Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  5 737
Hei, jeg er en 18 åring som har slitt de siste tre årene, mye med dårlig selvbilde og en “falsk” ensomhet. føler bare jeg aldri passer inn, og at ingen er der for meg som jeg er der for dem, en skole kamerat for eksempel som jeg og personen kan ha det veldig gøy med for eksempel kan for meg bli en person jeg tenker på og som jeg kan åpne meg opp for, men for den andre personen så er jeg bare en lættis kar fra klassen og ikke mer enn det. har noen gode venner, men de er med i andre gjenger også som jeg ikke er med i og bla bla bla. Har blitt diagnoser med moderat depresjon, og jeg har hatt lyst til å ta livet mitt så lenge. Er muslim så tenker at det potensielt selvmord vil bety helvete, men føler jeg er i helvete på jord uansett. Har vært borti cannabis og psycadelica som er fine avbrekk, men jeg er oppegående nok til å ta det sjeldent, men det hjelper uansett ikke med depresjonen, men vil heller ikke ta sterkere stoffer fordi jeg ikke tror det er meningen heller. Har vært i terapi, men de mener jeg har blitt frisk nok nå selv om jeg har blitt litt bedre men tankene er der fortsatt. Jeg har så lyst til å avslutte det, men er så redd for skammen jeg vil bringe familien min, og mine to lille søstere
som må klare seg uten en store bror. Faren min er blind så det gir meg en enda større snavet følelse ovenfor å være der for dem.

hadde en liten periode hvor alt var bra, det var når jeg hadde en dame, men med en gang det noe slutt så sank jeg i kjelleren igjen( hun slo opp)




Hvordan har andre folk kommet det ut av depresjonen og selvmordstankene og hva hjelper?


Beklager jeg har skrevet som en retard nå, men er virkelig ikke i humør for å skrive innledning og hoveddel og sammenhenger tekst


Hilsen deprimert 18 åring
Jeg har slitt med det hele livet og det kommer episodevis for meg. Når det er som verst har jeg skikkelig lyst til å ta livet mitt, men det er så mye fint å leve for så det er verdt det å holde ut.

Damer kan komme og gå, det er bedre i lengden å ta den sura pilla og slå opp hvis den ene i forholdet ikke har trua på at det vil fungere. Da er du singel og ledig, så da kan den du potensielt vil gifte deg med og dele resten av livet med plutselig dukke opp. Du vet faktisk aldri hva livet har å by på rundt neste sving.

Jeg har masse positive ting i livet mitt jeg setter pris på som hjelper veldig. Jeg har fisk som kjæledyr og masse planter blant annet. Det gir meg masse glede.

Jeg har også en del hobbyer som å kjøre bilsimulator, spille på PC, 3D printing og å skru på en billig bil jeg har stående, har lyst til å kjøre med den på bane en dag.

Har røyka en del hasj og weed fast i lang tid, og det hjelper ikke på psykiske plager i lengden. For meg er det nesten mer en vane en kos liksom, og dessuten er det jævlig dyrt. Man trenger ikke å være rusfri men man burde ha et mye sunnere forhold til det enn jeg har. Har noen kompiser som røyker maks 5 - 6 ganger i løpet av et år, og det virker som en grei mal å forholde seg til, de gjør det bra i livet.

Det beste rådet jeg kan gi, er å jobbe hardt for å få livet sånn man vil ha det. Liker man ikke hvordan man har det rundt seg, så må man enten endre stedet man er eller dra til et nytt sted. Mangler man penger, så ta utdanning eller kurs så man kan få bedre jobb. Tenk langsiktig, har man det dårlig så vet man at det er fordi man har hatt det fint tidligere, og man vil få det fint igjen hvis man jobber litt for det og har litt flaks på veien.
Hei! Det er kjipt når det står på, det vet jeg så alt for godt. Så er det lett for alle som ikke er godt plantet nedi den hengemyra der å si at alt ordner seg, det er fint å leve osv.

Jeg er usikker på hva som hjalp mest for egen del. Jeg har slitt i en årrekke, men er ganske bra nå for tiden og har fått tilbake troen. Fikk først noen antidepressiva av legen, det hadde vel egentlig ikke så mye god effekt. Psykologtimer har jeg mistet tellingen på, men avsluttet behandling i våres. Alle sier at trening er bra, at du skal finne ting som gir glede osv. Problemet når du sitter der du er er at det ikke er en dritt som gir glede. Det som jeg kanskje tror at hjalp mest var at jeg begynte å liste opp minst tre ting som hadde vært positive i løpet av dagen, sånn rett etter å ha lagt meg. Det kunne være helt enkle ting, men jeg måtte liste opp. Det startet med at jeg tenkte at det var godt med kaffekoppen etter å ha stått opp. Det var godt å drite på do etterpå. Ingen negative tanker skulle slippe til da. Nå har månedene gått, og plutselig har jeg mye flere enn tre positive ting på listen min, og det kan være større ting. I tillegg har jeg kuttet hardt ned på rusbruken. Det var en flukt fra virkeligheten, noe jeg tenkte at jeg fortjente, men det fungerte dårlig. Jeg har også forsøkt å være steinhard på soving, legger meg til faste tider og står opp til faste tider, uansett. Ferie, nyttårsaften, helligdager, spiller ingen rolle.

Trening har jeg også kommet i gang med. I begynnelsen var det bare ut og gå om jeg startet opp med negative tanker. Høre på lydene rundt meg. Det var et tips fra legen, tror det også har virket bra inn. Jeg holder meg stort sett til gåing, løpt en gang i blant. Om du har mulighet er det aller best å gå en tur i skogen eller i en park.

Lykke til, dette har jeg troen på at du får til! Jeg heier på deg og alle andre som sliter!
Solarium øker D-vitaminproduksjonen, for mange er økt D-vitaminmengde nok til å komme seg ut av en depresjon. Det litt underlige med D-vitamin er at normen er forskjellig fra breddegrad til breddegrad.
Sist endret av ketoDaddy; 2 uker siden kl. 16:42.
MRTP har gode råd

Jeg har også hatt mild depresjon flere ganger i løpet av livet, og spesielt som ung. Takk og pris at det ble med tanken! Har hatt så mye glede og mening i livet etterpå.

Du er ung, og står i en situasjon hvor mye skjer i kroppen og i livet. Du må ta valg om utdanning og jobb, folk har masse forventninger til deg. Livet ditt er i endring, så når du føler deg håpløs så husk at om ett par år vil du være en annen, og livet vil være anderledes.

Et tips: sist jeg var skikkelig nede og måtte ha hjelp så ble jeg først sendt til samtale osv. Helt til slutt tok de blodprøver, og jeg hadde ekstremt lite d-vitamin. D-vitamin mangel er så vanlig at legen ikke gidder måle engang, det er bare å ta. Og lave nivåer kan gi depresjon
Kjemp for ett bedre liv. Når man kommer seg videre på noen områder man har ønsket å forbedre og at synet fremover blir bedre så går det over.

Jeg har hatt ett sånn trykk på meg flere ganger og man kunne nesten ha tenkt at det må komme fra ett annet sted så med å kjempe seg videre så får man en annen plass om ikke ut av det.

Men vet at det kan være vanskelig å vite hvor man skal gå på om hele livet blir en kjedelig rutine som man burde opprettholde. Har slått meg til ro selv med de gangene det har stått på at det aldri blir gjennomført uansett så hvorfor bruke tid på noe sånt det har også hjulpet å snakke sånn om det med andre for at hva hinsides det har vært har sluppet taket. Men ikke alle som synes sånne samtaler er noe særlig selvom det ikke har foreligget noe som skulle utføres.

Det er mange litt mørke sjeler der ute og å finne noen som har hatt litt samme tanker kan absolutt være til hjelp. Men det er noe de aller fleste er innom iløpet av livet men som ikke gjennomføres.