han ikke benytter sjansen sin godt, så har jeg ingen interesse av å fortsette med han..

Fokus, kontinuerlig forbedring, vilje til å sette seg et mål, kutte ned litt etter litt- alt dette er noe jeg kommer til å ta i betraktning, og vurdere fortløpende hvor interessert han egentlig er. Om dette stangnerer vil tidsperspektivet forkortes betraktelig, om jeg ser virkelig innsats forlenges det selvsagt..alt fra en liten mnd, til rundt tre mnd. Dette er noe han er klar over.

Grunnen til at innleggelse ikke er aktuelt å diskutere her, er fordi han fortsatt er i en slags fornektelsesfase, der han ser på det alternativet som nedverdigende i forhold til hvilken form han selv tror han er i. Alt til sin tid, men behandling og terapi blir nok nødvendig uansett, men ikke før han selv innser det i en litt større grad enn han gjør selv p.t.

Til dere som skriver at jeg skal dumpe han- mest sannsynligvis er det nok det som blir enden på visa her, desverre, men jeg har lovt han en sjanse og da får jeg prøve, selv om oddsen er dårlig..Men jeg er utmerket klar over hvor mine egne grenser går.

Til Lucy in the sky: jeg er utdannet helhetsterapaut innen komplementær medisin, og har stor kunnskap om kognitiv terapi- så dette er noe jeg har brukt en god del, med god virkning

Og til deg som skriver at jeg sikkert er godt oppi årene, vet ikke hva "godt oppi årene" betyr for deg, men jeg er altså 29 år

Vi er begge i full jobb, selv om han bruker amf når han jobber og at det mest sannsynligvis ikke vil ta lange tiden før han faller ut av arbeidslivet også. Uansett så er det ikke så farlig hvordan andre ser på oss, det viktigste er vel at vi trives selv? Og er ikke dette et Freak-forum, et forum der man kanskje ikke føler seg/higer etter å være helt innenfor A4-rammen? Just saying...

Joda jeg bruker litt nå og da i festlig lag, men alt med måte! Og det har jeg gjort i 15 år nå, så jeg vet at det fungerer å ha det på denne måten også

Hmm...det hørtes litt interessant ut! Hvorfor?

Det er slik han ønsker å ha det selv, han misunner meg fordi jeg greier å ha det slik, så det er nok målet.

Grunnen til at LSD var nevt er at ofte så innser man sine feil, dype baktanker, ser seg selv i et annet lys etc under trippen. Kanskje han forstår hva han gjør er ikke verdt?

Uansett... har selv hatt en kjæreste som dreiv alt for mye med narko. Selv om det virker som om det er verdt det av og til, så er det egentlig best å droppe personen om de ikke kan legge fra seg rus som en daglig/ofte ting. Jeg kjenner meg så alt for mye igjen i det du skriver, og helt ærlig så gikk det ikke bra for min del. Skal ikke si at ditt forhold er likt til mitt, men du skjønner nok hva jeg mener.

Om du syns at de positive tingene du opplever sammen med han overveier de negative, så kan du prøve å hjelpe han på veien, og hvis du ser lyset i enden av tunnellen etter en stund så fortsett! Men om det faktisk er kaos hele tiden og han ikke vil hjelpe seg selv eller vil ha hjelp, så kanskje en pause er det beste.

Håper dette hjalp litt, er ingen ekspert men har litt erfaring. Lykke til med alt sammen (:

Interessant hvordan man skal prøve å løse et rusproblem med et annet rusmiddel

LSD for å løse rusproblemer blir gjort med en profesjonell terapaut med utdanning innen psykologi.
Det som er med syre er at det er som regel hva man gjør det til, og en rusmisbruker vil nok ikke få så mye teraupautisk effekt ut av det med mindre han blir styrt i den retningen, noe jeg tviler trådstarter helt vet hvordan man gjør. (ikke vondt ment altså)

Han bør nok i behandling og du bør nok også bli bedre kjent med tingenes tilstand om du faller for dette.

Les deg opp på medavhengighet, svenskene har mye bra stoff på temaet. Det er nemlig veien du går.

Tusen takk for et fint svar Yela Jeg kjenner meg igjen i alt du skriver om ditt tidligere forhold også. Og selv om jeg prøver å være positiv og fokusere på det som er bra, så er det blitt slik nå at det er flest regnværsdager hos oss Samtidig er de gode dagene blitt bare bedre og bedre når de først er der.

Vi hadde en lang prat i natt, der jeg skal innrømme at jeg prøvde å spille på samvittigheten hans, og det fungerte godt det Samtidig prøvde jeg å være mer forståelsesfull og se ting mer fra hans' side, noe som utgjorde en ganske stor forskjell, han åpnet seg mer virket det som. Ingen fremgang ift hva han tenker om fremtiden, rus, meg og han, bortsett fra det vanlige, at han hele tiden vipper frem og tilbake mellom vil/vil ikke.

Det mest positive var at jeg spurte om han ville være med til en anbefalt lege, der vi kunne få litt tips/råd/hjelp til hvordan vi best kan ta vare på hverandre og hvordan møte utfordringene- og selvsagt skal det dreie seg mye om hans rusbruk og personlighetsforstyrrelse også- der jeg før timen vil be legen foreslå utredning. Litt overrasket over at han ønsket dette å var så positiv til det- men vi får se, tror det ikke før jeg får se det


Jeg skal innrømme at dette er det tipset som jeg likte aller best, det var noe helt annet enn hva jeg selv har tenkt på i allefall! Vi har tatt LSD en gang sammen, men det var nesten ingen virkning da, mest sannsynlig fordi vi var både fulle og påtente (?). Men han har snakket om å kjøpe noe av en kompis ei god stund, så jeg skal definitivt friske opp det minnet så vi får ordnet noen lapper..hehe..jeg må jo også ta det, ellers blir det jo litt kjedelig Gleder meg allerede! Og skal "holde ut" til jeg har forsøkt det i allefall!

Klassisk psykologisk fenomen det der, samme som gjør at kvinnfolk holder ut med å bli banka opp hver dag, den ene dagen er nok til at de lever på den.

Alle typisk rusavhengige kvalifiserer til ett lass av diagnoser som ikke lenger er reelle etter en tid i behandling / tilfriskning. Meg inkludert, stor sannsynlighet for at det bare gir han en unnskyldning og grunn til å ruse seg videre.

Har skrevet min anbefaling over, håper du tar dette litt mer alvorlig og begynner tenke på deg selv for her lyser det meste rødt..

Du kan ikke hjelpe han, han kan bare hjelpe seg selv.

Jeg kan fortelle deg litt av min historie.. Jeg var sammen med en slik mann i mange år, han ga meg mange fine år, men mange flere helt tragiske år. Han startet å ruse seg fordi han måtte jobbe så mye, dette fordi han ønsket å være rik. Jeg hadde jobb og utdannelse så for meg var dette ikke noe problem, men jakten hans etter penger fortsatte. Jeg forstår så godt hvorfor folk sier at du må gå ifra han (jeg hørte det mange ganger), men en ting er å si det som uteforstående og en annen ting er å være deg. Jeg beskyttet han og jeg elsket han oppi alt det kaoset han lagde for oss, noe du og sikkert gjør. Det hjelper ikke med all verdens utdannelse, det vet jeg på det værste (og det beste). Jeg valgte å gå ifra han, men det tok år og utrolig mye krefter ifra meg. Så det jeg kan si om min lærdom til deg er å ta vare på han og vær ærlig til han, si hva du ønsker og hvordan du ønsker at han er. Det når kanskje ikke inn til han der og da, men garantert senere i livet. Beskytt deg selv mot hva han kan gjøre mot deg hvis du fortsetter å bli ved hans side. Jeg for min del gikk,men det tok meg mange år og jeg vet hvor stor kjærligheten kan være, så ingen bebreider deg hvis du blir litt lengre enn nødvendig.

Men uansett, tenk på deg selv, ikke glem det. Det glemmer man fort når man elsker noen.

Det er ikke lett ogfå en rusavhengi til og gi opp rusen.
Og ihvertfall ikke vis du tolererer en strippe en sjelden gang.
For en som har en rusavhengihet vil aldri klare og bare ruse seg en gang i bland, kansje over en liten periode, men all erfaring viser at det går idundass.

Total avholdenhet er den "enkleste" løsningen.
Det finnes mange tilbud i samfunnet vårt i dag som kan hjelpe der. Div institusjoner, AA / NA, og andre som har med rus og gjøre.

Og foreslå og ta LSD, som det var sakt over her, er neppe en god idee.
Og bytte et rusmiddel med et annet skapper kunn større eller nye problemer.

Dette baserer jeg kunn på egne erfaringer, så jeg sier ikke at det kunn finnes en løsning på problemmet. Men det har ihvertfall fått meg ut av helvete.

Da må jeg bare si noe om medavhengighet, det har jeg ofte hørt selv og lært mye om det. Man er ikke medavhengig fort man er sammen med en rusavhengig og eller ikke etter en stund. dette kan man faktisk styre selv, hvis man distanserer seg litt. Man kan si mye og mene mye, men man kan aldri svare på hva ting er før man opplever det.

Har lest litt om medavhengighet Yalla, og noe av det kan nok stemme for min del. Varsellampene uler sånn for tiden at jeg er blitt litt handlingslammet, og verken vet noe som helst- bortsett fra at fornuften enda sterkere sier at jeg må gå fra han, og følelsene..tja..er irriterende tilstedeværende på den motsatte fronten. Det jeg er helt sikker på er at jeg ikke kan greie denne kampen alene, ha ansvar alene for å være den som støtter han. For allerede nå før han har kuttet ut er han helt rebelsk, sur, frekk, oppfarende, og mener jeg tar i fra han det eneste som gjør livet hans verdt å leve... Jeg vet jeg må gå. Bare ikke enda. Orker ikke riktig enda. Tror jeg. Får se..

For eventuelle nysgjerrige, her er enden på visa :

Det ble tilslutt så belastende at det gikk sterkt utover min egen psyke, som forventet- selv om han faktisk kuttet ut. Problemet var at han ikke ville ha hjelp utenifra til å håndtere dette, og jeg verken klarte eller ønsket å være den som støttet han på egen hånd gjennom dette. Jeg ba han legge seg inn å få rett hjelp av de rette personene, noe som fortsatt var uaktuelt. Så da forlot jeg han med den beskjeden om at han ikke behøvde å kontakte meg mer før han var inlosjert på avrusning/psykiatrisk.

Etter en stund med ekstrem tigging der han ba på sine knær om at jeg måtte ta han tilbake (fortsatt uten ønske om innleggelse) ble det endelig stille fra han. Jeg skal innrømme at kommentaren "du kan ikke gi opp nå som ting skulle begynne å gå oppover!" tidvis innhenter meg- men samtidig vet jeg at jeg hadde gått til grunne skulle jeg hamlet opp med han på egen hånd. Men jeg ga han en fear sjanse, og kjenner med hele meg at jeg har gjort det jeg kunne men at det desverre, også som forventet, ikke fungerte.

Takk igjen for alle svar og god sommer

bare pass på at du får lsd 25 og ikke nBome lapper. eneste måten og merke forskjell er at nBome smaker surt/bittert mens lsd ikke smaker noe som helst.

Psykedelisk som LSD kan mest sannsynlig få bort avhengighet som heroin osv.. men det gjøres med topprofesjonelle psykologer/psykiater. du vil oppleve et rent helvete i flere dager med oppsyn. men du skal vist nok innse å få et nytt syn på livet ditt etterpå, suget etter heroin eller annet vil være borte. synes det var en prosentskala på rundt 80% vellykket forsøk i Amsterdam.

Ikke skyt meg om det er feil

Du må komme deg inn i et miljø som jobber med rusmisbrukere, sånn at du takler situasjonen lettere fra utsiden. Å begi seg inn i hans verden med rus er noe av det mest utrygge du kan finne på, tror jeg. Du kan ende opp som han.

Søk profesjonell hjelp!

Er lov å lese tråden før man poster. TS har allerede kommet til en løsning. Hun forlot ham.

Jeg har selv vært sammen med en rusmisbruker, han var mye på minus også, men samme prinsipp.

Vi var sammen en stund, og han lovte å roe ned, det gikk bra (trodde jeg) Helt til jeg fikk høre fra folk at han rusa seg bak ryggen min.

Det ble bare verre og verre, og han fortsatte og si han skulle slutte osv.. Men det skjedde aldri, til slutt så begynte han å stjele masse ting, og de problemene gikk jo selvfølgelig over på meg.. Så jeg vet du ikke trengte det, men et veldig godt råd, husk på at folk som han kanskje skylder penger, eller noen han har stjelt av, vil kontakte deg hvis han ikke betaler tilbake..


-Ingen slutter hvis de ikke selv vil.

Å likevel kommer det folk rett etter deg og poster svar uten å ha lest noe mer enn førsteposten. Kan ikke folk lære seg at slike situasjoner gjerne endrer seg iløpet av et fem måneder, noe som vil si at førstepost ikke sier noe særlig annet enn om hvordan det var.