hei skriver dette under rus fordi jeg vil helst være anonym.

så jeg lurer på om jeg har noen psykiske problemer eller om dette er normalt.

Så de siste ukene har vært ganske opp og ned, og da mener jeg virkelig opp og ned. Den ene dagen er jeg så og si overlykkelig og alt er bra, også plutselig våkner jeg opp dagen etter med bare negativitet, ligger å gråter i senga og alt er jævlig, kan ligge inne i senga hele dagen og tenke på å ta livet mitt med et par røykepauser ute på verandaen.

så spørsmålet mitt er burde jeg gå videre med dette til lege? er dette normalt? kan få denne humørsvingningen opptil fire ganger på en dag.

Skader jo ikke å ta det opp med fastlegen. Du opprettet jo denne tråden av bekymring for egen helse, så hvorfor ikke gå til legen med det?
Det er jo tegn på at det plager deg nok til at det er verdt å ta opp der. Legen kan henvise til DPS, hvor du kan få samtaleterapi eller evt utredning, om det skulle være en diagnose som ligger bak.

Det er nok ikke unormalt å kjenne ekstra godt på slike følelser nå for tiden, med så mye isolasjon og uvandte inngrep i "fritheten" vår.
Men allikevel syns jeg ikke det er en dum idé å ta det opp med legen. Det hjelper ofte også bare å prate med noen om det, og ofte kan det være en frihet at vedkommende er profesjonell, og ikke en person du må omgåes ellers i livet.
Og det er ikke slik at du vil bli tvangsinnlagt for å snakke om dette, så det trenger du ikke bekymre deg for.

Jeg har selv vært noen år innom DPS, og har stort sett bare positivt å si om dem. Har vært innom utredning for personlighetsforstyrrelser og ADHD, og generelt mye samtaleterapi i mellomtiden. Opplevde det alltid som veldig oppløftende og godt for psyken etter at jeg hadde vært der. Jeg har selv hatt perioder med sterke humørsvingninger likt det du beskriver, og ble utredet for bipolar/manisk depressiv.
Jeg fikk ikke diagnosen, men opplevde behandlingen som hjelpende og god å ha, da man får ventilert litt og får litt respons på sine egne tanker og forestillinger underveis, som kan være veldig viktig om man er på vei ut og kjøre på jordet.

Så jeg anbefaler deg å dra til legen med det - det skader jo ikke.

Helsevesenet har nok å henge fingrene i om dagen. Har du rutiner og kosthold på plass?

Det er eksplisitt sagt at folk ilke skal la være å komme med seriøse problemer til helsevesenet. Suicidalitet kvalifiserer nok. Tipper fastlegen har tid til å lese en melding på helsenorge og henvise deg til psykolog. Eventuelt kan du kontakte en privat psykolog selv.

Var ikke mye trøkk på legekontoret i dag. Mindre enn vanlig på mitt i alle fall, bare en gjeng med pensjonister noe som er forståelig i disse tider. Legen tok seg tid og lyttet. Og ja, dette startet med en melding på helsenorge.

Bruker du rus eller ikke?

En nyoppstartet fastlege jeg kjenner har faktisk problemer med å få det til å gå rundt nå fordi ingen kommer dit. De får visst mye mindre for digitale "besøk". Så tror ikke de har det fryktelig travelt nei, ikke utenom de mest pressede områdene i alle fall.

Er litt ting som er relevant. Bruker du rusmidler evn hvilke? Er du kvinne eller mann? (man kan bli veldig ustabil og emosjonell på spesielle steder i syklusen som kvinne) Har det skjedd noe i livet ditt i det siste, blitt dumpa, vært forelska etc?
Om dette er nyoppstått og ikke har vært sånn før så er du nok bare inne i en fase, men om det blir uutholdelig eller har vært sånn alltid så oppsøk lege, da kan det være du har det som heter emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Skal mere til enn bare humørsvingninger, mye spontan og ustyrlig oppførsel som selvskading, mye tilfeldig sex, hærverk osv men du kan jo gå inn å lese om det.

Virkelig, anonym okse?
Mensen er kjipt og man kan ha svingninger men man blir ikke suicidal av det med mindre man har smerter fra helvete og da vet man grunnen og kan gå til lege med det. Og som du ser skriver hen at det har vart i flere uker.

TS; Hvis du føler at det ville være bedre å ta ditt eget liv enn å leve, oppsøk legehjelp. Det kan være en fase, ja. Det kan også være en sykdom som du kan få behandling for. Det er mye bedre å gå en gang for mye til legen enn en gang for lite.

Jo, man kan bli det. DU er ikke Alle, og hvis du er dame selv så er det egentlig ganske rart at du tror at alle opplever syklusen og hormonendringer likt, og kan så lite om menstruasjon og effekten på kroppen. Du får se hva forskning sier, 1 av 20 blir suicidale gjennom den naturlige syklusen. Har ikke sagt noe om at det er den uka man har mens, det er i ukene fra eggløsning til neste mens og varer i flere uker pga hormonene. Snakker om de store og naturlige hormonsvigningene kroppen er gjennom, det er individuelt hvem som er sensisitve for hormonendringer og ikke, og særlig mange som bruker p piller får emosjonell ustabilitet og suicidalitet som bivirkning, det er tre ganger så høy sjanse for at jenter som går på å piller tar selvmord enn de som ikke bruker hormon preparater.

Vet ikke engang om ts er dame, men vet om folk som har gått årevis i terapi og ikke blitt bedre, men ble friske etter å ha slutta på p piller. Om man har vært ustabil i bare noen uker så kan det ikke konstateres som psykisk sykdom. Uansett er det jo viktig å være ekstra oppmerksom på, og å unngå rusmidler om man bruker det uansett kjønn.

Jeg sa da aldri at alle opplever det likt. Jeg opplever det ikke likt fra gang til gang. Har ikke hørt om PMDD før eller møtt noen med denne typen symptomer. Har venninner som går igjennom helvete 3 uker i mnd men de er veldig klar over at det er i sammenheng med syklusen og slår mest ut som fysiske smerter som videre fører til depresjon. Men ifølge det som blir sagt i artiklene du linket til virker det helt jævlig. Det står også at det ofte er i kombinasjon med andre psykiske lidelser som depresjon og PTSD og at man ikke skal nøle med å kontakte lege, spesielt hvis man merker suicidale tendenser.
Måten du la det frem i første innlegg virket meget avskrivende til at TS's følelser er seriøse nok til å ta opp med helsepersonell med mindre det var "Uutholdelig eller alltid har vært der" noe jeg føler er ekstremt feil.

Hvis man har det som TS beskriver bør man oppsøke hjelp med en gang av den enkle grunn at man ikke har noe å tape og i beste tilfelle kan redde sitt eget liv. Om så det bare er en periode hen går igjennom skader det ikke å få profesjonell støtte igjennom den tiden.