Om ein person er psykisk sjuk er det langt fra sikkert at vedkommande er klar over, vil innrømme eller ta inn over seg det. Så det er ikkje nødvendigvis noko galt. For å vite det må ein ha begge sider av saka, og gjerne uavhengige vurderinger.

Det er gjennomgangskritikken her inne; det er ei einsidig framstilling. Det er i liten grad å beskytte helsevesenet, men heller å konstantere at ei anekdotisk forteljing er lite verdt.

Utfordringen oppstår i det en pasient anser seg selv som frisk, mao. at enhver behandling er unødvendig og enhver diagnose er en fornærmelse. Det er tilsvarende som når en alkoholiker blir fornærmet når noen mener h*n bør roe drikkinga, h*n har da ikke noe alkoholproblem og bør få ta seg en pils til maten som alle andre.

Jeg kan gjerne være med på å diskutere psykisk helsevern i Norge, men ikke på bakgrunn av en enkeltstående, usammenhengende historie som insinuerer at alt av lover og regler innen psykatrien er papirer som ingen leser.

Jeg har selv bekjente som har vært tvangsinnlagt, og ved innleggelsen har de fleste reagert kraftig. Et par av dem nektet lenge å delta i terapi under innleggelsen, de så ikke noen grunn til det siden de var friske. Og venner og familie hadde i hvert fall ingenting de skulle ha sagt, var vi psykiatere kanskje?

Opphold på en psykiatrisk klinikk er siste utvei. Psykoser får gjerne personen som lider av det til å ikke se realiteten selv. Selvfølgelig er det mange som har dårlig erfaring med helsevesent, men samtidig så har de også kommet ut mye friskere enn de var fra før.

Har selv en søster som er lagt inn siden Juli pga en bipolar lidelse. Hun ser ikke vitsen med at hun skal være lagt inn. Hadde en lengre samtale med henne for noen dager siden der jeg fikk overtalt henne til å ikke skrive seg ut.

Men vi rundt henne (jeg som storebror) ser hvor godt hun har av det. Hun har blitt en "annen" person. Hun klarer nå møte familie som hun ikke har sett på flere år. Går turer selv. Handler selv. Fortsetter det slik, så kanskje hun også har en mulighet for en form for jobb. Flytte ut. Ja, få et normalt liv.

Eneste negative jeg ser med det, er alle medisinenen hun får. Men samatidig, så hadde hun ikke vært der hun er i dag uten dem.

De fleste plasser så er de der for deg, ikke imot deg. Mennesker vil som regel andre godt, men noen ganger blir det gjort på feil måte.

Noen ulumskheter vil du møte overatl. Ikke bare i psykiatrien. Så at noen har vært uheldig med innleggelse er jeg fult klar over. Se ene innlegget til stagg. Han linker til en sak som skjedde for mange år siden.

Søsteren min har hatt bipolar lidelse siden hun var 15. Hun er nå 21. Hun har mistet all kontakt med de vennene hun hadde den gang. Hun møter kun familie som hun bor med. Meg, min søster, far og mor. Hun har ikke møtt øvrig familie på flere år, bortsett fra sporadisk kontakt med sin mormor. Hun var heller ikke i konfirmasjonen til min andre søster for noen år tilbake. Hun har hatt innleggelser tidligere, men da kun på en mnd eller to. Nå har hun vært der over lengre tid. Hun har fått seg flere venniner på plassen hun er på. De er på kino, gjør ting for seg selv uten at de har tilsyn fra noen av de ansatte.

Hun har også møtt 2 tanter som hun ikke har sett på 3 år opptil flere ganger. Handler selv på butikken. Tatt av seg 25 kg da hun nå er ute på tur flere ganger om dagen. Jeg har fått et mye bedre forhold til henne. Vi hadde en samtale under fire øyne som var meget koslig som varte over en time. Før var det bare krangling mellom oss. Noe som var like mye min feil, men det er ikke alltid lett å leve med en person som har bipiolar lidelse.

Alle rundt henne ser at hun har blitt mye bedre enn hun var, men hun ser ikke dette selv. Så hun vil hjem. Nå skal det sies at hun har permisjon hver helg, og er hjemme 1-2 timer som regel i ukedagene.

Blir hun utskrevet nå, så er jeg redd det er tilbake til samme situasjon som før hun ble innlagt. Sier ikke at hun skal være der et halvt år til, men til hun har nok faste rammer rundt seg slik at hun kan klare ha en så tilnærmet normal hverdag da hun flytter hjem for godt igjen.

Tja, om vi går innpå profilen hannes så ser vi ganske enkelt " Siste aktivitet: I dag 15:32" (04.11.11)

Så.... E=Fb, vi venter på update

Les innlegget jeg skriver over, så ser du at du ikke nødvendigvis har rett.

De siste årene, mener du?

Lier mentalsykehus er fremdeles oppe og går den?

Hvis historien din er sann er det helt sykt gjort idd

Rystende historie. Selvfølgelig skriver du utfra ditt perspektiv, men ditt perspektiv er viktig. Det skal ikke oppleves slik å ta kontakt med det psykiske helsevesenet. Jeg foreslår at du tar kontakt med Sigrun på bloggen hennes - http://stomm-blog.blogspot.com/2008/...ttigheter.html. Sigrun er psykisk helseaktivist og jobber mot overgrep i psykiatrien. For det er klart det både blir gjort feil og skjer overgrep og at disse må etterforskes. Ellers må du også ta noe av ansvaret selv for at du ble misforstått ettersom du tilbakeholdt veldig vesentlig informasjon - nemlig at du var sterkt ruset under intervjuet. Du nektet også å avgi urinprøve, hvilket kunne ha reddet deg. (Jeg skjønner dog ikke hvordan det kan være lov å nekte det men ikke lov å nekte å ta medisiner, ettersom det er livsviktig å finne ut om noen har brukt narkotika før man gir dem et hvilket som helst medikament). Du har ikke egentlig opplevd virkninger-bivirkninger av forsvarlig medisinering men derimot en hurlumhei av virkninger, abstinenseffekter og interaksjoner. Medisiner må begynnes forsiktig, trappes gradvis opp, og deretter trappes gradvis ned. Av og på fungerer utrolig dårlig. Når man bruker medisiner sammen med alkohol, marijuana eller andre narkotiske stoffer som øker rusen betyr det også at man maksimerer bivirkninger. Zopliclone sammen med alkohol gir økte bivirkninger som depresjon og sløv tankegang (og kan også føre til mye mer alvorlige bivirkninger) og jeg tør ikke tenke på hva som man skjer når man hiver Marijuana inn i denne blandingen. Det er usannsynlig at du har fått permanent skade, men du må være tålmodig med å komme tilbake til deg selv igjen. Jeg foreslår du legger rusen på hylla og ser det å rote med hjernen som et avsluttet kapittel i ditt liv. Gi deg selv sjansen til å bruke dine talenter.

Meget, meget bra historie! Om det er sant eller ikke bryr meg ikke så lenge innleggeren vett det selv, men det lukter litt peppersskriving da :P Kunne selv skrive morsomme og ubeskrivelige historier som ikke var sanne etter noen netter på pepper. Man kan vell si at engasjementet blandet seg litt med realitetsforståelsen den gang xD Men nok om det... Du fanget meg med denne tråden! KP

For å dra opp eit anna eksempel som illustrerer problemet med slik debatt:
Erik Ribsskog hevder at psykiatrien har forsøkt å sperre han inne. Han har sågar lagt ut journalen sin for å bevise det.

Problemet er bare at det er fullstendig åpenbart for alle andre enn han sjølv at han er ute og sykler mentalt sett. Bør vi bruke has historie som utgangspunkt for å diskutere psykiatrien? Nei, definitivt ikkje. Bør vi bruke enkeltmennesker sine historier? Nei. Bør vi diskutere og føre tilsyn med psykiatrien? Definitivt!

http://johncons-mirror.blogspot.com/ for dei som ikkje kjenner til han.

Den mannen er virkelig ute og kjører. Siste jeg leste av han så oppholdt han seg i England. Derfor er det vanskelig for norsk helsevesen å gi han noen form for hjelp. Stygt å si det, men bloggen hans er til tider interessant lesning siden mannen er så sprø som han er.

Her er en liten oppsummering på hva han har stelt i stand for seg selv og andre.http://nb.xiandos.info/Erik_Ribsskog

Skal ikke se bort ifra at han nevner freakforum på bloggen sin, nå som han er nevnt her.

Poenget er at du har ein person som er overbevist om at han er utsatt for et gigantisk overgrep frå helsevesenet, og han er oppriktig sikker på at han har rett. Like fullt er det rimelig åpenbart for alle andre at han ikkje har rett, og det illustrerer faren med å bruke historier fra enkeltpersoner for å kritisere psykiatrien.

Ts har det helt ok virker det som. Han er aktiv i andre tråder på forumet.

Ajaj slashdot, ser ut til at du har blitt anmeldt for ikke mindre enn æreskrenkelse!

Halla karer, beklager at jeg ikke har gitt tilbakemeldinger, men jeg lever og har det bra.

Har fått meg ny hobby som RC-prøvekanin og trives med det. Har ingen problemer med verken psyke eller helsevesen.

Hilsen E=Fb

Hva er RC-prøvekanin?

Høres nå ut som om du kom deg trollende lett gjennom psykiske depresjoner etter en sånn påkjennelse

En som prøver ut research chemicals, dvs. lite kjente rusmidler.


Og hva faen skal jeg gjøre? Sitte og være lei meg? Nei, da ender det opp med at jeg blir å oppsøke nevnte psykolog og hamre dritten ut av satanen med en hammer. Bare banke vilt til huet sprekker og hjernemassen spruter utover. Så det gidder jeg ikke!

Gir fullstendig faen. Nå har de ødelagt livet mitt nok, ikke svarte om de skal få ødelegge mer for meg. Helvetes helsevesen.

hm.. trollealarmen min går for fullt her. Sitter noen her inne og har det morsomt på FF brukernes bekostning?
Mitt tips er å ta denne historien med en stor klype salt....

http://johncons-mirror.blogspot.com/...6_archive.html

Jaja, ingen har sagt at man ikke kan være både gal og morsom.

Hvis noen skal ha lyst, så send meg en PM, så skal dere få telefonnummeret mitt.

Jeg gidder ikke noe avhør, men å dele felles erfaringer, evnt. anonymt intervju hadde vært kjempekoselig. Kan for all del bare slå av en random prat og.

Mvh
E=Fb

Dama til brukerier skriver:

Utrolig historie, siterer "SeReNiiTy" Og dog det var traumatiserende og smertefult for deg, så var det utrolig spennende for meg å lese. Er utrolig glad for at du valgte å dele dette med oss her på forumet. Takk!

Her var det da 10 sider med diskusjon frem og tilbake om det du skriver er sann historie eller ren oppsinn, så må unnskylde meg for at jeg ikke gadd å dra meg igjennom 10 sider med diskusjon når det jeg egentlig ville komme frem med er at dette er ikke noe du burde gå frem med til vg,dagbladet eller hvilken som helst avis, ettersom du da i fremtiden kan miste sjansene dine for jobb etc. Pga du da velger å " ty til media " når noe ikke går som det skal, noe de fleste arbeidsgivere er ganske redde for i bunn og grunn.

MEN det du burde gjøre hvis du vil ha historien din frem til verden. Er å prøve å kontakt noen ordentinge filmselskaper ,prøve å produsere en virkelighets basert film på din historie, der du er anonym om du vil det. Dette er en gripende historie og om noen ble med på å lage en ordentlig film her så kommer den til å nå langt og bli husket, kanskje den til og med dukker opp i skoletimer slik at elever kan se og lære , for det er jo nettopp veldig lærerikt om hvordan det norske helsevesnet faktisk fungerer.
( om det er nevnt før med film/dokumentar? no idea? hvis det er så ja, sorry again )

hadd det bare vært en av dem.....

jeg ville aldri anbefalt noen å prate med dem,med mindre det er så ille at du ikke har noe valg,høre stemmer ect og at du ikke har en noe å tape ellers....

hvis du er helt på bunn,ja da ville jeg tatt kontakt,ellers følger den dritten deg hele livet

skulle helt klart gitt denne storyen til media..hvis de vil skrive den da

Dette er litt vanskelig å tro på for min del. Hadde en bekjent tidligere som faktisk var fulstendig gal. Han var til fare for seg og sine omgivelser, pratet bare svada hele tiden. Etter han hadde truet en familie for penger som liksom skyldte narko gjeld, prøvd og handle på bensinstasjoner med pass, si til folk at han var spaner for politiet, tok jeg og en kammerat å kjørte han til legevakten der han ble vurdert av en lege. Inne hos legen begynte han og synge, fortelle at han var spaner for politiet osv... Legen mente at dette ikke var alvorlig, men henviste oss alikevel til psykiatrien. Der ble ha lagt inn på frivillig tvang, to dager etter ble han sluppet ut fordi han ikke ønsket selv og være der. Dette var på grunnlag av Frihetsberøvelse.

En drøy uke etter forsvant han i en taxi med en rømling fra barnevernsinstitusjon, med i taxien hadde han samurai sverd, dyne/puter og masse tjuvgods. Strekkningen fra Tønsberg til Sandvika, der sjåføren fikk mistanke om at noe var galt, sjåføren ringte politiet som hentet disse guttene.
Etter et langt avhør ble han sluppet løs, han fra institusjonen ble kjørt tilbake.

hele poenget mitt er at det er hvist ikke så lett å bli tvunget inne på psykiatrien.

faktisk så er det så vanskelig å bli tvunget inn i psykiatrien at man nå være dement/ut av stand til å fatte tid, sted og rom/uten samtykke kompetanse for at fylkesmannen i det hele tatt kommer til å vurdere å frata friheten et hvert menneske har.

Her i Norge så er det til dags dato ingen lov som sier at du som menneske ikke har lov til å gå til grunne. Så om du bestemmer deg for å ødelegge deg selv og du er myndig, så kjør på. Bare ikke vær en fare for andres liv eller helse mens du holder på.

§ 4-a er nok en aktuell lov for denne tråden om T.S. har noen som helst rotfeste i virkeligheten.

Ts får sikkert så mye kritikk da han ikke blir trodd på sin historie her i tråden. Vi som er skriver her er sikkert like ille som helsepersonell som har vært rundt han i psykiatrien, da de heller ikke ville tro på at han er ikke har hatt noen psykiske problemer. Hadde vært greit om E=fb kunne svart litt for seg, ellers blir en god tråd med en god historie ødelagt av oss som tviler litt på det du skriver.

Om historien er sann eller ikke, så vil jeg påstå Catch 22 er noe alle lesere av tråden bør sjekke..

Eh, kanskje ikke den lureste løsningen?

Hva pokker er en RC prøvekanin?

Det går ut på å starte tråder for trollingens skyld.
Senest i natt fikk vi et eksempel på dette fra denne RC-prøvemaskinen - og det er slettes ikke den første han har laget i løpet av de siste månedene.

Dette styrker bare mine mistanker om at også dette er en tråd ment for trolling mens det surkler iherdig i bongen hans.

Det er påpeikt fleire ting som ikkje rimer, og du har i ekstremt liten grad prøvd å imøtegå dei. Hovudtrekket er imidlertid at folk ikkje tviler på di oppfatning av det, men heller stiller spørsmål ved om den er ekstremt objektiv.

Når du legg ut slikt offentleg må du regne med kritikk, og når du ikkje svarer på kritikken...vel, da står du svakt igjen.

Det er mange som har stor (og ofte nødvendig) nytte av psykiatrien vi har i Norge, den gjør mer godt enn skade; å advare for kraftig mot den kan fort koste mer enn det smaker for de det evt. gjelder. På den andre side er det selvfølgelig viktig å få frem de unntakene der psykatrien har gjort overgrep for å kunne gjøre tiltak som hindrer nettopp slike overgrep. Jeg tviler ikke på at din innleggelse var traumatisk for deg, men stiller meg i rekken av brukere her som er skeptiske til vinklingen av historien.

Jeg var rask med å gi deg KP, men ser i etterkant jeg burde lest nøyere gjennom postene dine. Det kan hende jeg fortsatt hadde gitt deg KP, men da med et annet grunnlag. Du skriver som oftest bra og det er interessant lesing. Men, det blir noe Knausgårdsk over det hele; det er vanskelig å vite hva som er sant, hva som er overdrevet og hva som evt. er fiksjon.

Jeg mistenker du bryr deg ganske sterkt om hva andre på internett mener. Mange av postene dine er dramatiske og virker ofte å være skrevet for å til en viss grad sjokkere med innholdet sitt. Du virker til å ha stor trang for å ha oppmerksomhet rettet mot deg som individ, noe jeg tror er en av de viktigste drivkraftene til at du skriver (og ikke minst gjør som du gjør). I tillegg til den terapeutiske effekten jeg gjetter skrivingen har for deg og at du søker en viss tilhørighet.

Du går fra å skrive relativt flotte poster til å skrive mer eller mindre direkte frastøtende poster. Av positive innslag kan jeg dra fra posten din i tråden om tanker om lykke eller din oppskriften på hjemmelaget marsipan. De usmakelige innleggene dine er derimot i flertall.

Du gleder deg til å denge din far med belte :

Du anbefaler rus-cocktailer til noen som virker å allerede har mer enn nok rusproblemer :

Du er fryktelig "vinglete" (deg om methiopropamine) :

KUN en gang i uka, til tross for :

Ut i fra dette er det imponerende at du også kommer frem til følgende konklusjon :

Jeg på min side kan ikke konkludere med annet enn at du har et fullstendig og komplett uansvarlig forhold til bruk av rusmidler :

Du er i begynnelsen av tyveårene og har hele livet ditt foran deg, det med mindre du blåser det vekk på uansvarlige ruseksperimenter der du pådrar deg parkinsons eller verre. Du er smart og kreativ, og har mulighet til å skape det du ønsker; det med mindre du gjør deg selv til grønnsak først. Det finnes selvsagt unntak, men slik du skriver du holder på så kan jeg ikke skjønne annet enn at du før eller siden vil gå på en smell som du IKKE vil komme helskinnet i fra.

Jeg kjenner ikke deg, jeg kan selvfølgelig ta feil av mine tolkninger av deg. Men... ta deg sammen mann! Ta kontroll over impulsene dine, ta kontroll over deg selv. Kanskje en dag kommer du til et punkt der du er i stand til å ha et ansvarlig forhold til rusmidler enten det er snakk om terapeutisk eller rekreasjonell bruk, men pr. dags dato tror jeg du og din kropp har fått i seg mer enn nok rusmidler for en god stund fremover.

Lag og nyt musikk, gi livet ditt og kroppen din det den trenger (kroppen din trenger ikke rusmidler) og finn deg selv. Jeg kan aldri tro at den du gir uttrykk av å være i dag er den du egentlig ønsker å være.

Du fremstiller deg i førsteposten som et offer for psykiatrien, men ut i fra hva jeg kan lese av dine poster kan jeg ikke skjønne annet enn at den du i største grad er offer for er deg selv.

For øvrig også interessant at du skriver og fokuserer på bivirkningene av de medisinene du fikk når du var innlagt når du på eget iniativ og av fri vilje bøtter innpå med ymse kjemikalier som overhodet ikke er kartlagt eller godkjent som noe som helst. Det virker som om du anser det som heller ufarlig med bi- og skadevirkninger så lenge det er rusmidler det er snakk om.

Er du ifra Trondheim TS? Var det Østmarka du var på? A2?

Vi starter film innspillingen Januar 2012, og regner med å få den på kino så kjapt som mulig.

Medium Film JR søker flere assistenter som kan være med på innspillingen i 2012, send en mail til oss på - Post@MediumfilmJR.com

https://www.facebook.com/#!/Liermentalsykehusfilm

Viss alt dette er sant, burde du stå frem i media med denne historien din. Viss ikke, burde du finne deg en annen plass å søke oppmerksomhet hos, jeg tror ut i fra din beskrivelse av det jeg har lest, - det siste.