Jeg hadde gått på paralgin forte i 2 år.
Trappet ned og sluttet i samråd med lege, men noen ting ble ikke som før rigth of the batt.
Søvnen ble dårligere derfor fikk jeg imovane som jeg har tatt 1stk 7.5mg per dag i 3mnd.
Angsten ble litt vanskelig og kontrolere og slet med sosiale settinger så fikk sobril i tillegg og gått på de i 3mnd sluttet nå brått og fikk valium i steden da jeg ikke fikk mer virkning av de uten og øke dosen hele tiden.
Så nå er det valium om dagen 1-2stk og 1 imovane ved kvelden.

Her er spm mitt:
Jeg er meget deprimert, føler som det er lagt ett lokk over alt som gjør meg glad. Ingen ting som smaker lenger, ikke noe man har lyst og gjøre. Kun alkohol gjør at jeg kommer fordi lokket og smiler igjen en dag.
Men jeg er såpass oppegående og smart trur jeg selv har fast jobb og barn og bil og hus. Men problemet er at jeg har begynt og dyrke tristheten litt? Tenker jeg kan bli happy når jeg vill men velger og være neffor hver dag. Hører på litt deprimerende musikk i steden for happy go tranco osv for det føles bedre? Noen som kjenner seg igjen? Føler og bruke x ant 1000kr på psykolog er bortkastet kr mtp jeg selv vet jeg bare kan bli blid. Men noen som har dyrket deprisiviteten og hvor usundt er det?

Mvh Mann 32.

Benzoer, alkohol og rusmidler gjør angst verre i lengden. Å maskere problemene fungerer en stund, men så blir det verre. Virker som du har erfart dette. Vil anbefale deg å snakke med legen og foreslå å trappe ned og kutte ut alt av medisiner for en periode. La kroppen og hodet få hente seg inn og bearbeide de triste tankene og angsten, uten å sette et lokk på eller et slør. Det kan være skummelt og det kan bli en berg-og-dal bane, men skal love deg at det hjelper. Det kan ta litt tid men ikke gi deg. Lokket og sløret forsvinner, hjernen og kroppen rebalanserer seg. Du kan bli som en ny person som ikke trenger krykker for å håndterte hverdagen. Jeg tror at i denne perioden vil du ha mest nytte av psykolog.
Men alt dette er en prosess du bør involvere legen i, så han har oversikt over situasjonen din og kan hjelpe dersom det trengs. Lykke til.

Tusen takk for ett meget godt svar.
Og ja nå hadde det vært gøy og kun gått for egen maskin. Men man trur man trenger en valium for og slappe av etter jobben kun for og hvile selvom man vet det er tideligere valiumer som gjør det sånn.

Valium kan jeg brå stoppe på. Sobril har jeg bråstoppet på.
Men litt engstelig for og stoppe med imovane på dagen pga det virker som helt annet medikament på alle mulige måter. Erfaringer med stopp på imovane?

Snakke med legen går bare til ett viss punkt, for om man bretter ut om angst og alt så kan det gå ut over mye i privatlivet. Så eneste mulighet er vell evt anonym psykolog online.

Redd for og utlevere alt av tanker og depresjoner osv når man har 3 barn, bil og alt. Men ofc dette er vell tabu og nevne her også. Men trur det fins mange folk som både har barn og jobb som sliter med angst og er litt nedfor.

Hm vanskelig, MEN det og gått 1 dag uten noe hjelp hadde vært herlig.

Hadde jeg vært singel og alene så kunne jeg tatt opp temaer og fått hjelp fra høyre og venstre mens nå må man kun si det som gjør deg litt deprimert for ikke og lage ett kaos ellers da var det på jobb igjen!

Definitivt, men det er neppe helt reelt. Når tiltaket til de grader forsvinner så virker det stress og meningsløst å være glad, i tillegg til at bedring er ganske sterkt forbundet med angst. For egen del handler det også om dissossiasjon som gjør at nedstemtheten ikke oppleves som ekte.

Du trenger ikke bruke tusenvis av kroner, bli henvist av fastlegen din til en behandler med avtale om driftstilskudd.

Hvorfor skulle det gå ut over privatlivet at legen, eller psykolog, vet at du har angst? Legen skriver jo allerede ut medisiner til deg, så det kommer vel neppe som noe sjokk.

Jeg bruker sobril ved behov. Jeg opplever ofte å bli deprimert dagen etter jeg har tatt det, alt er tungt og håpøst og finner inge glede i noe. Går over etter en dag. Kan godt være det er valiumen som gjør deg deprimert

Hjernen din er i kjemisk ubalanse. Slutt cold turkey med medisiner, ha det vondt. Så skal du se at "den normale lykken" kommer om noen måneder.

Takk guttær.
Skal klare dette også. Kan ikke vente på og kjenne på en ekte lykke følelse igjen. Virkelig være GLAD
Skal klare dette også vell.. slutta jo med de forbanna paralgin tabza på dagen etter 2 år og 10stk per dag.. så da burde dette gå æv

Dere gjør en herlig jobb på forumet med lovord og hjelp. Trenger ikke psykolog da

Har drevet med denne depresjonsdyrkingen og det er nesten et rusmiddel i seg selv. Det føles litt godt å akspetere man er trist og jævlig, høre på trist musikk, tenke triste tanker, rett og slett gå inn i rollen som en deprimert person. Det blir en feedback-loop hvor depresjonen får næring og fortsetter inn i det uendelige. Man er et resultat av det man tenker og gjør. Don't worry be happy Ikke at det alltid er så enkelt da hehe. Men som andre over sier så vil det beste langsiktig være å håndtere det uunngåelige kjipe uten medisiner. Hvis du brekker benet, har du tenkt å gå med krykker for alltid?

Selvfølgelig ikke bra å dyrke depresjonen. Valium gjør deg også mer flat og er medvirkende faktor til at du ikke kommer deg ut fra den følelsen du beskriver som et lokk over alt som gjør deg glad (andre beskriver det som tung sky, zombie i følelsene, flat).

Vil heller anbefale deg å slutte med angstmedisinene og starte på SSRI antidepressiva istedet, de retter opp kjemibalansen i hjernen og fjerner både det lokket i forbindelse med depresjonen, og hjelper også på angsten. Cipralex for eksempel brukes ofte mot bare angst, selvom de er et antidepressiva. Du slår to fluer i en smekk sånn sett ved andre medisineringsalternativer enn det du har brukt hittil, som i stedet for å rette på kjemien i hjernen egentlig bare bedøver den.

Ja høres vell rart ut og si at man kjenner litt glede av og dykke dypt ned i depresjonen og mate den med litt jokke men det går ikke ann i lengden.

Cipralex har legen min ville at jeg skulle tatt men jeg må ærlig si at antipsykotiske medisiner skremmer meg litt. Redd for og miste meg selv? Den jeg er? Tankekraften min lissom. På valium elr sobril har man 110% kontroll over handlingene selv om tankene kan være negative. Mens de medisine der hvor du ikke merker at du har tatt 1.per dag før på dag 14 og da bare sitter du oh smiler? Og hvordan er det og slutte på de? Hørt mye rykter om selvmord osv ifb med sånne medisiner derfor jeg har holdt meg unna.
Men jeg trur også at som dere sier det er en ubalanse i hjernen som må rettes opp. Noen ledninger som er litt dårlig kontakt osv. Men innerst inne skulle jeg ønske jeg turte ta lykkepiller. Erfaringer?

Hold deg unna efexor iallefall. Dritkjipe abstinenser som kommer hvis du går 5 min over å ta dosen din, og varer i månedsvis etter du har slutta.

Personlig var det effexor som redda og hjalp meg. Var innom flere preparater men den som hjalp. Tok ikke medisinen på samme klokkeslett hver dag men ca innenfor samme 3-5 timene. Men hadde kjipe abstinenser et par mnd etter jeg slutta, værste var hjernestøtene den første måneden men det er noe jeg hører de fleste får samme hvilken antidep de går på. Er nok veldig individuelt at det som funker for noen ikke funker for andre og vica versa og har man dårlig effekt eller kjipe bivirkninger etter tre mnd bruk bør man bytte preparat, finnes en haug forskjellige antidepressiva som funker forskjellig fra person til person