Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  20 2648
Det lurer jeg på, og jeg er vel neppe den eneste.

Begynte med rus når jeg var 13, alkohol såklart. Det gav meg en trøst og jeg sovnet om kvelden. Men nå er jeg 30 år gammel og vet ikke hva faen jeg driver med. Har ruset meg på alle tenkbare stoffer siden jeg var 18 omtrent. Kan ikke tenke meg noe jeg ikke har prøvd eller vært avhengig av. Har gått fra det ene rusmiddelet til det andre. Har vært avhengig av alkohol, benzo, subutex, hasj, imovane og sikkert andre ting jeg glemmer i farta.
Subutex og alkohol er det jeg sliter mest med nå for tiden.
Det øvrige har jeg brukt når jeg ikke har hatt tilgang til noe annet. Hva det enn måtte være, så er det bedre enn ingenting. Å være edru er forderdelig, blir bare liggende på sofaen i mental og fysisk smerte når jeg er edru.
Jeg klarer nesten ikke en dag edru. Er alltid rusa på et eller annet. Er vel blandingsmisbruker som det så pent henter.

Det er alltid stress i livet mitt, enten må jeg stresse meg å skaffe rusmidler eller så må jeg stresse meg å komme meg fra effektene av dem, stresse med abstinenser og "kurer" mot disse. Og tida går så inni helvette fort, samtidig som den går sakte! Faen heller, er så føkkings lei at jeg bare vil spy.

Jeg vil leve til foreldrene mine går bort. De er 70, så det er vel ikke så lenge til...Å ta livet av meg selv er absolutt ikke noe jeg kan gjøre mot foreldrene mine. Men den dagen de er borte så er jeg helt alene, ingen til å støtte meg, ingenting. Ender vel opp som en ensom, dopa, feit narkoman-alkis og det er ikke noe liv jeg kan tenke meg. Tenker litt sånn at jeg også tar kvelden når foreldrene mine gjør det...

Noen tips? Ja, jeg vet hva de fleste tipsene vil gå ut på. Men så enkelt er det dessverre ikke.
Mista litt poenget med tråden her, men jaja...Dere forstår vel muligens.
Sist endret av Lommeløkt; 15. januar 2022 kl. 01:25.
Anonym bruker
"Pensjonert Blåstål "
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Det er rusen som gjør at livet føles som et helvete edru. Det er sånn rus og avhengighet manipulerer hjernen og følelsene dine så du er overbevist om at du ikke klarer å leve uten å være rusa.
Nå har du prøvd å se hvor det tar deg å ruse deg år etter år så da er det på tide å prøve noe annet, kutt ut rusen og etter et år rusfri så sverger jeg på at du har det tusen ganger bedre og føler deg som født på ny glad i livet og hjernen gjenopprettet. Lover
Er du villig til å hjelpe deg selv om noen veileder deg?
Sitat av whatismyname Vis innlegg
Er du villig til å hjelpe deg selv om noen veileder deg?
Vis hele sitatet...
Har vært på avrusning og behandling mange ganger. De tilbyr ikke så mye hjelp akkurat, bare de gamle klassikerne som "tren, gå tur, gjør ditt og gjør datt". Jeg påstår ikke at det ikke er mye hjelp å få på avrusning, men de vet ikke de rette "stegene" til å leve edru. De vet det jo ikke selv engang, så hvordan skal de klare å prosessere det til noen som står midt oppi det? Ja, noen få som jobber på avrusningsklikker der jeg har vært har selv vært der jeg er nå. Men allikevel, man får ikke et godt svar fra noen.
Er litte kvalifisert siden livet mitt å suger
Bli rusfri(lettere sagt en gjort)
Lag et mål, typ kone barn/gå ne i vekt/trene/tjene cash etc
Selvom dette er ting su kanskje ikke bryr deg om. ''Fake it till you make it''
Som sagt er litte kvalifisert og kildene mine er google/youtube/reddit
Vil å tilføye at dette er noe jeg gjør og i en vis grad gjør livet mitt bedre
Sist endret av sunnny01; 15. januar 2022 kl. 02:08.
New generation
colakork's Avatar
Du må finne noe annet enn mamma å lene deg på for å ha mening i livet.

Hvordan du kan bli rus-fri vet jeg ikke men jeg tror du kanskje har en viss peiling på hvordan du skal få det til?

Hva faen kan man egentlig gjøre når hele oppvekst til nå bare har vært det samme gamle hver dag? Du må vel gå lei selv og bestemme deg for at du fortjener bedre enn rus og en trang for å leve, bare for mammas skyld.

Hva kan du egentlig gjøre nå idag, for å liksom komme deg videre til noe bedre?

Hva er forskjellen på deg nå og deg i 20 årene ? Har du prøvd deg på noe som helst utenom avrusning siden da?
Har ikke noen råd. Men kjenner meg veldig igjen. Og jeg er 22 år.
Vært en del i behandling selv og er enig med deg om hvor mye av det de gjør er meningsløst

Er du mye ensom ? Har du noen venner å støtte deg på?
Sist endret av Samael99; 15. januar 2022 kl. 03:00. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Fri Knølhval"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Finn noen som driver med det samme som deg, så er du hvertfall ikke alene, hehe
Lvl 5 Taskenspiller
Sitat av Lommeløkt Vis innlegg
Jeg klarer nesten ikke en dag edru. Er alltid rusa på et eller annet.
...
Det er alltid stress i livet mitt, enten må jeg stresse meg å skaffe rusmidler eller så må jeg stresse meg å komme meg fra effektene av dem, stresse med abstinenser og "kurer" mot disse. Og tida går så inni helvette fort, samtidig som den går sakte! Faen heller, er så føkkings lei at jeg bare vil spy.
Vis hele sitatet...
Jeg har full forståelse for at det virker umulig å ikke ruse seg.
Men ut i fra det du skriver så virker det unektelig som at livet ditt
vil bli LITT bedre hvis du ruser deg LITT mindre. Eller tar jeg feil?
Ikke for å virke ufølsom eller tråkke deg på tærne, men du sier at det alltid er stress i livet ditt, og da sikter du til stress angående rus og dens tilgjengelighet. I dette ligger det vel at du definerer livet ditt til bare å omfatte rus...? MEN, du benevner også din kjærlighet til dine foreldre, som ser ut til å være en vektig og sår del av ditt liv. Altså, klarer du å skape en mening utover hva rusen kan gi deg.

Selv har jeg vært alvorlig syk siden jeg var 11 år med alskens sjeldne sykdommer, og mer enn ett tiår senere, har jeg flere ganger vært nær å gå bort (lever egentlig hele tiden i gråsonen der). Rus har nå for meg blitt et verktøy til å tåle det utålelige, da livet mitt i seg selv definisjonen av stress, uflaks og urettferdighet. Hva jeg vil med denne benevnelsen, er at du har et liv utenom rusen, men mennesket søker jo det kjente og vante, så jeg ser poenget ditt. Dog evner du å skape en mening som ikke dreier seg om rus, og da kan det kanskje være gunstig å skape flere slik meninger, for å se at du har noe å vinne på å stoppe med rusen. Kan være vanskelig å stoppe uten en mening bak det hele.
Anonym bruker
"Pensjonert Kimære"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hva slags type behandling har du vært i? Jeg mistenker kun offentlige plasser der det er mest fokus på rutiner, trening og minimalt med terapi?

Jeg kan anbefale deg og forsøke 12 trinns behandling.

Jeg var der du var i midten av 20 årene, planen min var egentlig å ruse meg ihjel, for jeg så ingen mening med livet verken med eller uten rusmidler, og den behandlingen jeg hadde prøvd frem til da var som du beskriver, lite hjelpfull. Jeg ble rein og fikk en pause fra rusen de gangene jeg ikke avbrøt ihvertfall, men noe mening med å være rusfri fant jeg ikke.

Så ble jeg sendt i 12 trinns behandling. Der følte jeg meg møtt og forstått på en måte som.jeg aldri hadde før. Dette fordi de fleste av de som jobber der har bakgrunn som rusavhengige selv. Terapien var intensiv og gikk i dybden, og NA (selvhjelpsgrupper) er en del av opplegget, så der har du gratis "ettervern" resten av livet. Det gav ihvertfall meg en ny måte å tenke på og leve på som gjorde at jeg klarte å bygge meg et liv som ikke bare bestod av å overleve. Rutiner, trening, jobb osv er alle viktige ting, men som regel er ikke det nok til å miste trangen til å ruse seg.

Det er mange som ikke liker 12 trinns og NA og har mye negativt å si om det. Jeg har full forståelse for at det ikke er for alle men det er absolutt verdt et forsøk. Spesielt viss du nå allikevel er der at du bare prøver å overleve frem til foreldrene dine dør og du selv kan slippe å leve mer.
Sitat av Lommeløkt Vis innlegg
Har vært på avrusning og behandling mange ganger. De tilbyr ikke så mye hjelp akkurat, bare de gamle klassikerne som "tren, gå tur, gjør ditt og gjør datt". Jeg påstår ikke at det ikke er mye hjelp å få på avrusning, men de vet ikke de rette "stegene" til å leve edru. De vet det jo ikke selv engang, så hvordan skal de klare å prosessere det til noen som står midt oppi det? Ja, noen få som jobber på avrusningsklikker der jeg har vært har selv vært der jeg er nå. Men allikevel, man får ikke et godt svar fra noen.
Vis hele sitatet...
Velkommen til virkeligheten. Det er faktisk ingen som kan få deg rusfri unntatt deg selv. Tror du ikke de hadde tatt bra betalt om dem bare kunne sagt abra kadabra og vifta med armene *svoosj* og du var frisk?

De rådene du har fått er essensielle. Om du har lyst til å bli rusfri like mye som du har lyst til å skaffe neste rus når du ligger på sofaen i smerte edru, da er ikke veien lang for deg til å bli rusfri. Og når du har den type mindset, så er faktisk de rådene, støtten og verktøyene du får på sånne steder noe av de beste du kan få.

Det kommer til å være jævlig, du må stå i masse ubehag.
Men det er faktisk ingen som kan gjøre den jobben unntatt deg selv.
Når du kommer til det nivået at du gidder faen meg ikke den livsstilen der noe mer, så vil du innse hvor god hjelp det faktisk var du fikk, men greide ikke ta det inn over deg, fordi du ikke var klar.
Anonym bruker
"Hjemmelaget Maurløve"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Det som var vegen ut av mange år med heroin og amfetamin for min del var muligheten jeg fikk til og starte / fortsette i yrket jeg jobba som når jeg var 13-17 år. Det at noen ga meg muligheten og jeg kunne få tatt fagbrev osv.

Nyktra og red av abstinenser og dritt før oppstart på jobb og møtte opp helt psykisk vraka og ferdig.

Men det og føle man bidrar og gjøre noe fornuftig og nyttig samt omgås vanlige folk det ga meg så mye at jeg har ikke ofret så mye som en tanke tilbake på rusen.

Var ei dame jeg hadde et godt øye til mange år i forveien som også plutselig var mulig å be med ut når jeg var nykter og det endte med samboerskap, barn og hus og hund å hele pakka.

Hadde noen måneder tidligere vært så lei at jeg prøvde og ende hele driten med en hestedose med dop. Men så kom selvfølgelig ei venninne innom akkurat i det stempelet var klemt inn og jeg forsvant. Så ble såvidt berga og deretter kom mulighetene og livs endringene.
Anonym bruker
"Ydmyket Steinbit"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Det som var vegen ut av mange år med heroin og amfetamin for min del var muligheten jeg fikk til og starte / fortsette i yrket jeg jobba som når jeg var 13-17 år. Det at noen ga meg muligheten og jeg kunne få tatt fagbrev osv.

Nyktra og red av abstinenser og dritt før oppstart på jobb og møtte opp helt psykisk vraka og ferdig.

Men det og føle man bidrar og gjøre noe fornuftig og nyttig samt omgås vanlige folk det ga meg så mye at jeg har ikke ofret så mye som en tanke tilbake på rusen.

Var ei dame jeg hadde et godt øye til mange år i forveien som også plutselig var mulig å be med ut når jeg var nykter og det endte med samboerskap, barn og hus og hund å hele pakka.

Hadde noen måneder tidligere vært så lei at jeg prøvde og ende hele driten med en hestedose med dop. Men så kom selvfølgelig ei venninne innom akkurat i det stempelet var klemt inn og jeg forsvant. Så ble såvidt berga og deretter kom mulighetene og livs endringene.
Vis hele sitatet...
Her vil jeg legge til at dette her er eventyrversjonen. Bra det gikk veien for deg, men for oss andre:

Selv om man nyktrer opp, tar seg selv i nakkeskinnet og krabber videre så er likevel livet tøft. Dama du har gått å sett på og vært forelsket i blir plutselig ikke keen på deg bare fordi du har sluttet med faenskap, og det at en venn kommer styrtende inn døra i det man er i ferd med å ta sitt siste stikk og takke for seg, tilhører også sjeldenhetene. Å få jobbe med det en dreiv med før, eller i det hele tatt få muligheten til å komme i noen form for jobb etter årevis på kjøret med hullete CV, fengselsopphold og sånn der ting er en oppgave så umulig for mange at de bare gir opp. Hus bil og bikkje, de færreste av oss får oppleve noen av disse tingene selv om vi vil av hele vårt hjertet.

Det sagt kjære ts så finnes det også gleder i livet, du bare ser de ikke så godt nå. Finn en liten ting et lite overkommelig prosjekt du vil konsentrere deg 100% med og hvor sjansen er stor for at du greier det. Følelsen av å lykkes med noe er en god start for deg. Ikke se så langt frem som han jeg her siterer, da kommer du bare til å miste motet. Sjæl begynte jeg med litt trening. Klarte bare 5 min om dagen, nå snart 3 år etter har jeg gått ned over 20kg. Fremdeles er jeg stygg, har ingen venner og null sjans blant damene. Men jeg gir meg ikke.

Nesten helt sikker på at hvis jeg hadde starta treninga mi med et kvarter om dagen i stede for 5min så hadde jeg gitt opp på dag 2 og vært like feit i dag. Men 5minuttern gjorde det overkommelig, jeg fikk etterhvert motivasjon til å trene mer.

Men poenget mitt er at senk firvebtningene til livet. Livet er først og fremst krevende men det er de som sliter mest i livet som er de sterkeste. NYT DET når ting går bra, til og med de små tingene som feks at dama som jobbet i butikken smilte så fint til deg, eller at du faktisk for en gangs skyld gadd å ta ut av oopvaskmaskina. Klapp deg selv på skuldra og vær takknemlig. Det kommer på sikt til å hjelpe deg .
Livet er verdt å leve, hva annet er du garantert liksom? Disse par tiårene på denne merkelige kloden og ikke noe annet.

Men prøv å gjøre tilværelsen din bedre enn den er, å være så hekta på diverse greier at man aldri får fred fordi man ikke er sikker på om man vil klare å holde seg frisk lenger enn de neste par dagene er et helvete.

Om situasjonen er kjip nok er livet ikke akkurat verdt å leve, men det er definitivt verdt det å prøve og klare å forbedre situasjonen din! Og du vil være så glad når du greier det.

Kutt ut rusmidlene du ikke strengt tatt "trenger" og kutt ned på Alkoholen! Alkohol er veldig tungt for kroppen og psyken.

Hadde du klart å komme deg til par milligram Subutex om dagen og gradvis byttet ut Alkoholen sakte med f.eks Diazepam?

2mg Subutex + 10mg Diazepam om dagen hadde vært et stort steg, og når du føler deg klar kan du prøve å trappe ned på en av delene

Er det én ting jeg har lært av all rusbruken og avhengighetene mine er det at stabilitet er det viktigste for å føle seg vel. Å hive i seg diverse tabletter, alkohol og pulver hver dag på måfå uten struktur er skikkelig ødeleggende.
Stabil dose til bestemte tidspunkter på dagen (rutiner) er noe helt annet.
Sist endret av krystallkongen; 15. januar 2022 kl. 16:57. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Flygende Jinn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sikkert unpopular opinion men prøv å blir rusfri en liten periode så begynn å mikrodosere sopp og eventuelt ta en grei dose i naturen eller annen komfortabel setting med en god erfaren trip sitter som vet å behandle slike i din sitasjon. eller alene om du er komfortabel med det. Vet av svært mange som har misbrukt alle typer rus i alle år og endt opp med dyp depresjon og håpløshet som har hatt svært god nytte av sopp/lsd, dmt og/eller ayahuaska. Ikke sikkert det funker for deg men det kan være et bra verktøy.
Prøv å finne noe annet som kan oppta deg. Jeg er ikke avhengig av rus, men i perioder der jeg får lyst til å ruse meg mer enn jeg har råd til ig hva jeg anser som bra, og det er da med ketamin eller hasj, så spiller jeg dataspill heller, det er billig og enkelt. hvis jeg finner et spill som opptar og engasjerer meg og som da utløser dopamin og lykkefølelse, så føler jeg ikke noe behov for å ruse meg og jeg kan gå mange uker, opptil flere måneder uten å røre hasj eller ketamin. Ikke fordi jeg tvinger meg til å ikke bruke, men fordi jeg simpelthen ikke føler noe behov eller lyst.

Jeg hater følelsen jeg får hvis jeg begynner å nærme meg det jeg anser som rusmisbruk, og jeg har ganske lav terskel der, hasj flere ganger i uken eller ketamin mer enn en gang i uken, da begynner jeg å føle at det gir mer negative virkninger enn positive.

Og enda bedre enn spill, hvis man har mulighet til det da, er å reise på ferie, ingenting som frisker mer opp enn det.
Sist endret av Hans Høyhet; 16. januar 2022 kl. 11:28. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Bare noen ting å tilføye det som allerede har blitt sagt.

Hvis du slutter nå, kan du gi foreldrene dine en siste sjans til å ha et forhold med edru deg. Det er en stund siden sist de har kunnet hatt det.

Hvis du slutter nå har du en mulighet til å gjøre livet ditt verdt å leve. Og jeg er sikker på at det vil bli det.

Og til slutt.. Jeg tror på deg. Gi deg selv en sjanse. Hold ut, og når det er som verst.. hold ut ett minutt av gangen.

Lykke til i livet ditt, jeg heier på deg!
Anonym bruker
"Pensjonert Blåstål "
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Her vil jeg legge til at dette her er eventyrversjonen. Bra det gikk veien for deg, men for oss andre:

Selv om man nyktrer opp, tar seg selv i nakkeskinnet og krabber videre så er likevel livet tøft. Dama du har gått å sett på og vært forelsket i blir plutselig ikke keen på deg bare fordi du har sluttet med faenskap, og det at en venn kommer styrtende inn døra i det man er i ferd med å ta sitt siste stikk og takke for seg, tilhører også sjeldenhetene. Å få jobbe med det en dreiv med før, eller i det hele tatt få muligheten til å komme i noen form for jobb etter årevis på kjøret med hullete CV, fengselsopphold og sånn der ting er en oppgave så umulig for mange at de bare gir opp. Hus bil og bikkje, de færreste av oss får oppleve noen av disse tingene selv om vi vil av hele vårt hjertet.

Det sagt kjære ts så finnes det også gleder i livet, du bare ser de ikke så godt nå. Finn en liten ting et lite overkommelig prosjekt du vil konsentrere deg 100% med og hvor sjansen er stor for at du greier det. Følelsen av å lykkes med noe er en god start for deg. Ikke se så langt frem som han jeg her siterer, da kommer du bare til å miste motet. Sjæl begynte jeg med litt trening. Klarte bare 5 min om dagen, nå snart 3 år etter har jeg gått ned over 20kg. Fremdeles er jeg stygg, har ingen venner og null sjans blant damene. Men jeg gir meg ikke.

Nesten helt sikker på at hvis jeg hadde starta treninga mi med et kvarter om dagen i stede for 5min så hadde jeg gitt opp på dag 2 og vært like feit i dag. Men 5minuttern gjorde det overkommelig, jeg fikk etterhvert motivasjon til å trene mer.

Men poenget mitt er at senk firvebtningene til livet. Livet er først og fremst krevende men det er de som sliter mest i livet som er de sterkeste. NYT DET når ting går bra, til og med de små tingene som feks at dama som jobbet i butikken smilte så fint til deg, eller at du faktisk for en gangs skyld gadd å ta ut av oopvaskmaskina. Klapp deg selv på skuldra og vær takknemlig. Det kommer på sikt til å hjelpe deg .
Vis hele sitatet...
Ingen er garantert at den dama eller fyren man liker vil bli kjæreste med deg og det er helt uavhengig bakgrunn som rusmisbruker eller ikke eller om man har et streit liv med bra jobb eller ikke og det må man bare akseptere. Det betyr ikke at man ikke kan like en annen dame og få henne, eller at man i det hele tatt skal legge hele livets verdi i om man får dame eller ikke. Hus og bil og familie og stakittgjerde er ikke virkeligheten for mange og det også helt uavhengig bakgrunn.. Livet er ikke som på film og for de fleste blir ikke livet sånn som man drømte om men da må man gjøre det beste ut av de forutsetningene og ressursene man har. Man er dømt til å bli demotivert om man skal sammenligne seg med andre.
Ja det er vanskeligere å få seg en feit jobb som krever gode kvalifikasjoner når man har store hull i CVen men er da mulig å få seg jobb og det fins mange firmaer som kun ansetter ex rusmisbrukere og ex kriminelle og har man hatt jobb før man havna utpå så er det alltid en fordel når man søker lignende jobb i fremtida. Syns du ser pessimistisk på ting og det kommer man hvertfall ingen vei med. Jeg er helt sikker på at du ikke er så stygg som du innbiller deg og at både potensielle venner og damer hadde likt å være rundt deg om du hadde en mer positiv og realistisk (for det er faktisk mulig å få det bedre med seg selv og med livet) tilnærming til livet istedet for så pessimistisk men ser at du ikke glemmer å være fornøyd og takknemlig for det du klarer og ikke gir opp og det er bra!
Anonym bruker
"Øm Stingsild"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Ikke vær så hard mot deg selv. Slutt med alkoholen og hold deg på matta med subutex om det hjelper. Vurdert LAR?
Det er sikkert tøft, men prøv å erstatt rusmidler med en sunn aktivitet. For eksempel gå deg en tur om du kjeder deg.
Kanskje det er noen støttegrupper der du bor for folk som sliter? Da har du noen å snakke med.
Prøv å få tankene over på noe annet, prøv å ta opp en hobby som kan distrahere deg og dempe rus suget.
Det er mye å fordrive tiden med. Det er ikke alltid like lett å finne noe en liker, men det er viktig å fortsette å prøve og ikke gi opp.
Sist endret av Dial-up; 17. januar 2022 kl. 21:52.