Hei. Jeg er en kvinne på 29 som har hatt litt problemer med typen (33) de siste årene.
Vi bor ei sammen eller har barn, bare så det er klart.
Han sliter med alkohol.. Ikke noe sterke greier..teknisk sett bare øl, men når han drikker så Blir han ofte aggrqsiv over små ting.jeg hadde besøksforbud mot han, da jeg ikke ønsket at han kom uanmeldt på døren vår (flyttet tilbake til min mor da hun har problemer med helsen sin) og han lagde leven og gjorde hærverk.
Jeg ønsket ikke besøksforbud sånn egentlig og vi hadde kontakt helw tiden mens besøksforbudet stod... Bortsett fra når han ble gal av alkohol så ville jeg være trygg. Men Ellers hadde vi det fint sammen og jeg elsker han.
Vel han kom for 5 dager siden på døra full og udregelig igjen. siden han nå har "brutt" dette besøksforbudet flere ganger ble han satt i varetekt og idømt at han skal sitte der nå i 4 uker... Før jeg vet hva som skjer videre..
Jeg ville bare at han skulle endre seg. Slutte å drikke. Være snill. Nå er det 5 dager siden vi sist snakket ogg flere uker skal gå. Han får selvsagt ikke ha kontakt med meg og jeg får ikke kontakte han. Jeg er kronisk deprimert nå og tiden føles som en evighet!
Jeg lurer på hva han gjør i varetekt... Hvordan det er der. Savner han meg? Går tiden fort eller sakte? Han ble flyttet til fengsel vet jeg. Tror dere han kommer til å miste følelsene sine for meg når han nå må sitte der noen uker uten noe kontakt?
Hilsen frustrert dame på 29.

Tror han savner ølen sin mer

Han savner deg kjempe masse og tenker på deg hvert eneste sekund av hans opphold, det er jeg sikker på. Tiden går veldig sakte. Jeg tror ikke han mister følelsene sine for deg.

Har du selv vært i varetekt? Hadde vært fint å fått et innblikk i noen som har vært igjennom det. Er så redd for at det blir 4 nye uker om 4 uker igjen. Uvant å ikke snakke med han.
Han har ikke vært voldelig, men kommer med trusler når han har vært sint og beruset. Fader at tiden går så sakte...og uvissheten.

Jeg elsker han fordi vi har vært der for hverandre i tykt og tynt igjennom 3 år. Han har hjulpet meg igjennom de vanskeligste stundene når jeg mistet faren min og holdt på å miste moren min 4 mnd etter. Han har hjulpet meg når jeh har vært operert og ikke kunne bevege meg... Trillet meg rundt i rullestol, dusjet meg etc etc.
Han er et fint menneske, men utfordringene kommer når vi krangler for eksempel og han da tyr til øl. Da snapper det for han.. Og han har nok mye innebygd fra da han var liten. Han kan holde seg flere uker uten alkohol... Men det er bare i det tidsmomanget at han når han drikker så kan det snappe for han. Det som skjedde den kvelden hvor han ble satt i arrest var at jeg ikke ville snakke med han... Vi kranglet og han dro hele veien for å snakke med meg. Jeg sa jeg ikke ville og ignorerte han... Etterhvert dro han i butikken og kjøpte seg øl og da var det kjørt. Jeh føler en samvittighet på dette pga meg også.

Høres ut som du skal være takknemlig for at han sitter inne å kunne bruke tiden på deg selv og hvordan du skal komme deg videre. Du burde også seriøst vurdere hvorvidt han kommer til å ta mer av dette utover deg når han kommer ut.
Det er litt regel nummer en at du ikke kan hjelpe andre som hans tilfelle. Dette må han bare finne ut av selv. Noen uker i varetekt gjør nok ikke nødvendigvis noen varig endring men det er klart at det på sikt kan bidra til den innsikten han trenger til å begynne å gjøre med sin egen drittstorm. Du er bare et klassisk tilfelle av medavhengighet, dvs en nær relasjon som blir påvirket av andre sin avhengighet. Anbefaler deg å lese deg litt opp på det. alt du skriver er svært desillusjonert.

Hilsen edru alkis.

Dette minner veldig om Stockholms syndrom i mine øyne.

At mannen er grei når han ikke drikker er nå en ting men han oppsøker villig en tilstand han vet hav mister kontroll i. I ett forsøk på å mestre egne følelser.

Fyren skulle nok snakket med profesjonelle om hvordan man håndterer ting uten alkohol. Dette vet han nok.


Slik jeg forstår det er varetekt det samme som glattcelle. Dvs isolert i celle uten kontakt med andre innsatte.

En betjent ser i ei luke med jevne mellomrom om du er i live.

Håper han får den hjelpa han trenger og at du setter grenser

De sa han ble overflyttet fengsel. Han satt på glattcelle de to første dagene, men ikke nå. Nå er det vel snakk om Eidsberg fengsel i varetekt. Han kan ikke ha kontakt med noen utenom fengselet tror jeg, men han kan vel menge seg med folk der inne? Man sitter vel ikke 30 dager i full isolasjon? Det blir man jo gal av.
Når jeh var i avhør med politiet så spurte de meg om diverse spørsmål... Dette var bare dagen etter alt hadde skjedd så jeg var fly forbanna og la ut alt. Jeg angrer på dette nå for det førte mest sannsynligvks til at han fikk 4 uker. Jeg sa jeg ønsket at han fikk en viss konsekvens.. Men jeg ønsket da omvendt voldsalarm... At han ikke kan nærme seg hjemmet mitt dersom han blir som han blir. Jev ønsker dog å være med han når han er fin og vil hjelpe han til å bli bedre (få uker før han sprakk pga krangelen vår så tok han tk og gikk til hjelp)
Jeg savner han så inderlig og tiden går så sakte. Vi pleide å prate hver eneste dag.. At tanken på å holde ut en måned (i første omgang) er helt tortur for meg. Jeg sover knapt. Spiser ikke. Teller ned dager og timer. Skjelver. Vil bare ringe inn og si at jeg ønsker å snakke med han.
Det er ikke noe fare for at han skal kvitte seg med beviser heller. Han er en veldig ærlig person og jev vet han har lagt frem alt i avhør og han godtok 4 uker med en gang uten å anke. Problemet er vel at de er redd han skal begå lignende ting igjen.
Etter dommen på varetekt så ringte en politibetjent meg hvor hun driver med omvendt voldsalarm.. Vi snakket sammen.. Men er det det som kommer til å bli dommen hans da? Hvorfor skulle hun som har med det kontakte meg i det hele tatt. Håper det! Håper han ikke må sitte lenge inne.

Høres ut som et veldig giftig forhold spør du meg.

Jeg skjønner at jeg ikke klarer å trenge inn til deg, men jeg får neppe sove inatt om jeg ikke sier ifra nå.

Det du skriver her inkludert innlegget jeg nå besvarer er erketypisk for kvinner i din situasjon. De bortforklarer kjærestens handlinger, de legger skylden på seg selv, og de tror at de kan endre andre mennesker.

Du trenger så innmari å snakke med fagfolk om det du står i, og du ser det ikke selv, og du kommer neppe til å gjøre noe for å få et bedre liv. Jeg håper og ønsker jeg tar feil, og at du umiddelbart kontakter ditt lokale krisesenter og ber om en samtale. Du kan google kontaktinfo. Det finnes minst ett nært deg.

Det er IKKE din feil at type din ikke kan oppføre seg. Det er ALDRI greit med psykisk terror og trusler.

Du kan ønske. Han kan gjøre selve endringen.

Du kan kun endre deg selv. Du kan også endre relasjonsstatus med mannen, eller partner.

Hvis en vennine av deg hadde fortalt det du nettopp skrev her, hva ville du anbefalt hun? Jeg synes det høres veldig slitsomt ut for deg. Tap tap situasjon.

Det finnes andre mennesker. Noen mennesker synes det er fint med pause fra mennesker etter å ha brukt mye tid og energi på dårlige relasjoner.

Lykke til med fremtidig rus og krangling. Håper for din del at du eller denne mannen ikke ender opp i en draps statistikk men alt du skriver er forløpet til nettopp det. Ordentlige menn forstår hva dem tåler og ikke og på grunn av dette tar dem valg som skåner de nærmeste. Du burde være det aller nærmeste han har.



Jeg er ikke imponert.

Jeg er ikke akkurat norgesmester i relasjoner og psykisk helse selv, men slik jeg leser det, kan det være at det ikke bare er en, men kanskje to personer som har destruktive metoder for å håndtere vanskelige følelser.

Basert på det du har skrevet så tror jeg du trenger behandling, og kanskje en hund. Lykke til.

I varetekt så er du ikke isolert fra alle de andre innsatte, med mindre du får paragraf ett eller annet som jeg ikke husker.
Men, i de fleste tilfeller så har du fellestid med de andre innsatte, er ute på lufting, kan delta i arbeid og alt sånt.
I tillegg til at det kan ringe advokat og andre du måtte ha fått klarering for å ringe. Men, det er ganske så store forskjeller mellom forskjellige fengsel og Eidsberg har jeg ikke vært innom og vet ikke hvordan det er der.

Uansett, omvendt voldsalarm og besøksforbud osv er IKKE ment som noe du kan bruke som det passer deg selv. Det er ikke sånn at du kan benytte det i de situasjonene det passer for deg å ikke se han. Det du gjør da er rett og slett å utsette han for muligheten til å kunne straffes. Det samme gjelder når han ringer deg eller skriver meldinger til deg.

Håper dere begge finner dere noen andre og bedre å være med. Han fremstår som ganske ustabil og farlig på sin måte.
Men, det gjør du også når sant skal sies.

Du virker som en fin person. Men fortjener han deg?

Han går å kjøper øl og det tar tid å bli full. Så på vei til butikken, i kassa, på vei hjem, når han åpner første ølla, andre, tredje, går å pisser, fjerde, femte og sjette ølla har han tid til å snu. Men velger hele veien å kjøre på når han vet utfallet er å true og skremme den han elsker. Det er ikke en bra type sorry ass. Du er blind og som en over her sa så nytter det ikke å gi deg noen råd. Tusenvis av damer gjør som du og hekter seg på en voldelig fyr (trusler er også vold). Tenk så mye du hadde fått igjen om du ga en god type like mye. Eller bare halvparten. Trist ass. Håper du våkner snart.

Det jeg sikter til har ingenting å gjøre med å ødelegge objekter, relasjoner eller annet.
Det jeg sier om ustabil og farlig handler mye om dette med å være så dobbeltkommuniserende ovenfor en kjæreste/overgriper eller hva vedkommende måtte være.

Jeg aner ikke noe som helst om hverken han eller henne, annet enn at det hun beskriver er en ekstremt destruktiv og ustabil relasjon.


Uansett så har du et godt poeng når det kommer til å alliere seg med en fagperson. Det tror jeg vil være en fordel for henne uansett om det er på den ene eller andre måten.
Og, ja... psykisk mishandling er veldig ullent terreng som ikke er lett å gjøre seg klok på. Men, det er utrolig skadelig og uheldig. Spesielt dersom man utsettes for det uten å være/bli klar over det.
Så jeg håper hun får seg litt hjelp til å ta en adekvat avgjørelse om sitt eget liv.

Mishandling over tid er veldig skadelig, det skaper en kjede av uønskede reaksjonsmønstre, og automatiserte reaksjoner som skjer av seg selv når de trigges om ikke fagfolk kommer inn i bildet.

Hvorfor tror du mennesker som utsettes for mishandling enten fysisk eller psykisk svært ofte finner ny partner som oppfører seg likt?
Det er ikke fordi de bevist ønsker spenningen eller utfordringen, eller at de tror de skal fikse og reparere den nye partneren.

Det går mye på skadet selvbilde, å ikke tillegge seg selv nok verdi, at en ubevisst tror at en ikke fortjener noe bedre, og til syvende og sist så er en partner som mishandler noe de kjenner til, hvor rart det enn høres ut så er det en slags trygghet i mishandlingen. Fordi de kjenner til det. Det skjer naturligvis ubevisst.

Hun kan aldri endre sin partners adferd, uansett hvor hardt hun prøver. Men hun kan endre sin egen. Hun kan ta et voksent valg nå, erkjenne for seg selv, tross i at det vil svi at hun lever med en partner som mishandler henne psykisk. Når erkjennelsen er gjort så handler det om reagere og starte på veien til et bedre liv. Som voksne må vi ofte gjøre ting som både er skremmende, kjipe og som kan virke uoverkommelige. Det er endel av å bli skipper på egen skute. For ts betyr det at hun nå trenger hjelp, støtte, ro, trygghet og fagfolk som kan hjelpe henne. Alt dette vil hun få om omtrent umiddelbart om hun kontakter et krisesenter. Er hun redd for å møte personer hun kjenner eller føler så sterk skam om egen situasjon at det gjør krisesenter vanskelig så kan hun kontakte et krisesenter i en annen by, eller kommune. Hun vil få hjelp og hun bare klarer å være voksen nok eller sterk nok til å be om hjelp. Og jeg gjentar, det er helt gratis. Hun vil liketil få et rom, en seng og mat helt gratis. Og det er trygge omgivelser, det er andre som står i samme situasjon, samt erfaringskonsulenter, behandlere og tilgang til fagpersoner som psykologer. Uansett hvor sliten og nedkjørt hun er nå, så vil de hjelpe henne, de vil sy sammen et tilbud som er spesielt for henne og gi henne det hun trenger.

Hun må bare våge å be om hjelp.

Så, så. Ta det rolig nå. Jeg er veldig godt kjent med mekanismene som gjør at en som kommer fra et mishandlende forhold går inn i nye relasjoner som er like eller verre.
Og jeg unner alle som er i slikt å finne veien til et bedre liv. Men, jeg vet mest av alt at slikt avhenger av at den som er i det selv tar valgene som skaper den nødvendige endringen. Og jeg har personlig gitt opp å tro at jeg kan gjøre en altfor stor forskjell fra eller til for noen som helst, annet enn å tilby en hjelpende hånd. Også får de jeg tilbyr den til enten ta den eller ikke.

Endring er skremmende som pokker og krever et mot.
Som sagt så unner jeg henne å finne veien til fagpersoner som kan bidra til en forandring for henne. Men, hverken du eller jeg kan gjøre det valget. Det er det bare hun som kan.

Uansett hva så står jeg for det jeg sa i utgangspunktet om at begge i dette forholdet fremstår som ustabile og farlige, selvom årsakene er vidt forskjellige til hvorfor det er sånn.
I tillegg til at jeg på ingen måte mener å vite noe som helst om hvordan ting er utover det som er sagt.

Gikk kanskje litt overboard her, men dette er noe som jeg har observert i relativ nær relasjon og ikke nådd inn og dermed bare kunne se og registrere hvordan ting eskalerte. Du har helt rett SaySo, det er kun ts som kan redde ts. Vi får håpe hun har motet, og viljen til et bedre liv.

Jeg tror det kraftigste taket du kan gjøre for at din mann skal endre sitt liv til det bedre, er å forlate han. Så lenge han har deg der til å trøste han etter hver en fyllekule er det ingen grunn til å endre seg. Og den veien han og du, dere, går på leder ett veldig mørkt sted. Og han forstår nok ikke helt hva han gjør med deg, eller med seg selv men det fratar han ikke noe ansvar. Og han kommer aldri til å skjønne før du setter grenser. Ønsker du ett bedre liv for deg selv og din mann er det nettopp dette du må gjøre. Ta det fra noen som vokste opp og måtte bevitne slik giftig kjærlighet, og se hva det ble til. Det er ingen lykkelig slutt før han lærer at hans handlinger har konsekvenser, og du lærer å respektere deg selv. Håper også som andre at du kontakter fagfolk.

En sak fra vg der volden eskalerte, besøksforbud ble brutt flere ganger før det til sist endte i drap.
Ta ansvar for egen fremtid og søk hjelp, det går både for ts og andre som lever i voldelige forhold. Og ja, psykisk vold er også vold.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/...iktet-for-drap

Hei. Takk for alle svar jeg har fått. Etter noen dager fra han begynner øynene mine å gå mer og mer opp. Kanskje det er en sånn avvenningssak først? Rett og slett en hekt? I dag.. Første gang på en stund har jeg lekt med tanken om å gjøre det helt slutt... Men det er fortsatt litt vekslende.
I dag på Jobb ringte det et ukjent nummer. Det var kompisen til typen. Han lurte på hvor han var etc. Jeg måtte bare si det som det var.. At han sitter ikke pga ditten og datten. Får til svar at "vi er som brødre" og hadde det ikke vært for at du var i livet hans.. Så hadde han ikke vært der han nå er.
Jeg følte jeg ble lagt mye skyld på og at han ikke ville se sin venn for den han virkelig er.....
Synes det var litt skremmende.

Det syns jeg ikke at du skal ta til deg pisspreiket fra kompisen hans. Det er en total ansvarsfraskrivelse og det går ikke i ett voksent forhold mellom to voksne!

Hvis du godtar det blir det garantert en ny runde med fyll, vold og drit.

Du må sette grenser.

Dette er mitt synspunkt og jeg er ikke alfa omega på parforhold

men jeg ønsker deg ett godt forhold med ett voksent individ som tar ansvar for egne handlinger for ingen av oss er fritatt ansvar i eget liv.

Det er forståelig at det oppleves som skremmende, og samtidig håper jeg det gjør at du tenker enda litt mer på hva du ønsker fremover. Du kan bli glad i deg selv, og finne noen som er glad i deg for den du er. Som ikke drikker seg full når han vet det sårer deg og ødelegger deres relasjon, som ikke snakker dritt om deg til vennene sine når du ikke er der. Det kan høres for godt ut til å være sant, når en ikke har de høyeste tankene om seg selv, men dette er faktisk bare helt normalt når man elsker noen. Jo mer du utvikler deg, jo mer vil du tiltrekke deg, og bli tiltrukket av emosjonelt modne menn som behandler deg bra. Men først og fremst må du lære deg selv å kjenne, og respektere. Det er skummelt men kanskje også den vakreste gaven du kan gi til deg selv. Og du trenger ikke være sint på deg selv for å ha følt og gjort det du har gjort for denne mannen, for det kommer fra noe godt inni deg som du må ta vare på, og som du kan gi til noen som fortjener det når tiden er inne. Sender varme tanker din vei, ts.

For en jævla dårlig ""bror"" kompisen til typen din er.

Hadde han vært noen lunde oppegående ville han tatt sterk avstand fra hva typen din har gjort mot deg, istedet for å vinkle det over på den måten.

Hvis du elsker typen din så hjelper du han til et bedre liv. Og det er uten deg.

Veldig godt poeng. Og den samtalen fra kameraten hans er et ildrødt flagg. Forstår ikke hvorfor folk forblir i elendige forhold når det finnes så mange helt okei og på sine vis vakre mennesker der ute. Som regel har sånne greier noe å gjøre med dysfunksjonelle tilknytningsmønstre fra barndommen.

Giftige relasjoner er verre enn ingen relasjoner (for en stund), selv om det virker skummelt i begynnelsen. Se på dette som en håndsrekning eller et hint fra universet og enkleste utvei vekk fra dritten. Slå opp, kutt kontakt og bruk tia på å bli bedre kjent med deg selv. Ikke enkelt, men sannsynligvis smart basert på det du har skrevet til nå.

Hei.
Har laget en del tråder her og min eks. Merker at jeg har slitt mye i det siste med dissosierte følelser som kommer tilbake.

Eksen min sitter fortsatt bak lås og slå.. Som han ahr gjort siden 28 desember. Flere fengslingsmøter har han hatt og de har forlenget varetektsfengslingen. Han sitter jo der i grunn pga meg.. Så vi har ingen måte å kommunisere på og ei hatt det siden han røk inn. I Det store bildet har han hatt problemer med alkohol og blir en helt annen person når han drikker. Utenom dette er han så fin... Og han har hjulpet meg igjennom dødsfall på min side. Han var en person jeg kunne lene meg på.

Basically... Har jeg slitt den siste tiden nå som han fikk en måned igjen. Jeg trodde jeg hadde lagt følelsene mine bak meg og jeg klarte det en stund.. og at nå skulle jeg gi slipp og gå for noe bedre, men jeg klarer ikke glemme følelsene mine. Og de har ulmet til overflaten igjen. Og igjen nå...ligger jeg her med sorg og smerte. Det er noe med at ting blir bare avsluttet sånn der.. Så brått.

I dag fikk jeg vite at den personen som stod han nærmest (og som jeg også har vært med å besøkt en del ganger) har gått bort... Altså mormoren hans. Hun var alt for han og han besøkte hun stadig på gamlehjemmet når han var ute. Jeg fikk vite det i dag, men det er 8 dager siden hun døde.. Så han har vel visst dette noen dager nå. Hjertet mitt knuses på nytt. Jeg kan bare tenke meg til hvordan han har det og jeg legger vel også en del av skylden på meg for at han sitter der inne nå. Jeg har grått en hel del i dag..han var jo der for meg når jeg gikk igjennom mitt.. Og nå går han igjennom dette alene. Jeg føler jeg skylder han det.. Tross omstendighetene ovenfor meg. Jeg vet ikke hva jeg skal føle eller tenke. Jeg er bare knust og knust på hans vegne. Jeg får selvsagt ikke kontaktet han og Det er en rettsak i starten av april hvor vi står på hver vår side.... Alt er så ødelagt og jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom dette..

Hva har han gjort mot deg siden han må sitte i varetekt?

Har vel svart på noe av dette tidligere og da sikkert på din tråd.
Det høres ut som at du ikke kommer til å snakke med han eller se han før i april. Og det tenker jeg er veldig bra for deg, selvom det sikkert ikke føles eller virker sånn for deg nå.
Oppsøk hjelpeapparatet og få litt hjelp med å sortere tanker og følelser i mellomtiden.
Du skylder han ingenting og det er ikke din feil at han bryter besøksforbud (selvom du har hjulpet til med å muliggjøre det), det er ikke din feil at han blir helt tulling av alkohol.
Også er det fint at han har vært en støttespiller når du har gått igjennom ditt, men det er på ingen måte det samme som at du må være der for han når han går igjennom sine ting.
Jeg tør å garantere deg at han på ingen måte får noen gode råd eller innspill fra de han tusler rundt med i luftegården eller tilbringer fellesskap med der inne. Sannsynligheten for det stikk motsatte er langt større. Så ta tiden til hjelp for å gjøre deg selv til din førsteprioritet.

Beklager hvis jeg skulle ta feil, men fra tidligere tråder så er det som har blitt beskrevet det ultimate giftige forholdet. Han har besøksforbud og dere treffes og snakkes hele tiden allikevel, ofte etter ditt ønske, som jeg har skrevet tidligere, så er ikke et besøksforbud noe som fungerer på den måten at du kaster han bort når det ikke passer deg å se eller være rundt han.
Teknisk sett så bryter han loven hver jævla gang han har ringt eller truffet deg. Så, du skal ikke bli overrasket dersom det er noe som kommer til å forlenge straffen han får. Også kan du bare gjette på hvordan han kommer til å håndtere det.

Jeg må bare nevne det siden jeg ikke har sett at andre har skrevet det, men er ikke hele greia med besøksforbud at det skal være et totalt forbud?

Det blir veldig merkelig å la han aktivt besøke deg når du selv har bedt politiet forbud, for å så trekke kortet som gir han forbud.... Og nå fengsel.


Men det sagt så er det ikke din feil at han oppfører seg slik han gjør, han er veldig dum som oppfører seg slikt. Du bør heller ikke se bort ifra at han har manipulert deg vekk fra fornuften.

Men med forbudet som er satt, synes jeg du bør gjøre et valg: enten fjerne forbudet eller kutte han totalt ut av livet ditt. inkludert blokkering. Du kan gi et siste farvel i form at et brev til "broren" hans, men slutt med denne runddansen, please. Hvis du likevel lar han danse i besøksforbud synes jeg faktisk du er dum.

Dette er bare kort oppsummert følelser på spinnville veier at du går hjemme alene, lever og sluker hans følelser. Du skylder ikke han en dritt, at han har mistet mormor er hans sorg, ikke din og ikke ditt problem. Dette er noe du bare MÅ finne ut av selv for din egen del og det er helt uten han som bare påfører deg alt dette forkvakla grumset av noen følelser. Du har ikke oppsøkt hjelp av profesjonelle? Du burde fortelle akkurat dette.
Folk dør hele tiden og hver eneste dag, avisa er full av dødsannonser og her ryker det av pipa fra krematoriet daglig. Det er en del av livet å miste noen og da blir det også en del av livet at de rundt en selv opplever sorg over å miste nære. Du har skrevet mye om dette, det virker som det er blitt litt av limet deres at han har støttet deg gjennom dødsfall. Jeg har selv vært i mange kompliserte, destruktive og dysfunksjonelle forhold så jeg er kanskje ikke den beste rådgiveren. Jeg blir bare veldig glad for å være alene når jeg leser dette for det er så mye bedre enn å være i et forskrudd forhold uten kontroll på hvem sine følelser som er hva.

Har du forresten sett på statistikken over drapsaker i nære relasjoner i år? "I 2024 har vi allerede sett fem drapssaker, hvor gjerningsmennene har hatt en nær relasjon til drapsofrene. I flere av sakene har overgriperne hatt besøksforbud mot de voldsutsatte kvinnene. Flere av kvinnene har også hatt voldsalarm." Dette var bare et tilfeldig sitat fra 9. januar, hvor mange er vi oppe i nå? Prøv å aksepter at han er der han skal være er og kom deg videre før du også blir en del av statistikken.

Sagt det til deg før og jeg sier det gjerne en gang til. Oppsøk krisesenter og benytt denne tiden der fyren sitter fengsla til å starte livet på nytt. På krisesenter kommer du inn på dagen, du får kost og losji og tilgang til behandlere og terapi. Da legger dere en felles plan for hvordan du skal stå på egne ben fremover samtidig som de hjelper deg å sortere ut alt kaos i hodet.

Du har levd med en mann som driver psykisk terror og du er helt under hans manipulative hæl, vi ser det utifra det du skriver. Vi vil det beste for deg, men du klarer ikke ta til deg gode råd fordi det er kaos i hodet ditt. Alt av følelser er også kaos. Men summen av alt er at han ikke er bra for deg, nå har du fått en pause. Bruk den tiden på best mulig måte, kontakt et krisesenter idag og pakk en bag og sjekk inn. Livet har så mye godt å by på om en bare ikke er fast i et destruktivt forhold som fortærer hele deg dag for dag.

Jeg har mitt eget sted å bo og i grunn bor vi en time unna hverandre når han ikke sitter fengslet. Han har sutti fengslet nå siden 28 desember og det etter min mening burde vært lenge nok til at jev klarer å få hode på rett kjør, men jeg har vanskelig for det. Som du sier.. Det er kaos ja. Jeg vurderer dog å kontakte krisesenter for å snakke med de... De bor egentlig rett oppi gata fra der jeg bor(tar 5 min å gå��).

Jeg prøver dog å få livet mitt til å gå og holde ut. Jeg Jobber i full jobb og prøver å holde meg oppe, og dette har fungert noen uker nå, men merker at jeg den siste uken har begynt å slite litt igjen. I går var vond. Jeg fikk vite at mormoren til eksen min hadde gått bort.. Og dette var personen min eks stod veldig nær.. Hun var alt for han. Jeg gråt veldig i går... For jeg tenker på hvordan han tar det. Jeg vet han tar det ekstremt tungt og jeg tror han klandrer meg for at han sitter der nå. Bare håper at han får gå i begravelsen om ikke annet. Akkurat dette skaket meg så mye at jeg føler meg helt nedkjørt. Han var der for meg når pappaen min gikk bort... Og moren min lå for døden. Han var min støttespiller da.. Og jeg lovet han at den dagen som hun ble borte skulle jeg være det samme. Jeh sliter veldig med dårlig samvittighet ovenfor dette..at han sitter der alene nå.

Det er ingen quick fix her og ærlig talt 6 uker er ikke mye etter 3 år i det som virker som et grovt manipulerende og destruktivt forhold. Dette er enda en desto viktigere grunn til å oppsøke hjelp for å forstå tidsperspektivene og utsiktene her.


Han er IKKE alene. Tvert i mot så burde du være alvorlig bekymret for at han vil være mye mer alene når han kommer ut å vil komme etter deg. Han har fengselsbetjenter, innsatte, psykologer og prest for å nevnte noe så han er på ingen måter alene hvis han virkelig ikke ønsker det selv.

Og ja, han får nok perm til å dra i begravelse så du trenger ikke banke deg selv noe mer enn nødvendig for at han ikke får det også...

Du må ta dette videre med psykolog. Du snakker bare i motvind her inne på forumet, fordi du allerede har fått alle de gode rådene du kan få, men likevel ikke lytter etter.

Han får ikke perm fra varetekt nei.

Ikke når det gjelder veldig nær familie som er død?

Jo. Er bare å lese her https://www.kriminalomsorgen.no/rett...518706.no.html for informasjon rundt dette. Dødsfall er et av unntakene, men han må da påregne å ha med seg et par politifolk som er med på alt. Hvis noe av grunnlaget for varetektsfengslingen er at han kan påvirke vitner e.l. så vil han nok få nei.

Det sagt, dette er ikke din feil. Det er dumt av deg å være av og på med kontakt når det foreligger et faktisk besøksforbud, og dette kan tale dårlig for din sak videre om det blir kjent. Men dere i mellom hadde en forståelse om ingen alkohol, og han brøt dette med full viten om konsekvensene. Det er ikke din feil eller vilje at han skulle holdes unna en slektnings uventede død.

Høres ut som om du trenger å ta en telefon (eller chat) til f.eks. "For Fangers Pårørende" og lufte noen tanker og høre litt om hva som skjer. Dernest vurdere terapi for å få et annet perspektiv på situasjonen du er i, så du ikke sitter i dette her alene.

Det er en kjent sak at vi har snakket til og fra når et besøksforbud har ligget der. Ja det var dumt, men følelser var i sving og når han var edru var alt så jævlig fint.

Jeg sliter veldig med denne dårlige samvittigheten ovenfor mormoren hans. Jeg sovner knapt om nettene nå og går konstant med en klump i magen. Jeg vet han hater meg for dette nå.. At "jeg" har plassert han der mens alt dette foregår.. At han ikke fikk ta farvel med den nærmeste for han. Og jeg klandrer meg selv for det også. Ikke noe bedre! Dette er tid han aldri får igjen ��. Jeg vil at vi skal gå videre, men ønsker ikke at han har et intenst hat for meg. Tror dere han har det basert på det som har skjedd? Rett før han åkte inn... Altså dagen etter var det begravelse til onkelen hans....den fikk han ikke gå i da han satt i arresten... Og nå... Mormoren hans. Hater at ting er som de er. Jeg får virkelig ikke ro!