God aften freaks. Det siste året så har jeg mistet 3 venner på grunn av at jeg ikke har svart på meldinger fort nok. 2 stykker ble sinte, skrev stygge ting og blokkerte meg. Den siste sa på en relativt "grei" måte at det var best å avslutte vennskapet da jeg ikke svarte på meldinger.
Det er snakk om meldinger på Messenger og SMS.

Grunnen til at jeg ikke har svart på meldingene er at jeg har vært innlagt på sykehus og ikke kunnet svare så ofte, noen ganger har jeg vært på jobb og i andre tilfeller har jeg vært deprimert og tenkt at jeg svarer litt senere. Jeg kan da for faen ikke sitte med telefonen i hånda og svare på meldinger 24/7, har et liv utenom telefonen min...

Svarer oftest på meldinger innen 1 dag, meg også umiddelbart eller etter noen timer. Det varierer utifra hvor opptatt jeg er, eller hvor jeg er.

Faen heller altså, er folk så jævla selvopptatte for tida at de forventer at de skal komme før alt annet her i verden? Klarer folk ikke å vente mer enn noen få timer før de freaker ut og blokkerer meg?

Det er snakk om fullt voksne mennesker her. Skjønner ikke hva som skjer med folk. Har folk blitt helt desperate etter umiddelbar oppmerksomhet?

Hvis jeg ikke får svar med en gang når jeg skriver til noen så er det helt OK for meg. Skjønner at folk kan være opptatt med andre ting eller kanskje ikke har mulighet til å svare på grunn av ett eller annet.

Vurderer å kaste telefonen til helvete og slette alt av sosiale medier, fører jo bare til problemer og uvennskap.

Er vell mer at de er selv vandt til å sitte med tlf i handa/lomma 24/7 så hvis de har sendt en melding og du som selvsagt også gjør det samme må da ignorere dem for å så svare dem senere fordi "du så det da".

Det er sånn de tenker 100%

Jeg kan bruke mange uker og måneder å svare på facebook messenger eller insta DM når jeg har det dårlig. Gode venner forstår mens andre tar det personlig og tenker at jeg er egoistisk og uinteressert i kontakt. Jeg forklarer hvorfor til de vennene jeg har ork til å forholde meg til men til mer bekjente vil jeg ikke legge ut om personlige ting så det er som regel de som jeg ikke klarer å svare heller fordi jeg hverken kan svare "halla ja det går bra med meg for tida all good, ja seff er med på å finne på no og på konserten til helga! " eller gidder å legge ut om personlige problemer.. Da blir jeg litt handlingslamma og fortrenger at jeg har fått melding. Min erfaring er at når man blir litt eldre så tar ikke folk seg så nær av det og respekterer at andre kan ha hektisk liv enten pga jobb, barn, problemer eller andre ting og kommer tilbake til en når de har kapasitet og at det er helt greit!

Når min beste kompis har lest meldingen min og ikke svart begynner jeg å lure på hva som er greia. Tenker gjerne at han kanskje har en dårlig dag og blir litt bekymret. Når kjæresten min ikke svarer blir jeg kanskje litt småsur, men jeg tekster bare når det er noe spesifikt typ "når kommer du hjem" for å finne ut om jeg skal lage middag til to. Andre personer i livet mitt kan bruke så mye tid de bare vil. Jeg selv svarer meldinger når jeg føler for det. Hater at folk forventer at vi skal være så jævla tilgjengelige bare fordi vi har messenger på tlf. Er jeg på jobb, sosial eller bare slapper av og ser på tv, så sjekker jeg tlf når den lager lyd men jeg svarer ikke med mindre det er viktig.

Føler det er vanlig å kunne forvente svar på SMS/Messenger senest innen ett døgn (som regel raskere), hvertfall i min vennekrets. Får jeg ikke svar innen ett døgn har det gjerne skjedd noe utenom det vanlige.

Tror dette varierer stort fra "miljø til miljø" om man kan si det slik.

Ja, folk flest forventer faktisk å få svar med det samme. Selv bærer jeg ikke telefonen med meg hjemme, og det kan gå timer før jeg engang oppdager at det er kommet meldinger.

Vil legge til her at jeg synes sosiale medier har blitt en forbanna uting i måten det spiser av privatlivet ditt på. Jeg respekterer alltid at den jeg chatter/melder med ikke svarer før han har tid, og tenker at jeg heller får ringe dersom noe haster. Det er slik jeg vil ha det selv også.

Jeg har opplevd å få meldinger som "hallo, nå har det gått flere timer siden jeg meldte deg, hva gjør du, ser jo at du har vært online siden jeg skrev" osv, noe som irriterer meg kraftig. Tok nylig en runde på alle sosiale medier apper for å sørge for at ingen kan se når jeg er aktiv/ikke aktiv, rett og slett fordi jeg mener at dette ikke fører med seg noe som helst positivt.

For en tid tilbake siden var jeg innlagt på psykiatrisk avdeling, og jeg anser som meget personlig. Ryktene begynte å svirre i jobbmiljøet mitt om at noe var skjedd med meg fordi jeg ikke hadde åpna en Snap på Snapchat på 8 dager.

Innen èn dag bør være helt innafor, med visse forbehold.

F.eks. midt i samtaler hvor man skal planlegge noe sammen og den andre parten er avhengig av at man svarer.
Da syns jeg man burde svare så fort man kan.

Personlig har jeg alltid telefonen på lydløs og vibrasjon avslått sånn at jeg kan svare på eventuelle kontaktforsøk når det passer meg.
Er det bare forsøk på chatting uten mål og mening er det ikke sikkert at jeg gidder å svare på det i det hele tatt.
Det er ikke det jeg bruker meldinger og sosiale medier til og det får de bare respektere.

Jeg svarer når jeg har tid, anledning og interesse av det.
Det kan være på flekken eller det kan fort gå et døgn +/- noen timer.
Jeg er 37 år gammal, har jobb, hobbyer, familie og aktiviteter å drive med, og lever ikke med mobilen klistra fast i panna.
Om noen ikke skjønner det får det bli deres problem, men jeg har faktisk aldri opplevd det til nå.
Dersom det er akutt så forventer jeg at folk ringer isteden. Gjerne flere ganger, om jeg ikke skulle svare.
Sender man melding så betrakter jeg det automatisk som mindre viktig.

Du er ikke her for å leve opp til andres forventninger. Du får bare si at du svarer når du kan ellernoe. Så får de godta dette.

Det blir noe annet når kontakten blir så vag og vanskelig at mangeårige vennskap bare renner ut i sanda også blir man ghostet bare.

Tja. De må jo ikke godta noe som helst. Det er frivillig å være venner. Når dette har skjedd med tre av vennene dine så tar du jo åpenbart klart å få dem til å føle seg uviktige på en eller annen måte, om det nå er så enkelt som du påstår at det kun handler om svarfrekvens på some, eller om det ligger andre ting bak. Tenker du enten får snakke med dem og finne ut av det, gjerne uten å være defensiv, eller bare akseptere at de ikke vil ha en relasjon til deg. Du kan ikke påberope deg å ha rett i hvordan sms-kommunikasjon skal foregå og forvente at de rundt deg skal akseptere det.

Jeg skjønner godt at spørsmålet dukker opp. Jeg har lenge hatt en egen regel som sier at hvis det er en SMS jeg får, skal jeg alltid sjekke meldingen og svare umiddelbart, uavhengig av hva jeg gjør, om det så er et jobbintervju.

Alt annet (messenger, snap) svarer jeg gjerne på så fort som mulig, men hvis jeg er opptatt, så er jeg opptatt.

Ved å legge ut denne informasjonen på Facebook og nevne det for venner og familie, så har jeg fått redusert angsten for å oppleve akkurat den samme situasjonen du har blitt utsatt for. Jeg har også gjort det tydelig at SMS kun skal brukes hvis ikke det kan vente, ellers blokkerer jeg nummeret.

Forresten, hvorfor omtaler du disse personene som venner? Hvis de behandler deg sånn, er de vel ikke venner som er verdt å ta vare på. Det er ikke ditt tap, men deres tap.

Svarer folk når det passer meg vis di ikke tåler det så får di bare ha problemer med det. Vis det at jeg ikke svarer fort nok er et problem så får di bare ringe meg elr kom innom.

Svarer akkurat når det passer meg, og det samme gjør alle andre jeg kjenner. De som ikke er voksne nok til å forholde seg til det vil jeg ikke være venner med.

Kan være veldig treig selv, men jeg prøve å hvertfall svare hvis jeg akkurat har sendt en melding og får et nytt svar, liksom ikke forsvinne midt i samtalen. Har noen perioder jeg ikke orker å prate med folk og da kan jeg være dårlig på å svare.

Spesielt om det kun er "hei" eller hva skjer type melding. Om noen spør direkte om noe så svarer jeg som regel men er kanskje litt angst jeg opplever når jeg ikke vet hva de vil, og da unngår jeg fort å svare helt til jeg føler meg komfortabel med det.

Men jeg har nok mistet kontakten med enkelte fordi jeg flere ganger på rad ikke har svart før en dag eller to seinere. Dette har plaget meg en del, men sier til de nærmeste at det ikke er no personlig eller vondt ment men at jeg rett å slett sliter med det av og til.

Det Værste for min del er alle gangene jeg har hatt så nedtur eller vært nedkjørt etter flere dagers rus, og derfor droppa å svare, når jeg går glipp av ting jeg gjerne ville vært med på om jeg var i bedre form. Dette er hovedgrunnen til at jeg slutta med speed blandt annet.

Men de som jeg har mista kontakt med for ikke svare med EN gang er gjerne folk jeg ikke hadde et så dypt forhold til uansett, og de som jeg er mest glad i kan jeg alltid gjenoppta kontakten med

Personlig øver jeg for tiden på å bare svare med en gang uansett hva og så heller si nei om det er noe jeg ikke vil.
Vet jo hvor irriterende det er selv noen ganger selvom jeg forstår de som mm ikke svarer på sekundet