Jeg er generelt enig med Vidarlo og Provo, at hydrogenproduksjon ikke bør bli gjort i nevneverdig grad i "hjemmebruk". Til det er hydrogen alt for uhåndterlig og farlig! For ved å gjøre gass om til flytende form, så kan en ofte bruke "en kompressor" til å øke trykket på gassen. Og/eller en må kjøle ned gassen ned til kokepunktet. Mengden med trykkøkning og temperatursenkning kan en lese igjennom
fasediagrammer. Så når en øker trykket, så vil til slutt vil da kokepunktet på gassen bli romtemperatur. Sette ser du hos CO
2, metan, etan, klor, Mens hos noen gasser så holder ikke dette, en må kjøle ned også, hvis jeg har forstått dette riktig. Og dette gjelder da oksygen, nitrogen, helium, hydrogen og sikkert noen gasser til. Hos
hydrogen er det snakk om skikkelig kaldt. Ved normalt trykk er kokepunktet på -252,879 °C, og husk det absolutte nullpunkt er på -273,15 °C, så kokepunktet er 20,7 ° over det absolutte nullpunkt.Bare til sammenligning så har nitrogen et kokepunkt på -196 °C (altså den øverste mulige temperaturen på flytende nitrogen ved normalt atmosfærisk trykk).
For å lagre oksygen i flytende form, så er det i trykkflasker på 200 kg/cm
2, mens oksygentets kokeponkt (
−182,962 °C) er litt høyere enn nitrogenets. Og hvis jeg skal tippe, så trenger du derfor desto høyere trykk, for å kunne oppbevare flytende hydrogen. I noen biler bruker dem tanker på
350 eller mere kg/cm2 trykk. Dette er et sinnssvakt trykk! Hydraulikksystemet på en traktor er 150-200 kg/cm
2, mens enkelte gravemaskiner og anleggsmaskiner er oppe i 300 kg/cm
2. Altså det er dette trykket som gjør at en gravemaskin kan løfte stein og jord. Og noen gravemaskiner flest kan da løfte mange tonn om gangen. Ved en overflate på 10 cm
2, så tilsvarer kraften 3,5 t på dette arealet ved 350 kg/cm
2. Og når det gjelder en tank, så er et arealet på 10 cm
2 ingen ting.
Går det hull i en tank på 350 kg/cm
2, så er virkelig helvete løs! Og det vil da sprute ut flytende hydrogen, som veldig fort vil få en temperatur tilsvarende kokepunkt (ca. -250 C). Så det meste som blir utsatt for dette blir da bunnfryst. Og skjer dette i luft, og det kommer en liten gnist, så tenk selv!.. Kg for kg så inneholder hydrogen mer energi enn diesel og bensin.
Altså utstyr som en skal behandle dette med, vil jeg kun ha hos de som vet hva dem driver med! Hos gårder o.l. er dette alt for farlig! Er min mening.
Sitat av
Provo
Da virker det vesentlig mer fornuftig og økonomisk å gå over til elektrisk drevne hjelpemidler og bruke strømmen direkte. Hva er fordelen med en traktor drevet av brenselceller fremfor en traktor drevet av battericeller? Innen teknologien for hjemmeproduksjon av hydrogen er tilgjengelig og økonomisk overkommelig, har nok også batteriteknologien gjort betydelige fremskritt.
Og
Sitat av
frtoretang
Det er vel strengt tatt ikke et problem å kjøre traktor eller andre maskiner på strøm fra batterier.
Når det kommer til fremdrift på biler og traktorer (inkl. en del anleggsmaskiner), så mener jeg at dem i liten grad kan sammenlignes.
I en bil så er det relativt sjeldent at motoren går med full effekt. Altså når du har oppnådd ønsket hastighet, så går det ikke så mange %-poengene av motorens effekt til å vedlikeholde denne farten på flat mark. Så en elmotor og batterier får tid til å kjøle seg ned.
Mens når det er tungt arbeid (harving, pløying, slådding og en del annet) på en traktor, så går motoren tett oppunder det den kan prestere hele tiden. Dette går tungt! Og dette vet jeg av egen erfaring. F.eks. ved harving med en 6 m bred harv, så klarer ca. 90 hk en fart på 7-8 km/t. Nå jeg da har tråkket inn kløtsjen i denne farten, så har jeg en lei tendens til å ville sitte på gulvet (iallfall ikke i setet) av det bremser opp av harva. Og bakken skal være bratt, for en traktor triller med harva nede ved denne settingen her (her veier traktoren her er ca. på 3 800 kg). Når jeg harvet, så gikk motoren på så og si fullt turtall, og det gikk ca. 100 l diesel på 8-10 timer.
Og dette er andre motorer enn en bilmotor. Disse motorene er ikke designet for fart, men for å levere rå kraft hele tiden (høyt dreiemoment for de som ikke vet det). Og disse motorene har en momentkurve, som er slik at motoren drar hardere ved belastning. Noe en ikke ser hos biler i en nevneverdig grad.
Selvsagt så kan en ha flere celler i batteriet, så det kan levere høyere spenning og flere ampertimer. Men jeg tviler fortsatt på, om det er praktisk mulig å kjøre dette igjennom batterier og en slik belastning. Iallfall med dagens teknologi. Jeg tviler også på om elmotorer klarer dette, og vare over lang tid.
I et slikt miljø tror jeg forbrenningsmotoren er det optimale. Og på traktorer så tror jeg biodiesel eller hydrogen er tingen. Men da må en ha et effektivt system, til å transportere hydrogen fra fabrikker.
Iallfall stasjoner som lager hydrogen på bondegårder mener jeg er dødfødt.
Ellers som svar til frtoretangs greie med at en traktor bør veie ca. 10 tonn:
En traktor bør teoretisk veie minst mulig! Men allikevel ikke mindre enn at den klarer å dra redskapen ved uten å slure. Dette er for at ved tyngre traktor, så blir også pakkskadene større, ved gjentatte kjøringer. Ved pakkskader så minker avlingene. Så dette blir å finne fordeler og ulemper. Det blir da å finne en traktor som har passe vekt til å dra redskapen, men pakker jorda minst mulig. En kan se dette som to kurver i et koordinatsystem. Der den ene kurven tilsvarer mer kjøring og traktortyngde gir mer og mer pakkskader, og avlingstapet det gir. Sammen med den økonomiske gevinsten en en får av denne kjøringen (gjødsling, pløying, slodding, harving med steinplukking, såing, evt. sprøyting, evt. ettergjødsling og høsting).
Og det er noen tegn i dag, som peker på at maskinparken begynner å bli for stor. Bl.a. så begynner
tunrapp å bli et ordentlig ugress. Denne arten er en ganske liten sak, som egentlig har elendige konkurransefortrinn i en perfekt åker. Den har konkurransefortrinn på hardtråkkede tun, som det norske artsnavnet tilsier. Altså den klarer seg bra på steder med store pakkskader. Jeg har sett åkrer, der det er mere tunrapp enn
kveke, som antageligvis har vært det verste ugresset siden den kom inn i Norge. Men
høymol,
flohavre og
åkertistel er også solide konkurrenter for topplassering for det verste ugresset. Og en kan også diskutere om noen andre arter skal være med her, men det er disse, som er de verste jeg kom på i farten.
![Smil](/forum/images/smilies/freak/smile.gif)
Men på 80-tallet (da en ikke hadde så store og tunge maskiner), var nesten tunrapp som ugress midt i en åker et ukjent fenomen.