Tja - usikker på hva du egentlig mener, men så liten teori er det vel ikke om alkoholens ettereffekter. I en dansk undersøkelse sammenligner de bl.a. alkoholen for vår tids salt (som i bordsalt). Brukt med måtehold er det nærmest sunt, men i betydelig større mengder enn hva vi karakteriserer som måtehold derimot, er effektene like skadelig som salt

http://www.biokemi.org/biozoom/2004_1/bz_0104b.htm

Hvordan alkohol påvirker samfunnte.. Ganske mangfoldig spørsmål, men jeg skal for all del bidra med mine teorier.

Numero uno: Mennesker i alkoholrus har en tendens til å bli voldelig, klossete og uforutsigbare. Trafikkulykker, vold, drap, drukningsulykker og hærverk er bare få av mange eksempler på type ulyker og kriminelle handlinger der statistikken for disse støttes først og fremst av mennesker som er i alkoholrus. Ettereffekten av disse handlingene blir økonomiske kostnader for samfunnet.

Hvis du tenker på hvordan alkohol kulturen vår er med på å forme den helheten som vi kaller for samfunn, så vil jeg si at dette rusmidelet også gjør sitt.

Tenk på hva en alkohol rus gjør med ditt psykososiale deg? Se at du skal ut på byen en tur. Du har aldri drukket alkohol før og er litt småsjenert og blyg. Du får alkohol, og dine sosiale hemninger reduseres; nå kan du snakke med andre mennesker du i utgansgpunktet ikke kjenner, og kanskje til og med sjekke opp en vakker jente/gutt (alt etter smak). Denne kvelden ble jo innholdsrik og svarte til forventningene..! Men neste gang du skal til byen, og forventer det samme, hva skjer da? Det er jo fortsatt like ubehagelig og slitsomt å ta mot til seg å sosialisere med folk. Mest sannsynlig tar du enda en fylletur... Konklusjon: alkohol i dette tilfellet (som ikke er så utypsik eller urealistisk) hemmer deg som person og lurer deg rett og slett til å tro at du trenger det for å stifte nye bekjentskaper eller få deg en one-night.

Ganke trist? Du har på et blunk underlagt deg en slags kontroll.

Alkohol er på en måte olje til samfunnets maskineri; folk stiller ikke spørsmål så lenge de har en fylletur å se fram til; hvorfor skal en stille spørsmål til en så gavmild stat som tilatter at vi ruser oss på et av de kraftigste rusmidlene som er almenn tilgjengelige [ja HVORFOT det?]?

EDIT: Glemmte meg litt vekk her. For å komme ned til et poeng her. De som drikker, drikker som oftest på denne måten, om ikke alltid, så hvertfall nok til at jeg vil si at de pålegger seg en del unødvendige hemninger. Så det har effekter på samfunnet, uten tvil.

Nei, jeg drikker ikke. Og ja, dette er en subjektiv mening. Peace <3

Mye bra Potrick sier her, føler ikke at det trengs å utdypes no særlig egentlig..

Men jeg vil nevne at alkohol allikevel har rimelig lite generelle ettereffekter i forhold til andre stoffer. Det er nettopp derfor det "fungerer" som primær-rusmiddel i vestlig kultur, fordi det funker å gjevnlig ruse seg hinsides all forstand på det, og fortsatt opprettholde funksjonen som tannhjul i arbeidslivet.

paranoy: Vet det var spøk, men det utsagnet der ("av fulle folk...") er en sannhet med modifikasjoner, for å være pirkete. De fulle menneskene jeg har vært borti har ikke en tendens til å fortelle sannheten, snarere tvært imot. Det blir mye skryt og løgn, og når man blir full nok så forteller en gjerne bare sannheten slik man oppfatter den i denne tunge rusen, man kan fks. "glemme" og fortelle helt vesentlige ting osv.

Tja, helgefyll er jo mest vanlig i skandinavia, det er sant. Men at alkoholen kan være et hinder for at en får utfolde seg sosialt trenger ikke å henge sammen med helgefyll. Tenk på Irland, der hvor man drar ned på puben i lunsjen fks., tror du de som har denne vanen kunne dratt ned på samme pub og tatt seg en coka-cola light og vært like snakkesalige? Jeg vet at det er snakk om bare en til to halvlitere i dette tilfellet, men jeg er ganske sikker på at det har innvirkning, om ikke så stor (Tenk bare med sigaretter da, tror per dags dato at jeg aldri har snakket med en røyker på bussplassen uten å ha stått med en røyk selv).

I flere land er dette med øl i lunsjpausen ganske vanlig, eller en drink når man kommer hjem fra jobb (det er jo også ganske utbredt i Norge), dette i seg selv blir jo en form for avhengighet, og som med alt annet av rusmidler (med unntak av de svakeste stimulantene kanskje) blir man da underlagt en slags kontroll. Stoffet kontrollerer deg i en hvis grad. Tenk på hvor trist det egentlig er at en person i et land der slik kultur er vanlig, må bruke alkohol som motivasjon for å komme seg fremover (snart lunsj; ØL! Snart hjemme; GIN & TONIC!).

Det finnes sikkert positive alkohol kulturer også, men per min definisjon av som kan være posetivt med alkohol til rusbruk, så er det nok mindre gode kulturer enn det er negative (da snakker jeg selvfølgelig om land hvor alkohol faktisk er utbredt som et rusmiddel).

EDIT: enig med deg mentalmelt; alkohol har relativt få ettervirkninger i forhold til andre rusmidler, hvis en tenker på individet som ruser seg på det. Andre rusmidler kan selvfølgelig benyttes for å lette stemningen, men jeg føler alkohol sprenger alle grenser innenfor denne sjangeren egentlig. Det mange andre rusmidler også har, som jeg vil våge å påstå at alkohol ikke har, er jo evnen til å se innover seg og bli motviert til å forandre seg til det positive, eller meditere og reflektere over saker i livet sitt og være i stand til å huske svarene dagen derpå... (ja, satte det nok litt på spissen, men la gå)

Potrick: (dæsken hvor mange som fikk lagt inn et innlegg på denne korte besvarelsen da)

Interessant formulering, faktisk - må innrømme jeg ikke har reflektert over det. La meg pirke litt jeg også

* Av barn og fulle folk får en høre det - ingenting ved dette ordtaket som tilsier at du får høre sannheten, men derimot at du nok får hørt endel, det er det ingen tvil om. Ikke alltid barn forteller sannheten, for å ta det helt på spissen.

Uansett, fylla kan medføre at en mister hemninger totalt, og dermed så kan sannheter utfra vedkommende fulle menneske ikke helt treffe sannheten lytteren forsøker å identifisere seg med. Det vil si at det mest sannsynlig er minimum to sider ved en og samme sak. Det jeg vet, er at alkohol er et sosialt akseptert rusmiddel som er så inngrodd i diverse kultur, at det finnes minimum to sider ved denne saken også. Du opplyser og informerer meget godt om den ene siden, jeg trekker fram spørsmål om det ikke fins en annen, kanskje lignende side =)

Jeg vil påpeke en annen felle du har tråkket litt på, det er faktisk slik at det er nesten umulig for oss nordmenn å påpeke om irene kunne gått ned på den lokale puben og tatt seg en cola light på hverdagene og begitt seg ut på en sosial konversering eller hva det heter for noe (paranoy og fremmedutrykk suger, vet - vær overbærende), fordi deres forhold til rusmidlet alkohol er jevnt over en annen enn hva nordmenn er kjent for å ha. Nordmenn i utlandet er nesten flaut, og tar du med briter i denne sammenhengen, er det ikke særlig problem å identifisere skandinav og briter i for eksempel ibiza. Men hva med andre nasjoner og deres kultur med alkohol - hvilket holdninger har de for deres alkoholbruk?

Ta for eksempel Tyskland, Nederland, Frankrike, Spania, Belgia, Sveits og Italia - sikkert også Portugal, men det vet jeg ingenting om. Til tross for at det er mange stordrikkere og konsumet av alkohol er forholdsvis høyt, så ser det ut som deres alkohol-kultur innebærer noe som kalles mat også. Det å ta seg en tur på den lokale puben innebærer også rikelig med spise har jeg fått inntrykk av. I motsetning til Skandinavia og Storbrittania, der turen til den lokale puben er og blir - alkohol.

For å dra inn en sammenligning jeg grøsser ved, men som er like reellt har jeg forstått: Cannabis. I Nederland er cannabis avkriminalisert, og generellt tror skandinaver og sikkert også briter at drar en til nederland, så er hasj og marijuana lovlig. Men det er feil, det er akseptert, og tatt helt på spissen så er det kun i hjemmet eller på en av de mange coffeeshop du kan nyte dette vidunderet. Nederlendere er også eksepsjonelt glad i alkohol, men tross mange fordommer - de forholder seg gjerne til stort sett et av rusmidlene i det sosiale laget - blandingsmisbruk er nok utbredt der også, men jeg tror deres liberale holdning begrenser dette blandingsmisbruket en smule.

Så kommer poenget: At alkoholen beskrives i den danske undersøkelsen som vår tids salt, og påpeker at det faktisk viser en fremtid med dansk måtehold for alkoholens inntak, henviser til samfunnet som stadig forandrer seg. Noen, som Bratsj, kan nok innta mengder av alkohol og tro han evner å kjøre med over 2.5 i promille, men våre naboer i Danmark har begynt å skjønne at alkoholen skal konsumeres på et akseptabelt lavt nivå, for ikke å la seg kontrollere helt. Etterpåklokskap, vet ikke - men kanskje rett og slett kultur.

For noen vil det å starte en arbeidsdag uten en kopp med kaffe være helt ræva, for andre er det nærmest en hellig seremoni å drikke te en viss tid på døgnet, coca-cola kan kanskje være et must for noen - og salt, pepper og sukker er vel allerede et kjent fenomen skal benyttes med forsiktighet (ihvertfall to av de tre).

Hvordan vi opplever vår alkohol-kultur er egentlig et interessant fenomen, men vi må skille mellom måtehold og misbruk. Dette gjelder forøvrig alle andre stoff som får en til å "reflektere" over ting i vår tilværelse. Det som er litt kjipt da, er at alkoholen gir en vel muligens en fysisk avhengighet i tillegg til den psykiske - og tilstand mentalt, sosiale assosiasjoner, miljø og særlig økonomisk stabilitet er vel det som er en medvirkende faktor til om hvordan din rus og ettereffekt på alkohol kan tippe den gale veien - hvilket også kan være faktor for bl.a psykedeliske stoffer, sentralstimulerende og hallusinogener. Opiater gir en vel egentlig f... uansett så der skal jeg ikke engang gidde å spekulere i.

Dette var bare en kjapp og gæli refleksjon, og forbehold om skrivelife, andre feil og eventuell misbruk av fremmedord jeg ikke behersker må tas til følge

Hilsen paranoy

"av folk får en høre det"

Syns alle folk forteller røverhistorier jeg. barn som voksne, rusa som nyktre.

Jaja! Her var det kommet mye interesannt siden sist!

Paranoy: jeg skjønner helt og holdent hva du mener. Men det JEG mener, som det virker du har forbigått bittelittegrann, er at alkohol, selv i små mengder (dette er jo litt inviduelt) er med på lette noen heller litt små-anspente forhold (gjelder forsåvidt mange rusmidler, men her diskuteres alkoholens rolle i samfunnet).

Og jeg er har ikke så godt innsikt i andre land og deres kultur med hensyn til alkohol, men vet at en del steder er det en del negative sider med alkoholbruken. Når det er sagt så diskuteres alkoholens rolle her i samfunnet (hvertfall det jeg diskuterer), jeg prøvde bare å trekke inn eksempler fra andre kulturer som har sine bivirkninger de også, om ikke i samme grad eller samme måte.

Og det der utrykket, det leste jeg litt feil. Der jeg kommer fra går det nemlig sånn: "Av fulle folk og barn får du høre sannheten", sa tar den misforståelsen på min kappe!

Men helgefyll er jo ikke bare en skandinavisk greie når jeg tenker meg om, ganske utbredt i store deler av Russland også fks., men la oss ikke bli mer usaklige i og med at jeg tror denne tråden handler om alkoholens rolle i det norske samfunnet.

Speq: Ordet kultur for meg, blir en slags generaliserende beskrivelse av personene innenfor kulturen sine vaner, moter, smak osv. Og jeg vet at alle ikke faller inn under denne kategorien, så mente ikke å fornærme noen i noen som helst grad, aller minst de som har et fornuftig forhold til alkohol. Hva som er fornuftig kan jo også diskuteres, men jeg tror du skjønner hva jeg mener.

Så bra at du ikke tok det som noen oppfordring eller reklamering for å benytte seg av andre rusmidler, for det var det ikke. Det finnes flere farlige rusmidler, som for eksempel ekstrem-ideologier, selvskading og en del narkotika (vil ikke si at det skal diskuteres at jeg ser på de to førstnevnte som rusmidler, men for meg er det en type distansering fra hvirkeligheten og har derfor mange likhetstrekk med rusgivende substanser). Jeg ville bare nevne at etter min mening finnes det flere fornuftige alternativer, disse må også måteholdes, vær på sin måte grunnet brukeren og stoffets egenskaper.

Og for min del, kan jeg ikke være ærlig og samtidig si at alkohol har medørt større skader en cannabis for mitt vedkommende, dette tross alt jeg sitter og skriver dette på en datamaskin jeg fikk av barnevernet for å fullføre skolen, i et fosterhjem i Akershus pga. narkotika misbruk. Dette er dog min oppfatning av min situasjon; det finnes få standard svar for hva som er måtehold og fornuftig bruk av rusmidler, dette sier jeg fordi at måten jeg har oppfattet alkoholrusens virkninger og ettervirkninger for mitt vedkommende har vært skadelig. Og dette er for all del heller ingen oppfordring til at mennesker skal fly rundt å røyke hasj og tro at det er så mye bedre. For det er egentlig ikke det, etter min mening er det definitivt bedre med de rette rammene, men det er min mening.

Men min oppfatning av alkoholens påvirkning av den generelle kulturen, er og forblir mer negatvit for mitt vedkommende. Denne oppfatningen er jo selvfølgelig basert på egne erfaringer og observasjoner bla.

Men ikke noe vondt og si til noen av dere! Ville bare få litt klarhet i hva jeg mente, fordi jeg følte det var en liten smule misforstått.

Peace <3

Interessant problemstilling og mange interessante synspunkter her. Jeg vil gjerne kommentere ett aspekt av sneipens problemstilling, hvorvidt alkohol har "ettervirkninger" sammenliknbare med rusmidler som MDMA, sopp etc.

Min opplevelse av alkohol er egentlig ganske ubehagelig når jeg tenker på den i etterkant. Nå skal det sies at jeg har drukket ekstremt mye opp igjennom, mange ganger i uken fra altfor ung alder. (Det er det forresten slutt på, jeg rakk heldigvis aldri å bli alkoholiker.) Jeg har derfor tenkt ganske mye på alkoholrusens "egenskaper" i forhold til andre rusmidler, og er ærlig talt ikke videre imponert. La meg utdype.

Små mengder alkohol (for menigmann, ett par glass vin eller tre-fire halvlitere) virker, som de fleste vet, oppløftende for den som drikker. En del sperrer forsvinner slik at det er lettere å prate med andre, særlig folk man ikke kjenner fra før. I lag med gode venner, blir historier fortalt med større innlevelse og lyttet til med mer latter og engasjement. Med andre ord, mindre skepsis hos forteller for hvordan historien blir oppfattet og mindre skepsis hos "publikum" på hva forteller prøver å si. Dette er bare et eksempel på noe de fleste av oss har opplevd mange ganger. Alkohol i slike moderate doser opplever jeg som veldig positivt, det er få ting som er hyggeligere enn å samle en gjeng i godt lag, gjerne med litt mat i solsiden et sted, og smådrikke utover natta. Dette er en alment tilgjengelig og akseptert form for bevissthetsendring. Den er positiv og trygg, men når det gjelder ettervirkninger av typen sneipen snakker om er det ingenting å rapportere.

Det er først når større mengder inntas at alkoholens evne til å skape innsikt ("ettervirkninger") kommer frem. Det er dessverre også ved slike mengder at alkoholens negative effekter kommer frem. For eksempel kjenner vi alle til problemet med å få limt på seg et dritings menneske med emosjonelle problemer som "bare må prates om". Helst med akkurat deg, uavhengig om vedkommende kjenner deg. I timesvis. Mange kommer plutselig opp med tilsynelatende ubetydelige anekdoter fra barndommen, helt uinteressant for alle andre enn den det gjelder. Andre igjen blir overemosjonelle, gjerne sinnsykt tårevåte ("du elshker ikke meg som jeg elshker deg, bu hu, drittsekk") eller ekstremt lykkelige ("du er bare *bæste* *buddyen* *ever*, ffyh ffaen, jeg elshkerr deg").

Om vi er ute etter positive mentale effekter av et rusgivende middel i betydningen selvinnsikt, visdom, behandling av personlige problemer etc. som psykedelia er så kjent for, ligger svaret i oppførselen beskrevet over. Jeg synes det er innlysende at også alkohol har evnen til å få frem de skjulte følelsene i oss. Problemet er de øvrige effektene til alkohol, som nuller ut og direkte motarbeider den positive innsikten.

For det første, alkohol påvirker hukommelsen ganske heftig. Det vil si, når du har fått i deg nok alkohol til at du kan begynne å bearbeide gamle emosjonelle sår, er sjansen stor for at du aldri vil komme til å huske den innsikten du eventuelt oppnådde. En del har også en tendens til å huske ting som aldri har skjedd, eller ubevisst forandre minner for å oppnå en ny betydning. Alle som har kranglet med kjæresten sin på fylla bør skjønne hva jeg mener.

For det andre, alkohol fjerner skillene mellom de tankekategoriene vi vanligvis bruker for å sortere hodene våre. F.eks. blir parameter A: "Dette er fornuftig" og parameter B: "Dette er sosialt akseptabelt" borte ganske kjapt. Det gjør det nærmest umulig å skille mellom hva som er en akseptabel reaksjon på f.eks. et barndomsminne og hva som er overreaksjon.

For det tredje, alkohol i store doser forsterker følelsene. For den tause, drukne mann i baren er dette oftest de negative emosjonene - ikke de positive. (I partysammenheng blir det seff ofte omvendt.)

Forsøk på å behandle vonde opplevelser blir derfor umulig - ettersom behandling innebærer å se ting i et nytt lys, snu det vonde til noe positivt eller akseptere opplevelsen som en del av sin egen historie. Alkohol "bringer ikke noe nytt til bordet", hvis vi skjeler hen på f.eks. cannabis eller MDMA. Tvert imot, en person full av negative tanker opplever at disse tankene tårner opp over seg, blir uendelig tragiske og uløselige. En person som blir overemosjonell den positive veien, vil jeg påstå kun opplever å våge å omfavne følelser som normalt sett blir holdt på avstand, låst inne, fordi man normalt sett ikke ser på slike følelsessirkus som akseptable. Når i tillegg de parametre som regulerer reaksjoner og oppførsel er satt til side, blir resultatet et kaotisk vell av overforsterkede fortolkninger av problemer som ligger latent i den enkelte.

Hvorfor drikker så mange mennesker med problemer hvis resultatet er et kaotisk følelseshelvete? Jeg tror det skyldes en viss følelse av at katharsis (gresk, "renselse av sjelen") har funnet sted, selv om detaljene ikke kan huskes. For menigmann, som ikke har opplevd andre former for rusindusert/ikke-rusrelatert katharsis, er dette et strå å klynge seg til. Slikt blir man alkoholiker av. For uansett hvor pinlig det er for andre å være vitner til, bringer overdrevne mengder alkohol en form for selvransakelse som utrolig nok kan oppleves som nødvendig av folk. Sett i sammenheng med storsamfunnet, kan alkohol virke som et bedøvende middel - det er en grunn til at selv barn kjenner til uttrykk som "drikke for å glemme". Jeg kjenner flere som drikker for å ha korte eller lengre perioder hvor de ikke kan huske hvor kjipt de har hatt det.

Selv mener jeg de negative sidene ved alkohol går langt i å overveie de potensielt positive effektene i en slik sammenheng. Det må også legges til at jeg ikke tror de som faktisk (mis)bruker alkohol på denne måten har et slikt resonnement bak det - dette er bare mine tanker om hvorfor det skjer. Jeg er jevnlig på byen selv, og er ikke akkurat forsiktig med hvor mange pils og shots jeg heller i den lille kroppen min. Det er mitt valg. Men at samfunnet av alle rusmidler har satt alkohol som det mest akseptable er beyond me.... Men det er en annnen diskusjon

Cheers

Jeg var en liten tur på Barrikaden i Oslo igår, å da tenkte jeg også på alkoholens rolle i subkulturer. Kanskje jeg beveger med på tynn is, men jeg vil våge å påstå at de såkalte pønk/freaker og anarkist miljøene i Oslo er subkulturer.

Jeg er dypt fasinert av sånne subkulturer, hvordan hensiktene ligger dypere enn hva folk flest oppfatter. Klær skal ikke lenger være et luksus, og skal helst være av et sånnt utseende at folk flest skal bedømme deg etter dem. Dette for å "renske" bort de overfladiske menneskene fra sin vennekrets. Det samme gjelder jo forsåvidt stilen i sin helhet, hår og piercinger osv.

Denne kulturen har jo også en del politiske meninger, noen mer gjennomførte enn andre når det er sagt.

Men til og med her kan man se hvilke begrensninger alkoholen utgjør! Igår var ekstremt, har aldri sett så mange drita pønkere på ett sted, å da snakker jeg DRITA i så måte at man ligger på bakken og "hiler" uti gården i kuldegrader eller sover på bordene nedi baren med pønk musikk på max. volum rundt seg. Ganske synd, at så mange mennesker, som har et så bra potensiale og som har mange flotte meninger skal la seg selv gå til grunne sånn som det. De pønksa' jeg snakker om, det er de som stort sett alltid er drita på slike forsamlinger...

Samtidig så ødelegger dette for den generelle oppfatningen av denne gruppen mennesker; folk ser på dem som en gjeng rølpere som er ute etter bråk og som drikker seg fra sans og samling. Disse menneskene skal jo egentlig ikke bry seg om slikt, men samtidig så er ikke sn lik helthetsoppfattelse ikke helt optimalt når du skal tale andres sak, slik mange av disse engasjerte menneskene prøver. Man kan da ta eksempler som Boligakksjonen, som skal hjelpe de husløse med et hjem, og Nettverk for Dyrs frihet, som skal fremme dyrs rettigheter gjennom direkte aksjoner. Begge disse med møtelokaler på Blitz. Så har man jo Radio Oralek osv.

Dette hadde selvfølgelig ikke vært noe problem om måtehold hadde vært praktisert, men så kan man jo si at den generelle alkohol kulturen til og med smyger seg inn i enkelte subkulturer og rett og slett forpester dem. Også vil jeg si at her legger man kanskje enda større begrensninger på seg om man skal legge seg under en såkalt alkohol kontroll; nå må man pluteslig drikke for å si hva man mener og står for i tilegg.

Pønkere er vel rebeller, Potrick. Deres holdning er å provosere, deres politiske ideal er vel anarkisme.

Subkultur er en underkultur av kulturen i et samfunn. Det kan best sammenligne med tenåringsperioden versus foreldreperioden. Den på en måte opponerer til gjengs holdninger eller i særlig grad den overfladiske delen av samfunnet. Den skaper et eget identitet, en egen livsstil. Rusmidler er ofte en del av mange subkultur, men akkurat pønkere tror jeg har en _ekstremt_ liberal holdning til rus.

EDIT:
Gi pønkere en grunn til å demonstrere, opponere mot politikk eller byråkrater eller vise avsky mot rasisme og nazisme med en liten dose vold og utagering - så stiller de nok opp =)

Fortell dem derimot at deres alkoholbruk burde stå til samfunnets verdighet og i måteholdets navn, så regner jeg med du får høre en del kjente ord som ikke egner seg på trykk i nff med mindre utestengelse for et helt år er mitt sterkeste ønske.

Hint: Politi og autoriteter hører dette ofte fra pønkere, demonstrasjon eller ikke..

EDIT:
Dette var alt jeg fant om chaos ad, men det holder vel for å opplyse deg litt om hva pønkere generelt sett baserer sin ideologi på verdensbasis - det stikk motsatt av hippie-kulturen tror jeg =)

http://www.heritagelineherbs.com/chaosad/index-2.html

* Vet det ble litt lite - men jeg visste ikke hva annet jeg kunne linke til, gjør ingenting om noen pønkere korrigerer her, for det er sikkert ikke riktig alt som er skrevet. Men jeg har fått dette inntrykket *

Vil bare påpeke at jeg personlig generellt ikke har noe imot pønkere, og ikke satt meg så veldig ned i deres politiske standpunkter eller saker for tiden. Jeg er heller ikke helt uenig i at vi lever i en form for politistat, men jeg tar det nok ikke like bokstavelig som pønkere generellt. Men jeg respekterer eller tolererer deres syn og holdninger til tross for visse spørsmål ved denne sammenligningen med politistat som f.eks. chaos ad..

Men er ikke pønk-bevegelsen en slags subkultur da? De har sin egen kultur under den generelle, med som du nevner mere liberale holdninger til rusmidler fks.??

Pønkere er slettes ikke motsatt av hippier, uten hippiene hadde ikke pønkerene eksistert, men det finnes mange pønkere som hater det faktumet og enda flere som hater hippier.

Hovedforskjellen er at hippiene tror på fred, nok til å dyrke den i all grad og ikke bruker vold av noen karakter. "Action speaks louder than words" står jo malt på veggen i selveste pønk-bula i Oslo, pilestredet. Så man ser jo hvor hovedkontrasten ligger.

Jeg har ingenting i mot pønkere, men en del av dem har tendenser til å bli uhyrlig dobbeltmoralske, og det hvirker beklagelgvis som det er disse som setter standpunktet for hva en pønk er, og derav skaper et dårlig intrykk i den generelle kulturen. Og det hvirker som den generelt liberale ruskulturen legger til rette for at visse klovner får drite ut resten. Nå må det nevnes at det finnes mange pønkere som avskyr rusmidler. Man har jo bevegelser som straightedge osv. som boikotter all rus inkludert tobakk. Men nå tror jeg det ble nok OT

EDIT: http://no.wikipedia.org/wiki/Subkultur

Her har du den oppfatningen av en subkultur som jeg trodde var korrekt. Vet at Wikipedia ikke alltid er å stole på men..

Vet ikke om det ble off-topic, Potrick. Sannheten er at du etterlyser ettereffekter av alkohol i samfunnet, og for å kunne finne noen sammenligninger av disse ettereffektene kontra andre rusmidler er en helt klart nødt til å kikke litt på samfunnets subkultur.

Jeg trekker fram noen punkter fra Alkohol - venn eller fiende?

I min neste utdrag skal jeg gi kjeft til meg selv for i det hele tatt å bringe fram dette, dels fordi jeg er uenig i det, dels fordi jeg ikke ønsker å innse at det er litt fakta i påstanden. Men skitt au, i denne sammenheng gjør jeg det - så skal jeg vaske munnen min etterpå:

Utdrag hentet fra: Søkelys på narkotikabruk

Merk her at Fekjær forsøker å samle en viss gruppe istedet for å generalisere, han forsøker å opplyse eller informere mer enn han forsøker å antyde - men feiler i mine øyne en smule. Allikevel er det en viss sannhet i hans påstander og den forskning som ligger bak.

Her ser jeg på som forskningen totalt vurderer ettereffekten av alkholforbruk som en risiko for å prøve ut andre typer rusmidler, hvilket igjen tror jeg er av en viss fakta i vårt samfunn. Om forskning og realitet er 100% overens med hverandre er en diskusjon verdt å titte på i seg selv, men ikke i denne tråden her =)

Hva jeg forsøker å si er at uten subkulturene i samfunnet hadde ingen forskere hatt noen resultater å vise til, muligens hadde forskningsmaterialet vært betydelig mindre. Når det gjelder pønker-kulturen ville selvsagt for en litt uerfaren forsker vært en fristelse å trekke fram den liberale holdning til rus for deres aggresjon til samfunnet og autoriteter generellt, men heldigvis har vi en annen subkultur av stor betydning under deres era å vise til, som ville motbevist den påstanden - hippie-kulturen.

Hippie-bevegelsen og aksjonerte på sin måte, og var svært politisk engasjerte. Deres holdninger til rus var like liberale som pønkernes, om ikke enda mer assossiert med deres livsstil og overbevisning. Til tross for like holdninger om rus, og like sammenligninger hva politisk engasjement angår - så er det klare forskjeller mellom disse to subkultur: Pønker og hippier. Rebelske er begge derimot. Tidene etter deres era og tyder på like ettereffekter tross en kanskje annerledes benyttelse og omgang med de ulike rusmidlene.

Om alkoholen generellt er karakteristisk for pønker-miljøet, vet jeg ikke om alkoholen var av betydning i de første perioder under den verdensomspennende hippie-bevegelsen. Uansett konkluderer jeg med at det er de ulike subkultur som er av den generelle betydning for forskernes kunnskaper om ettereffekter av ulike rusmidler - alkohol og tobakk som de lovlige, og de andre rusmidlene som er karakterisert som ulovelige i vårt samfunn.

Delvis OT, delvis topic - sorry, skal forsøke å holde meg til oppimot 100% topic fra nå av, men selve tråden gir så mulige assosiasjoner som er litt off-topic og litt morsomt å diskutere, så heller stryk de enn å utesteng meg - please

EDIT:
Hehe - du misforstod meg når jeg skrev pønkere var rebeller, klart pønkere er en subkultur i samfunnet. Men det var bare det at du mente alkoholen var av stor betydning for deres engasjement, der var jeg usikker på om jeg ville se meg enig eller uenig. For rølp og fyll er vel en ikke så altfor ukjent begrep blant pønkere tror jeg - uten at det skader deres engasjement noe eller ville vært påvirkende deres rykte

Speq:
Vær overbærende, men ser ut som jeg er helt kulturfrelst. Men det er bare så vanskelig emne å trekke fram uten å få med ordet kultur på no vis - faktisk så klarer jeg ikke finne noe med alkohol som ikke inngår i kultur på et eller annet vis - sorry