Hei! Har blitt så "heldig" å blitt plassert i denne ROP-lidelse kategorien, mest fordi jeg har kunnet sagt ifra til enkelte behandlere at de er stuk teite. Og ikke vet noenting av hva de driver med. Noe jeg har lang erfaring med.
Vel så ble det vel slik. ROP-lidelse er vel noe av det mest "vanskelige" stempelet man kan få. Men nok om det. Det som skjer er at alle hjelpesteder henviser til tilbud med denne problematikken, så det er ikke noe vits i å søke på verken A-senteret. Blåkors, Trasop etc.

Jeg vil inn på døgnbehandling, på et sted helst langt unna en storby, for å være meg selv over tid i trygge omgivelser. Drikker endel, og bruker litt antipsykotika og et par vival om dagen. Ble igrunn psykisk syk av cannabis, da jeg er en av de som ikke tålte å bruke det.

Har måttet være i hjemme på et sted fullt av folk utafor blokka de siste 20 årene, ufrivillig, og utviklet endel sosialangst. Flytter jeg blir jeg enda mer isolert. Da er det ikke noen å si "hei" til engang.
Har ikke jobb, er uføretrygdet og ingenting binder meg hjemme.

Har ikke noe nettverk, ingen familie som bryr seg, med påfølgende jul, nyttår og påske aleine. Har kastet ut en psykopat av en samboer. (Det er gjerne slike som kontakter sårbare meg) Det var i all elendigheten en form for sosialt samvær.
Tror jeg ikke orker mer om noen få år. Har hatt et sterkt behov for å "komme meg vekk" i mange år, men ingen mulighet da jeg har hatt et ansvar som krevde at jeg var hjemme.

Er det noe her med erfaring fra et godt sted å være, helst med aktiviteter og nogenlunde respekt for brukere, som går under ROP-lidelse! Jeg skulle så gjerne hatt noen referanser!

Er ingen typisk knarkis eller preget av alkoholmisbruk, ganske oppegående utad. Men har psykiske problemer og sosiale problemer og fysisk sykdom, som gjør at jeg isolerer meg. Trenger aktivitet og trygge sosiale former.

Er nesten 60 år, og ser at noen steder foretrekker den yngre garde å jobbe med.

Beklager langt innlegg, håper det er noen som kan vite mer om disse stedene, da det er klin umulig å finne ut ved å ta en tlf å spørre avdelingen.

Mvh

Jeg røyka et par jointer hver dag i ett år. Fra 15 til 16 år. Merket at jeg fikk tusen tanker i hodet på en gang, etter jeg slutta på dagen. Det kan ikke ha vært vanlig.

Jeg tror definitivt det ikke er noe lurt å røyke mye i den alderen, når hodet er i en så voldsom utvikling. Noen begynner langt senere og er da ferdig utviklet nevrologisk. Det å begynne med cannabis i ung alder kan jo være en flukt fra vanlige/normale og ganske vonde følelser man opplever i puberteten. - På samme måte mange flykter fra følelser i voksen alder med alkohol/stoff/spill, osv.

Har ikke sjekka om jeg har fått svar før nå, fordi jeg tenkte det kanskje ikke var noen som kunne svare. Jeg håper også at ting blir lettere før jeg dør. Mange av mine venner er borte for lengst pga. livsstilssykdom.

Uansett takk for at du gadd å lese! - og takk for svar.