Autisme/asperger er utifra det jeg vet en diagnose som spenner ut fra SPD (sensorical processing disorder) og er styrt av genetikk.
Årsaken til at en bryr seg først og fremst om barndom er på grunn av at en her lettere kan observere sensorisk problematikk (som også de med høysensitivitet har) og evnen til å tåle emosjoner (tunge emosjonelle belastninger som frykt/glede/sorg og at en kan oppleve steminings følelser knyttet til f.eks jul/bursdag uten at en må ty til særinteresser, tvangsritualer eller sosial isolasjon fordi en ikke takler emosjoner.
En har også noe kalt speilnevroner(
https://forskning.no/psykologi-menne...pforsel/576610) som påvirker evner å automatisk forstå andres følelser. Dvs en skal ikke analytisk tolke kroppspråk, men reagere på en "speile" måte slik at en tilpasser seg en gitt situasjon. Dette er ting som blir litt maskert når en blir eldre, ettersom enkelte kan ty til det å analysere ting kognitivt og dermed belaste logikken.
Når en blir eldre utvikler en logikk og strategier for å takle emosjoner og det sensoriske (slik at en ikke vet om personen egentlig håndterer emosjoner riktig, men heller bruker forsvarsstrategier).
Nonverbale lærevansker er noe eget som ikke har med autisme/asperger å gjøre, men har med evnen å se mønstre i omgivelsene
og finne ut hva som er normalt og hvile normer en skal følge. Autisme/asperger blir noen ganger sammenblandet med nonverbale lærevansker.
Sosial kompetanse er hva en har lært så langt.
Det med venner/hatt kjæreste og slikt er mer sosialt status, og har egentlig ikke noe med asperger/autisme å gjøre. At det er mye
trykk på å få kjæreste er det ingen tvil om, og slår nok ut på hvilke sosial kompetanse det er mulig å tilegne seg - men
autisme/asperger er kinda en genetisk ting koblet opp mot SPD.
På en måte så er asperger/autisme en emosjonell og sensorisk greie.
Sist endret av itori123; 11. august 2021 kl. 21:52.
