Har sikkert hatt over 10 tripper til sammen, men her har jeg skrevet litt om hva jeg opplevde på de fem første.. Røykte 5x-ekstrakt. De fem andre var med 10x, og jeg gidder ikke en gang prøve å skrive ned hva jeg opplevde på dem.. Det finnes ikke ord..
Dette er ingen sammenhengende tripprapport - mer raskt skrevet ned "enkeltepisoder" av hva jeg har opplevd.
Første, andre og tredje gang:
Mistet nedre delen av ansiktet (hele underkjeven)
Mistet magen og ryggen.
Så tetris i real life.
Koblet til en energistrøm av alt - ekstrem følelse. Opplevde å være koblet til alt. Det var en sterk energistrøm som kom fra siden og lot meg kjenne kreftene.
Hvis "den andre siden" finnes har jeg vært der. Jeg ble oppløst til ren energi og øynene mine var bare et vindu til en ubetydelig virtuell verden som jeg tidligere opplevde som livet mitt.
Opplevde hele livet til en kvinne (alle følelser, tanker, syn osv fra hun ble født til hun var rundt 40-50) og kanskje flere folk - var en eksplosjon av følelser når absolutt hele livet hennes ble spolt gjennom i løpet av et minutt. Men så stoppet alt opp på et gartneri eller plantesalg, og jeg så at hun jobbet (har du sett being john malkovic? det var sånn jeg var henne). Så husker jeg at sitteren prøvde å ta kontakt, og da kom jeg til meg selv et lite sekund. Jeg oppfattet det som at han var på plantesalget han også. Jeg prøvde å se om jeg klarte å kommunisere med han selv om jeg egentlig var "inni" en annen, og sa et spørrende "hallo". Fikk et "hallo" tilbake fra ham.. Så ventet jeg litt, og så tenkte jeg at jeg måtte prøve å få han vekk så han ikke "busta" meg i å være i en annen kropp. Løsningen min på det var å si "Jeg jobber ikke her".
Snakket med alver bak meg til høyre som sa at jeg ikke måtte la sitteren finne ut av plassen jeg hadde kontakt med. Ble lagt en slags hinne over meg foran, og alt bak dette skjedde i salvialand. Det foran var ubetydelig.
Ble en del av et slags hjul og fikk sånne reflekspiler nedover armene. Kan ha blitt en del av et fotballmål også.
Så at hele meg var bygget opp av små roterende karusell-lignende ting, og i mellomrommene mellom karusellene fantes det ingenting.
Fjerde gang:
Som jeg forklarte om de første turene så jeg at hele meg var bygget opp av små roterende karusell-lignende ting. Vel.. I dag ble jeg en av dem. Og det var visst ikke karuseller, men små folk som stod og snurret med paraplyer.. Vi var sinnsykt små, og det var vi som byggde opp alt "ekte".. Jeg kjente energi fra de andre med paraplyene, og jeg hørte at andre paraplyfolk hvisket og tisket rundt meg.. Plutselig fikk jeg et glimt av virkeligheten, og så sitteren.. Jeg husker han spurte om et eller annet - og jeg ble forskrekket. Jeg svarte med å si "Hæ?? Kan du snakke med oss??".. Han spurte hvem jeg mente.. Så tenkte jeg meg om og svarte "vi som holder paraplyene.." Her følte jeg at jeg bare var del av et objekt, kanskje en kule. Vi var mange små på størrelse med molekyler.. Selvfølgelig var det merkelig at han begynte å snakke med "kula" og "meg" personlig som bare var et molekyl..
Det var mange forskjellige inntrykk, plutselig så jeg at virkeligheten bare ble et 2D-bilde og sitteren og hele rommet rundt bestod bare av noe som lignet post-it lapper..
Å se og høre at han snakket til meg var like skremmende og unaturlig som om et bilde som henger på veggen skulle begynne å leve og snakke til meg i nyktern tilstand..
Når det hele begynte å dabbe av satt jeg igjen med en følelse av å være sinnsykt takknemlig for å faktisk eksistere som et helt menneske, ikke bare en liten partikkel.
Femte gang:
Igjen fikk jeg følelsen av å bli omgjort til noe annet. Jeg følte at noen tok tak i meg på en måte, som om noen holdt meg igjen fra virkeligheten. Dette er en følelse jeg har fått flere ganger. Jeg lå i senga til sitteren og vrengte hodet bakover, sånn at jeg så "sengeveggen" bak meg. Jeg fikk en følelse av at den på en måte "eksisterte" fra høyre til venstre, som om det gir mening... Hehe.. Men jeg lå i midten av senga, og når jeg kikket bakover trodde jeg at jeg var en del av den sengeveggen. Den kom på en måte fra høyre, gikk gjennom hodet mitt og videre til venstre.
Jeg fikk en rar ubeskrivelig følelse, men jeg kan kanskje sammenligne det med å føle at innsiden av meg ble omgjort til energi, trukket ut av kroppen og ble koblet til en gigantisk energistrøm. Denne energistrømmen var evigvarende, og jeg fant ut at kroppen min var bare et skall som bittelitt av denne energistrømmen ble plassert inni for å få meg til å fungere. Energistrømmen jeg ble koblet til var som verdens største hav mens det jeg kjenner som meg selv bare var et glass med vann i forhold.
Dette er ingen sammenhengende tripprapport - mer raskt skrevet ned "enkeltepisoder" av hva jeg har opplevd.
Første, andre og tredje gang:
Mistet nedre delen av ansiktet (hele underkjeven)
Mistet magen og ryggen.
Så tetris i real life.
Koblet til en energistrøm av alt - ekstrem følelse. Opplevde å være koblet til alt. Det var en sterk energistrøm som kom fra siden og lot meg kjenne kreftene.
Hvis "den andre siden" finnes har jeg vært der. Jeg ble oppløst til ren energi og øynene mine var bare et vindu til en ubetydelig virtuell verden som jeg tidligere opplevde som livet mitt.
Opplevde hele livet til en kvinne (alle følelser, tanker, syn osv fra hun ble født til hun var rundt 40-50) og kanskje flere folk - var en eksplosjon av følelser når absolutt hele livet hennes ble spolt gjennom i løpet av et minutt. Men så stoppet alt opp på et gartneri eller plantesalg, og jeg så at hun jobbet (har du sett being john malkovic? det var sånn jeg var henne). Så husker jeg at sitteren prøvde å ta kontakt, og da kom jeg til meg selv et lite sekund. Jeg oppfattet det som at han var på plantesalget han også. Jeg prøvde å se om jeg klarte å kommunisere med han selv om jeg egentlig var "inni" en annen, og sa et spørrende "hallo". Fikk et "hallo" tilbake fra ham.. Så ventet jeg litt, og så tenkte jeg at jeg måtte prøve å få han vekk så han ikke "busta" meg i å være i en annen kropp. Løsningen min på det var å si "Jeg jobber ikke her".
Snakket med alver bak meg til høyre som sa at jeg ikke måtte la sitteren finne ut av plassen jeg hadde kontakt med. Ble lagt en slags hinne over meg foran, og alt bak dette skjedde i salvialand. Det foran var ubetydelig.
Ble en del av et slags hjul og fikk sånne reflekspiler nedover armene. Kan ha blitt en del av et fotballmål også.
Så at hele meg var bygget opp av små roterende karusell-lignende ting, og i mellomrommene mellom karusellene fantes det ingenting.
Fjerde gang:
Som jeg forklarte om de første turene så jeg at hele meg var bygget opp av små roterende karusell-lignende ting. Vel.. I dag ble jeg en av dem. Og det var visst ikke karuseller, men små folk som stod og snurret med paraplyer.. Vi var sinnsykt små, og det var vi som byggde opp alt "ekte".. Jeg kjente energi fra de andre med paraplyene, og jeg hørte at andre paraplyfolk hvisket og tisket rundt meg.. Plutselig fikk jeg et glimt av virkeligheten, og så sitteren.. Jeg husker han spurte om et eller annet - og jeg ble forskrekket. Jeg svarte med å si "Hæ?? Kan du snakke med oss??".. Han spurte hvem jeg mente.. Så tenkte jeg meg om og svarte "vi som holder paraplyene.." Her følte jeg at jeg bare var del av et objekt, kanskje en kule. Vi var mange små på størrelse med molekyler.. Selvfølgelig var det merkelig at han begynte å snakke med "kula" og "meg" personlig som bare var et molekyl..
Det var mange forskjellige inntrykk, plutselig så jeg at virkeligheten bare ble et 2D-bilde og sitteren og hele rommet rundt bestod bare av noe som lignet post-it lapper..
Å se og høre at han snakket til meg var like skremmende og unaturlig som om et bilde som henger på veggen skulle begynne å leve og snakke til meg i nyktern tilstand..
Når det hele begynte å dabbe av satt jeg igjen med en følelse av å være sinnsykt takknemlig for å faktisk eksistere som et helt menneske, ikke bare en liten partikkel.
Femte gang:
Igjen fikk jeg følelsen av å bli omgjort til noe annet. Jeg følte at noen tok tak i meg på en måte, som om noen holdt meg igjen fra virkeligheten. Dette er en følelse jeg har fått flere ganger. Jeg lå i senga til sitteren og vrengte hodet bakover, sånn at jeg så "sengeveggen" bak meg. Jeg fikk en følelse av at den på en måte "eksisterte" fra høyre til venstre, som om det gir mening... Hehe.. Men jeg lå i midten av senga, og når jeg kikket bakover trodde jeg at jeg var en del av den sengeveggen. Den kom på en måte fra høyre, gikk gjennom hodet mitt og videre til venstre.
Jeg fikk en rar ubeskrivelig følelse, men jeg kan kanskje sammenligne det med å føle at innsiden av meg ble omgjort til energi, trukket ut av kroppen og ble koblet til en gigantisk energistrøm. Denne energistrømmen var evigvarende, og jeg fant ut at kroppen min var bare et skall som bittelitt av denne energistrømmen ble plassert inni for å få meg til å fungere. Energistrømmen jeg ble koblet til var som verdens største hav mens det jeg kjenner som meg selv bare var et glass med vann i forhold.
