:Wall of text alert:
Jeg vurderer nå å gå til sak mot min arbeidsgiver etter en lang tid med utnyttelse, urettferdighet og ekskludering.
Nå vet jeg ikke helt hvordan dette fungerer eller hvor sterk min sak er i dette forholdet, jeg tar det derfor fra starten for å gi noe innblikk til dem som måtte finne dette av interesse.
Våren 2016 begynte å jobbe for ei lokal bedrift gjennom en bemanningstjeneste. Ettersom det var ei tid hvor jobbene ikke blomstret var jeg sjeleglad for noe arbeid som etter planen skulle vare i noen uker.
Jeg startet da på en måneds kontrakt gjennom dette bemanningsselskapet og jobbet tiden ut.
En uke etter ringte denne bedriften meg selv og spurte om jeg var interessert i å komme å jobbe litt for dem, noe jeg selvfølgelig var. De kunne ikke fortelle meg hvor lenge ettersom de ikke helt selv visste hvor stort behovet ville være, men for meg var det fortsatt en jobb så jeg takket ja.
Det hele startet ganske kjipt da det endte opp med at jeg fikk jobb en måned om gangen, og den siste dagen hver måned fikk jeg spørsmålet om jeg kunne jobbe en måned til. Basert på hvordan mine ikke-eksisterende jobbutsikter var så takket jeg ja hver gang.
Mot slutten av året, nærmere bestemt November ble jeg tilbudt jobb frem til Februar 2017, noe som var helt nytt (Å få tilbud om 2 måneders arbeid på forhånd). Jeg takket selvfølgelig ja.
Mot slutten av desember derimot kom driftsjefen og fortalte meg at denne avtalen ble det ikke noe av, jeg fikk gå ut desember og det var det.
Det er verdt å nevne at jeg aldri fikk noen kontrakt under hele perioden jeg var hos dem.
3 måneder senere ringer de igjen.
Om jeg hadde lyst til å komme å jobbe for dem en måneds tid.
For å korte dette ned litt ble det akkurat samme greia som året før, måned for måned, uten kontrakt.
-
Dette er bare noe av det.
De lyste også ut en stilling i Juni 2017, da ikke i samme avdeling jeg var i, men en avdeling jeg hadde vært innom og hadde god kunnskap og erfaring i.
Jeg ble ikke innkalt til intervju og fikk heller ikke beskjed om at stillingen var besatt. Dette fikk jeg senere vite av en kollega.
Jeg har blitt ekskludert fra både julebord og andre sosiale tilstelninger, noe som har irritert flere av dem jeg jobber med. De ansatte har derimot ikke så mye de skulle ha sagt.
Jeg har nå vært på denne arbeidsplassen i snart 2 år og ikke sett noe lønnsvekst eller bonus, noe de ansatte årlig får.
Jeg har ved flere anledninger jobbet overtid alene på kveldstid, noe jeg har fått høre er strengt ulovlig om man ikke har kontrakt eller fast ansettelse.
Det kan også nevnes at jeg gikk uten vernesko, hørselvern eller arbeidsklær i et halvt år, da jeg etterhvert fikk "arve" en av mine kollegers sko, hørselvern og klær, ettersom de ansatte fikk nye klær.
Jeg jobber fortsatt på denne plassen, og jeg hater virkelig ledelsen som pesten, Jeg gruer meg mer eller mindre til å gå på jobb. Men alternativet er å være arbeidsledig.
Nå vet jeg ikke om dette engang er nok til å gå til sak med. Still gjerne spørsmål.
Jeg vurderer nå å gå til sak mot min arbeidsgiver etter en lang tid med utnyttelse, urettferdighet og ekskludering.
Nå vet jeg ikke helt hvordan dette fungerer eller hvor sterk min sak er i dette forholdet, jeg tar det derfor fra starten for å gi noe innblikk til dem som måtte finne dette av interesse.
Våren 2016 begynte å jobbe for ei lokal bedrift gjennom en bemanningstjeneste. Ettersom det var ei tid hvor jobbene ikke blomstret var jeg sjeleglad for noe arbeid som etter planen skulle vare i noen uker.
Jeg startet da på en måneds kontrakt gjennom dette bemanningsselskapet og jobbet tiden ut.
En uke etter ringte denne bedriften meg selv og spurte om jeg var interessert i å komme å jobbe litt for dem, noe jeg selvfølgelig var. De kunne ikke fortelle meg hvor lenge ettersom de ikke helt selv visste hvor stort behovet ville være, men for meg var det fortsatt en jobb så jeg takket ja.
Det hele startet ganske kjipt da det endte opp med at jeg fikk jobb en måned om gangen, og den siste dagen hver måned fikk jeg spørsmålet om jeg kunne jobbe en måned til. Basert på hvordan mine ikke-eksisterende jobbutsikter var så takket jeg ja hver gang.
Mot slutten av året, nærmere bestemt November ble jeg tilbudt jobb frem til Februar 2017, noe som var helt nytt (Å få tilbud om 2 måneders arbeid på forhånd). Jeg takket selvfølgelig ja.
Mot slutten av desember derimot kom driftsjefen og fortalte meg at denne avtalen ble det ikke noe av, jeg fikk gå ut desember og det var det.
Det er verdt å nevne at jeg aldri fikk noen kontrakt under hele perioden jeg var hos dem.
3 måneder senere ringer de igjen.
Om jeg hadde lyst til å komme å jobbe for dem en måneds tid.
For å korte dette ned litt ble det akkurat samme greia som året før, måned for måned, uten kontrakt.
-
Dette er bare noe av det.
De lyste også ut en stilling i Juni 2017, da ikke i samme avdeling jeg var i, men en avdeling jeg hadde vært innom og hadde god kunnskap og erfaring i.
Jeg ble ikke innkalt til intervju og fikk heller ikke beskjed om at stillingen var besatt. Dette fikk jeg senere vite av en kollega.
Jeg har blitt ekskludert fra både julebord og andre sosiale tilstelninger, noe som har irritert flere av dem jeg jobber med. De ansatte har derimot ikke så mye de skulle ha sagt.
Jeg har nå vært på denne arbeidsplassen i snart 2 år og ikke sett noe lønnsvekst eller bonus, noe de ansatte årlig får.
Jeg har ved flere anledninger jobbet overtid alene på kveldstid, noe jeg har fått høre er strengt ulovlig om man ikke har kontrakt eller fast ansettelse.
Det kan også nevnes at jeg gikk uten vernesko, hørselvern eller arbeidsklær i et halvt år, da jeg etterhvert fikk "arve" en av mine kollegers sko, hørselvern og klær, ettersom de ansatte fikk nye klær.
Jeg jobber fortsatt på denne plassen, og jeg hater virkelig ledelsen som pesten, Jeg gruer meg mer eller mindre til å gå på jobb. Men alternativet er å være arbeidsledig.
Nå vet jeg ikke om dette engang er nok til å gå til sak med. Still gjerne spørsmål.