- Vi vet at doping gir et betydelig fortrinn.
- Vi vet at en betydelig andel av utøverne er villige til å bruke.
- Vi vet at de med nok ressurser ikke vil bli tatt på blodprøver. Brukerutstyr, vitneutsagn osv er hva man ryker på, med andre ord: folk som Lance kan holde det gående en hel karriere.

Å da tro at man kan hevde seg uten å bruke doping blir direkte naivt, og ikke en konklusjon noen ville dratt fra et objektivt standpunkt. Bransjen er utrolig flink til å profilere seg som erkesunne idealister som aldri kunne rørt doping. Dette fører til at enda alle er enig i det ovenstående resonnementet, vil de fleste kalle meg idiot om jeg drar fram Marit Bjørgen, Bjørn Dæhlie eller Thor Hushovd. Bare tenk hvor snytt nordmenn ville følt seg om Bjørn Dæhlie sto fram og sa han hadde vært dopet hele sin karriere. Den blinde naiviteten ovenfor eget lands utøvere minner nesten litt om det religiøse, og mange vil nok reagere på dette utsagnet på samme måte som kristne reagerer om en logisk prøver å forklare hvorfor Kristendom er bullshit.

I mange idretter vil teknikk og talent være så avgjørende at dopede utøvere ikke nødvendigvis slår ikke-dopede. Et veldig godt eksempel er fotball, der så mange faktorer spiller inn at fysisk prestasjon ikke er altavgjørende. I mer monotone idretter, som løping, skiløp, sykling osv er det kun kroppens evne til å fungere som et optimalisert maskineri som avgjør hvem som vinner. Da vil en enkelt og greit ikke kunne hevde seg uten doping, sannsynligvis ikke være med i toppklassen engang.

Er selv per definisjon toppidrettsutøver og har nære bekjentskaper som har blitt tatt for "doping" i Norge. Det er som du sier veldig få som blir tatt for å bruke prestasjonsfremmende midler her i Norge. Det betyr ikke nødvendigvis at det er få som driver med det. Har man nok resurser så ligger man gjerne noen hakk foran dopingjegerne. Dette kan sammenliknes med bruken av Research Chemicals her i Norge, staten klarer ikke å holde følge med utviklingen av substansene som bestilles på nettet og brukes "fritt" av unge. Akkurat slik er det med dopingjegerne også, de klarer ikke holde følge med utviklingen av stoffer og metoder.

Selvfølgelig er det mye spekulasjoner ute og går, og ingenting er bevist før noen er tatt. Derfor er det umulig å si hvem som gjør hva. Er man flink til å jukse så er det jo ingen som finner ut av det, ellers hadde man ikke vært særlig flink.

Idretten dømmer og utestenger ca 15-20 personer i året her i Norge. F.eks i 2011 var det 16 dømt, herunder 7 for cannabis, 3 for stimulerende midler (typisk kokain), 4 for anabole steroider (kun vektløftere), 1 for alkohol (motorsport) og 1 Kappgjenger (denne er kjent).

Hvor mange av disse er det som egentlig jukser? Min "kompis" ble også tatt for cannabis, han hadde da røkt en joint ca en uke før en konkurranse. Dette har ingenting med juksing å gjøre i mine øyne, så det er egentlig litt trist at antidoping velger å utestenge folk fra idretten på grunnlag av noe slikt.

Noe som er litt pussig er jo hvis en kjent folkehelt (les: Ndure) blir tatt i dopingkontroll for å ha brukt cannabis, så slipper han unna med en advarsel. Mens mindre kjente utøvere blir utestengt i 4 måneder..

Det er da ikke overraskende. Med tanke på at dop finnes i alle miljøer og i alle aldersgrupper.
15 år gamle gutter kjører testo i pompen for å bulke. 40 åringer kurer for å være fin på stranda eller for å få bedre tid i Birken enten de nå sykler eller går på ski. Og 50 åringer kurer som et siste ledd i å bevare muskelmasse og føle seg ung.
Og legg merke til at de ikke lever av kroppen sin slik som toppidrettsutøvere gjør. De doper seg helt uten en egentlig gevinst. De får ikke større bonus eller bedre årslønn. De får et diplom if that. Og følelsen av å prestere bedre. Selv om de vet at de har jukset smaker fremgangen bra nok til at de fortsetter. Kur etter kur.

Nei det er nok ikke bare Armstrong som har vunnet alle sine seiere full av dop. Det er nok noe som gjelder alle nasjoner. Og Norge er nok ikke bedre enn andre nasjoner. Vi har nok også dopere i alle grener. Og det er nok svært mange norske medaljevinnere som har skapt seg et navn og en karriere med kroppen full av kjemikalier.

Vel vi kan sitte på hver vår side av gjerdet og mene det vi gjør men vi kan ikke dokumentere dette verken du eller jeg. Jeg TROR norske idrettsutøvere også doper seg, jeg tror det det skjer organisert og ikke bare på eget initiativ, og jeg tror dette har pågått i flere årtier. Jeg er helt sikker på at det har stått norske medaljevinnere på podiet som innerst inne viste de mottok medaljen som et resultat av organisert juks over lang tid. Ikke ulikt Armstrong.

Det er altfor mange intenciver for å jukse i idrett. Og det er ikke noe som har skjedd idag. Alt siden slutten av 80 tallet har idrett på høyt nivå vært en brukbar inntektskilde. For å ikke snakke om verdien av all profileringen. Hva er egentlig en gullvinner verdt? Og da snakker vi kun personlig for utøveren. Hvor mye kan en gullviner hente ut av navnet etter en endt karriere? Er ikke dette ting som gjør at mange vil vurdere å tøye grensene?

Men det er klart det er andre krefter som også vil tjene på at utøverne doper seg. Det er trenere, teamet, og kanskje også organisasjonen. Og så enkelt som det har vært å dope seg og med så liten risiko for å bli tatt så tror jeg ikke på noen måte at den norske eliten har vært ren. Noen har nok det - men kanskje ikke engang de aller fleste.

Norge strukket strikken så langt som mulig hele veien. Vi var blant de første nasjonene som brukte kunstig høydetrening. Kanskje ble dette kombinert med et par blodposer? Kanskje litt testo i pompen off-season for raskere oppbygging og for å tåle og absorbere hardere trening og økt treningsmengde? Veksthormoner om sommeren kanskje? Eller lengre treningsperioder off-season i land som har eller hadde liberale dopeingregler som spania og hellas? Der utøverne kunne fråtse i høykvalitets dopingpreparater kjøpt direkte hos apotekene uten å trenge å frykte juks og svindel i et illegalt svart marked?

Troro nok vi får vår del av juksere. Og tror nok at det vil komme avsløringer. For jeg tror omfanget har vært for organisert og for stort til at noen slikt kan bli forbigått i stillhet over tid. Noen vil til sist snakke.

Forresten hvorfor var regelverket så dårlig? At utøvere bare kunne reise på "treningsleir" feks syd i europa og være borte i 2-3 måneder utenom sesong og dermed være utilgjengelig for dopingprøver? Ledere og ressurspersoner innen toppidrett har jo kjent til regelverket og dermed vil de enkelt kunne ha tilrettelagt for massivt dopingbruk spesielt utenom sesong. Helt trygge på at testing ikke vil forekomme.

Btw. Er det ikke litt underlig at så mange norske skiløpere har astma og må bruke de sterkeste medisinene slik som salbutamol - tilfeldigvis de samme astmamedisinene som gir mest effekt i utholdenhetsidrett?

Ja jeg er klar over at det har vært påvist sammenheng mellom eksponering til kulde og økt risiko for astma, men svært mange astmatikere klarer seg med moderate doser medisin og gjerne andre typer medisin enn toppatletene.

Da må det være legitimt å spørre seg hvorfor det er slik? Er ikke det bare et forsøk på å tilføre kroppen prestasjonsfremmede medikamenter også under konkurranser og renn? Så har det kjørt all annen coctail av medisiner utenom mesterskap og sesong.