Leger og forskere fra OUS svarer på spørsmål om nye psykoaktive rusmidler mellom kl15 og 17.

Ref. tråd: Oslo universitetssykehus svarer på spørsmål om syntetiske rusmidler, mandag 25. mars!

Vi starter med å legge ut svar på allerede innsendte spørsmål.
Nye spørsmål kan sendes inn fram til kl 17.

Svar:
Ja det skjer såpass ofte at man i dag faktisk må forvente at stoffer solgt som tradisjonelle rusmidler jevnlig vil inneholde både ett og flere andre rusmidler.
To eksempler fra Norge:
35 PMMA-dødsfall (hvorav 29 i perioden 2010-2012), der mange (om ikke alle) brukerne trodde de inntok «amfetamin» eller «ecstasy». PMMA er et giftig syntetisk ecstasy-lignende rusmiddel.
Dødsfall hos person som inntok «Xanax» (beroligende middel/Benzodiazepin), men det inneholdt dessverre ikke noe beroligende middel men i stedet det syntetiske opioidet furanylfentanyl som virker 100 ganger sterkere enn heroin, og som raskt gir pustestans.

Ja – vi har faktisk studert akkurat dette, både hos overdosepasienter på legevakten og Ullevål, og i snitt hadde ca 8% fått i seg NPS selv om dette ikke var mistenkt av legen som undersøkte pasienten. De det gjelder er jo inne for behandling av overdose, så det har jo blitt farligere enn de hadde beregnet.

Nei, vi har ingen planer om å sjekke rusmidlene til folk. Det kunne jo være en god ide for å utelukke farlige stoffer, men dessverre er slike tester uspesifikke og usikre. Dessuten er det ganske dyrt.

Det er nok på amfetaminer vi har sett de største problemene med NPS, men det kan jo være blandet i mye. Det er ganske uforutsigbart.

Hva er erfaringene deres her i landet med tanke på syntetisk cannabis? Er det utbredt?[/quote]

Sammenliknet med mange andre land er det nok mindre synt cannabis her, men det er jo litt. Brukerne liker det nok mindre enn de liker tradisjonell cannabis.

Spørsmål:
Spm: Overdose falsk fentanyl..

Hadde en sprekk for 2 år siden. Pleier å være veldig forsiktig med heroinen min, men fikk et mindre parti til eget bruk med noe "god heroin". Jeg hadde på dette stoffet 4 nesten dødelige overdoser på 1 uke. Ble vekket på sykehuset flere ganger. Jeg skjønte ingenting. Jeg tok som vanlig flere små doser og kjørte ikke stempelet i bånn med en gang så jeg kunne kjenne om det ble litt for mye. Hørte med en venninne som har vært på heroin i 30 år og hun hadde hatt 2 eller 3 overdoser etter hverandre 3 dager på samme parti heroin.
Hun mente det var syntetisk fentanyl blandet i dette. Selve rusen kicket veldig med en gang, så ga den seg og den vanlig heroin rusen lå liksom i bunnen. Dette var brun heroin med noen svarte hardere klumper inni som visst nok skulle være noe opium spirer eller noe (sikkert bare tull).

Mitt spørsmål blir angående skaderesulsjon.
Er det noe en sprøytenarkoman kan gjøre eller teste for å se om heroinen sin inneholder fentanyl eller falsk fentanyl? Dette er veldig farlig og krever mange liv.
Kan man koke på en spesiell måte eller blande med et annet stoff for å se om de skiller seg ut noe som ikke skal være der?

Har heldigvis sluttet selv med heroin, men dette er noe man burde opplyse om ved sprøyteutleveringer osv for å minske risiko for overdose.

Svar:
Vi er kjent med at fentanyl blandes inn i heroin-parti (eller også med kokain eller andre rusmidler). Dette er særlig beskrevet på det amerikanske rusmiddelmarkedet, men det kan ikke utelukkes at heroin-parti også på det norske markedet har blitt tilført fentanyl/fentanyl-lignendestoffer. Vi har sett liten forekomst av fentanyl-varianter og dødsfall pga syntetiske opioider i Norge, overraskende lite sammenlignet med f.eks. Sverige. Stoffene fentanyl, syklopropylfentanyl, metoksyacetylfentanyl og furanylfentanyl ble beslaglagt i Norge i 2018.
Vi kjenner dessverre ikke til noen enkel metode som vi kan anbefale for å teste om stoffet inneholder fentanyl. Det eneste jeg kan komme på er såkalte hurtigtester som man kan få kjøpt via nettbutikker (etter hvert kanskje også på apotek), hvor man tilsetter en dråpe oppløst rusmiddel og får utslag dersom det inneholder fentanyl. Hvor gode disse testene er vet jeg dessverre ikke før vi evt får testet disse eller noen skriver en forskningsartikkel om dette. Det er også slik at det finnes svært mange ulike fentanyl-varianter, og det er veldig usikkert hvorvidt en slik enkel test ville slå ut kun på fentanyl eller også på de mange ulike fentanyl-analogene (ulike kjemiske varianter av fentanyl).

Spørsmål:
Hvorfor er det så lite kunnskap rundt rusmidler og hvordan de påvirker hjerne og kropp?

Jeg vil gjerne relatere dette til overdoser og dødsdoser relatert til feks MDMA. Hvorfor er det så vanskelig for folk flest å finne nødvendig informasjon om brukerdoser, varighet osv. Folk flest (de utenfor dette forumet), tar seg ikke tid til å lese opp om rusmidler før de prøver det. De aner rett og slett ikke hva de putter i kroppen eller hvordan de skal ta det på en trygg og sikker måte. Mange ender opp med å ta brukerdoser langt over anbefalt dose, fordi de nettopp ikke vet hvor mye de trenger å ta, og de ikke vet hvor lang tid det tar før stoffet begynner å virke. Mange tar da mer fordi de tror dosen ikke fungerte, mens det i bunn og grunn ligger på at det rett og slett ikke har begynt å virke enda. Noen stoffer tar lengre tid å konsumere og bli tatt opp av kroppen. Om man er god og mett kan det ta opp til 2 timer før du kjenner noen effekt. Mange mennesker tar også MDMA flere dager eller helger på rad, og tar større doser i tro om at de har bygd opp en tolleranse som krever at de trenger mer, mens sannheten er at de trenger _tid_ på å bygge opp serotonin nivåene i hjernen sin. Man bør avstå minst 6 uker før man tar ny dose, noe veldig mange ikke gjør. Dette leder til depresjoner og mennesker som ikke aner hva som er galt i hodet og hvorfor de føler seg så deppa. Det de trenger å gjøre er å bygge opp hjernen sin og ikke overdrive bruken av MDMA på en slik måte at reseptorene blir tømt tom før de er bygget opp.

Hvorfor finner man ikke brosjyrer med denne infoen på legekontorer?
Hvorfor blir ikke denne informasjonen spredd til ungdom (og voksne) på generell basis.

Svar:
Mange kloke betraktninger du deler her. Ja, ungdom trenger lett forståelig informasjon om hva rusmidler gjør med hjernen, og om viktigheten av å unngå gjentatt rus særlig i puberteten, inntil hjernen er ferdig omstrukturert og modnet. Fordi rusmidler forstyrrer denne normale utviklingen. Og ja, selv om bruk av rusmidler som MDMA er ulovlig, så trenger ungdom bakgrunnskunnskap om betydning av dose, hyppighet av bruk, uforutsigbare virkninger som avhenger av sinnstilstand, uforutsigbart stoffinnhold osv.
Siden rusmiddelbruk er ulovlig, blir det imidlertid gjerne en litt vanskelig balansegang for våre helsemyndigheter mellom det å informere og det å reklamere/rekruttere.

Hmm - ja, det skal nok godt la seg gjøre at så mye bruk fra tenårene ikke setter spor - men det er vanskelig å fastslå. Alt vi opplever setter læringsspor i hjernen, og særlig rus som direkte påvirker belønnings- og motivasjonssentrene i hjernen. Det er supert at du ikke har brukt noe på lenge, og dette er jo den beste måten å unngå skader i hjernen på...

DMT i seg selv er ikke så giftig på kroppen, men bruken er forbundet med noen ulykker - på grunn av psykedeliske virkninger.

Litt som svaret over - LSD er mindre farlig på organene våre enn mange andre rusmidler, MEN - vi ser jo mange skader og ulykker som forårsakes av psykosen, og psykosene i seg selv kan jo være skremmende.

Er HPPD som resultat av DMT/psilocybin noe dere håndterer ofte?
Er det noe man vet hva er, eller er det en løsere betegnelse? Hører litt forskjellig om dette.

Lurer også på om dere har observert noen sammenheng mellom bruk av psilocybin og hjerteinfarkt eller slag.

Takk!

Spørsmål:
Disse designer-benzoene, Hvilken forskjell er det på de, og de man får på apoteket? Er det noen som utmerker negativt?

Svar:
Hovedproblemet med designer-benzos er uforutsigbarhet. Når man kjøper ulovlig fremstilte rusmidler eller legemidler så aner man ikke hvilken stofftype de faktisk inneholder. Er man uheldig så kan de inneholde såkalte fentanyler, dette er morfinlignende stoffer som er fra 100 til 10.000 ganger sterkere enn heroin og som gir akutt pustestans og død.
For øvrig varierer det hvor sterktvirkende designer-benzos er, noen stoffer er veldig sterktvirkende, og mange har aktive omdanningsstoffer som gjør at påvirkningen henger igjen i lang tid.

Spørsmål:
Hvilke NPS har medført dødsfall her i Norge?

Svar:
Det er ett NPS som særlig har medført dødsfall i Norge, og det er PMMA (para-metoksy-metamfetamin). I løpet av tre år registrerte vi 29 dødsfall forbundet med bruk av PMMA (2010-2012), og det har også vært noen tilfeller i årene etterpå. Stoffet selges gjerne som om det er ecstasy eller amfetamin, og gjerne blandet med et av disse stoffene. Men PMMA har lite rusvirkninger, som kommer tregt, og PMMA er langt giftigere enn ecstasy og amfetamin, så ved repetert dosering oppstår det forgiftningssymptomer som krever rask sykehusbehandling.

Videre har vi de siste årene hatt noen dødsfall i Norge av såkalte fentanyl-lignende stoffer, altså heroin-lignende stoffer som er 100-10.000 ganger sterkere enn heroin. I minst ett av disse tilfellene fantes fentanylet i et stoff som var solgt som om det var et beroligende legemiddel (benzodiazepin).

Spørsmål:
Dette har Freak (dvs. en mod som tok det på seg) prøvd å spørre Kripos om før, men uten å få svar:

- Testes noe av hasjen (altså beviselig THC-holdig hasj) som beslaglegges i Norge for syntetiske cannabinoider, eller regnes den bare som hasj uten videre undersøkelser?

Svar:
Hasjen som beslaglegges i Norge testes regelmessig for stoffinnhold, med spesifikk analysemetodikk.

Spørsmål:
I tillegg lurer jeg på:
- Er det registrert beslag av "Fake Hash" (altså ikke-THC-holdig hasjetterligning med syntetiske cannabinoider) i Norge?

Svar:
Kripos og Toll har i Norge sett noen eksempler på fake «hasj», typisk brun sammenklemt masse, men dette er ikke vanlig.

Spørsmål:
Hva inneholder mefedrone?

Svar:
Mefedron er navnet på et NPS, som også er kjent som 4-metylmetkatinon (forkortet 4-MMC). Som det ligger i navnet 4-metylmetkatinon er dette et katinon, dvs at det er en variant av stoffet katinon som er en aktiv ingrediens i khat-planten (Catha edulis). Mefedron er et av flere katinoner som av og til omtales som «badesalt».

Mefedron har sentralstimulerende egenskaper som ligner på kokain og amfetamin. Mefedrone virker ved å endre på transporten av flere signalstoffer (nevrotransmittere) i hjernen, dvs noradrenalin-, dopamin- og serotonin-transport i hjernen påvirkes. For de som er spesielt interesserte i virkningsmåte: Mefedron et stoff som påvirker nevrotransmitter-transportørene både som en hemmer (dvs forhindrer opptak av signalstoff) og substrat (dvs tas opp i nervecellen og bidrar til at nevrotransmittere lekker ut av nervecellen). Begge deler fører til økt mengde signalstoff rundt nervecellene, og som gir effekter som f.eks. rus.

NB! Stoffer solgt som «mefedron» eller med andre kjente navn, kan i realiteten inneholde helt andre stoffer. Noen av stoffene som omsettes er langt giftigere enn mefedron.

Er det noen sammenheng mellom bruk av cannabis hos far og skader hos er foster hvis far har inntatt mens man har prøvd å få barn?

Jeg går ut i fra at man burde kutte alt av rusmidler når man prøver (hos begge parter)?
Hvor lang tid må man i så fall være av før man kan begynne med det beste utgangspunktet?

Spørsmål:
Todelt spørsmål: Testes feks hasj for tilsetningsstoffer som syntetiske cannabioder enten for forskning eller i kriminalsaker? Dersom ja, Ser dere tegn til at syntetiske stoffer bli tilsatt "vanlige rusmidler", og da spesielt hasj?

Grunnen til at jeg spør er at jeg synes konsistensen på enkelte typer mørk hasj virker endret i løpet av de siste 10 årene. Jeg føler også rusen er noe anerledes på disse mørke typene.

Svar:
Hasjen som beslaglegges i Norge testes regelmessig for stoffinnhold, med spesifikk metodikk. Kripos og Toll har i Norge sett noen eksempler på fake «hasj» (typisk brun sammenklemt masse) som inneholder syntetiske cannabinoider, men dette er ikke vanlig. Det er heller ikke vanlig at hasj er tilsatt syntetiske cannabinoider, men dette fortsetter man å følge opp, for markedene endres hele tiden.
Men hasjen i dag er kjemisk annerledes enn den var for ti år siden. Den er mye sterkere, og inneholder typisk ca 5 ganger mer THC enn tidligere, altså det rusgivende og psykoaktive virkestoffet i hasj. I tillegg inneholder hasjen i dag gjerne svært lite av det beskyttende stoffet CBD, som beskytter mot psykotiske virkninger. (Naturlig hasj inneholder nokså lik mengde av de to). I tillegg kan hasj inneholde rester av løsemidler, fra fremstillingsprosessen.

Spørsmål:
Hvor ofte skjer det at folk som kjøper rusmidler illegalt får servert syntetiske varianter uvitendes? Har du opplevd det noen gang?

Svar:
I lys den dokumenterte utviklingen i rusmiddelmarkedet de siste årene i Norge, Europa, USA og også andre verdensdeler, så må man for år 2019 forvente å kunne få i seg syntetiske uventede varianter. Mest bekymringsfullt er at svært farlige rusmidler som fentanyler nå selges som beroligende midler (benzodiazepiner). Fentanyler er heroin-lignende stoffer som er fra 100 til 10.000 ganger sterkere enn heroin, og som gir pustetstans kort tid etter inntak. Det er altså i ferd med å bli typisk, og ikke uvanlig, at ulovlig solgte rusmidler inneholder noe annet enn hva det selges som. Noen av de verste eksemplene fra Norge er ecstasy og amfetamin, som viste seg å inneholde det giftige rusmidlet PMMA, som har ført til 35 dødsfall i Norge.

Jeg synes det uansett er fint at man diskuterer erfaringene sine med andre. Det som er vanskelig med slike fora er at det ikke nødvendigvis er sant alt som sies, så brukeren uansett må tolke det man leser. Sånn er det jo med alt her i verden, så konklusjonen er vel at deling av info er bra.

Dette kan jeg dessverre lite om - så svaret er usikkert. Det er mye som tyder på at fertiliteten svekkes, og uansett er det jo som du antyder lurest å holde seg unna for sikkerhets skyld.

Nei - i hvert fall ikke i somatikken ser vi ofte HPPD - men jeg tror du kanskje vil få et annet svar av psykiatere i akuttpsykiatrien.
Det er nok lite sammenheng mellom psilocybin og hjerteinfarkt eller slag hos FRISKE - det er i seg selv liten påvirkning av sirkulasjonen ved bruk av dette. MEN, man i studier kan se litt økning av blodtrykk og stresshormoner som gjør at dersom man er hjertesyk eller karsyk vil det stille seg annerledes. Den største faren med psilocybin er at man gjør dumme ting på grunn av hallusinasjonene og psykosen...