Fordi de vestlige såkalt representative demokratier i realiteten er plutokratier, hvor de med penger i siste ende styrer samfunnsutviklingen. I motsetning til det vi forstår med diktaturer, hvor disse kreftene er allierte med ett parti, fungerer det i disse på den måten at big bussiness (de "økonomiske realiteter") forplikter det partiet som aktuelt sitter med makten, hvorved ham samtidig opprettholder illusjonen om et demokrati. I USA er klassekampen for lengst vunnet av de rike, og det går samme vei i Norge.

http://www.aftenposten.no/viten/Midd...l#.UwUfQV6VvAT

Det er ikke slik at de som tjener minst taper noe på dette, de bare tjener ikke like mye. Ja, man har mer å bidra med, og det gjør man og. En som tjener 800 000 skatter mer enn dobbelt så mye som en som tjener 400 000kr.

En kjapp runde gjennom dinside sin skattekalkulator gir følgende resultater for månedlig disponibel inntekt (uten andre fradrag):

Inntekt 400 000kr:

2014: kr 23.343
2015: kr 23.519

Inntekt 800 000kr:

2014: kr 40.913
2015: kr 41.318

Forskjellen er ikke enorm dersom man ser på ren inntektsskatt.

Leste du i det hele tatt noe mer enn bare overskriften før du lagde tråden? Tjener du 400.000 får du 400 kr i skattelette, tjener du 885.600 får du nesten 4000 kr i skattelette. Ikke snakk om store summer med andre ord.

Og de som tjener mer bidrar også med mye mer. Tjener du 400k betaler du 29% skatt (116.000), tjener du 885k betaler du 39% (345.150).

Skjønner ikke hvorfor "alle" hater de rike jeg... De fleste med mye penger har også jobbet hardt for de. Skulle man sammenliknet hvem som gjør mest for samfunnet hadde f.eks. Røkke vunnet selv om han betalte 0,- i skatt. Bare tenk på hvor mange arbeidsplasser han har skapt.

Statistisk sett er det først og fremst arv som gjør at folk blir rike i dag og ikke hardt arbeid. Arv gir formue og økningen av formuen har de siste tredve årene økt mer enn den generelle økonomiske veksten. Det finnes selvsagt unntak men det er stort sett en myte at de rike er rike fordi de er så flink til å jobbe hardt. Hvis du sammenligner arbeidsdagen til en vernepleier og en eiendomsspekulant tror jeg man finner klare forskjeller.

Man burde ha skjerpet på arveavgiften og formueskatten og innført en enda mer progressiv skatt på både inntekt og kapital.

Hvis en person som ikke er flink til å tjene penger arver mye penger, hva skjer med pengene da? Jo, han bruker de på tant og fjas (ergo, han er ikke rik lenger). Hva skjer med de som selger tant og fjas da? Jo, de får mere penger og derfor muligheten til å investere, enten i egen bedrift som vil skape nye arbeidsplasser der, eller i andre bedrifter som også skaper flere arbeidsplasser.

La meg starte med et lite sitat (etter hukommelsen): Det er likevel slik at de som tjener mest fortsatt betaler mest skatt...

Personlig mener jeg at formueskatt og arveavgift er organisert ran - dette er penger som allerede er beskattet, og siden begge retter seg mot verdier og ikke likviditet har de den konsekvens at de kan medføre at man må avhende verdier for å kunne betale.

Når det gjelder skattelettene ellers har jeg sans for følgende historie, som illustrerer dette ganske godt;

10 venner møtes hver torsdag for å spise middag. De kjøper dagens middag, som koster 100 kroner - altså 1000 kroner totalt. I solidaritet bestemmer de seg for å fordele kostnaden for middagen etter inntekt. Han som tjener mest betaler 150 kroner, han som tjener nest mest betaler 120 kroner og så videre. De to som tjener minst betaler faktisk ingenting.
Så, etter noen uker kommer eieren av restauranten bort til bordet. Siden de er så gode kunder ønsker han å gi dem 10% rabatt, og regningen blir dermed på 900 kroner. De fordeler rabatten, slik at han som tjener mest nå betaler 135 kroner, han som tjener nest mest betaler 108 og så videre.
Når de kommer ut etter middagen er det en av vennene som fyrer seg opp litt; han mener det er urettferdig at han som tjener mest sparte 15 kroner, siden han selv bare sparte 5 kroner. Stemningen blir hissig, og til sist roper de som tjener minst at de sparte jo ingenting - han som tjener mest burde betalt mer.

Neste torsdag kommer ikke vennen som tjener mest, og alle er skjønt enige om at dette var til det beste - han var jo ikke solidarisk. Regningen blir som forventet på 810 kroner, og de er vel fornøyd med at middagen nå blir billigere, helt til de gjør opp og det viser seg å mangle 45 kroner...

Den historien der viser bare til den klassiske misforståelsen om at de rike ikke er blitt rike fordi de etter å ha fått gå på gratis skole og høste alle de andre tusen godene velferdsstaten har gitt dem gjennom åra. Istedenfor vil de nå som de er på toppen bidra så lite som mulig.

dem historien irriterer vettet av meg. mye pga det som står over. Men også fordi den ikke sier noe om hvor mye hver av de måtte jobbe for å tjene det de betaler.

I tillegg så mangler jo alle tallene her.

umulig å etterpå. ..
men mer bekymret er jeg egentlig for den nye arbeidsmiljøloven som åpner for mer midlertidig ansettelse. det har jo fungert jævli bra alle andre steder de har gjort det. jfr Sverige

Man kan helt sikkert finne enkelttilfeller hvor en bedrift kan få problemer pga. formueskatten. Men da bør heller løsningen være at man skaper et system hvor man kan søke unntak med særskilt begrunnelse i at skatten fører til direkte kutt i bedriften. De aller fleste vil ende opp med å måtte ha sølvkraner istedet for gullkraner i privatjetten sin. De aller fleste bedrifter idag (les: små bedrifter) tjener ikke nok til å bli særlig rammet av formueskatten. Ser man bort ifra konserneiere som eier mange bedrifter tjener ikke eiere mer enn maks 4-500 000 i året. Skal man argumentere for bedrifter bør man jo heller argumentere for at de som tjener 2-400 000 burde få økt skattelette. Starter man idag en ny bedrift må man regne med minst 2 år med underskudd med mindre man er særs vellykket og heldig. Det sier seg derfor selv at de ikke tar ut en milion i egen lønn.

Hvor mye bedrifter tjener, eller hvor mye eiere i bedrifter tjener er ikke problemet. Problemet er hvordan bedrifter verdsettes.

Et eksempel. En person starter en bedrift sammen med 2 kamerater, lager et produkt de har tro på og selger inn ideen til investorer som har så tro på ideen din at de spytter inn 30 millioner mot at de får en 30% eierandel av selskapet. De tre gründerne deler 60% av aksjene mellom seg slik at de eier 20% hver, og bruker de siste 10% på å lokke til seg nye ansatte med lovnader om et par prosent eierskap i selskapet.

Hva skjer så når de må betale skatt? Bedriften de startet, som kanskje ikke tjener penger ennå, er nå verdt 100 millioner og de tre som startet selskapet har formue på 20 millioner hver som det etter hvert må betales formueskatt av. De må derfor ta ut verdier av selskapet i form av utbytte eller ved å selge seg ned fordi de trolig ikke har noe særlig mer enn 5-600k i året i lønn og dette åpenbart ikke holder til å betale opp mot 1% av 20 millioner.

Sammenlignet med om du har en bolig som er taksert av en takstmann til 20 millioner. Ligningsverdien på denne boligen vil være langt lavere i skattemessig kontekst, og den som eier boligen må derfor betale mye mindre formueskatt enn bedriftseierne som skaper arbeidsplasser og generer inntekter til staten i form av skatt, arbeidsgiveravgift, eventuell mva osv.

Grovt forenklet, men det er årsaken til at jeg i alle fall mener formueskatt er problematisk slik den er i dag. Man må selvfølgelig sørge for å skattlegge de rikeste, men samtidig unngå å hindre verdiskapning.

Et annet argument mot formueskatten er at den gjør det veldig attraktivt å flytte penger utenlands. Inntekt bør selvfølgelig skattlegges; jo mer man tjener, jo mer bør man bidra, men allerede opptjente penger synes jeg bør få være i fred. Det får være grenser for hvor mye dobbel og trippel-beskatning man skal måtte tåle. Penger som holdes innenfor landegrensene investeres svært ofte, noe som fører til økte skatteinntekter på utbytte og fortjeneste, så vel som renter.

Jeg synes dagen innteksskatt er fin, men jeg er motstander av formueskatt. Flat skatt er usosialt, og gagner kun de med høyere inntekt.

Det som er dumt er at man ikke har en skilnad på formueskatten. Det skulle vært klausuler i lovteksten som gjorde at de som har nydannede bedrifter o.l. ikke trenger å skatte på formuen sin, selvom de er verdsatt til en trillion. Derimot burde de som faktisk har en reell formue betale formueskatt. Selvfølgelig blir det en god del forarbeid, men det vil være den beste løsningen for alle parter. Da kan alle sosiliastene holde kjeft med sutringa si.

Det bør generelt ikke være formueskatt på arbeidene kapital.
Altså, kapital som er innad i bedriften.

Om kapitalen taes ut av bedriften og puttes inn på egen konto, så bør den beskattes. Og at man setter et høyt tak på når beskattingen begynner.

Vel det er jo ett gedigent spleiselag av lavtlønnede arbeidere som gjør dem rike rike!..

Et stort problem med denne tanken, som jeg ser det, er at det vil føre til en unødvendig økt kompleksitet i skatte-lovverket, med et tilhørende tungtrådd byråkrati som skal håndheve det. Tanken er meget god, men jeg er overbevist om at dette vil ende opp med å ramme feil målgruppe, i klassisk norsk stil.

FRP - partiet som rundlurer folk flest.

Ideen om "arbeidende kapital" er forresten helt på trynet. Det er ikke slik at penger i banken er samla i en diger haug som ligger og venter til du skal ha dem ut igjen. Penga du setter i banken blir lånt ut igjen og en bedrift kjøper gjerne en maskin eller en familie kjøper et hus. Penger i banken = arbeidende kapital.

Sammenhengen mellom økonomisk vekst og skattenivå er ikke slik Høyre og resten av skitgjengen skal ha det til. Det finnes ikke entydige resultater i den retningen, heller tvert om. Danmark har høyere skattenivå jamt over enn Norge og har det helt prima. Sverige like så. England og USA har lavere skattenivå, lavere vekst og mye mer ulikhet og elendig generelt i samfunnet.

Et argument for forholdsvis høy skatt med tanke på omfordeling går som følger:
Du skal bli født, og vil ende i en av to tilstander med tanke på velstand. Hvordan vil du fordele potten før du trekker loddet? 10-90 eller 50-50?

Gjennom skatt, utdanning og helse for alle har vi prøvd å gå for 50-50 her til lands.

Skjønner ikke hvorfor alle skal nevne Røkke. Hvordan har han tjent de pengene sine egentlig? Ikke så "hardt arbeidene" vil jeg mene. Grav litt i fortiden hans så finner en mye rart og hvordan han har tjent pengene sine.

http://www.dagbladet.no/nyheter/1997/11/05/36328.html

Jeg hater ikke rike som faktisk har slitt for pengene, men missliker derimot de som som kun sitter på ræva, er ute å fester hver kveld på pappas kredittkort, og bare arver million på million, men kan ikke si jeg hater de heller.

Men som jeg skrev i en tidligere post, hva skjer med disse "pæppaguttene" da når foreldra dør bort? De har jo ikke vett på penger og vil derfor klare seg jævlig dårlig i den virkelige verden. Uansett så er det jo de sitt valg ikke vår jobb å "straffe" de fordi de lever fett.

Snorre Valen: Det statsbudsjettet som regjeringa presenterte i dag, er et målrettet angrep på de fattigste menneskene i landet, og en målrettet finansiering av de rikeste her i landet.

http://www.nrk.no/ytring/et-budsjett...ske-1.11975383

Det var dette flertallet stemte for i valget, så det er helt rettferdig.

Det er helt sant. Jeg lurer bare på hvor mange av de som stemte på partiet "for folk flest" som var klar over hva de gikk til.

Skjønner hva du mener, men stemmerett må man ha. Hvorfor skal man ikke få lov til å ha lyst på segway, ikke misforstå, jeg synes det er tull og kun det.

Det er en opplagt feilslutning. Flertallet kan selvsagt opptre svært urettferdig overfor mindretallet. De kan også stemme for løsninger som viser seg å ha flere urettferdige konsekvenser, også overfor dem selv, enn de var klar over ved stemmeavleggingen.