Cebil er et snuff av bønnekjernen fra bønnene fra planten Anadenanthera Colubrina. Snuffet er av Sør-Amerikansk opprinnelse, og de innfødte lagde det av disse kjernene iblandet knuste skjell og/eller aske. Hoved-hvirkestoffet er Bufotenin; 5-HO-DMT, men også mindre mengder av N,N-DMT og 5-MeO-DMT forekommer. Man tilsetter en base, som Calsium Hydroxide (naturlige kilder er fks.: skjell) eller aske, for at greiene skal hvirke bedre kort sagt. Bufotenin er i likhet med N,N-DMT heller ikke oralt aktivt, og de innfødte snuffet dette for å få effekt. Triprapporter der man bruker bakepulver som erstatning av aske finnes også, og i mangel av noe bedre, og med høyt nivå av trippekåthet falgt valget på dette (desverre).
Vel, jeg dro opp til min venn med 10 av disse bønnene, 5 til hver. Dette skulle være nok for oss. Jeg skrellet dem, tok ut den gule kjernen og knuste den. Så blandet jeg inn litt aske og en like stor del bakepulver som blandingen var i utgangspunktet (1:2). Deretter dro vi ut i skogen for å blåse det opp i nesene på hverandre, som sjamanene tradisjonelt gjorde. I motsetning til sjamanene som brukte uthulede knokler brukte vi ganske enkelt sammenrullet og teipt "magasin (glatt overflate)" papir.
Når vi nå ankom ville min venn uti det først. Så vi hellet halve innholdet i blåsetrompeten vår, og holdt det opp mot hans nese. Deretter tellte han til tre, og på tre blåste jeg av min fulle kraft mens han snortet med sin. Det første jeg så var at tårene sprutet i god Donald stil, og at hele trynet hans var illrødt. Men siden jeg ikke hadde opplevd de smertene enda, måtte jeg jobbe for å ikke le. Det så komisk ut. Etter omlag fem minutter merket han de første effektene, og var i stand til å si enkle fraser og ord (hosting, spytting og brekninger hadde gjort dette vanskelig før). Det gikk stort sett i "Helvete så vondt" osv.
Og når min tur kom fikk pipa en ny vise. Vi utførte samme prosedyre, men jeg kjennte effektene mye raskere. Bare etter ett minutt trippet jeg hardt. Men fy faen så vondt! Det føltes ut som om bihulene mine var fulle av etsende syre, og helt tette! Det føltes som at hjernen ble svidd, og jeg hadde dette enorme trykket i hodet. Det var vel omtrent her jeg sprakk det ene bodkarret på øyet, og bare et halvt minutt kastet jeg opp; av SMERTE. Det var som å få seg en på trynet av et godslokomotiv vil jeg tro, og jeg var fullstendig lammet. Jeg la meg ned, lukket øynene og prøvde å ikke fokkusere på smerten, men da følelsen av å smelte og renne utover bakken som vann var det som om noen skrek ordene: SYRE! ETSENDE! BOBLENDE! etc. i trynet mitt. Nok engang reiste jeg meg opp, denne gangen som en sjanglende sjømann før jeg spydde. Her kom de første visuelle effektene inn, hele bakken beveget seg i rytmer, som om noen scratchet en gammel LP. De visuelle mønsterene og måten bakken beveget seg på var karakteristisk, annerledes enn sopp for eksempel. Når jeg lukket øynene så jeg bare grener som strammet seg. Igjen spydde jeg, og etter oppkast nr 3 så verden ut som om den var malt i oljemaling. 20 minutter senere var smertene redusert, dog intense, men redusert nok til at jeg kunne føre en samtale med min venn. 20 minutter etterpå landet jeg. 4 dager senere er jeg nesten kvitt smertene i bihulene, merk _NESTEN_. Og halsen min er nesten fin igjen den også.
I første omgang lærte jeg ikke så mye om disse sakene, smertene var for intense til at jeg klarte å tenke på noe annet. Desuten trippet jeg hele tiden med følelsen av at jeg snart tok skikkelig av og brøt gjennom himmelen: som om jeg snart ville trippet sinnsykt hardt. Alt var en peak på en måte, men som en peak som ikke strakkte seg høyt nok.
Videre eksperimentering med disse frøene blir dokumenter under samme tråd, til helgen blir det vel røyking av finknuste frø som blir det neste. Desuten så har jeg bestillt rent Calsium Hydroxide som jeg skal prøve å blande inn i stede for bakepulveret, og muligens i litt mindre mengder (maks 1:3). Om ingenting funker og jeg finner dokumentasjon på at det er ufarlig, så konsumerer jeg en større mengde oralt sammen med en MAO hemmer.
Legger ved et bilde av det stakkers øye mitt. Har ingen ettereffekter som går på synet når det skal være sagt.
Vel, jeg dro opp til min venn med 10 av disse bønnene, 5 til hver. Dette skulle være nok for oss. Jeg skrellet dem, tok ut den gule kjernen og knuste den. Så blandet jeg inn litt aske og en like stor del bakepulver som blandingen var i utgangspunktet (1:2). Deretter dro vi ut i skogen for å blåse det opp i nesene på hverandre, som sjamanene tradisjonelt gjorde. I motsetning til sjamanene som brukte uthulede knokler brukte vi ganske enkelt sammenrullet og teipt "magasin (glatt overflate)" papir.
Når vi nå ankom ville min venn uti det først. Så vi hellet halve innholdet i blåsetrompeten vår, og holdt det opp mot hans nese. Deretter tellte han til tre, og på tre blåste jeg av min fulle kraft mens han snortet med sin. Det første jeg så var at tårene sprutet i god Donald stil, og at hele trynet hans var illrødt. Men siden jeg ikke hadde opplevd de smertene enda, måtte jeg jobbe for å ikke le. Det så komisk ut. Etter omlag fem minutter merket han de første effektene, og var i stand til å si enkle fraser og ord (hosting, spytting og brekninger hadde gjort dette vanskelig før). Det gikk stort sett i "Helvete så vondt" osv.
Og når min tur kom fikk pipa en ny vise. Vi utførte samme prosedyre, men jeg kjennte effektene mye raskere. Bare etter ett minutt trippet jeg hardt. Men fy faen så vondt! Det føltes ut som om bihulene mine var fulle av etsende syre, og helt tette! Det føltes som at hjernen ble svidd, og jeg hadde dette enorme trykket i hodet. Det var vel omtrent her jeg sprakk det ene bodkarret på øyet, og bare et halvt minutt kastet jeg opp; av SMERTE. Det var som å få seg en på trynet av et godslokomotiv vil jeg tro, og jeg var fullstendig lammet. Jeg la meg ned, lukket øynene og prøvde å ikke fokkusere på smerten, men da følelsen av å smelte og renne utover bakken som vann var det som om noen skrek ordene: SYRE! ETSENDE! BOBLENDE! etc. i trynet mitt. Nok engang reiste jeg meg opp, denne gangen som en sjanglende sjømann før jeg spydde. Her kom de første visuelle effektene inn, hele bakken beveget seg i rytmer, som om noen scratchet en gammel LP. De visuelle mønsterene og måten bakken beveget seg på var karakteristisk, annerledes enn sopp for eksempel. Når jeg lukket øynene så jeg bare grener som strammet seg. Igjen spydde jeg, og etter oppkast nr 3 så verden ut som om den var malt i oljemaling. 20 minutter senere var smertene redusert, dog intense, men redusert nok til at jeg kunne føre en samtale med min venn. 20 minutter etterpå landet jeg. 4 dager senere er jeg nesten kvitt smertene i bihulene, merk _NESTEN_. Og halsen min er nesten fin igjen den også.
I første omgang lærte jeg ikke så mye om disse sakene, smertene var for intense til at jeg klarte å tenke på noe annet. Desuten trippet jeg hele tiden med følelsen av at jeg snart tok skikkelig av og brøt gjennom himmelen: som om jeg snart ville trippet sinnsykt hardt. Alt var en peak på en måte, men som en peak som ikke strakkte seg høyt nok.
Videre eksperimentering med disse frøene blir dokumenter under samme tråd, til helgen blir det vel røyking av finknuste frø som blir det neste. Desuten så har jeg bestillt rent Calsium Hydroxide som jeg skal prøve å blande inn i stede for bakepulveret, og muligens i litt mindre mengder (maks 1:3). Om ingenting funker og jeg finner dokumentasjon på at det er ufarlig, så konsumerer jeg en større mengde oralt sammen med en MAO hemmer.
Legger ved et bilde av det stakkers øye mitt. Har ingen ettereffekter som går på synet når det skal være sagt.